Flere som reiser alene?

Ble en lang og interessant tråd dette. Mest av alt viser det kanskje hvor forskjellige folk er, og at det finnes så mange måter å reise på - alt fra utelukkende sosiale turer - type "gutter på fotballtur", til lengre reiser - der reisen også kan være som en slags indre reise, som en parallell til de ensomme fjellvandreren.

Det virker også at folk er ganske forskjellige når det kommer til inntak av mat og alkohol. Selv har jeg stor interesse for begge disse områdene, på "alle måter".:spin - og god mat, gjerne på topprestauranter, er noe jeg klart prioriterer foran dyre hoteller. De siste årene har jeg spist på topprestauranter både i Valencia og Istanbul, og disse måltidene er så interessante i seg selv at man ikke rekker å føle seg alene. Og så ser jeg fram til trestjernersrestauranten Arzak i San Sebastian. :) Og noe av grunnen til å reise til utlaet er da billigere drikke? Det gir jo også for meg et ofte helt nødvendig sosialt lim - og i barer treffer man gjerne interessante og hyggelige folk, innstilt på en prat. :drink Ellers er virkelig fortausrestauranter å foretrekke år man reiser alene, slik at man kan observere folkelivet.

Ellers så vil nok reisemålene for en alenereisende også variere en del med alder. Det er nok lettere å reise alene når man holder seg godt under 50, og ugdomskategorien 20-35 har det nok aller lettest. Har en onkel som er sosialantropolog og har reist mye, han synes ikke det er kjekt å reise alene etter at ha har passer 60, da han i stadig større grad blir oppfattet som en gammal enslig pensjonist - skjønt det finnes en del av disse som også hygger seg - som den eldre amerikaneren som engasjerte ved bordene en litt sen ettermiddag i Yalta. :D Selv har jeg som mål å reise mer til de "klassiske byene" i Europa år jeg blir eldre, slik som Firenze osv, som jeg kanskje ser på som ligg kjedelig (og dyrt) nå.
 
Jeg tror dette har mye med alder å gjøre. Da jeg var yngre, reiste jeg en del på fritidsreiser alene, men i mitt voksne liv kan jeg ikke huske at jeg har reist ett eneste sted alene på ferie. Da jeg var yngre reiste jeg dog mest med kompiser.

Reiser utrolig mye i jobben alene og når jeg har fri reiser jeg selvsagt med fruen som også er reisevant, dvs er vant til å reise minst 150k miles i året eller med kamerater til diverse sportsarrangement eller andre arrangement.

Det å dra på ferie i 14 dager til syden alene (eller andre steder) uten fruen, er ikke noe jeg ville vurdert engang
 
Jeg tror dette har mye med alder å gjøre.

Ålder och familjesituation skulle jag mena. Jag är singel så jag kan resa ensam eftersom jag inte har någon familj som jag måste/vill ha med mig. Skulle jag vara gift tror jag dock att jag skulle resa med min fru.

Jag tycker det är intressant med olika tankar om saken. Det är också intressant att många resar ensamma för frågar man runt på jobbet och så skulle nog de flesta säga att de inte gör det.
 
Ålder och familjesituation skulle jag mena. Jag är singel så jag kan resa ensam eftersom jag inte har någon familj som jag måste/vill ha med mig. Skulle jag vara gift tror jag dock att jag skulle resa med min fru.

Jag tycker det är intressant med olika tankar om saken. Det är också intressant att många resar ensamma för frågar man runt på jobbet och så skulle nog de flesta säga att de inte gör det.

Kan det være fordi folk er ikke vil innrømme at dem reiser alene
Jeg personlig "skjemmes" ikke av å reise alene, jeg synes det bare viser at du kan stå på egene bein og ta ansvar.
Dessuten så lærer du deg selv å kjenne.
 
Kan det være fordi folk er ikke vil innrømme at dem reiser alene
Jeg personlig "skjemmes" ikke av å reise alene, jeg synes det bare viser at du kan stå på egene bein og ta ansvar.
Dessuten så lærer du deg selv å kjenne.

Kan kanskje også skyldes at vi som har mye tid til å være på forum har den tiden fordi vi er single og barnløse. Tror ihvertfall det er større andel single blant de aktive forummedlemmene enn på den jevne arbeidsplass.

Ellers er jeg enig med Fredrik og Tommy. Hadde jeg vært gift og barnefull hadde jeg neppe sittet alene på verandaen i Jackson Hole og sprellet hvert år. Jeg reiser jo forøvrig en del med venner også. Det er hverken bedre eller dårligere. Bare anderledes.
 
