Flygerbransjen - levedyktig for nordmenn?

Northrider

FlyKirurg
Som 19-åring er jeg egentlig straks klar for å sette i gang med ATPL-utdanningen min og fullføre den største drømmen jeg har hatt hele livet. Nemlig å bli en pilot på et passasjerfly. Leve av å kunne fly.

Og det var vel nesten ikke vært noe jeg har tenkt på før nå, dette med levevilkår, lønn og akseptable arbeidsbetingelser.
For meg virker det som at flygerbransjen blir mer og mer som skipsbransjen. Det finnes vel knapt en eneste nordmann igjen på norske skip. Og alt handler om å få ned utgiftene. Hvorvidt Ola Nordmann bidrar til dette, eller om Piotr Polakk gjør jobben for oss, er rivende likegyldig.

Jeg ser mange på dette forumet som viser en fryktelig negativitet for hva som skjer med lønningene i luftfarten. Det å ikke tjene over millionen på topp lenger, virker som at mange ser veldig sterkt på.

Jeg har for lengst skjønt at flyger-bransjen ikke er et yrke med masse fri og meget gode lønninger. Dette er ikke jeg så veldig opptatt av. Jeg er opptatt av at jeg får en levedyktig lønning i Norge. Blir fast ansatt og ikke tilbringer de neste 20-30 årene på å jobbe på 6 måneders kontrakter hvor jeg må bli ansvarlig for min egen pensjon og mine egne feriepenger. Passe på å aldri bli syk, slik at jeg får tjent mest mulig for å leve et anstendig liv med familie.

Jeg har lest mye om hva som skjer i Finland, med Norwegians nye satsing utenfor riksgrensa vår. Og jeg vil gjerne kjøre litt debatt og kanskje få noen analytiske svar på hva som kommer til å skje i fremtiden.

Vil flygeryrket bare bli verre og verre. Vil dette ingen ende ta?
Vil det til slutt bare bli østblokk-land som kan gjøre disse jobbene, fordi alle andre land har for dyre utgifter. Vil man i det hele tat ha en mulighet som norsk å leve av flygeryrket. Få normale betingelser som pensjonsparing, feriepenger, i det hele tatt en fast ansettelseskontrakt fremfor å jobbe 6 og 6 måneder om gangen?
 
Hei, Jeg har det samme intrykket og har tenkt mye på likheten til skipsbransjen. Syntes du skal leve ut drømmen din, men som du selv sier så er det ikke alltid så lett å få jobb. Jeg jobber selv som Stuer og flere av kollegaene mine har ATPL lappen, men ingen jobb. Så mitt råd er å følge drømmen samtidig som du har i bakhodet at du må jobbe litt for å få jobb;)
Men det virker jo som du alerede har det , så da er det vel egentlig ikke noe problem.
 
Sjekk denne post 153 i denne tråden på PPRuNe. For eksempel. Eller denne artikkelen på nrk.no.

"Flygerbransjen" har vært en dirty business i mange år. Forskjellen mellom topp og bunn, suksess og fiasko er kort og basert på timing, flaks og uflaks. Og det er lite som tyder på at den kommer til å bli noe bedre. Snarere tvert imot. Den store forskjellen nå er at det som i de gode gamle dager var toppen (dvs jobb i SAS, Braathens, Widerøe og de seneste år Norwegian) har nå blitt betydelig mindre attraktivt enn tidligere. Og veien dit har blitt langt mer kronnglete og preget av et større sjansespill enn før.

Den store jokeren som kan endre gamet i noen grad, er den påståtte pilotmangelen som mange har pratet høyt om i mange år. Men som ser ut til å la vente på seg. Tidene kan nok bli bedre for de som allerede er inne i varmen, men for nye pilotspirer tror jeg det kommer til å bli en tøff gambling uansett.

Gudene vet hvordn ting blir i fremtiden, men hadde mine sønner vært i 18-19-årsalderen nå, hadde jeg definitivt ikke anbefalt dem å satse på et liv som pilot. Så får vi se hvordan ting eventuelt måtte se ut om en ti års tid når eldstemann faktisk er i den alderen. Men jeg har ingen store forhåpninger.

Som så mange andre (inkludert meg selv) har sagt i mange år: Skaff en "ordentlig" utdannelse først. Deretter kan man vurdere om man har lyst til å bli pilot. Blir man pilot først er man stuck i en av de mest råtne (lovlige) bransjene man kan komme borti i vår vestlige verden.
 
