Det hendte Gandalf på en reise....

Gandalf

Gandalf

ScanFlyer Silver
Det hendte Gandalf på en reise....

Etter at jeg la ut mine erfaringer med dansk de-ice i går kveld i denne tråden har jeg fått utallige (vel, i alle fall en) oppfordringer om å publisere flere slike småsnutter, som altså ikke er å anse som en trip report for hver reise. Kanskje blir det flettet inn en og annen køpenikiade fra jobb også, hvem vet.

Man er ikke tungbedd....

Dette innlegget har tittelen If looks could kill

Vi skriver (dvs, kalenderen skriver) 1998. August, til og med.

Jeg skal på min første jobbreise til Vancouver. Reisen går via Heathrow og Air Canada derfra til Vancouver. Materiellet er en lettere sliten Boeing 747-200.

På ombordstigningskortet står det seterad langt bak, sete nummer trangt. I midtseksjonen. Mat og drikke er forlengst glemt, det var med overveiende sannsynlighet lett å glemme. Fast forward til vi er kommet på cruise, måltidet er servert, fortært og levert tilbake igjen via andre enden. Stolt annonseres det at filmen i dag er Titanic.

Her må det skytes inn at dette er før AVOD og andre VOD-er eller hva de nå kalles. Det er en stor skjerm på skottet foran oss, valget er enten å se filmen eller å se filmen.

Nå har det seg slik at jeg startet mitt yrkesliv som telegrafist, og har vært interessert i yrkets historie siden starten. Og telegrafi spilte en rolle i denne katastrofen.

På skrå foran meg på andre siden av midtgangen sitter en Kvinne. Når filmen starter ordner hun seg med litt å drikke og knaske på, setter seg godt til rette i stolen med en pute bak hodet. Jeg ser omtrent hele ansiktet hennes mens filmens mysterium utfolder seg, hvordan går dette?

Jepp, etter hvert begynner mascara å renne, det dugger på vinduene i en bil av en eller annen merkelg grunn. Mascaraen får fart på seg. Etter hvert begynner skuta (i fillmen) å gå ned... Victoria Falls på andre siden av midtgangen. Orkesteret spiller nærmere deg, min gud. Dette vet jeg ikke stemmer, det de spilte het Autumn. Det blir for mye for meg med alle feilene og "poetic licences" i filmen, så mens Leonardo går til Davey Jones locker, Victoria Falls har fått selskap av Niagara Falls sitter det altså en barbar av en hjerteløs føleselsløs nordmann og ler. Høyt.

Det var ikke kniver hun sendte meg med blikket, det var målsøkende missiler. I grunnen et under at jeg lever den dag i dag.

Vel, alt har en ende, også denne flyturen. Vi lander i Vancouver, og etter en del gange kommer vi ned trappen til imigrasjonsmyndighetene. Det er lange køer, mange av dem. Både Air Canada, Cathay og China Airlines ankommer med jumboer omtrent samtidig. I tillegg til Lufthansa. Og British Airways. Og KLM, bildet jeg prøver å male her er at det er uhorvelig mye folk.

Finner en kø, og jaggu meg står ikke dama tre fire personer foran meg. Hun snur seg, og får øye på meg. Tro meg eller ikke, men hun går altså ut av køen, og stiller seg bakerst i den køen som er lengst fra meg. Der er i alle fall ei hos hvem mine aksjer står veldig lavt.

Mvh,
 
Re: Det hendte Gandalf på en reise....

Ja, jeg kan godt stå frem som den som kom med oppfordringen. Synes den første beskrivelsen var så bra, og denne var også fornøyelig. Ser frem til flere episoder ved en senere anledning.
 
Re: Det hendte Gandalf på en reise....

Kostelig! Kan relatere .. fikk latterkrampe under 'The Champ' paa Saga Kino paa skutten av soettittallet. Blant gutta fikk jeg imidlertid hoey stjerne. ;)
 
Re: Det hendte Gandalf på en reise....

Det oppnås ikke kontakt med abonnenten

Burde en stemme ha sagt, men nei - her er det et lam som frivillig har rullet opp til slaktebenken. La oss flå ham!

Vi er igjen ombord i Air Canada. Vi er igjen på vei fra Heathrow til Vancouver. Men nå er året 1999, aluminiumsrøret heter Airbus 340-300. Gandalf er nyforelsket....

Kollegaen og jeg har fått en toseter for oss selv helt bakerst. På den tiden var jeg sammen med en Dame som bodde på Os.

Når Pontius Piloten vel har slått av setebelte-skiltet etter utklatringen fra Heathrow dukker det opp en tralle håndtert av en Dame som virkelig trivdes på jobben. "Drink before dinner, Gentlemen?" smiler hun. Det er ikke nei i vår munn, hver sin Gin Tonic, Please!.

Liten flaske, stor tonic boks plastglass (det er tross alt kjipe-klass) bir budt frem. Selvsamme mottas, men flaske og boks holdes frem mot henne med følgende oppfordring "Spot the difference?"

Joda, hun ser den. At det er uforholdsmessig stor forskjell i volum mellom gin og tonic. Ytterliger to gin flasker gjør sin appearance til stor åtgaum fra oss to Bodøværingene.

Som nylig avgått fagforeningspamp (var leder for "AFIS foreningen" i Luftfartsverket) er jeg vel vant til at alt kan forhandles om. Opptar straks og øyeblikkelig forhandling om en særavtale med henne, og vi kommer til enighet rimelig raskt. Hovedpunktet i avtalen er at hver bestilling av GT fra oss skal effektueres med tre flasker gin, en boks tonic. Gange to, og gange to igjen. Vi skal da begge ha doble, må vite. Bestiller-leverandør forholdet blir øyeblikkelig satt på prøve, og resultatet er fullt ut tilfredsstillende.

Den første GT er på vei sydover via Gullstrupen, da jeg får øye på noe i seteryggen foran meg. Nei, det er ikke en skjerm, men en telefon. Hvordan virker denne, mon tro? Instruks er behendig klistret på apparaturen, denne studeres akkompagnert av en GT til.

Morgan Kane kunne trekke colten på under ett femtedels sekund, jeg kan trekke AMEX kjappere enn det. Må jo ringe hun på Os og fortelle at nå er vi godt i gang. Som sagt, så fortalt. Avslutter samtalen med gjensidig hengivenhet, glasset er tomt, pling-pling på leverandøren som har sitt lager rett bak oss. Dette kan jeg leve med!

Middagen har det kjente valget, chicken or beef. Samma f**n hva man velger, det smaker likt uansett. Vin inntas til måltiden, dette går alldeles splendid!

Etter hvert blir lengdene større, breddene høyere før sistnevnte begynner å gå nedover igjen. Selv om jeg satt ved vindu kan jeg ikke huske at vi krysset Baffin stredet? Nuvel.

Vi lander, og takser inn til terminalen. Finner ikke skoene? Hva gjør alle de tomme småflaskene på gulvet? Er skoene mon under dem? Åja, der var de. Tre dem på, men, hva er dette, det butter noe mot tærne. Rister ut to flasker, nå gikk de på.

De to som sitter foran oss er litt småsure når vi skal gå av. Smilet jeg sender hun ene blir på en måte ikke resiprokert. Jaja, sikkert PMS....

Men vi er ikke ferdige med historien ennå. Dette er altså i 1999, og GSM1900 mobiler har ikke gjort sitt inntog i europa skikkelig.

Etter vårt vanlige rituale etter immigration, baggage claim og custom tar vi taxi til Robson Street og hotellet. Ritualet består av hver sin store kaffe fra Starbucks og x antall sigaretter.

Dagen etter er det på tide å ringe Os, husker selvsagt på tidsforskjellen. Dæven så full du var i går, kvitres det fra Os. Jeg protesterer heftig, men får fortalt at jeg ringte to ganger, den andre samtalen var lang, og den morsomste telefonsamtalen hun noen sinne har deltatt i. Men hun vil ikke fortelle meg hva jeg sa. (jeg vet det fremdeles ikke).

På den tiden hadde jeg også en veninne i amerikas forenede stater. I Ohio, for å være mer presis. Så jeg ringer henne også. "Sweetie, you were drunk last night, but I enjoyed our conversation" kvitres det fra Fredericksburg, OH.

Attedetvaratte????

Joda, også hun hadde fått telefon fra høyere luftlag. Men hun er mer meddelsom på hva som hadde skjedd i samtalen, blant annet hadde sunget til henne, blanding av Bob Dylan, Simon and Garfunkel og litt fra The Beatles samlede verker.

*stønn*

Reaksjonen til de to som satt foran oss på flyet kan kanskje ha funnet sin årsak? Spør kollegaen om dette stemmer, "Æ veit ikkje, æ sov!"

Regningen fra AMEX fortalte en dyster historie... Jeg har forlengst fortrengt de hundrevis av canadiske dollar den var på.

Mvh,
 
Last edited:
Re: Det hendte Gandalf på en reise....

Hey Gandalf! Keep'em coming! Som alltid er du underfundig morsom!
 
Re: Det hendte Gandalf på en reise....

Gandalf holder flyskrekkurs

Året er 1984, jeg jobber i oljå. Offshore Brasil, for å være mer eksakt. Arbeidsreisen er lang, med DC-9 fra Bodø via Fornebu til Kastrup, så DC-10-30 fra Kastrup via Lisboa til Rio de Janeiro. Siste leggen før helikopter tar over er med Piper Navajo til Campos. Det er på denne leggen kurset holdes.

Rederiet hadde chartret inn et lite brasiliansk selskap for å fly oss (marine crew) fra Rio til Campos, dette selskapet hadde en Navajo og en Aztec som de benyttet til transporten. Før avgang Rio står vi der og dingler og venter på at alt skal bli klart for boarding. En av styrmennene lar falle en kommentar om at han "lige ikkje de derrane små greiene..."

Dette må tas tak i, og beroliges. Men, man kan jo ikke bare blåse solskinn opp i rattataen hans, her må det være balansert informasjon!

Jeg starter med å si noe slik som at til tross for at Brasil har den verste ulykkestatistikken i sivil luftfart i hele verden, er det intet å frykte. Vi kan jo ta en næremere kikk på flymaskinen, så vil han se at det er godt vedlikeholdt og så videre.

Det første vi finner er noen rustne skruhoder i halepartiet. Disse forklares med at det sikkert ikke har vært nødvendig å skru dem opp på en stund. Han skuler olmt på meg. Forsøker videre å forklare at grunnen till at skruhodene er rustet er sikkert at dette flyet nok er gammelt. Skulingen blir, om mulig, ennå olmere.

Kabinen er, oppdager vi når vi får gå ombord, i det som kalles club konfigurasjon. Altså seter mot hverandre med et bord mellom. Det er skinnseter, de er slitte. Forsikrer om at dette ikke har noe med flysikkerhet å gjøre, men at dersom vi går ned i sjøen så vil disse være dårlige flytelementer, de lekker jo. Jeg nevner jo selvsagt dette for at vi skal være forberedt på å grabbe med oss mer å flyte på om vi kan. Går ikke helt hjem hos Karmøybuen.

Pilotene kan ikke ett ord engelsk, alt foregår på portugisisk. Dvs, safety demo foregikk ikke. No problem, jeg peker ut nødutgangene for ham, og hvordan de skal opereres. Dette roer ham. Jeg har tidligere sittet ved siden av folk med flyskrekk, men hun var mye søtere enn denne karen. Den gangen forklarte jeg alle lydene etter hvert som nieren forflyttet seg fra Bodø til Evenes. Fikk et kyss på kinnet som takk for den. Forventer ikke samme takk nå.

Som sagt, forklarer alle lydene. Dette er jo årevis før 9/11, så hvis det hadde vært cockpit dør så hadde den likevel vært åpen. Vel oppe på marsjhøyden blir vi var noe commotion i cockpit. Begge peker på et instrument, og vifter med fingrene. Den ene, så den andre, knakker på instrumentet med fingrene. Deretter tar den ene frem en tjukk bok, og blar litt frem og tilbake.

"Å f**n, sier jeg, de må lese instruksjonsboken" Hvite knoker griper tak i armlenet ved siden av meg.

De blir enige der fremme, og på latinsk vis tar de hverandre i neven på det.

"Se, nå takker de for at de fikk kjenne hverandre!" er kommentaren. Armlenet blir utsatt for strekktest. Den bestås heldigvis, ellers hadde han vel brukt det på huet mitt.

Vel fremme i Campos, og ut med chopperen. Vi gikk samme vakt, han og jeg. I fire uker. Den første halvannen uken snakket han ikke til meg, til tross for allverdens conversation starters fra min side.

Mvh,
 
Re: Det hendte Gandalf på en reise....

Dette likte jeg. Kjekke, morsomme, og anderledes TRs. Håper det kommer mer!
 
Re: Det hendte Gandalf på en reise....

In the Naaaavyyyyy trala lala la la la

Nå går vi off-topic så det holder. Ikke en eneste flygende kontrapsjon er med i denne historien.

Året er 1974, jeg er i marinen. Jeg dukket opp uanmeldt på KNM Harald Hårfagre, marinens rekruttskole på Madla. Til å begynne med ville de sende meg hjem, ”du er for ung!” ”Nei!” mens jeg tramper i gulvet. Er man for ung, så må man kunne tillate seg å være trassig, ikke sant? ”Men du har ikke vært på sesjon en gang!” ”Don`t care!”, nytt gulvtramp. ”Nei, dette går ikke”. På tide å spille ut trumfen. ”Ring orlogskaptein Nilsen på Haakonsvern”, beste kommandersersjantstemme brukes. ”Hva? Hvorfor?” ”Så kan jo du forklare hvorfor du sender en telegrafist hjem”.

Jeg visste nemlig at marinen manglet telegrafister, og hadde selvsagt vært i kontakt med OK Nilsen på forhånd. Tyttiskvarten faller sammen som et korthus. Jeg fikk en lang papirlapp, som etter hvert ble fylt med stempler og diverse påskrifter. Øverst sto det ”Gjelder som vernepliktsbok”

Hvorfor dukket jeg opp så tidlig? Jo, for å reise ut i utenriksfart må verneplikten være avtjent, jeg ville bli ferdig med dette snøggast råd. Så da fikk jeg da matrosdress, AG3, diverse andre ting og tang utdelt. Nå ville det seg slik at i det kompaniet jeg havnet var det utelukkende nordlendinger. Flere var litt småsure, de hadde nemlig blitt tauet inn i marinen like før det var for sent. Det hadde seg nemlig slik at om du klarte å unnslippe til du var 26, så gikk du fri.

Så der var jeg da, en 17 åring sammen med gamle hardbarkede sjøfolk. Revelje var en komedie, hver gang noen stakk hodet inn i døra og brølte ”beina på dørken” fikk de klar beskjed, kom tilbake når du har pissa i salt sjø, din gommslork! Slik holdt vi det gående til vi ble purret av en flaggkvart, ikke noe mindre for oss, takk! Vi forsøkte å be om kaffe på køya, det var å trekke strikken for langt.

En av disse gamlekara kan vi kalle for Tysfjord. Passer i grunnen greit, han var derfra. Han og jeg havnet på ubåtjakt sammen. For å forstå historien som følger er det en fordel å være litt kjent i Stavanger. Midt i sentrum er det nemlig noe som heter Breiavatnet. En liten pytt, Hotel Atlantic (Eller Alliken som vi kalte stedet), jernbanestasjonen og noe som het Kongsgård omkranser pytten. Tysfjord og jeg hadde vært på byen. I matrosdressene våre. De første par-tre ukene fikk vi ikke landlov i sivile klær, nemlig. Det første vi lærte av det lokale språket var ”Me danse isje me gastar!” Tror forsyne meg at Stavangers Pikebarn lærer den setningen i mors liv.

Vi hadde altså hørt den hele kvelden, og selvsagt slukket våre skuffelser i noe mig de kalte Tou. Innerst inne visste vi vel hva svar vi kom til å få på nattklubben på Alliken, men bolde Krigsmenn lar seg ikke hefte av slike trivialiteter. Inn skulle vi. To bolegutter i døra hadde en annen oppfatning, vi slapp rett og slett ikke inn. Med friskt mot snur vi oss, og begge kvepper til. Det er et periskop i Breiavatnet! Fortvil ikke, Marinen er her. Den Kongelige Norske, til og med. Til verket!

Ved Kongsgård ligger det en robåt. Den tar vi. Vi antok at det var Kongen sin, men var vi ikke i hans klær? Skulle være grei skuring. Båten bordes, og Tysfjord fossror mens jeg roper ordre. Noen andre begynner å rope også. ”Det er militærpolitiet, kom i land øyeblikkelig!” Jo takk sann, utenfor Alliken står det en grønn Ford Transit. Hærens MP, til og med. Dette betyr at vi er invadert, vi må følge våre forfedre og dra vestover. Så kan vi ta opp kampen fra Shetland. På andre siden er det et stort neonskilt, ”Jesus lever” proklamerer det. Utmerket å styre etter. På land på den siden er det noe smått buskas, vi tar dekning der mens før nevnte Transit runder jernbanestasjonen. De stopper like ovenfor der vi ligger, men ser oss ikke. Da er det Tysfjord får en glimrende ide. Han begynner å kvekke som en and! Man kan jo forstå ham, vi var jo i Donald-dress. Han ville bare blende inn i landskapet, stakkar. Selvfølgelig finner de grønnkledde oss, på med håndjern og hodestups inn i svartemarja (som altså er brun).

Etter litt om og men finner de grønnkledde ut at vi er marinefolk. De skal da overlevere oss til marinens MP. Rendezvouz blir antagelig avtalt, for når bakdøra til Transiten går opp står det tre marine MP-er og ser strengt på oss. De lover og sverger for hæren at vi går en grusom skjebne i møte, kjølhaling og 14 dagers henging fra rånokken ble nevnt. Hæren pigger av, og de spør hva vi har bedrevet. Ovenstående historie fortelles, etter at de har ledd fra seg slipper de oss fri, med formaning om ikke å la oss fange av hæren sin MP flere ganger. Men det hjalp lite, damene ”danse isje me gastar” fremdeles.

Det kommer i alle fall en historie til fra rekruttskolen....

Mvh,
 
Re: Det hendte Gandalf på en reise....

Tror aldri jeg har flirt så rått før. Katta løp å gjemte seg etter andre skrattet,og ungene kikker enda på meg med mistroiske blikk... :D
 
Re: Det hendte Gandalf på en reise....

Hehe, morsomme historier du kommer med :)
Kom gjerne med flere ja..
 
Re: Det hendte Gandalf på en reise....

Å skyte på..... diverse ting

Vi er fremdeles i marinen, på rekruttskolen. Av en eller annen grunn forlangte man at vi skulle skyte på ting. Med AG3. Kunne ikke helt skjønne dette. Var jeg ikke marinen? Den kongelige norske? Hadde vi ikke skip og fartøyer? Hadde ikke disse kanoner? Og missiler? Og torpedoer? Så hva skulle jeg med en AG3? Hadde man forlest seg på Hornblower og fått det for seg at man skulle borde russerne og ta deres fartøyer ubeskadiget? Ingen av disse spørsmål ble tatt til overveielse, du skal skyte selv!

”Okei, da, dette betyr tydeligvis mye for deg, og siden jeg ikke har annet fore i dag kan jeg jo alltids bli med” var svaret til kvarten som sto og hoppet opp og ned. Nå hadde vi ikke egen skytebane på Madla, på en måte tror jeg alle villaeierne rundt Hafrsfjord ville tatt et ”grim view” på akkurat det konseptet.

Vi ble stappet inn i en lastebil, hvor eneste komfort hensyn som ble tatt var at det var presenning over lasteplanet. Holdt oss i alle fall tørre. Så hvor skulle denne skytingen foregå da? Vatneleiren, var svaret – og vi dit. Dette var et etablissement under hærens kommando, og lå oppe i det som på rogalandsk passerer for fjell. I hæren baserer man seg på hver mann sin gunner, de hadde ikke skip og fartøyer slik som vi. Dem om det. Ergo har de skytebaner i søkk og kav.

Nå må jeg forklare et par ting før vi går videre. AG3 er altså en maskinpistol. Maskin biten går i at den kan skyte flere skudd, ikke samtidig, men etter hverandre. Det er bare å sette leamikken i auto, holde inne avtrekkeren og så fyker 20 skudd avgårde lett som ingen ting. Deretter må du bytte magasin. Hvor pistol-delen kom inn er ikke helt åpenbart for meg ennå, snart 40 år etterpå. Hele greia var mye større en en pistol. Men når jeg tar meg en cognac og nyter en Cohiba i ettertankens tegn er dette ikke ett av livets mange mysterier jeg kontemplerer.

AG3 ja, marinens versjon hadde ikke fast kolbe slik som de som hæren og sannsynligvis luftforsvaret sine. Nei, det var en bøyle som man kunne trekke ut og som skulle låses i uttrekt tilstand. Meningen var da at denne bøylen skulle ligge an mot skulderen til den bolde Krigsmann. Når han skyter.

Neste forklaring er at jeg er nærsynt. Og har skjeve hornhinner i tillegg. Derfor brukte jeg briller på den tiden. En kjapp SJA på denne bøylen og dens låseanording ga meg det inntrykk at dette ikke var helt 100%, det var en viss fare for at bøylen kunne svikte, og at jeg fikk sluttstykket i brillene når jeg fyrte løs. Så jeg skjøt uten briller. Med de følger dette fikk.

Under målene vi skulle skyte på var det en skyttergrav, hvor noen stakkarer sto og skulle anvise hvor vi traff på skiven. Foran denne graven var det grus og stein. Bak skivene var det en skog bestående av trær. Mellom skyttergraven og standplass der vi sto, og av og til lå, var det en telefonisk forbindelse.

”Fem skudd stående – Ild!” ble det brølt. Pang x 5 x så mange vi var var svaret. Fine greier. Kan vi dra hjem nå? ”Fem skudd knestående – Ild!” var svaret. Gangetabellen gjentok seg. Kan vi nå dra hjem? ”Fem skudd liggende – Ild!” var responsen på den. Jeez. Så ringer telefonen, en bønn formidles. Om vedkommende som skyter på skive nummer husker ikke godhetsfullt kan slutte å skyte i grusen? Det regner stein over oss! Skive nummer husker ikke var min. Jeg får beskjed om å sjekke siktet og skyte 5 skudd til. Jeg er i bunn og grunn en snill og forekommende person, alle anmodninger som jeg med enkelthet kan etterkomme blir (sannsynligvis) fulgt. Så jeg hever siktet litt, fyrer avgårde fem skudd til. Ny telefon. Kan vedkommende som skyter på skive nummer samme som sist slutte å skyte på trærne? Det flyr bark og tresplinter over alt her! De blir tydeligvis aldri fornøyd der borte.

Vi hadde med oss en løytnant som skulle være herre og mester for denne øvelsen. Han fatter interesse for denne skytingen og kommer bort til meg, med et haleheng av kvartermestre. Han lurer på hva som skjer, jeg forklarer at jeg har foretatt en SJA på våpenet og derfor skyter uten briller. (Verken han eller jeg vet hva en Sikker Jobb Analyse er for noe, konseptet ble tross alt funnet opp en gang etter år 2000, men i tillegg til å være snill og forekommende kan jeg tidvis være forut for min tid). Han overtar våpenet, og etter å ha annonsert sin hensik fyrer han av gårde fem skudd. Han treffer skiven, men det er alt. Dette blir meddelt med dårlig skjult schadenfreude fra skyttergraven. De omkringstående kvartermestre sliter med å holde masken.

Vi blir der og da enige om at det sikkert er noe galt med siktet. Og når jeg på forespørsel forteller at jeg skal avtjene min verneplikt i et radiorom på et fartøy yet to be named er vi enige om at dersom radiorommet på fartøyet yet to be named skulle bli invadert så er min treffsikkerhet mer enn god nok. Og at vi overlater skytingen til de som har behov for å kunne denslags. Kan jeg dra hjem nå? Ja, sett deg i vaktbua og vent på de andre.

Mission accomplished.

Jeg har aldri senere holdt i et våpen, langt mindre avfyrt ett.

Mvh,
 
Last edited:
Re: Det hendte Gandalf på en reise....

Jøss. Skal si du har vært uheldig i Stavanger ang. damer..
Vi traff så mange damer på den tiden jeg var på Madla, at vi hadde problemer med å bli kvitt mange av dem. De sto til og med utenfor porten og ventet på oss om kvelden når vi skulle på byen.

Det var en artig tid, som jeg gjerne skulle opplevd igjen. Vi hadde heller ingen problem med befalet som purret oss om morgenen, for frokost skulle vi ha uansett hvor fyllesjuk vi var. AG 3, skjøt vi med også uten problemer.

Heldigvis var det ingen på vår tropp som dummet seg ut på Breiavatnet om natten i fylla.
 
Re: Det hendte Gandalf på en reise....

Ja, Madla, ja. Den tiden husker jeg, og kan opplyse om at de derre trekke-ut-kolben-sakene var midlertidig ute av drift da jeg var der pga. noen uheldige episoder med mekanismen. Vi fikk utdelt "vanlige" AG3ere. Ja, du var nok forut for din tid med den sikkerhetsanalysen din.
 
Re: Det hendte Gandalf på en reise....

Allison på lowpass

Det er på tide vi kommer oss tilbake til luftfart. Allison i overskriften er ikke et pikebarn, men henspeiler på motorene som Lockheed bolter fast til vingene på Hercules og Orion. Fire Allison i fint driv gir et aldeles behagelig lydbilde, et lydbilde som kun overgås av stjernemotorer. Nok om det.

Vi er på Sandnessjøen lufthavn, Stokka. Jeg tilbrakte noen gode år som AFIS-fullmektig i tårnet der, og det er derfra disse to småsnuttene kommer.

Det skulle byttes to vindusglass i det gamle tårnet. Dette tårnet var av den firkantige typen, og kan fremdeles beskues i byens havn, havnefogden overtok det og satte det opp for havnevaktens benyttelse.

Altså, to vinduer skulle byttes, de var punkterte. Av støyhemmende hensyn er disse glassene ganske tykke, og derav tunge. Menn og maskiner var på plass, maskinene besto i en lastebil med stor kran, mennene var det litt flere av. De hadde fått ut en av de gamle rutene, og løftet opp nytt. Så kommer det en Hercules og ønsker lowpass......

Picture this: Tre mann står på utsiden og holder glassruta inn mot rammen. Husk nå på at vinduene i et tårn ikke står vertikalt, de skrår utover. I tillegg til de tre på utsiden er det en til på utsiden som skal feste listene som holder det tunge glasset på plass. Inne i tårnkabinen står en mann med to sånne sugekoppgreier og hjelper til med å holde glasset mot rammen.

Herculesen er allerede nevnt. Han kommer low level sydfra, og spør vennligst om vi har noe i mot at han gjør en lowpass? Ut fra tankegangen ”hadde-ikke-du-spurt-hadde-vi-bedt-om-det” har man selvsagt ingen verdens ting i mot dette, trafikkbildet tilsa det samme (han var alene i luftrommet).

Tilbake til mennene på utsiden, de som skal holde ruten på plass, remember them? De har ryggen mot Herculesen, som kommer lavt langs rullebanen med sine fire Allison i fiiiiiiiiint driv. Jeg formoder at alle kjenner til doppler effekten? Fint. Ett crescendo vokser sakte bak de fire menn på utsiden, det når sitt klimaks akkurat i det Herculesen passerer tårnet. Doppler effekten (som dere alle kjenner til) har det med å gjøre slikt.

”Ka i f**n var det?” spørres det fra utsiden av tårnet, vinduet slippes for å se rundt hjørnet på en Hercules som er i klatring videre nordover.

Dere har vel ikke glemt han på innsiden? Han med to sånne sugekoppgreier og som hjelper til med å holde glasset mot rammen? Han som nå ganske plutselig er veldig alene om å holde det tunge vindusglasset? Akkurat, han ja.

Han stiller ingen spørsmål. Han vet hva det var, han hørte jo tross alt at det skulle foretas en lowpass. Og han så jo Herculesen komme. Og passere. Men det han ikke forutså var altså at han skulle bli alene om å holde glasset. Og at han plutselig måtte ta en avgjørelse.

Hvis dette hadde vært en tegneserie ville snakkeboblen fra ham bestå av dødningehoder, bomber, sverd, pisker og alle slags ukoselige instrumenter. Alt dette mens han står overfor en avgjørelse; Skal vinduet få anledning til å falle ned alene, eller skal jeg følge med det på ferden? Han velger det første, og, igjen med dødningehoder etc., følger han glassets ferd mot asfalten der nede. Glasset fikk et kort liv, de tok det med seg hjem igjen i en fyrstikkeske. Men først satte de på plass det gamle igjen. Etter diverse formaninger og pekefingre både mot de på utsiden og høflig anmoding om at ”nå tar du for svarte f**n i h*****e ikke flere fly forbi her!”

Vi fikk nytt glass. Etter hvert.

Fast forward. Det er en nydelig sommer ettermiddag, det er stille og rolig. Beina er der de skal være (på bordet), kaffekoppen er innen rekkevidde (også på bordet), det samme er mikrofonen og en trafikkstripp. De to siste ligger i fanget. Gandalf vet å ha det komfortabelt på jobb. Trafikken er en Orion, VFR low level coastwise nordover. Brønnøy har nettopp ringt og fortalt at han var i ferd med å passere dem. Så jeg forventet å ha ham på frekvensen når som helst.

Det skurrer i radioen. Men det er ikke en Orion, det er inspeksjonsbilen som gjerne vil ut på rullebanen, han skal gjøre en rutinesjekk av PLASI i sydenden. Han får selvsagt lov til det, og jeg henter en trafikkstripp til og legger i fanget. På den står det ”Vehicle on RWY”. Ser at bilen kjører sydover, stopper ved PLASI-en og at en mann går ut av bilen. Så kommer Orion på radioen.

Etter utveksling av hyggelige ”hail-fellow-well-met” type hilsninger og QNH kommer spørsmålet fra Orion, om jeg har noen som helst innvendinger mot at de foretar en lowpass langs min utmerkede rullebane? Innvendinger? Jeg? Som pleier å anmode hvis ikke de gjør det? Perish the thought!

På den tiden (og formodentlig fremdeles) sto i det i regelverket at luftfartøy som gjørde lav overflyging skulle gis trafikkinformasjon om kjøretøy og annet på rullebanen. Orion får beskjed om inspeksjonsbilen som står på terskelen til RWY 03. Jeg legger til følgende setning i trafikkinformasjonen ”Du trenger jo ikke å skremme livskiten fullstendig av ham”.

Har dere plukket bær noen gang? Kan de som har forklare for de som ikke har at når man plukker bær er det en annen del av kroppen som er høyest over havet enn ved vanlig oppreist gange? Den delen av kroppen som er ca 3 fot lavere enn hodet? Der hvor ryggen mister sitt fordelaktige navn? Akkurat ja, ræva.

Så der står altså en kar med før nevnte gluteus maximus øverst, mens han titter inn i en PLASI. Han er vendt nordover, og hører noe komme bakfra. Han retter seg opp, snur seg, og ser....

Fire store sultne propellere som kommer mot ham. Lavt. Veldig lavt. Det går opp for meg at jeg og folkene i Orion har litt divergerende oppfatning av konseptet ikke skremme livskiten av. Orion stryker forbi med en ekstatisk lyd, vagger med vingene og fortsetter sin ferd mot Andøy. Han med PLASI-en vagger ikke med noe som helst når han kommer opp av grøfta han like før hadde tatt tilflukt i. Med unntak av kjeften, den går som ett lykkehjul. Som jeg får høre når han er vel inne i bilen igjen og har fått tak i mikrofonen. Det tok noen tid før han ble blid på meg igjen.

Mvh,
 
Last edited:
Re: Det hendte Gandalf på en reise....

Fantastisk lekre og lesevennlige historier. Mer slike !
 
You must log in or register to reply here.

Similar threads

Fnate
BA Premium Economy til Denver
2
Replies
27
Views
1K
Fnate
Fnate
C
Er det mandag nå?
Replies
17
Views
852
Fnate
Fnate
K
Nå har jeg prøvd LSD og
Replies
8
Views
682
krølle
K
E
Post pandemi i ANA The Suite 2.0
Replies
8
Views
517
dc-8-63
dc-8-63
dc-8-63
Mustang Sally …hmm Mustang Søndag
Replies
10
Views
819
dc-8-63
dc-8-63
Back
Top