Reiserute:
10. oktober 2008: W6570 Doncaster/Sheffield (DSA)-Wroclaw (WRO), Airbus A320-200
12. oktober 2008: FR1647 Wroclaw (WRO)-East Midlands (EMA), Boeing 737-800W
10. oktober 2008, kl. 17.40:
Wizz Air W6570 Doncaster/Sheffield (DSA)-Wroclaw (WRO),
Airbus A320-200
Etterspørselen etter billige flyreiser mellom Storbritannia og Polen har vært sterkt økende de siste årene som følge av arbeidsinnvandring og turisme. Det har samtidig ikke vært underskudd på flytilbud, og i dag kan man finne flyruter som for få år siden ville høres helt hinsides ut. Et eksempel på dette er kanskje Wizz Airs rute mellom Wroclaw og den nye Robin Hood-flyplassen som ligger mellom Doncaster og Sheffield. Denne går tre ganger i uken frem til vinterprogrammets start.
Med lavprisselskaper følger også hinsides strenge regler hva gjelder både tidsfrister og bagasje. Jeg fikk ta og føle på det da jeg ankom et minutt etter at innsjekkingen var stengt på Robin Hood-flyplassen. Men siden jeg ikke skulle sjekke inn bagasje, fikk jeg heldigvis sjekket inn etter at handlingagenten hadde tatt nødvendige telefoner.
Robin Hood Airport ble åpnet i april 2005 og passerte en million passasjerer i 2006. Den desidert største operatøren på flyplassen er Thomsonfly med en lang rekke ruter til Sør-Europa. Flybe, Ryanair og Wizz Air har også ruter fra flyplassen. Flyplassbygget er nok noe overdimensjonert sett i forhold til dagens trafikk.
Det gikk 20 minutter fra jeg kom opp i avgangshallen til Wizz Air-flyet hadde landet. I mellomtiden hadde det dannet seg en stor kø ved gaten. Pre-boarding kom i gang så fort flyet var tømt, men jeg var allerede for sent ute til å komme langt foran i køen og tok det heller med ro.
Airbus A320-200-maskinen, med registrering HA-LPI, var på dette tidspunktet det eneste flyet på flyplassen. Denne maskinen ble levert ny til Wizz Air i april 2006 og er en av nitten i flåten.
Jeg kom om bord blant de siste passasjerene og ble ønsket velkommen på polsk. Gikk videre nedover i flyet, men ble bedt om å komme tilbake slik at purseren kunne se på ombordstigningskortet mitt. Javel. Hun så på det og sa at jeg kunne sette meg hvor jeg ville. Javel. Jeg fant raskt ut at det ikke var mange ledige plasser å velge mellom, flyet med plass til 180 passasjerer var nesten fylt opp. Jeg valgte å gå bakover i flyet og fant meg til rette på sete 16A. Fikk hele raden for meg selv inntil to briter satte seg på setene ved siden av. Jeg oppdaget fort at fort hvor trangt det var om bord, benplassen var simpelthen helt forferdelig.
Ombordstigningen var ferdig femten minutter etter avgangstid, og purseren stod foran i midtgangen og ønsket oss velkommen over høyttaleranlegget. Jeg synes det er en hyggelig måte å gjøre det på, men engelsken var under enhver kritikk og det var nesten umulig å få med seg hva som ble sagt. Dårlig engelsk uttale er greit, men hun her snakket i tillegg veldig raskt, slukte ordene og pustet så det skurret inn i høyttaleren. Under sikkerhetsdemonstrasjonen ble alt gjennomgått med annenhver setning polsk/engelsk, noe som ikke gjorde det særlig mye bedre.
Vi var i luften 25 minutter etter avgangstid. Besetningen kunne informere om at kortterminalen var «out of work» og at vi bare kunne betale med kontanter. Det hadde jeg dessverre ikke, og jeg fikk dermed ikke kjøpt noe mat på denne turen. Utvalget var imidlertid dyrt og dårlig. Den eneste maten var et pølsebrød med skinke og ost. Du kan se bilder av kabinen, menyen og maten i den forrige Wizz Air-rapporten min.
