Fnate kuker rundt i Amerika... Det er sumar
- Thread starter Fnate
- Start date
BSSW
Browncoat
Ikke så sikkert detFemmenalt. Du skulle latt jenta få hilse på Helge og gutta. Da hadde hun sikkert følt seg mye tryggere!
En godt voksen mann med bamser...?
Herlig Fnate! Dette liker vi.
Dagen før så holdt de gardinene lukket litt lengre enn på din flight, og alle alternativene var tilgjengelig bak til nødutgangen
KristianSk
Joker
Jeg liker også dette, men bare tidvis. Var det noen slags quick meal som ble tilbudt? Longhaul driver jeg ofte med teite ting som å ikke sove natten før, og om jeg vil spise i det hele tatt vil jeg helst ha det raskt.
En gang jeg fløy Thai med avgang midnatt bestemte flyvertinnen før å vekke meg en time senere for å spise, da måtte jeg bare spille død...
Desperasjon, uten tvil. Jeg hadde ikke stolt på en sånn fyr overhodet.
Fellowplane
ScanFlyer Blue
Veldig bra og ærlig rapport! Etter den uheldige snuoperasjonen skulle du bare smilt avvæpnende og sagt:"Forresten, vil du se elefanten min?" ;-)
Femmenalt. Du skulle latt jenta få hilse på Helge og gutta. Da hadde hun sikkert følt seg mye tryggere!
Ha ha... Jau. Da hadde jeg vært skikkelig Mr Lonely Popa Joe. Helt til å stole på
Ikke så sikkert det
En godt voksen mann med bamser...?
Herlig Fnate! Dette liker vi.
Dagen før så holdt de gardinene lukket litt lengre enn på din flight, og alle alternativene var tilgjengelig bak til nødutgangen
Nice
Å spille død er undervurdert. He he... Det var ingen quick meals. Det var bare dette. Full "Nuuk-pakke"
Er heller ikke vant med at det tar så inni granskauen lang tid. SAS pleier å være nokså kjappe på det.
Genial rapport gleder meg til fortsettelsen
Takkskarru ha
Du kan berolige henne med at du leser memoarene til en sinnsyk mann.
Kångerapport så langt, gleder meg til fortsettelsen
Takk skal du ha.
Er litt usikker på om effekten hadde blitt som ønsket. Takk, forøvrig.
Så sitter jeg her da. Det er 108 Fahrenheit og 5% luftfuktighet ute. For en sølle Nordmann så er det helt sinnsykt.
Altså... alle kjenner følelsen når du ligger på stranda og du begynner akkurat å bli solbrent, sant? Sånn føles det her. I skyggen.
Men "her" kommer vi tilbake til. Først var vi jo "der". Der var Houston international connections. Jeg børnet til skranken og ba om å få sjekke inn.
Klokka var 8.35pm og boarding skulle begynne 8.40pm for min 9.20pm flight. Innsjekk gikk greit siden jeg ikke hadde noe bagasje. Sprintet opp rulletrappen (ok, jeg sprinta ikke da, men jeg subbet raskt).
- "Where is the pre-check line?" - spurte han foran meg.
- "We closed that, sir"
- "Really? So where is the fast track, then?"
- "We closed that too, sir"
Og det var pakket av folk. Gudene vet hvor mange svinger og vipper jeg gikk mens TSA-folkene hylte og skrek om at man skulle gå til høyre og venstre...
#lifeamongthecommoners #fnateouttaplace
Men på ett eller annet merkelig vis kom man seg igjennom. Relativt raskt også. Så klokken var mindre enn 9.20pm når jeg stod på gate E14 og spurte om det var gate closed.
De bare så dumt på meg. Så tordnet det så bygningen skalv og lysene faktisk gikk (ikke fleip en gang). Dataen og skjermene deres re-bootet og det var som om Poseidon snakket direkte til meg.
- "Fnate, du er en gjøk. Skjerpings i alle ledd"
Kort oppsummert var det på ingen måte gate closing, og vi tok ikke av før 2 timer etter oppsatt tid.