Last edited:
Hadde drømmen fra 10-årsalderen. Har vært heldig med karrieren, men følger samtidig bransjens industrielle og tekniske sider relativt godt. Utviklingen er sterkt negativt, og selv om jeg ikke ville ha valgt annerledes om jeg hadde vært tilbake for å gjøre veivalgene på nytt, har jeg heller ikke anbefalt karrieren til mine barn, som nå er i en alder der de kunne valgt en slik utdannelse. De har nok også sett at medaljen har hatt sine baksider, akkurat som jeg så at min fars karriere som sjømann i handelsflåten var god ut fra hans "epoke", men ikke var noe å satse på for min senere generasjon.

Dersom du velger å bli flyger anbefaler jeg deg å følge Nicks råd. Jobb dobbelt så hardt som de andre ved å skaffe deg en tilleggsutdannelse. Prøv å posisjonere deg for å komme i SAS, som kommer til å få en sterk pensjonsavgangsfase om noen år, og med tilhørende rask progresjon lønnsmessig. Vær også forberedt på at arbeidstid og lønn vil "komme deg i møte" - mens du er på vei oppover, vil forholdene være på vei nedover, dels fordi konkurransen tilsier det og arbeidsplassen din er under press fra folk som godtar dårligere vilkår for å prøve å klatre opp til de bedre vilkårene de i prosessen har undergravet. Så når du er i posisjon - vær forberedt på å ta et tak for å beholde eller å få den kompensasjonen og de arbeidsforholdene du mener du vil ha resten av karrieren.

Alternativt - studér til å bli ingeniør; der er det en skrikende mangel som vil bli større. Oppgavene er interessante, og du vil kunne velge blant mangt og meget når du kommer et stykke ut i studiene. Kombinerer du det med lederutdannelse og f eks språk vil du stille enda sterkere.
 
Men når overnevnte er sagt - hvorfor i all verden vurdere ATPL når du kan søke LFS, og ha en karrieremulighet som overgår alt man vil ha når man sitter der i småsko og slips, med 1,0 G time etter time?!?

"Selv" Kjos, som nå k(j)oser seg som advokat, forretningsmann og flyselskapgründerdirektør, sørget for å kose vettet av seg, først som fallskjermjeger og senere som jagerflyger. Årene mellom 20 og 30 er for viktige til å bli "satt" på (-:
 
Fordi at skal jeg være helt ærlig, så kan ikke jeg så veldig mye annet enn drømmen om å fly. Jeg synes det er trist at den ene drømmen man har hatt i 14-15 år er blitt er yrke folk avskyr og som bare blir verre og verre med årene.

Jo, jeg har prøvd å finne andre yrker, men det finnes ikke et eneste yrke der ute jeg har lyst til å satse på utenom flyger. Nå har jeg ikke lyst til det heller.

LFS? For å være helt ærlig er jeg møkka lei av alt pratet om LFS. LFS er for meg en fantasiskole som det er umulig å komme inn på. "søk LFS, søk LFS" - Jeg tror egentlig ikke jeg har hørt noe annet det siste året. Men hvorfor skal man søke? Man har jo ikke sjangs på å komme inn uansett. Like stor sjanse som å spille lotto. Jeg klarte ikke de teoretiske testene på nivå 1 en gang.

Samme gjelder andre yrker jeg liker. Politi - gigantisk søkersnitt og nesten ingen jobber når man er ferdig.
Flygeleder - en sjanse, that's all. De eneste jeg vet om som har kommet inn på flygelederskolen, er vidunderbarn fra VGS som har noen spesielle evner som iallefall jeg aldri har sett snurten til.

Jeg vil gjerne også kose vettet av meg. Men hver eneste mulighet jeg velger, er enten noe jeg ikke er god nok til, eller noe som er en dårlig idè.

Nei, jeg kan heller begynne å spille lotto, og gå for milliongevinsten. Større sjanse for at jeg treffer blink der.
 
"Flygeleder - en sjanse, that's all. De eneste jeg vet om som har kommet inn på flygelederskolen, er vidunderbarn fra VGS som har noen spesielle evner som iallefall jeg aldri har sett snurten til. "

Veeeel....! Du kommer i alle fall ingen vei om du ikke prøver! Holdninger har utrolig mye å si. Uansett du flakser rundt, eller sitter i et tårn.
 
Vel Northrider, det er ingen enkelt svar til deg.

Det finnes ingen "livsforsikring" innen bransjen. Ingen kan si deg "laer deg opp i dette, sa er du safe". Men, den trolig beste radgiving du kan fa er dette "Gjör dette du virkelig `brenner´ for! Bli fleksibel, regn med a starte lav eller a ga lange strekninger."

