Re: El estreno: República Bolivariana de Venezuela 2010
Mange takk for gode tilbakemeldinger. Puster lettet ut, og gleder meg til å skrive neste tr. Vet ikke når det blir, men fruen har lyst på en New York-tur i løpet av vinteren, i tillegg til at det ser ut til at det blir opptil flere Øst-Europa-turer i høst. Jeg får se hva jeg får spikret sammen.
Dere har etterlyst bilder fra destinasjonene. Jeg har derfor gjort et lite utvalg blant de 1500-2000 bildene jeg har (puh!).
Caracas var en spennende by. Det er en ganske stor overgang å lande på Simon Bolivar International Airport fra å gå ombord i Frankfurt. Du har kun reist i 9-10 timer, men flere tiår tilbake i tid.
Caracas ligger ca. 1000 meter over havet. Flyplassen ligger ved sjøen, og bilturen over fjellene tar ca. 20-30 minutter. Fra byen kan man ta en taubane, som i grunnen ligner Ulriksbanen i Bergen. Forskjellen er at denne banen tar deg over 2000 m.o.h. opp til et fjell hvor du har Caracas på den ene siden og Karibien på den andre. Problemet denne dagen var skylaget, og på toppen var vi rett og slett i tåka. Men vi fikk et glimt av byen på vei opp. Banen - El teleférico - koster ca. 70 kr. per person, om jeg ikke husker feil. Kan godt tenkes at det var for to også. Det tok ca. 25 min. opp.
I Canaima, som er kjent for sin vakre natur, er det mye å gjøre. Man bor stort sett i landsbyen, og det er stor forskjell på standard. Vi hadde betalt ekstra, og fikk dermed en toppmoderne lodge med air condition, dusj, badekar, egen hengekøye på verandaen, uteplass, flott restaurant, i tillegg til at lodgen lå på denne stranda:
Bildet er forøvrig det samme som på Lonley Planets Venezuela-guide. I Canaima National Park var vi på flere eksursjoner før vi dro innover til Angel Falls, blant annet Salto Sapo:
Vi gikk bak fossen, og det var helt sykt. Vannet slo og pisket i alle retninger, vi ble KLISSVÅTE, men for en opplevelse...
Her fra toppen av fossen. Rart å tenke på at vi gikk rett under.
Reisen inn til Angel Falls gikk med båt og til fots. Synes dette bildet oppsummerer naturen godt:
Etter å ha besøkt Angel Falls var det Ciudad Bolivar som sto for døren. En skummel by, men likevel er husene, arkitekturen, landskapet og gatene verdt å se:
Det var for øvrig her jeg ble presentert for topp fire i Venezuela:
Derfra gikk turen til Orinoco-deltaet. En tett jungel rundt en virvel av elver og små innsjøer nordøst i landet. Det var stekvarmt med 35 grader, en sol midt på himmelen og vindstille, fuktig jungelluft.
Her er campen vår. En av de som jobbet der fortalte om at det var funnet slanger på rom 3, og at de hadde hunder for å holde tigre, store slanger og andre uvedkommende unna om natten. Da vi hørte dem bjeffet midt på natten lå vi ofte og funderte over hva det kunne være. Anakonda? Aligator? Tiger? Dyrelydene var intense. Froskene bråkte veldig. Apene lagde ofte rabalder, selv om de var vanskelig å få øye på. Og fuglene holdt det gående fra kl. 04:30 til kl. 00:30.
Vi dro på tur ut i jungelen om natten også. Så aligator, men fikk ikke noe bra bilde.
Andre bilder fra elveturene:
Etter et intenst jungeleventyr, som har fått meg til å sette Jungelboken innerst i dvd-hylla, og absolutt ikke ønske meg telt til jul, reiste vi mot kysten. Karibien lå og ventet. Blå, varm og mektig. Akkurat som forrige gang. Det var ikke lenge siden vi hadde hoppet i karibiske bølger fra Haitis strender, dykket ved Cayman-øyene og badet med delfiner i Mexico. Likevel gir det en voldsom energisk følelse hver gang knærne treffer karibiske bølger med godt over 20 grader..
Vi bodde på en resort som heter Playa de Uva. Her ble vi kjent med de som drev stedet (vi hadde vært involvert i en liten bilulykke som gjorde at vi ble tatt godt hånd om), som fortalte at det var moren til den nåværende direktøren som hadde bygget stedet fra grunnen. Og denne helgen var første gang hele familien returnerte sammen for å hygge seg. Det var flott å dele gleden med dem - de strålte fra topp til tå. Det er jo ikke så rart. De hadde jo faktisk bygget paradis på jord.
Måtte også legge vet et bilde fra et typisk måltid. Dette ble vi servert på Playa Medina, som visstnok skulle være en av Venezuelas vakreste strender. Jeg var ikke overbevist. Jeg hadde jo oppdaget Playa Uva.
Om det var noe spesielt, noe fra noen spesielle steder etc. dere savnet da dere etterlyste bilder, bare skriv! Kan godt laste opp flere, men det er litt vanskelig å velge.. Nøl iallefall ikke med å spørre.
Jeg brkte forøvrig Cacao Travel Group som arrangør av turen. Ettersom det skjedde en del alvorlige hendelser (flyselskap som etterlater oss alene midt i Venezuela midt på natten - på feil flyplass; bilulykke, pengetrøbbel pga. strøm til tross for løfter om at VISA-betaling ikke er noe problem; svært dårlig kommunikasjon blant ansatte og turoperatører etc.) har jeg bedt om kompensasjon. Cacao Travel har et flott opplegg, men jeg betalte fryktelig mye for denne turen, og forventer da at sikkerheten ivaretas så langt det er mulig. I dette tilfellet følte jeg ikke at Cacao Travel har satt strenge nok krav til flere av sine samarbeidspartnere mht. til trafikksikkerhet etc. Jeg er klar over at bilkjøring i Venezuela skiller seg betraktelig fra europeisk, men jeg forventer likevel at shuttleservice-sjåfører kjører forsvarlig når de transporterer turister. Hva andre trafikanter gjør, er en annen sak.
Vel, jeg skal ikke ta hele den historien. Men det kan være en liten huskelapp til de av dere som fristes av LHs Sør-Amerika-kampanjer.
Fikk du forøvrig noe av den kompensasjonen du ba cacao travel om?