Flight: UA1485
Selskap: United
Rute: Houston - Phoenix
Fly Boeing 737-900 (er jeg nesten helt sikker på pga 8 nødutganger)
Klasse: First (domestic)
Sete: 4F
Vel ombord var det jo det sedvanlige styret med oppgraderinger og romsteringer med seter i øst og vest. Jeg håper ikke muligheten for "complimentary upgrades for Diamond og Pandion" skaper et sånt kaos i Norge. Ever...
Uansett var det en ny og fresh balje, med Sky interiør
Men... den hadde også flåter i taket foran. Er dette for Hawaii ruter? Noen som vet?
Også har jo United fått installert noen alldeles horrible lysrør i taket rundt flåtene. Det ser ikke ut i tussemørket.
Spesielt ikke i tussmørket, om jeg skal være ærlig.
Det var pre-departure drinks. Deretter kom vi oss i lufta og kjørte en imponerende sikksakk mellom stormskyer.
Jeg vet jo at fly er rimelig sikkert i forhold til lyn og sånt, men om jeg kan velge så vil jeg allikevel velge å ikke bli truffet av lyn. Det ble vi heller ikke, og vi fløy en snedig rute ut av bygda mens himmelen lagde lysshow rundt oss. Det var ganske fett.
Etter skyene var det after take off drinks.
Cola (for jeg var sur i magen) og GinTonic (for jeg var sur i hodet).
Til dette serverte de snacks. Turen var tross alt bare satt opp til 2:40... [rolleyes]
Men egentlig er jeg glad. Jeg fikk potetgull og banan og det var skikkelig digg, faktisk.
Tok ikke bilde av bananen da det kan bli oppfattet feil. Jeg har opplevd noen veldig elegante bananbilder det siste året, men ingen av dem har vært av meg.
Kors på halsen.
Jeg sovnet faktisk av GT'en, så det var fine ting. Ellers er det ikke mye å si om den turen. Jeg kjøpte den siden jeg hadde en voucher, ellers ville jeg ideelt sett kjøpt American eller Virgin i USA. Uansett klasse. Jeg likte United før, men nå er det litt sånn... bah...
Litt "Turid-Laila"
Landet i Phoenix litt over midnatt. Litt mer våken nå. Fant en taxi.
- "I am from Bulgæria. Where are you?" - taxisjåføren var av den snakkesalige typen, og jeg prater bedre Dansk enn han prater Engelsk. Men det går sånn nogenlunde.
Han har masse røverhistorier om eksboksere og juling og VM... Jeg husker ikke halvparten av alt han bablet om. Jeg bare kom meg frem...
Forts...
Altså... alle kjenner følelsen når du ligger på stranda og du begynner akkurat å bli solbrent, sant? Sånn føles det her. I skyggen.
Men "her" kommer vi tilbake til. Først var vi jo "der". Der var Houston international connections. Jeg børnet til skranken og ba om å få sjekke inn.
Klokka var 8.35pm og boarding skulle begynne 8.40pm for min 9.20pm flight. Innsjekk gikk greit siden jeg ikke hadde noe bagasje. Sprintet opp rulletrappen (ok, jeg sprinta ikke da, men jeg subbet raskt).
- "Where is the pre-check line?" - spurte han foran meg.
- "We closed that, sir"
- "Really? So where is the fast track, then?"
- "We closed that too, sir"
Og det var pakket av folk. Gudene vet hvor mange svinger og vipper jeg gikk mens TSA-folkene hylte og skrek om at man skulle gå til høyre og venstre...
#lifeamongthecommoners #fnateouttaplace
Men på ett eller annet merkelig vis kom man seg igjennom. Relativt raskt også. Så klokken var mindre enn 9.20pm når jeg stod på gate E14 og spurte om det var gate closed.
De bare så dumt på meg. Så tordnet det så bygningen skalv og lysene faktisk gikk (ikke fleip en gang). Dataen og skjermene deres re-bootet og det var som om Poseidon snakket direkte til meg.