Hei! Jeg er gift og liker og reise med min kone. jeg liker også å reise alene når jeg skal prøve nye flytyper og litt kreative routinger med mellomlandinger. Godt å se at andre her på forumet har samme interesse. Mine kolleger synes jeg er litt sprø! ;-)
Rart å tenke på i dag min første flytur med Scanair og DC 10. Tror jeg satt i raden foran røykerne! Da snakker vi ikke røyk sete...;-)
Ønsker alle en hyggelig lørdagskveld!
 
Hehe, ja ser for meg reaksjonen når ferieplanene lanseres:
"Kjære, i sommer tenker jeg å legge ferien til Hawaii. Hvem som skal vanne plantene og ta inn posten sier du? Veeel....*kremt* Du blir jo her."
Kan ihvertfall være lurt å gjøre seg kjent med nærmeste nødutgang før man dropper den bomben.
 
Reiser stort sett alene, og trives veldig godt med det. Som mange har nevnt gir det den fordelen at man har frihet til å gjøre akkurat hva man vil - når man vil.

Er jo mange som ser litt rart på meg når jeg sier at jeg reiser alene, men personlig har jeg ikke noe problem med å ha litt tid for meg selv - er ikke en person som må ha folk rundt meg til en hver tid ;)

(som regel kommer man også lettere i kontakt med andre mennesker når man reiser solo :) )
 
Vittig, jeg er gift, jeg har barn og jeg er alene i "syden" nå. Både mann og barn er reisevant. Mannen reiser ekstremt mye i jobben, jeg reiser litt i jobb og er med mannen en del og sønnen er nesten voksen (18), så han vil ikke være med meg/oss lenger. (Kanskje fordi han har vært med oss rundt hele kloden allerede... ?)

Så nei, jeg har overhodet ikke dårlig samvittighet (eller ekteskapsproblemer for den saks skyld) fordi jeg svir av noen tusenlapper på fint hotell i "syden" mens mannen er på jobbreise i Polen og Tyskland. Jeg synes heller ikke andre som er gifte og har familie skal ha dårlig samvittighet fordi de av og til reiser alene på ferietur og faktisk trives med det.

Mannen hater forøvrig å reise til "syden", så skal jeg reise dit, må jeg enten reise med venninner eller alene. (Da sønnen var mindre reiste jeg alene med ham til "syden".)

Jeg vil dog heller reise alene enn å reise sammen med mange venninner, kanskje jeg er sær... ?


Xxx.
 
Jeg vil dog heller reise alene enn å reise sammen med mange venninner, kanskje jeg er sær... ?
Nja, tror nok bare du er mer selvstendig enn mange. Er sikker på at hvis du spør gjenger på tur etter 2/3 av reisen, vil mange si at det hadde vært deilig å reise alene i stedet. Om folk "innrømmer" det eller ikke er en annen sak, men jeg er sikker på at mange flere hadde reist alene hvis det ikke var for to ting: "stigma" ("det er trist å reise alene") og sikkerhet (særlig for jenter/damer).

Jeg liker begge deler. Det siste halvåret har jeg vært på én langtur alene og tre kortere (3-11 dager) turer med venner. På turen alene savnet jeg et par ganger selskap, men uten at det var ødeleggende på noen måte, storkoste meg hele veien. På turene med andre tenkte jeg selvfølgelig det motsatte et par ganger, å bestemme alt selv er deilig.

Er enig med flere tidligere i tråden - i tillegg til måltidene, er det dumt at man ikke har noen til å "pushe" en. Som nå, når jeg ligger på rommet i Zürich og svarer på denne tråden, i stedet for å utforske byen. *smekk på fingrene*
 
Nja, tror nok bare du er mer selvstendig enn mange. Er sikker på at hvis du spør gjenger på tur etter 2/3 av reisen, vil mange si at det hadde vært deilig å reise alene i stedet. Om folk "innrømmer" det eller ikke er en annen sak, men jeg er sikker på at mange flere hadde reist alene hvis det ikke var for to ting: "stigma" ("det er trist å reise alene") og sikkerhet (særlig for jenter/damer).

Ja, jeg får ofte høre "tør du det da" og "du er en tøffing", og det er stort sett fra andre damer. Mannen får aldri høre det... :) Det samme gjaldt da jeg pendlet mellom Liverpool og Bergen. Om det var mannen som hadde pendlet var det få som hadde reagert, men fordi jeg pendlet ble det mye oppstyr. Tenke seg til å la mann og barn bo i Liverpool alene! Det var til og med folk som spurte om hvem som skulle lage mat når jeg var vekke! :)

Som mange over her har skrevet får også jeg en frihetsfølelse av å reise alene. Ikke bare fordi jeg kan gjøre hva jeg vil og når jeg vil, men det å vite at jeg ikke er avhengig av andre for å kunne se og oppleve verden gir meg en ekstrem frihetsfølelse. Og etter å ha blitt grisesyk i Beijing da jeg var helt alene, vet jeg at jeg skal takle det meste. :) Jeg tror mange damer hadde hatt godt av å reise alene, se hva de takler, gå litt utenfor sin egen komfortsone, kjenne litt på følelsen av å måtte stole på seg selv, fikse ting alene osv...