Jeg fikk et veldig positivt inntrykk av Wizz Air da jeg reiste med dem mellom Poznan og Torp i sommer, mye på grunn av den freshe og fine Airbus-kabinen. Også denne kabinen var reklamefri og hadde lilla seter. Men gulvteppet var helt nedslitt, det var søppel i setelommen og flere deler fra panelet over var revet av. Flyet jeg reiste med i sommer var bare noen måneder gammelt, dette var tre år. Det er åpenbart at Wizz Air ikke har valgt den kvalitativt beste pakken hos Airbus, og videre at de ikke tar særlig godt hånd om flyene sine.
Det var en god del polakker om bord, men også svært mange briter som skulle på fyllatur til Polen. Disse var utrolig høylytte, snakket uten stopp og bestilte ikke rent få runder med drikke fra besetningen. Det ble således en bråkete og ubehagelig tur på tvers av Europa.
Distansen mellom Doncaster/Sheffield og Wroclaw er på 1.243 kilometer, med en flytid på en time og 45 minutter. Dette er 30 minutter mindre enn oppsatt flytid og vi landet til både klapping og sang i god tid før klokken var ni polsk tid. I Wroclaw fortsatte festivitasen i en lang passkontrollkø. Billetten kostet rundt 100 kroner (alt inkludert), så da var det kanskje verdt det.
12. oktober 2008, kl. 15.10:
Ryanair FR1647 Wroclaw (WRO)-East Midlands (EMA),
Boeing 737-800W
Ryanair er den største operatøren mellom Storbritannia og Polen og returen fra Wroclaw skulle gå til East Midland. Det var nå et drøyt år siden min siste reise med Ryanair. Ryanairs internettinnsjekk åpner fem dager før avreise og bruker du denne og samtidig dropper bagasje, ender du faktisk opp med kun å betale kredittkortavgift og selve billettprisen. For min del ble det bare kredittkortavgift siden dette var en No Tax-billett, uten billettpris og flyavgifter.
Jeg ankom flyplassen en times tid før avgang og kunne spasere rett til den køfrie sikkerhetskontrollen. Alle avganger til England går fra Terminal B, mens for eksempel Norwegians og Lufthansas flygninger går fra Terminal A. Den siste er noe større, men begge likner ganske mye på en lagerhall. I 2010 åpner uansett en helt ny flyplass.
Ombordstigningen startet 35 minutter før avgangstid, og også denne gangen fikk jeg en strategisk dårlig plass i køen. Det var satt opp busstransport ut til flyet, og jeg var uheldig og kom ikke med de to første bussene. Egentlig mest min egen feil siden jeg ikke orket å stå så lenge i kø.
Da jeg kom om bord i flyet var det ikke mange ledige plasser, og jeg slo meg ned i på sete 24D i frykt for at det bare var midtseter ledige lenger foran. Også denne gangen måtte kabinpersonalet kontrollsjekke alle ombordstigningskort.
Ryanair har utstyrt sine 168 Boeing 737-800-fly med 189 seter, og de aller fleste er nå oppdatert med siste versjon av Ryanair-interiøret. Dette innebærer mørkeblå skinnseter med blått og gult plastbelegg på baksiden av setene. Det er ikke mulig å lene setene tilbake og det er heller ikke lomme i setet foran. Flyet var mye renere og mer velholdt enn Wizz Air-maskinen og benplassen var også bedre. Innredningen er samtidig utrolig irriterende gjennom reklame og signalgule farger. Du gjør lurt i å ta med solbriller om du skal fly med Ryanair. Dette Boeing 737-800-flyet, EI-DHD, ble bygget og levert i 2005. Alle Ryanairs-fly er bygget på 2000-tallet.