- "Fnate, du er en gjøk. Skjerpings i alle ledd"
Kort oppsummert var det på ingen måte gate closing, og vi tok ikke av før 2 timer etter oppsatt tid.
Flight: UA1485
Selskap: United
Rute: Houston - Phoenix
Fly Boeing 737-900 (er jeg nesten helt sikker på pga 8 nødutganger)
Klasse: First (domestic)
Sete: 4F
Vel ombord var det jo det sedvanlige styret med oppgraderinger og romsteringer med seter i øst og vest. Jeg håper ikke muligheten for "complimentary upgrades for Diamond og Pandion" skaper et sånt kaos i Norge. Ever...
Uansett var det en ny og fresh balje, med Sky interiør
Men... den hadde også flåter i taket foran. Er dette for Hawaii ruter? Noen som vet?
Også har jo United fått installert noen alldeles horrible lysrør i taket rundt flåtene. Det ser ikke ut i tussemørket.
Spesielt ikke i tussmørket, om jeg skal være ærlig.
Det var pre-departure drinks. Deretter kom vi oss i lufta og kjørte en imponerende sikksakk mellom stormskyer.
Jeg vet jo at fly er rimelig sikkert i forhold til lyn og sånt, men om jeg kan velge så vil jeg allikevel velge å ikke bli truffet av lyn. Det ble vi heller ikke, og vi fløy en snedig rute ut av bygda mens himmelen lagde lysshow rundt oss. Det var ganske fett.
Etter skyene var det after take off drinks.
Cola (for jeg var sur i magen) og GinTonic (for jeg var sur i hodet).
Til dette serverte de snacks. Turen var tross alt bare satt opp til 2:40... [rolleyes]
Men egentlig er jeg glad. Jeg fikk potetgull og banan og det var skikkelig digg, faktisk.
Tok ikke bilde av bananen da det kan bli oppfattet feil. Jeg har opplevd noen veldig elegante bananbilder det siste året, men ingen av dem har vært av meg.
Kors på halsen.
Jeg sovnet faktisk av GT'en, så det var fine ting. Ellers er det ikke mye å si om den turen. Jeg kjøpte den siden jeg hadde en voucher, ellers ville jeg ideelt sett kjøpt American eller Virgin i USA. Uansett klasse. Jeg likte United før, men nå er det litt sånn... bah...
Litt "Turid-Laila"
Landet i Phoenix litt over midnatt. Litt mer våken nå. Fant en taxi.
- "I am from Bulgæria. Where are you?" - taxisjåføren var av den snakkesalige typen, og jeg prater bedre Dansk enn han prater Engelsk. Men det går sånn nogenlunde.
Han har masse røverhistorier om eksboksere og juling og VM... Jeg husker ikke halvparten av alt han bablet om. Jeg bare kom meg frem...
Forts...
Last edited:
...frem til Ritz Carlton Phoenix. (Eller Fønisk, som morra mi sier)
Der kjørte taxien dødssakte inn.
- "people here so verrrrry drunk. Big scandal." - forklarte han, med brei aksent. Begynte faktisk å like han. Han minnet meg om en bransjekollega som kalles "Doktor Thot" og som har en aksent til å dø for.
Jeg slapp til slutt inn på hotellet. Der stod en nattvakt i komfdressen sin og pellet seg i nesa, før han sjekket meg inn.
Nå var jeg så sliten at jeg ikke husket ta bilde av rommet. Det var uansett ikke noe å ta bilde av. Dette var det mest loslitte Ritz Carlton jeg har sett. No-offence, og jeg hadde det knall når jeg var der, så burde dette vært stengt (og pusset opp) eller re-brandet med det samme.
Det var skikkelig utslitt, og ikke vedlikeholdt. Jeg synes gammelt er kult. Men når store hakk i treverket ikke blir fikset og tapeten får lov å rulle av veggene så er det ikke et Ritz verdig. Sorry @tommy777 (om du myser innom). Kråka fra Harstad er omtrent like fan av Ritz som jeg er av FS.