Jeg vet god hva jeg snakker om. Etter mange ar er jeg na ferdig som Aerospace Engineer og pa jobb-jakt. Men, selv om andre har tjent betydelig bedre enn meg i de arene jeg ble en student, sa har jeg aldri angred. Fordi jeg hadde en klar mal, som jeg har na nadd. Talk about passion. Dette er "min ting". :colgate:

Dersom du vil bli en pilot og oppfyller de kravene, sa gjör dette. Spesielt i SAS og NAX vil det vaere gode muligheter i fremtida, da en god del folk pensjoneres i de to neste ti-ar. Og dersom du ikke oppfyller kravene for a bli pilot, sa informerer deg, fordi det finnes mange flotte jobber innen bransjen som man ikke husker med det förste.
 
Vel, jeg er verken vidunderbarn, eller innehar magisk evner, men jeg kom inn på flygelederskolen i regi av Avinor. At jeg valgte å slutte før jeg var ferdig med utdannelsen er en helt annen story :) Gikk tilbake til Universitetet og har ikke angret det.

Thomas
 
Har du vurdert å søke på flygerutdanningen ved Universitetet i Tromsø? Jeg vet imidlertid ikke hvor vanskelig eller lett det er å komme inn der, men kommer man inn der så slipper man iallefall å sitte med et gigantisk lån etter endt utdanning.
 
Beklager negativ holdning i forrige innlegg. Den ble skrevet om natten i rimelig stor frustrasjon.
Klart holdninger er viktig, og jeg prøver egentlig så godt jeg kan å ha gode holdninger. Men jeg synes det er skrekkelig vanskelig. Jeg har aldri vært noe skolelys. Jeg har klart meg helt gjennomsnittlig, og det eneste jeg har klart skikkelig bra, var PPL-A. Den tok jeg ved siden av VGS.
Dette skal ikke bli noe innlegg som handler om meg og mitt "stakkarslige liv". Bare en måte å forklare meg selv på.

Jeg må nok bare gå for flygerdrømmen. Jeg har ikke hatt noen annen drøm så stor, og jeg vet bare at hvis jeg ikke gjør det, så kommer jeg virkelig til å angre resten av livet.

Blir som Nick og Jumper sier, prøve å komme seg inn i et stabilt og godt selskap. SAS, Widerøe, Lufttransport. Jeg klarer meg fint med "Ryanair-regimet" i 2-3 år for å tjene meg timer. Men jeg får se om jeg er intressert i å strekke meg så langt.

Tusen takk for alle svar! :)
 
Du (trådstarter) skriver analytisk, reflektert og godt, og har tydelig tenkt nøye gjennom dette. Det vil alltid være plass til de mest motiverte (og noenlunde oppegående) i luftfarten fremover, så hvorfor ikke la det stå til?

Noen vil alltid være uegnede, og kanskje mister man motivasjonen. Du må virkelig ville dette, om du skal komme frem! Og en sideutdannelse (parallelt?) er ikke feil.

Men så er det dette med om luftfarten er noe å satse på for en motivert kar som deg? Som det er skrevet her, er luftfarten på mange måter der sjøfarten var for 30-40 år siden, med tegn til "sosial dumping" i markedet. Vi har fått lavprisselskaper (til skrekk og glede, alt etter som man ser på det), som har snudd opp ned på mange ting. De produserer flyreiser til historiske lave priser, men sef med redusert service og reduserte betingelser for de som jobber der. Slik er det en sammenheng i dette. Når nå et av de ledende lavprisselskapene har innført en HEL-base med kontraktspiloter på "Estlands-avtale" er det en ny spiker i den "kisten" (avtaleverket), som historisk sett har gitt romslige forhold til pilotene. Andre selskaper vil måtte forholde seg til et slikt spill, og vil presses etter.

I dag sitter pilotene i selskaper som SAS / TUI / Thomas Cook med avtaler som er klart markedsledende, men man må regne med at det vil på sikt bli en markedstilpasning også her.
Selskaper som Widerøe og Lufttransport ligger også bra an i avtaleverket, alle den tid de har Staten i ryggen. Outsiderne er Ryanair, Norwegian og andre, som har skapt nye vekstområder gjennom dyktighet, men også gjennom andre betingelser.

Om de "gammeldagse" selskapene er liv laga gjenstår å se. Inntil videre er vi som er der fortsatt optimistiske, og ønsker at nye kolleger skal få de samme opplevelsene og vilkårene som vi har fått ta del i, både med hensyn til lønn og hviletid/fritid.

Lykke til!

Tally-Ho
 
Jeg er noen år eldre enn Northrider og har starter for fullt i høst med utdanningen mot CPL. Jeg har jobbet siden jeg var 16 og skaffet meg noen gode attester og referanser samtidig som jeg har studert litt og skaffet meg noe å falle tilbake på. I planleggingen og oppsparingen har jeg hatt fokus på å ikke gamble for mye og ikke ha for store forhåpninger til egen framtid (som pilot). Jeg har budsjettert utdanningen med gode marginer overalt og jeg har akseptert at kanskje det eneste jeg kan få ut av dette er en dyr hobby (Det betyr selvfølgelig ikke at jeg ikke skal satse!).

Om to år håper jeg jobbene finnes der ute, men kanskje ikke i Norge og kanskje ikke til den lønna du trenger for å betjene lånet ;)
 
Jeg deler helt klart synet på dette yrket som Starvin Marvin. Og har også akseptert det at dette kan ende opp som kun en eneste stor hobby. Men jeg må bare prøve. Jeg vil heller angre på noe jeg har gjort, enn noe jeg aldri gjorde.

Det jeg sitter og lurer på, er om jeg skal ta å gå VGS om igjen. Det vil si, gå VG1 Elektro og deretter VG2 og VG3 flyfag. Tar jo noen år, og jeg vet ikke om det er lurt i forhold til at det virker som at det er de nærmeste årene nå opppgangen for flygerbransjen ser ut til å dukke opp. Men forhåpentligvis så blir mekanikeryrket ikke slukt opp av utlendinger som gjør jobben for 1/3 på turnusskift.
 
Hva med en liten ingeniørutdanning på 3 år da? En bachelor i f.eks IT eller sikkerhet er svært svært anvendelig stort sett overalt. Men du må jo gjerne ha en viss interesse for en av delene da :) En ingeniørgrad i sikkerhet vil f.eks kunne gi jobb innen risikovurdering av det du måtte ønske. Med pilotutdanning på toppen av det er det klart du har litt peil på å vurdere situasjoner.... :)
 
Det eneste du må huske på er at du ikke er mekaniker før du har fagbrev, og det tar noen år til. Skaff deg heller generell studiekomp, hvis du ikke har det.
 
Hva med en liten ingeniørutdanning på 3 år da? En bachelor i f.eks IT eller sikkerhet er svært svært anvendelig stort sett overalt. Men du må jo gjerne ha en viss interesse for en av delene da :) En ingeniørgrad i sikkerhet vil f.eks kunne gi jobb innen risikovurdering av det du måtte ønske. Med pilotutdanning på toppen av det er det klart du har litt peil på å vurdere situasjoner.... :)

Jeg tror nok i utgangspunktet dette er en bedre løsning enn å gå VGS på nytt - gitt at karakterene & studiekompetansen er slik at man kommer inn på disse utdanningene som Polaris nevner.

Trådstarter nevner at mekanikeryrket "forhåpentligvis ikke blir slukt opp av utlendinger", men det ville jeg ikke være for sikker på. Outsourcing av vedlikehold (innen luftfart) skjer vel i stort monn allerede, men jeg kjenner ikke den delen av arbeidsmarkedet spesielt godt.
 
Jeg tror noe av det viktigste du må være klar over er uforutsigbarheten. Inntil du eventuelt får 'napp' hos ett av de mest attraktive selskapene må du være forberedt på å ofre alt som heter familieliv. Å få jobb nær hjemstedet eller noe med forutsigbar arbeidstid er noe man må være forberedt på ikke vil skje, så da vil det være særdeles vanskelig å holde på kjæreste/kone/samboer. Økonomien din vil heller ikke være noe å skryte av ...

Vær forberedt på å tilbringe en del år utenlands. Forummedlem MountainDew tror jeg har funnet nøkkelen .. han flyr 739 i Indonesia og bygger timer for noe jeg mistenker er luselønn - men antagelig helt OK der - og avventer det riktige tidspunktet for å komme hjem.
 
Hva med en liten ingeniørutdanning på 3 år da? En bachelor i f.eks IT eller sikkerhet er svært svært anvendelig stort sett overalt. Men du må jo gjerne ha en viss interesse for en av delene da :) En ingeniørgrad i sikkerhet vil f.eks kunne gi jobb innen risikovurdering av det du måtte ønske. Med pilotutdanning på toppen av det er det klart du har litt peil på å vurdere situasjoner.... :)

Hadde jeg bare hatt interesse for noe som helst av det. Men det eksisterer ikke. Og jeg tror jeg har lest igjennom utdanningskatalogen 100 ganger, og jeg finner ingenting jeg har lyst til. Det eneste er Politi, men det er for øyeblikke heller ikke noe å satse på.
 
Back
Top