Ombordstigningen var ferdig fem minutter før rutetid, og etter diverse ferdiginnspilte velkomstmeldinger og sikkerhetsinformasjon, kunne flyet lette i retning England. Distansen til East Midlands er 1.260 kilometer, og denne gangen var flytiden beregnet til to timer og 20 minutter.
Etter hvert som skiltet med fest setebeltet var slått av gikk de fire besetningsmedlemmene i gang med å dele ut Ryanair-magasinet. Det var få passasjerer som ville ha dette, og da besetningen senere gikk rundt med salgsvognen, var responsen også ganske lunken. De kjørte to runder og prøvde seg også med en dutyfree-vogn, men ingen kjøpte noe fra denne.
Jeg kjøpte en iste og en ciabatta til rundt 60 kroner. Besetningen ville helst ikke ta i mot betaling med kort, så jeg betalte med polske zloty og fikk tilbake i både pund og zloty. Kabinverten hadde ikke selv noen meny og måtte låne min for å se hvor mye det kostet. Det var ingen kasser eller terminaler om bord og kabinverten måtte regne alt i hodet. Jeg hadde trodd at Ryanair, som er så opptatt av å få penger i kassen gjennom salg om bord, hadde laget bedre systemer.
Det måtte hele 30 minutter, og to purringer til, før jeg fikk ciabattaen. Den smakte ikke stort, men det skal sies at Ryanair har et mye bedre utvalg av mat og drikke enn det Wizz Air har.
Ellers ble dette en mye roligere flygning enn utreisen. Mange polakker om bord, og disse gjør ikke mye ut av seg. Det gjør derimot besetningen som i tillegg til konstant tråkking opp og ned med salgsvogner setter på reklamesnutter i ett kjør. Polakker er imidlertid ikke særlig kjøpesterke, så dette ble nok ikke en særlig inntektsgivende flygning for irene.
På East Midlands Airport, populært kalt East of Nowhere Airport, ble det 30 minutter i passkontrollkø før jeg kunne sette meg på en buss nordover.
10. oktober 2008: W6570 Doncaster/Sheffield (DSA)-Wroclaw (WRO), Airbus A320-200
12. oktober 2008: FR1647 Wroclaw (WRO)-East Midlands (EMA), Boeing 737-800W
10. oktober 2008, kl. 17.40:
Wizz Air W6570 Doncaster/Sheffield (DSA)-Wroclaw (WRO),
Airbus A320-200
Etterspørselen etter billige flyreiser mellom Storbritannia og Polen har vært sterkt økende de siste årene som følge av arbeidsinnvandring og turisme. Det har samtidig ikke vært underskudd på flytilbud, og i dag kan man finne flyruter som for få år siden ville høres helt hinsides ut. Et eksempel på dette er kanskje Wizz Airs rute mellom Wroclaw og den nye Robin Hood-flyplassen som ligger mellom Doncaster og Sheffield. Denne går tre ganger i uken frem til vinterprogrammets start.
Med lavprisselskaper følger også hinsides strenge regler hva gjelder både tidsfrister og bagasje. Jeg fikk ta og føle på det da jeg ankom et minutt etter at innsjekkingen var stengt på Robin Hood-flyplassen. Men siden jeg ikke skulle sjekke inn bagasje, fikk jeg heldigvis sjekket inn etter at handlingagenten hadde tatt nødvendige telefoner.
Robin Hood Airport ble åpnet i april 2005 og passerte en million passasjerer i 2006. Den desidert største operatøren på flyplassen er Thomsonfly med en lang rekke ruter til Sør-Europa. Flybe, Ryanair og Wizz Air har også ruter fra flyplassen. Flyplassbygget er nok noe overdimensjonert sett i forhold til dagens trafikk.
Det gikk 20 minutter fra jeg kom opp i avgangshallen til Wizz Air-flyet hadde landet. I mellomtiden hadde det dannet seg en stor kø ved gaten. Pre-boarding kom i gang så fort flyet var tømt, men jeg var allerede for sent ute til å komme langt foran i køen og tok det heller med ro.