Men altså... de hadde minibar og en grei seng. Hele oppholdet var på mindre enn 11 timer, så det var fint som snus.
Klarte til og med å sove til 08.30 første natten. Det ekke gæli.
Minibilde av hotellet med lysekroner og sånt. Det er jo flott da
På morgenen hadde da også han som pellet seg i nesa i komfdressen reist hjem, og "regnbuegutta" som er litt mer Ritz-Carlton-style hadde flyttet inn. Servicen tok seg opp og jeg fikk en nydelig huevos rancheros til frokost.
Det betød ikke at jeg følte meg som en vinner. Jeg var trøtt som en tørk, der jeg satt
Forøvrig... 4 stykker har stoppet meg og kommentert t-skjorta mi idag.
Noen som ser hvem den handler om?
Fortsettelse fra Apache Trail og Four Seasons kommer etter at jeg har sovet masse.
Der kjørte taxien dødssakte inn.
- "people here so verrrrry drunk. Big scandal." - forklarte han, med brei aksent. Begynte faktisk å like han. Han minnet meg om en bransjekollega som kalles "Doktor Thot" og som har en aksent til å dø for.
Jeg slapp til slutt inn på hotellet. Der stod en nattvakt i komfdressen sin og pellet seg i nesa, før han sjekket meg inn.
Nå var jeg så sliten at jeg ikke husket ta bilde av rommet. Det var uansett ikke noe å ta bilde av. Dette var det mest loslitte Ritz Carlton jeg har sett. No-offence, og jeg hadde det knall når jeg var der, så burde dette vært stengt (og pusset opp) eller re-brandet med det samme.
Det var skikkelig utslitt, og ikke vedlikeholdt. Jeg synes gammelt er kult. Men når store hakk i treverket ikke blir fikset og tapeten får lov å rulle av veggene så er det ikke et Ritz verdig. Sorry @tommy777 (om du myser innom). Kråka fra Harstad er omtrent like fan av Ritz som jeg er av FS.
Men altså... de hadde minibar og en grei seng. Hele oppholdet var på mindre enn 11 timer, så det var fint som snus.
Klarte til og med å sove til 08.30 første natten. Det ekke gæli.
Minibilde av hotellet med lysekroner og sånt. Det er jo flott da
På morgenen hadde da også han som pellet seg i nesa i komfdressen reist hjem, og "regnbuegutta" som er litt mer Ritz-Carlton-style hadde flyttet inn. Servicen tok seg opp og jeg fikk en nydelig huevos rancheros til frokost.
Det betød ikke at jeg følte meg som en vinner. Jeg var trøtt som en tørk, der jeg satt
Forøvrig... 4 stykker har stoppet meg og kommentert t-skjorta mi idag.
Noen som ser hvem den handler om?
Fortsettelse fra Apache Trail og Four Seasons kommer etter at jeg har sovet masse.
Last edited:
Du tenker Sultan of Swing, du. Neida.
THE SULTAN OF SWAT
THE TITAN OF TERROR
THE COLOSSUS OF CLOUT
THE KING OF CRASH
(og til slutt, det eneste som passer meg ihvertfall)
THE ***** *******
Tid for Apache trail...
I dag er det litt lugnere temperatur. Ihvertfall enn så lenge. Da er det fint å bare sitte på verandaen og være lille meg. Skrive litt og drikke kaffe. Lugnere temperatur betyr 33-34 grader. Men mer om det.
Det var altså tid for Apache trail og en blid fyr, med altfor trøtte øyne står klar til utflukt!
Det var tur på gang. Tur til indianerland. Først bar det imidlertid bort til Hertz på flyplassen. Jeg har jo nylig blitt sånn Hertz gold ett eller annet. Det er jo fett på sånn plasser som dette. Du behøver ikke snakke med noen. Du bare subber rett ned i garasjen deres. Der er det et eget felt for Hertz Gold. Så står det navnskilt over bilene.