Xxx.
 

Ja, det er vel en barriere for en del. Men nå bor jo nesten halvparten av Oslos befolkning alene, stadig flere har reisemuligheter utefor "fellesferien", uten at potensielle reisefølger har fri samtidig, og med bedre økonomi reiser jo (de fleste her inne i hvert fall) på flere turer i året, så vil vel tro at det er mindre etter hvert... Dermed der det nok flere som etter hvert finner ut at det er helt OK (og har sine fordeler) å reise alene.

er det dumt at man ikke har noen til å "pushe" en

Veldig godt poeng! Det kjenner jeg meg veldig igjen i. Men, man skal jo huske på at det er ferie - så har man det bra på rommet, så er det ikke noe å skamme seg (så mye) over. :-D
 
Var ute igår og spiste med noen venner og la merke til paret som satt nærmest oss. De satt begge opptatte på hver sin smartphone under hele måltidet og sa knappt ett ord, og det så ikke ut til at noen av dem ønsket være der.

Ser det enda oftere når jeg reiser, det kommer frem at reisen er et kompromiss ingen av dem er fornøyde med, dagens timeplan er det like lite enighet om og det er mange som stadig krangler eller er negative ovenfor hverandre. Selv om det har både negative og positive sider med å reise alene så føler jeg meg priviligert når jeg ser disse folkene som lider seg gjennom en feriereise.

Det er ellers også et kjent fenomen at folk som har få ferier gjennom året ser hverandre ordentlig kun i de store feriene. Det er den tiden de fleste par bryter opp. Det har vokst fra hverandre, men merker det først når det er ferie og de får mere til til å være sammen med partneren.
 
Last edited:
Var ute igår og spiste med noen venner og la merke til paret som satt nærmest oss. De satt begge opptatte på hver sin smartphone under hele måltidet og sa knappt ett ord, og det så ikke ut til at noen av dem ønsket være der.

Ser det enda oftere når jeg reiser, det kommer frem at reisen er et kompromiss ingen av dem er fornøyde med, dagens timeplan er det like lite enighet om og det er mange som stadig krangler eller er negative ovenfor hverandre. Selv om det har både negative og positive sider med å reise alene så føler jeg meg priviligert når jeg ser disse folkene som lider seg gjennom en feriereise.

Det er ellers også et kjent fenomen at folk som har få ferier gjennom året ser hverandre ordentlig kun i de store feriene. Det er den tiden de fleste par bryter opp. Det har vokst fra hverandre, men merker det først når det er ferie og de får mere til til å være sammen med partneren.

Kjent fenomen? Kjenner ingen som passer denne beskrivelsen.

Og så er det de som faktisk er glade for å ha funnet hverandre og setter pris på å tilbringe tid sammen... De finnes faktisk
 
Kjent fenomen? Kjenner ingen som passer denne beskrivelsen.

Og så er det de som faktisk er glade for å ha funnet hverandre og setter pris på å tilbringe tid sammen... De finnes faktisk
Selvsagt er det mange par som har det godt sammen, har da ikke sagt noe annet. Det går visst sport i å feiltolke nesten alt jeg skriver. Par som bryter opp gjør det uansett helst når det er ferie. Fellesferien og jul er også da krisesentrene får flest henvendelser. Og nei, det betyr ikke at absolutt alle par havner på krisesenter 2 ganger i året.
 
Selvsagt er det mange par som har det godt sammen, har da ikke sagt noe annet. Det går visst sport i å feiltolke nesten alt jeg skriver. Par som bryter opp gjør det uansett helst når det er ferie. Fellesferien og jul er også da krisesentrene får flest henvendelser. Og nei, det betyr ikke at absolutt alle par havner på krisesenter 2 ganger i året.

Kanskje ett norsk fenomen pga fellesferien?
 
Har vel aldri reist på ferie alene før. Unntaket er Bulgaria, dit reiser jeg ofte alene men det regner jeg ikke med da jeg har massevis av venner og bekjente samt noe familie dit jeg reiser til. Tror nok selv jeg ville følt meg ganske ensom alene på ferie, men det er vel smak og behag antar jeg. Om man trives med å reise alene er det jo ikke noe i veien for å gjøre det :)
 
Back
Top