Airbus A320-200-maskinen, med registrering HA-LPI, var på dette tidspunktet det eneste flyet på flyplassen. Denne maskinen ble levert ny til Wizz Air i april 2006 og er en av nitten i flåten.
Jeg kom om bord blant de siste passasjerene og ble ønsket velkommen på polsk. Gikk videre nedover i flyet, men ble bedt om å komme tilbake slik at purseren kunne se på ombordstigningskortet mitt. Javel. Hun så på det og sa at jeg kunne sette meg hvor jeg ville. Javel. Jeg fant raskt ut at det ikke var mange ledige plasser å velge mellom, flyet med plass til 180 passasjerer var nesten fylt opp. Jeg valgte å gå bakover i flyet og fant meg til rette på sete 16A. Fikk hele raden for meg selv inntil to briter satte seg på setene ved siden av. Jeg oppdaget fort at fort hvor trangt det var om bord, benplassen var simpelthen helt forferdelig.
Ombordstigningen var ferdig femten minutter etter avgangstid, og purseren stod foran i midtgangen og ønsket oss velkommen over høyttaleranlegget. Jeg synes det er en hyggelig måte å gjøre det på, men engelsken var under enhver kritikk og det var nesten umulig å få med seg hva som ble sagt. Dårlig engelsk uttale er greit, men hun her snakket i tillegg veldig raskt, slukte ordene og pustet så det skurret inn i høyttaleren. Under sikkerhetsdemonstrasjonen ble alt gjennomgått med annenhver setning polsk/engelsk, noe som ikke gjorde det særlig mye bedre.
Vi var i luften 25 minutter etter avgangstid. Besetningen kunne informere om at kortterminalen var «out of work» og at vi bare kunne betale med kontanter. Det hadde jeg dessverre ikke, og jeg fikk dermed ikke kjøpt noe mat på denne turen. Utvalget var imidlertid dyrt og dårlig. Den eneste maten var et pølsebrød med skinke og ost. Du kan se bilder av kabinen, menyen og maten i den forrige Wizz Air-rapporten min.
Jeg fikk et veldig positivt inntrykk av Wizz Air da jeg reiste med dem mellom Poznan og Torp i sommer, mye på grunn av den freshe og fine Airbus-kabinen. Også denne kabinen var reklamefri og hadde lilla seter. Men gulvteppet var helt nedslitt, det var søppel i setelommen og flere deler fra panelet over var revet av. Flyet jeg reiste med i sommer var bare noen måneder gammelt, dette var tre år. Det er åpenbart at Wizz Air ikke har valgt den kvalitativt beste pakken hos Airbus, og videre at de ikke tar særlig godt hånd om flyene sine.
Det var en god del polakker om bord, men også svært mange briter som skulle på fyllatur til Polen. Disse var utrolig høylytte, snakket uten stopp og bestilte ikke rent få runder med drikke fra besetningen. Det ble således en bråkete og ubehagelig tur på tvers av Europa.
Distansen mellom Doncaster/Sheffield og Wroclaw er på 1.243 kilometer, med en flytid på en time og 45 minutter. Dette er 30 minutter mindre enn oppsatt flytid og vi landet til både klapping og sang i god tid før klokken var ni polsk tid. I Wroclaw fortsatte festivitasen i en lang passkontrollkø. Billetten kostet rundt 100 kroner (alt inkludert), så da var det kanskje verdt det.
12. oktober 2008, kl. 15.10:
Ryanair FR1647 Wroclaw (WRO)-East Midlands (EMA),
Boeing 737-800W
Ryanair er den største operatøren mellom Storbritannia og Polen og returen fra Wroclaw skulle gå til East Midland. Det var nå et drøyt år siden min siste reise med Ryanair. Ryanairs internettinnsjekk åpner fem dager før avreise og bruker du denne og samtidig dropper bagasje, ender du faktisk opp med kun å betale kredittkortavgift og selve billettprisen. For min del ble det bare kredittkortavgift siden dette var en No Tax-billett, uten billettpris og flyavgifter.