Jeg fant raskt min, og satte meg inn. Nøklene lå klare og det var bare å kjøre. Det er smått elegant altså.
Bilen var en 2015 Dådge Journey. Den så sånn ut og var en skramlebalje.
DIGRESJON:
Nå har jeg blitt så sykt forelsket i min egen lille go-cart at jeg synes alle andre biler er helt gyngehest å kjøre. Men min er da også helt dustete tight. Bilselgeren spurte to ganger om jeg "virkelig ville ha den sånn". Det ville jeg. For det ser kulere ut. Lite visste jeg at det også ble så innmari mye bedre å kjøre.
Den går jo ikke så himla fort, men du kan få skiveutglidelser i ryggen av å kjøre over et postkort. Sånn skal det liksom være.
Apache gutta ventet.
Reisekameratene mine - Helge, Tellef og Fnate - syntes bilen var helt ship shape. Den hadde tre rader med seter, noe som var litt praktisk mens diskusjonene deres var på det aller mest heftige. Dagens tema var hvem som hadde vunnet av Apache indianere og Taliban. Det gikk så heftig for seg at de fysisk måtte skilles og plasseres på hver sin rad. Ukvemsordene haglet frem til de fikk is.
Men en liten posering foran starten til denne "scenic ride" fikk vi til.
Det er ikke gjort så innmari mye ut av å markedsføre denne veien. Det virker som det er mer av et hang-out for lokale. De tar med båtene sine og kjører dem inn til vannene inni her.
Men skal du ta turen, så skal du styre mot "Apache Junction" og så ta AZ88.
Det er bare så sinnsykt fint. Jeg lar bildene fortelle:
Først en sånn liten kåbbåilandsby som du tar med barna til så du får fred resten av turen. Jeg gadd ikke stoppe særlig der. Tok bare bilde av fjellet og kjørte videre.
Etter hvert kommer du til den første "lake'en". Denne er full av fyldige Meksikanere, båtene deres og pick-up'er med altfor store hjul.
Deretter kommer du til stedet som @DC8-63 anbefalte, nemlig Tortilla Flats. Der har de is.
Is er fint i 40+ grader.
Like etterpå er det en kaktus...
... så er det en klippe...
...en nokså skarp sving...
...en bitteliten bro...
Om du er skyggeredd for tight kjøring så er dette ikke noe for deg. Det er ikke skremmende veier i seg selv. Men det er pakket med RV's og folk med helt absurde båthengere som børner rundt her. Jeg møtte en der det ble så tight at jeg tror det ene hjulet mitt hang i løse luften når vi passerte. Da hadde jeg brettet inn speilet og det var 2-3 centimeter imellom oss.
Folk skulle hatt juling for å kjøre med så store greier på en liten grusvei.
Men det står vel i grunnloven at de har lov til å kjøre sykt stor bil på liten vei.
Uansett så er det strekninger mellom alle svingene der det er mindre svinger
Når du ser denne flotte broen er turen over. Ihvertfall "the scenic ride".
Jeg tok til venstre siden jeg skulle til Scottsdale. Det var bedre veier og fremdeles veldig flott kjøretur tilbake
Alt i alt en tur som virkelig kan anbefales om du er i området. Om du ikke er så kan den i og for seg fortsatt anbefales, selv om det jo blir litt vanskeligere å gjennomføre.
Fra avreise på PHX til jeg kom til Four Seasons Scottsdale tok det ca 5 timer. JEg hadde da veldig få og korte stopp.
Nå skal imidlertid denne fyren ut og "hoppe litt". Så mer om FS kommer i kveld.
Ta-daaaa
I dag er det litt lugnere temperatur. Ihvertfall enn så lenge. Da er det fint å bare sitte på verandaen og være lille meg. Skrive litt og drikke kaffe. Lugnere temperatur betyr 33-34 grader. Men mer om det.
Det var altså tid for Apache trail og en blid fyr, med altfor trøtte øyne står klar til utflukt!
Det var tur på gang. Tur til indianerland. Først bar det imidlertid bort til Hertz på flyplassen. Jeg har jo nylig blitt sånn Hertz gold ett eller annet. Det er jo fett på sånn plasser som dette. Du behøver ikke snakke med noen. Du bare subber rett ned i garasjen deres. Der er det et eget felt for Hertz Gold. Så står det navnskilt over bilene.
Jeg fant raskt min, og satte meg inn. Nøklene lå klare og det var bare å kjøre. Det er smått elegant altså.
Bilen var en 2015 Dådge Journey. Den så sånn ut og var en skramlebalje.
DIGRESJON:
Nå har jeg blitt så sykt forelsket i min egen lille go-cart at jeg synes alle andre biler er helt gyngehest å kjøre. Men min er da også helt dustete tight. Bilselgeren spurte to ganger om jeg "virkelig ville ha den sånn". Det ville jeg. For det ser kulere ut. Lite visste jeg at det også ble så innmari mye bedre å kjøre.
Den går jo ikke så himla fort, men du kan få skiveutglidelser i ryggen av å kjøre over et postkort. Sånn skal det liksom være.
Apache gutta ventet.
Reisekameratene mine - Helge, Tellef og Fnate - syntes bilen var helt ship shape. Den hadde tre rader med seter, noe som var litt praktisk mens diskusjonene deres var på det aller mest heftige. Dagens tema var hvem som hadde vunnet av Apache indianere og Taliban. Det gikk så heftig for seg at de fysisk måtte skilles og plasseres på hver sin rad. Ukvemsordene haglet frem til de fikk is.
Men en liten posering foran starten til denne "scenic ride" fikk vi til.
Det er ikke gjort så innmari mye ut av å markedsføre denne veien. Det virker som det er mer av et hang-out for lokale. De tar med båtene sine og kjører dem inn til vannene inni her.
Men skal du ta turen, så skal du styre mot "Apache Junction" og så ta AZ88.
Det er bare så sinnsykt fint. Jeg lar bildene fortelle:
Først en sånn liten kåbbåilandsby som du tar med barna til så du får fred resten av turen. Jeg gadd ikke stoppe særlig der. Tok bare bilde av fjellet og kjørte videre.
Etter hvert kommer du til den første "lake'en". Denne er full av fyldige Meksikanere, båtene deres og pick-up'er med altfor store hjul.
Deretter kommer du til stedet som @DC8-63 anbefalte, nemlig Tortilla Flats. Der har de is.
Is er fint i 40+ grader.
Like etterpå er det en kaktus...
... så er det en klippe...
...en nokså skarp sving...
...en bitteliten bro...
Om du er skyggeredd for tight kjøring så er dette ikke noe for deg. Det er ikke skremmende veier i seg selv. Men det er pakket med RV's og folk med helt absurde båthengere som børner rundt her. Jeg møtte en der det ble så tight at jeg tror det ene hjulet mitt hang i løse luften når vi passerte. Da hadde jeg brettet inn speilet og det var 2-3 centimeter imellom oss.
Folk skulle hatt juling for å kjøre med så store greier på en liten grusvei.
Men det står vel i grunnloven at de har lov til å kjøre sykt stor bil på liten vei.
Uansett så er det strekninger mellom alle svingene der det er mindre svinger
Når du ser denne flotte broen er turen over. Ihvertfall "the scenic ride".
Jeg tok til venstre siden jeg skulle til Scottsdale. Det var bedre veier og fremdeles veldig flott kjøretur tilbake
Alt i alt en tur som virkelig kan anbefales om du er i området. Om du ikke er så kan den i og for seg fortsatt anbefales, selv om det jo blir litt vanskeligere å gjennomføre.
Fra avreise på PHX til jeg kom til Four Seasons Scottsdale tok det ca 5 timer. JEg hadde da veldig få og korte stopp.
Nå skal imidlertid denne fyren ut og "hoppe litt". Så mer om FS kommer i kveld.
Ta-daaaa
