-
Hei
Vi i Foreningen Flyprat ønsker takke de av dere som har valgt å være medlem av foreningen gjennom det siste året, og dermed støttet driften av Flyprats forum og Airpics med 150kr.
Vi håper å kunne ha deg videre med til neste år og at du fortsatt vil være medlem nå som nytt medlemsår begynte 1. oktober 2025
Merk at etter årsmøtevedtaket er medlemsavgiften fra og med i år 150krBetalingen kan enten gjøres via Vipps: 150kr til #18641 eller via Letsreg på linken under:
https://www.letsreg.com/no/event/medlemskontingent_2026_01102025
(Husk og oppgi brukernavn så betalingen kan linkes til brukeres)
De av dere som alt har betalt i oktober er selvsagt registrert i det nye medlemsåret
Med vennlig hilsen - Styret i Foreningen Flyprat
Default Den lange veien fra Stavanger til Oslo (via Canada og Fiji)
- Thread starter Cecilie
- Start date
). Tim Hortons har bra kaffe, og de har gledelig nok begynt å dukke opp i Sørøst-Asia også.
Siden EB spurte så pent, så får jeg vel fortsette litt her da 
Hvor var vi? Jo, vi var i Calgary, men vi skulle altså dra til Lake Louise denne dagen. Jeg plukket opp kusina mi på hotellet like ved campus ved morgengry (montro om vi satt klar i bilen like over klokken 06.00) og kjørte avgårde vestover mot Banff National Park. Vi stoppet innom en Tim Hortons på veien, og snaue to timer senere var vi parkert ved alpinanlegget i Lake Louise. For å komme seg til *selve* Lake Louise-innsjøen, må man nemlig enten være jæskla tidlig ute med egen bil, for parkeringen fylles opp før soloppgang, eller så kjører man til alpinbakken, parkerer der, og tar shuttlebuss til innsjøen. Og det var nettopp dette vi gjorde. Parks Canada, nasjonalparkstyret, har en egen shuttle som er billigere enn de andre kommersielle, men de billettene rives bort rundt april-måned, og det var jo litt før vi hadde tenkt på turen vår. Dermed endte vi opp med å booke med en av de private tilbyderne, noe som kostet rundt 50 CAD per person for de avgangene vi ønsket oss. For en 15 minutters busstur hver vei så er jo det ut av HVITØYET, men fader heller, det var jo verdt det. Vi måtte jo komme oss til Lake Louise.
Og vi kom oss jo dit også, etter 15 min i buss.
Langs innsjøen ble vi møtt av en skokk med folk.
MEN! Når jeg sier vi skulle til Lake Louise, så betyr ikke det at vi skulle henge rundt vannkanten med alle turistene med selfiestang og pensko. Nei, vi skulle nemlig opp i høyden, til et lite tehus oppi lia, og en topp som heter Little Beehive.
Hvor utsikten er sånn cirka SÅNN HER:
Lake Louise til venstre i bilde, og yours truly i midten mens hu fikler med telefonen.
Men ja, turen opp til Little Beehive er veldig enkel og grei, man stiger opp ca 500 høydemeter på rundt 3 km. Det er godt merket sti hele veien.
Som avdanka orienteringsløper tar jeg stort sett med meg kart på tur.
På vei opp til Little Beehive stoppet vi ved Lake Agnes teahouse, som har åpen kafé om sommeren. De tar kun cash (USD og CAD) og tilbyr snacks, kaffe og te. Vi hadde med oss niste, og det var kanskje like greit, for da vi kom opp dit var det lang kø.
Vi fant oss en benk ved vannet og spiste nista vår, sammen med et par fra Belgia som var på Canada-ferie og spurte oss om vi var danske da vi satt og prata på brei arendalsdialekt. Close enough! Vi slo følge med dem både opp til Little Beehive og ned til Lake Louise litt senere.
Mirror Lake, med Big Beehive i bakgrunnen, på vei oppover bakkene. Vi hadde en plan om å gå opp på Big Beehive også, men kneet mitt svikta litt på nedstigningen fra Little Beehive så vi bestemte oss for å bare gå rett ned fra Little Beehive.
Lake Agnes teahouse
Lake Agnes
Dette var vel det eneste "wildlife encounter" på denne turen. Et lite ekorn som satt ved siden av benken hvor vi spiste nista vår, og ventet tålmodig på å kunne ta for seg av smuler og rester fra menneskene på tur.
Etter nistepausa gikk vi det siste stykket opp til Little Beehive hvor utsikten var upåklagelig. For en dag, for et vær, for et reisefølge, FOR EN TUR!!!! Jeg var på dette tidspunktet hellig overbevist om at jeg faktisk aldri har vært på en finere plass i verden, og det tror jeg sannelig stemmer fortsatt.
Lake Louise og Fairmont baki der. Alle de små sorte flekkene på vannet er kanoer som folk kan leie fra ei båtbu like borti veien fra Fairmont. Tror det kosta rundt 100 CAD for 45 minutter. Det er ikke billig å være på tur her, men gåturen opp til toppen her var jo gratis (med unntak av litt svette og noen kalorier..)
Fra Little Beehive, med Fairview Mountain i bakgrunnen. Her kan du også se at jeg har bjørnesprayen festet på skulderstroppen til sekken min, lett tilgjengelig. Selv om man er på trafikkerte stier i skogen og fjellet er det sterkt anbefalt å ha med sprayen også til Little Beehive og Lake Agnes.
Og så gikk turen nedover igjen. Vi gikk ned samme vei som vi gikk opp. Her på vei ned mot Lake Agnes som kan skimtes til høyre i bildet. For noen fantastiske fjell det var i dette området altså!
Hvor var vi? Jo, vi var i Calgary, men vi skulle altså dra til Lake Louise denne dagen. Jeg plukket opp kusina mi på hotellet like ved campus ved morgengry (montro om vi satt klar i bilen like over klokken 06.00) og kjørte avgårde vestover mot Banff National Park. Vi stoppet innom en Tim Hortons på veien, og snaue to timer senere var vi parkert ved alpinanlegget i Lake Louise. For å komme seg til *selve* Lake Louise-innsjøen, må man nemlig enten være jæskla tidlig ute med egen bil, for parkeringen fylles opp før soloppgang, eller så kjører man til alpinbakken, parkerer der, og tar shuttlebuss til innsjøen. Og det var nettopp dette vi gjorde. Parks Canada, nasjonalparkstyret, har en egen shuttle som er billigere enn de andre kommersielle, men de billettene rives bort rundt april-måned, og det var jo litt før vi hadde tenkt på turen vår. Dermed endte vi opp med å booke med en av de private tilbyderne, noe som kostet rundt 50 CAD per person for de avgangene vi ønsket oss. For en 15 minutters busstur hver vei så er jo det ut av HVITØYET, men fader heller, det var jo verdt det. Vi måtte jo komme oss til Lake Louise.
Og vi kom oss jo dit også, etter 15 min i buss.
Langs innsjøen ble vi møtt av en skokk med folk.
MEN! Når jeg sier vi skulle til Lake Louise, så betyr ikke det at vi skulle henge rundt vannkanten med alle turistene med selfiestang og pensko. Nei, vi skulle nemlig opp i høyden, til et lite tehus oppi lia, og en topp som heter Little Beehive.
Hvor utsikten er sånn cirka SÅNN HER:
Lake Louise til venstre i bilde, og yours truly i midten mens hu fikler med telefonen.
Men ja, turen opp til Little Beehive er veldig enkel og grei, man stiger opp ca 500 høydemeter på rundt 3 km. Det er godt merket sti hele veien.
Som avdanka orienteringsløper tar jeg stort sett med meg kart på tur.
På vei opp til Little Beehive stoppet vi ved Lake Agnes teahouse, som har åpen kafé om sommeren. De tar kun cash (USD og CAD) og tilbyr snacks, kaffe og te. Vi hadde med oss niste, og det var kanskje like greit, for da vi kom opp dit var det lang kø.
Vi fant oss en benk ved vannet og spiste nista vår, sammen med et par fra Belgia som var på Canada-ferie og spurte oss om vi var danske da vi satt og prata på brei arendalsdialekt. Close enough! Vi slo følge med dem både opp til Little Beehive og ned til Lake Louise litt senere.
Mirror Lake, med Big Beehive i bakgrunnen, på vei oppover bakkene. Vi hadde en plan om å gå opp på Big Beehive også, men kneet mitt svikta litt på nedstigningen fra Little Beehive så vi bestemte oss for å bare gå rett ned fra Little Beehive.
Lake Agnes teahouse
Lake Agnes
Dette var vel det eneste "wildlife encounter" på denne turen. Et lite ekorn som satt ved siden av benken hvor vi spiste nista vår, og ventet tålmodig på å kunne ta for seg av smuler og rester fra menneskene på tur.
Etter nistepausa gikk vi det siste stykket opp til Little Beehive hvor utsikten var upåklagelig. For en dag, for et vær, for et reisefølge, FOR EN TUR!!!! Jeg var på dette tidspunktet hellig overbevist om at jeg faktisk aldri har vært på en finere plass i verden, og det tror jeg sannelig stemmer fortsatt.
Lake Louise og Fairmont baki der. Alle de små sorte flekkene på vannet er kanoer som folk kan leie fra ei båtbu like borti veien fra Fairmont. Tror det kosta rundt 100 CAD for 45 minutter. Det er ikke billig å være på tur her, men gåturen opp til toppen her var jo gratis (med unntak av litt svette og noen kalorier..)
Fra Little Beehive, med Fairview Mountain i bakgrunnen. Her kan du også se at jeg har bjørnesprayen festet på skulderstroppen til sekken min, lett tilgjengelig. Selv om man er på trafikkerte stier i skogen og fjellet er det sterkt anbefalt å ha med sprayen også til Little Beehive og Lake Agnes.
Og så gikk turen nedover igjen. Vi gikk ned samme vei som vi gikk opp. Her på vei ned mot Lake Agnes som kan skimtes til høyre i bildet. For noen fantastiske fjell det var i dette området altså!
Ser ut som en bucket list opplevelse du har hatt
Vi gikk ned igjen altså, men tok en liten detour langs Lake Agnes. Veien opp til Big Beehive går rundt Lake Agnes videre på denne stien her:
Videre på vei ned
Turfølget (f.v. kusine, to stk belgiske turister, og undertegnede) vel nede ved Lake Louise igjen
Lake Louise
Fairmont Lake Louise.. Uka etterpå gikk det visstnok en mama grizzly på denne stien langs vannet, rett foran spaet til hotellet.
Lake Louise alpinarena. Man kan ta gondolen opp på fjellet her også om sommeren, og den turen kommer visstnok med grizzly-garanti, da det er mange bjørner som går rundt og spiser fra vegetasjonen i alpintraseene. Vi tok dog ikke turen opp her, men det var godt tilrettelagt for parkering, og med toaletter, giftshop og restauranter for besøkende også sommerstid.
Et stykk veldig fornøyd Cecilie med dagens tur!
Vi kjørte tilbake mot Calgary, men da vi kom til Banff etter rundt en halvtimes kjøring var vi ganske så sultne etter en dag på tur, så vi stoppet innom for å spise middag.
Banff
Og etter middag fortsatte vi turen tilbake til Calgary, men ikke før vi hadde stoppet innom Canmore for en kaffepause (sjåføren begynte å bli trøtt i nebbet) PLUSS at jeg ville innom Canmore Brewing for å kjøpe noen øl og litt merch. Endte opp med en crewneck genser og en sixpack med pils.
Canmore Brewing
De neste par dagene var det meldt et himla regnvær, men det passet egentlig fint for det var i løpet av disse dagene jeg skulle flytte ut av hybelen min. Kusina mi var snill og hjalp meg med å pakke meg ut av studioleiligheten og hjelpe til med nedvask. Det var nok også bra å restituere litt etter Lake Louise turen, da kneet mitt som sagt var litt vrangt. Etter noen dagers pause var vi dog klare for tur igjen. Og jeg hadde vært innom Lamlee's for å kjøpe meg en vaskeekte Stetson-hatt, klar for å ta fatt på neste episode av turen: Icefields Parkway hele veien til Jasper!
Ny hatt på huet og lokalbrygg i neven - klart man er fornøyd da!
Videre på vei ned
Turfølget (f.v. kusine, to stk belgiske turister, og undertegnede) vel nede ved Lake Louise igjen
Lake Louise
Fairmont Lake Louise.. Uka etterpå gikk det visstnok en mama grizzly på denne stien langs vannet, rett foran spaet til hotellet.
Lake Louise alpinarena. Man kan ta gondolen opp på fjellet her også om sommeren, og den turen kommer visstnok med grizzly-garanti, da det er mange bjørner som går rundt og spiser fra vegetasjonen i alpintraseene. Vi tok dog ikke turen opp her, men det var godt tilrettelagt for parkering, og med toaletter, giftshop og restauranter for besøkende også sommerstid.
Et stykk veldig fornøyd Cecilie med dagens tur!
Vi kjørte tilbake mot Calgary, men da vi kom til Banff etter rundt en halvtimes kjøring var vi ganske så sultne etter en dag på tur, så vi stoppet innom for å spise middag.
Banff
Og etter middag fortsatte vi turen tilbake til Calgary, men ikke før vi hadde stoppet innom Canmore for en kaffepause (sjåføren begynte å bli trøtt i nebbet) PLUSS at jeg ville innom Canmore Brewing for å kjøpe noen øl og litt merch. Endte opp med en crewneck genser og en sixpack med pils.
Canmore Brewing
De neste par dagene var det meldt et himla regnvær, men det passet egentlig fint for det var i løpet av disse dagene jeg skulle flytte ut av hybelen min. Kusina mi var snill og hjalp meg med å pakke meg ut av studioleiligheten og hjelpe til med nedvask. Det var nok også bra å restituere litt etter Lake Louise turen, da kneet mitt som sagt var litt vrangt. Etter noen dagers pause var vi dog klare for tur igjen. Og jeg hadde vært innom Lamlee's for å kjøpe meg en vaskeekte Stetson-hatt, klar for å ta fatt på neste episode av turen: Icefields Parkway hele veien til Jasper!
Ny hatt på huet og lokalbrygg i neven - klart man er fornøyd da!
Når selveste Tommy'en dukker opp så får jeg jo bare fylle på her videre på turen.
Tidlig på morningen, 22. juni, satt vi klare i bilen. Vi satte kursen vestover, igjen, men ikke før vi hadde fått oss hver vår kopp kaffe fra Timmy Hortons
I løpet av natten hadde det kommet et ikke helt ubetydelig snøfall i fjellene, men veiene var stort sett snøfrie.
På vei vestover fra Calgary i retning Canmore og Banff, langs TransCanada Highway.
Rett før Canmore
Etter cirka to timers kjøretur var vi kommet over til British Columbia og Yoho National Park. Første stoppested (eller første fossefall) for dagen var nemlig Takakkaw Falls i Yoho National Park.
Under alle klistremerkene skal det altså stå British Columbia
Fantastisk majestetisk natur på vei nedover dalen til avkjørselen til Takakkaw Falls.
Takakkaw Falls er det nest høyeste fossefallet i Canada, med et fall på 373 m! Fossen kommer fra smeltevannet fra Daly-isbreen, som gjør at sommeren er høysesong for å se på fossene her, ettersom det er mye smeltevann som skal ned og ut i havet (siden vi her er på vestsiden av kontinentalskillet, renner dette vannet videre til Stillehavet - vannet fra noen isbreer lenger øst som renner ut i Bow river og gjennom Calgary renner ut i Hudson Bay og etterhvert Atlanter'n)
Takakkaw betyr "det er storslått" på Cree, og det kan jeg vel stille meg bak. Eller, her stilte jeg meg faktisk foran fossen da
Oppe i lia ved fossen dukket det også opp en flokk med Rocky Mountain geiter
Og et lite utsiktsbilde den andre veien får vi også ta oss råd til
På tide å komme seg tilbake i kjerra og kjøre videre til det jeg jo faktisk lovet i forrige post jeg skulle skrive om: Icefields Parkway. På vei til Takakkaw Falls må man blant annet forsere denne bratte svingen. F150 er bra til mye, men svingradius er liksom ikke helt dens hjemmebane. Det ble en pen trepunktssvingmanøver for å komme rundt her på vei tilbake til Fields, BC og ut på landeveien igjen.
Vi kjørte innom downtown Lake Louise for å kjøpe med oss litt proviant før ferden gikk videre til Icefields Parkway, og du vet at du har noen helt ville opplevelser i vente når dette skiltet dukker opp langs veien:
Tidlig på morningen, 22. juni, satt vi klare i bilen. Vi satte kursen vestover, igjen, men ikke før vi hadde fått oss hver vår kopp kaffe fra Timmy Hortons
I løpet av natten hadde det kommet et ikke helt ubetydelig snøfall i fjellene, men veiene var stort sett snøfrie.
På vei vestover fra Calgary i retning Canmore og Banff, langs TransCanada Highway.
Rett før Canmore
Etter cirka to timers kjøretur var vi kommet over til British Columbia og Yoho National Park. Første stoppested (eller første fossefall) for dagen var nemlig Takakkaw Falls i Yoho National Park.
Under alle klistremerkene skal det altså stå British Columbia
Fantastisk majestetisk natur på vei nedover dalen til avkjørselen til Takakkaw Falls.
Takakkaw Falls er det nest høyeste fossefallet i Canada, med et fall på 373 m! Fossen kommer fra smeltevannet fra Daly-isbreen, som gjør at sommeren er høysesong for å se på fossene her, ettersom det er mye smeltevann som skal ned og ut i havet (siden vi her er på vestsiden av kontinentalskillet, renner dette vannet videre til Stillehavet - vannet fra noen isbreer lenger øst som renner ut i Bow river og gjennom Calgary renner ut i Hudson Bay og etterhvert Atlanter'n)
Takakkaw betyr "det er storslått" på Cree, og det kan jeg vel stille meg bak. Eller, her stilte jeg meg faktisk foran fossen da
Oppe i lia ved fossen dukket det også opp en flokk med Rocky Mountain geiter
Og et lite utsiktsbilde den andre veien får vi også ta oss råd til
På tide å komme seg tilbake i kjerra og kjøre videre til det jeg jo faktisk lovet i forrige post jeg skulle skrive om: Icefields Parkway. På vei til Takakkaw Falls må man blant annet forsere denne bratte svingen. F150 er bra til mye, men svingradius er liksom ikke helt dens hjemmebane. Det ble en pen trepunktssvingmanøver for å komme rundt her på vei tilbake til Fields, BC og ut på landeveien igjen.
Vi kjørte innom downtown Lake Louise for å kjøpe med oss litt proviant før ferden gikk videre til Icefields Parkway, og du vet at du har noen helt ville opplevelser i vente når dette skiltet dukker opp langs veien:
Icefields Parkway er rett og slett 24 mil med det beste av hva verden har å tilby. Rå natur, masse dyreliv, ingen mobildekning, plenty av fine rasteplasser med tilhørende utedoer (som var rene og fine - og alle hadde papir og antibac). What is not to like, lissom.
Første stopp langs Icefields Parkway var Mistaya Canyon, som ligger cirka 10 minutters gange ned en sti gjennom skogen fra parkeringen langs veien. Vel verdt å stoppe på egentlig ALLE tilrettelagte stoppeplasser langs Icefields, er vel min bottom line anbefaling.
Vi dura videre nordover, og kom etterhvert til et fantastisk utsiktspunkt ved Nigel pass hvor vi ikke akkurat var alene om å stoppe opp for noen bilder av dalen og veien vi nettopp hadde kjørt oppover.
Vi fortsatte videre til Columbia Icefield, men vi så på klokken at det ikke ville være tid nok til å ta en tur opp på selve isbreen, så vi nøt heller utsikten av den fra visitor center Icefield Centre.
Rett nedi bakken fra Columbia Icefield, var det nok et fossefall jeg hadde plotta inn på kartet langs kjøreruta vår: Tangle Falls
Om ikke annet, veldig effektive stopp langs veien, da det langs hele ruta var godt tilrettelagt for parkering av biler og bobiler (og det som større er). Vi fikk etterhvert inn en ganske stram rutine på det: stoppe og parkere bilen, hoppe ut av bilen, løpe bort til fossefallet, ta bilde, løpe tilbake til bilen, kjøre videre.
Sunwapta falls
Goats & Glacier lookout
Det var fantastiske stopp langs veien, og virkelig en fin og tilgjengelig måte å oppleve mektig natur på. Med Taylor Swift på popanlegget, godt reisefølge og storslått natur var det lite jeg kunne klage på altså!
Athabasca Falls
Første stopp langs Icefields Parkway var Mistaya Canyon, som ligger cirka 10 minutters gange ned en sti gjennom skogen fra parkeringen langs veien. Vel verdt å stoppe på egentlig ALLE tilrettelagte stoppeplasser langs Icefields, er vel min bottom line anbefaling.
Vi dura videre nordover, og kom etterhvert til et fantastisk utsiktspunkt ved Nigel pass hvor vi ikke akkurat var alene om å stoppe opp for noen bilder av dalen og veien vi nettopp hadde kjørt oppover.
Vi fortsatte videre til Columbia Icefield, men vi så på klokken at det ikke ville være tid nok til å ta en tur opp på selve isbreen, så vi nøt heller utsikten av den fra visitor center Icefield Centre.
Rett nedi bakken fra Columbia Icefield, var det nok et fossefall jeg hadde plotta inn på kartet langs kjøreruta vår: Tangle Falls
Om ikke annet, veldig effektive stopp langs veien, da det langs hele ruta var godt tilrettelagt for parkering av biler og bobiler (og det som større er). Vi fikk etterhvert inn en ganske stram rutine på det: stoppe og parkere bilen, hoppe ut av bilen, løpe bort til fossefallet, ta bilde, løpe tilbake til bilen, kjøre videre.
Sunwapta falls
Goats & Glacier lookout
Det var fantastiske stopp langs veien, og virkelig en fin og tilgjengelig måte å oppleve mektig natur på. Med Taylor Swift på popanlegget, godt reisefølge og storslått natur var det lite jeg kunne klage på altså!
Athabasca Falls
Cowboy på tur! Fortsatt ved Athabasca falls
Så nærmet vi oss endelig Jasper. Det merket vi jo godt, blant annet på vegetasjonen som fortalte en historie om skogbrannen som herjet området sommeren og høsten 2024. Brannen førte til store ødeleggelser i Jasper og over 25 000 personer måtte evakuere - både fastboende og besøkende til området.
Heldigvis så er branner også til hjelp for vegetasjonen og dermed for dyrene og økosystemet som helhet. Det at store trær brenner inn til stammen gjør at for eksempel små buskevekster får bedre vekstforhold, og dyr som beiter på disse plantene får mer mat. Så helt mørkt er det altså ikke, og myndighetene i Jasper har også tatt mye lærdom fra erfaringene man gjorde seg i Waterton National Park, ned mot grensa til USA hvor jeg en uke senere skulle treffe på mamma bjørn og baby bjørn (!!!!!), som erfarte en stor skogbrann i 2017.
Historiske Athabasca Hotel i Jasper klarte seg gjennom brannen.
Etter en liten matbit på en lokal restaurant i Jasper, fortsatte vi å utforske litt av utkanten av byen før sola gikk ned og vi skulle kjøre videre til Hinton rett på utsiden av Jasper National Park, hvor det var vesentlig billigere å overnatte (og under en time fra Jasper). Det dukket opp en del elks i et veikryss rett utenfor Jasper
Områder som var omfattet av skogbrannen i 2024. Nasjonalparkmyndighetene holdt på med opprydning, men det ble gjort et poeng ut av at det var kun trær som stod i stor fare for å falle over turstier som skulle felles - ellers så skulle "naturen gå sin gang", så og si.
Et skilt de ikke har byttet ut enda, antagelig fordi "Skyline" ikke er særlig...besøk-bart for øyeblikket.
Så kjørte vi til hotellet vårt i Hinton hvor vi fikk en god natts søvn før vi kjørte tilbake til Jasper neste morgen.
På vei tilbake til Jasper fra Hinton
I Jasper parkerte vi ved Old Fort Point, og gikk en tur rundt Beauvert Lake, hvor blant annet Fairmont Jasper Park Lodge ligger.
Skjønt, denne lille turen var ikke akkurat i "villmarken" - men snarere rundt på golfområdet til Fairmont. Det dukket også opp en elk som gikk og beita på greenen.
Fairmont Jasper Park Lodge golfområde og Beauvert Lake
Brannområdet var saaaaabla nærme Fairmont, og dette bildet er tatt bare 400 meter unna nærmeste hytte:
Det nærmeste jeg kom Fairmont Jasper på denne turen var dette fareskiltet med Fairmont-logo på, hvor farene det ble referert til var blant annet bjørner ute av hiet og brannskadde trær som kunne falle i hodet på oss. Det gikk åpenbart bra. I lived to tell the story.
Selv om det var litt rart å gå gjennom et slikt brannskadet område så var det jo også egentlig litt fint, på sin måte. Se det grønne som vokser opp igjen mellom alle de forkullede trestammene. Høre på fuglekvitteret. Nyte turen i dette fantastiske landskapet.
Etterhvert kom vi oss tilbake der vi hadde parkert bilen, men vi var ikke helt fornøyde enda, så vi bestemte oss for å gå en liten tur til, opp til et utsiktspunkt.
You know the drill by know, bjørnesprayen lett tilgjengelig alle steder man går på tur. Athabasca River i bakgrunnen.
Turister på elverafting nedover Athabasca
Da vi nærmet oss toppen til utsiktspunktet, kom det en annen fotfarende nedover bakken, som tipset oss om to bighorn-sauer som lå og beitet nært toppen. Fantastisk å se disse flotte skapningene ute i naturen.
There they are!
Herr og Herr Bighorn-sau nyter en rolig formiddag i solen.
Jeg nekter forøvrig å godta at de kalles tykkhornsauer på norsk. Dette er verdens største sauerase, og kan bli opp til 200 kg! Det finnes tre distinkte underarter, og dette er da Rocky Moutains bighorn-sauen (O. c. canadensis). Jeg er veldig glad i sau (og geit), derav litt nerdedetaljer på akkurat dette punktet. We will return to our regularly scheduled programming shortly.
Etter turen fant vi oss en benk nede ved elvebredden, spiste medbrakt matpakke og JULEBRUS som kusina mi hadde med fra Norge. Dette var jo St. hansaften, en stor feiring i vår familie på Sørlandet, hvor vi tradisjon tro drikker julebrus, og så skåler onkelen min og sier "nå er det bare seks lønnsutbetalinger til jul!" og så ler vi litt og drikker litt mer julebrus. Sånne rare men koselige tradisjoner. Så ja, det var klart vi måtte drikke julebrus selv om vi var i Jasper, Alberta, og ikke ved et St. hansbål i Arendal denne dagen.
Etter lunsjen kjørte vi inn til Jasper for å bunkre opp litt proviant (kaffe og Timbits, verdens beste lille sweet treat) før vi skulle kjøre tilbake til Calgary, også langs Icefields Parkway.
I Jasper måtte jeg lukeparkere dette dråget av en leiebil i gata, og jeg må si jeg er sånn middels+ fornøyd med egen innsats. Jeg trekker litt poeng for noe raus avstand til fortauskanten, men ellers er det helt greit.
Fortsettelse følger plutselig en annen dag
Det nærmeste jeg kom Fairmont Jasper på denne turen var dette fareskiltet med Fairmont-logo på, hvor farene det ble referert til var blant annet bjørner ute av hiet og brannskadde trær som kunne falle i hodet på oss. Det gikk åpenbart bra. I lived to tell the story.
Selv om det var litt rart å gå gjennom et slikt brannskadet område så var det jo også egentlig litt fint, på sin måte. Se det grønne som vokser opp igjen mellom alle de forkullede trestammene. Høre på fuglekvitteret. Nyte turen i dette fantastiske landskapet.
Etterhvert kom vi oss tilbake der vi hadde parkert bilen, men vi var ikke helt fornøyde enda, så vi bestemte oss for å gå en liten tur til, opp til et utsiktspunkt.
You know the drill by know, bjørnesprayen lett tilgjengelig alle steder man går på tur. Athabasca River i bakgrunnen.
Turister på elverafting nedover Athabasca
Da vi nærmet oss toppen til utsiktspunktet, kom det en annen fotfarende nedover bakken, som tipset oss om to bighorn-sauer som lå og beitet nært toppen. Fantastisk å se disse flotte skapningene ute i naturen.
There they are!
Herr og Herr Bighorn-sau nyter en rolig formiddag i solen.
Jeg nekter forøvrig å godta at de kalles tykkhornsauer på norsk. Dette er verdens største sauerase, og kan bli opp til 200 kg! Det finnes tre distinkte underarter, og dette er da Rocky Moutains bighorn-sauen (O. c. canadensis). Jeg er veldig glad i sau (og geit), derav litt nerdedetaljer på akkurat dette punktet. We will return to our regularly scheduled programming shortly.
Etter turen fant vi oss en benk nede ved elvebredden, spiste medbrakt matpakke og JULEBRUS som kusina mi hadde med fra Norge. Dette var jo St. hansaften, en stor feiring i vår familie på Sørlandet, hvor vi tradisjon tro drikker julebrus, og så skåler onkelen min og sier "nå er det bare seks lønnsutbetalinger til jul!" og så ler vi litt og drikker litt mer julebrus. Sånne rare men koselige tradisjoner. Så ja, det var klart vi måtte drikke julebrus selv om vi var i Jasper, Alberta, og ikke ved et St. hansbål i Arendal denne dagen.
Etter lunsjen kjørte vi inn til Jasper for å bunkre opp litt proviant (kaffe og Timbits, verdens beste lille sweet treat) før vi skulle kjøre tilbake til Calgary, også langs Icefields Parkway.
I Jasper måtte jeg lukeparkere dette dråget av en leiebil i gata, og jeg må si jeg er sånn middels+ fornøyd med egen innsats. Jeg trekker litt poeng for noe raus avstand til fortauskanten, men ellers er det helt greit.
Fortsettelse følger plutselig en annen dag
Similar threads
Default
Aegean Oslo - Athen