Jeg ankom flyplassen en times tid før avgang og kunne spasere rett til den køfrie sikkerhetskontrollen. Alle avganger til England går fra Terminal B, mens for eksempel Norwegians og Lufthansas flygninger går fra Terminal A. Den siste er noe større, men begge likner ganske mye på en lagerhall. I 2010 åpner uansett en helt ny flyplass.
Ombordstigningen startet 35 minutter før avgangstid, og også denne gangen fikk jeg en strategisk dårlig plass i køen. Det var satt opp busstransport ut til flyet, og jeg var uheldig og kom ikke med de to første bussene. Egentlig mest min egen feil siden jeg ikke orket å stå så lenge i kø.
Da jeg kom om bord i flyet var det ikke mange ledige plasser, og jeg slo meg ned i på sete 24D i frykt for at det bare var midtseter ledige lenger foran. Også denne gangen måtte kabinpersonalet kontrollsjekke alle ombordstigningskort.
Ryanair har utstyrt sine 168 Boeing 737-800-fly med 189 seter, og de aller fleste er nå oppdatert med siste versjon av Ryanair-interiøret. Dette innebærer mørkeblå skinnseter med blått og gult plastbelegg på baksiden av setene. Det er ikke mulig å lene setene tilbake og det er heller ikke lomme i setet foran. Flyet var mye renere og mer velholdt enn Wizz Air-maskinen og benplassen var også bedre. Innredningen er samtidig utrolig irriterende gjennom reklame og signalgule farger. Du gjør lurt i å ta med solbriller om du skal fly med Ryanair. Dette Boeing 737-800-flyet, EI-DHD, ble bygget og levert i 2005. Alle Ryanairs-fly er bygget på 2000-tallet.
Ombordstigningen var ferdig fem minutter før rutetid, og etter diverse ferdiginnspilte velkomstmeldinger og sikkerhetsinformasjon, kunne flyet lette i retning England. Distansen til East Midlands er 1.260 kilometer, og denne gangen var flytiden beregnet til to timer og 20 minutter.
Etter hvert som skiltet med fest setebeltet var slått av gikk de fire besetningsmedlemmene i gang med å dele ut Ryanair-magasinet. Det var få passasjerer som ville ha dette, og da besetningen senere gikk rundt med salgsvognen, var responsen også ganske lunken. De kjørte to runder og prøvde seg også med en dutyfree-vogn, men ingen kjøpte noe fra denne.
Jeg kjøpte en iste og en ciabatta til rundt 60 kroner. Besetningen ville helst ikke ta i mot betaling med kort, så jeg betalte med polske zloty og fikk tilbake i både pund og zloty. Kabinverten hadde ikke selv noen meny og måtte låne min for å se hvor mye det kostet. Det var ingen kasser eller terminaler om bord og kabinverten måtte regne alt i hodet. Jeg hadde trodd at Ryanair, som er så opptatt av å få penger i kassen gjennom salg om bord, hadde laget bedre systemer.
Det måtte hele 30 minutter, og to purringer til, før jeg fikk ciabattaen. Den smakte ikke stort, men det skal sies at Ryanair har et mye bedre utvalg av mat og drikke enn det Wizz Air har.
Ellers ble dette en mye roligere flygning enn utreisen. Mange polakker om bord, og disse gjør ikke mye ut av seg. Det gjør derimot besetningen som i tillegg til konstant tråkking opp og ned med salgsvogner setter på reklamesnutter i ett kjør. Polakker er imidlertid ikke særlig kjøpesterke, så dette ble nok ikke en særlig inntektsgivende flygning for irene.
På East Midlands Airport, populært kalt East of Nowhere Airport, ble det 30 minutter i passkontrollkø før jeg kunne sette meg på en buss nordover.
Last edited:
