Tror ikke "nye" Cimber Sterling har hatt noen omtale her inne foreløpig, så her kommer en liten avhandling.
QI4718
NAP-CPH
OY-MRF
Etter å ha blitt fraktet sydover av det alltids geniale Deutsche Lufthansa, var det Cimber Sterling (QI) som skulle stå for returflygningen.
Ankom Capodichino cirka 3 timer før avgang, etter en halvannen times særdeles het opplevelse ombord på et av Trenitalias meget regionale tog. Mang en desiliter væske hadde forsvunnet ut av porene på vei opp mot Napoli langs Cilento-kysten, så ventetiden ble noe forkortet med en duggfrisk og en sandwich på restauranten utenfor terminalen - i skyggen vel og merke.
Brunfargen var uansett forlengst på plass.
Utsikten fra bordet var ikke allverden å skryte av; stort sett store anleggsgjerder og fasaden til den nye terminalen som er under oppføring.
Omtrentlig to timer før avgang dukket nummer på innsjekkingsskranke opp samtidig med en 20-minutters forsinkelse. Som nummer 2 i innsjekkingskøen med kun håndbagasje gikk denne prosedyren smertefritt og raskt unna, nødutgang og vindussete i boks.
Klokken dro seg mot - og passerte - planlagt avgangstid som var 19:00, uten at noen agent dukket opp ved gate. Under ventetiden boardet Transavia som også skulle til Kastrup. Klokken 19:15 dukket omsider vedkommende agent opp og 19:25 var boarding completed, inkludert bussing fra gate til flyet. Tidsbruken her skyldes naturligvis kabinbelegget, eller mangelen på sådan.
Maskinen har 148 seter og belegget var ikke over 20%.
Ute på rampen var det som nevnt OY-MRF som ventet, lakkert i et av de mangfoldige tidligere Sterling-dekorene. Sterling.eu var å skimte på både halefinne og motordeksler, samt på diverse safetycards inne i kabinen.
Her er det all economy, og setene i kabinen var trukket i lysegrå stoff, som jeg antar ble innført av gamle Sterling, mens det så ut til at de hadde fått innstallert nye røde belter. Min beltespenne var i hvert fall flunkende ny og blank. Jeg opplevde sittekomforten i disse setene som meget god, de passet perfekt til min smale og slanke kropp og de var av typen med høy rygg. Dog fant jeg ut under takeoff at jeg hadde fått en seterygg som levde litt sitt eget liv.
Beinplassen var det ikke noe å si noe på, da det ikke var noe sete foran meg. Antar at jeg ville fått plass til 4-5 knyttnever på langs fra tærne frem til neste sete - etter å ha strukket beina helt ut. Se for øvrig bilde nederst. Resten av seteraden var tom, så heller ingen sideveis trengsel. Kabinen i helhet så lite slitt ut, selv om maskinen har fått 10 år på nakken.
Helt fremst på bulkhead var det bilde av det som jeg antar skal forestille noe
"typisk dansk", en rekke med høye og lave, smale og brede eldre hus. Regner med at dette er rester etter Maersk. Fikk litt Braathens-flashback av dette.
Alt i alt fant jeg meg meget godt til rette, og med et vindu som var plassert slik at jeg så ut uten store anstrengelser lå alt til rette for en behagelig flight, vestvendt og med kveldssol.
19:35 var vi airborne med utsikt mot en fin samling cumulus og cumulonimbus som befant seg i alle himmelretninger, derfor en og annen deviation under utflygning.
Kabinpersonalet besto av 2 kvinner og 1 mann, alle relativt unge og med smilet i behold. Serveringen startet cirka halvtimen etter takeoff og i likhet med de fleste øvrige lavprisselskaper ble det kun betalt servering.
Valget falt på en boks mineralvann og en ferdigpakket og oppvarmet panini, som smakte helt på det jevne og etter hva man kan forvente.
Resten av flighten forløp innenfor det helt ordinære, med et kabinpersonale som hele tiden virket å være lett tilgjengelig, hvilket i og for seg var takket være antallet pax. Fra frontseksjonen kom det noe mer utfyllende info enn vanlig etter avgang og før landing.
QI gjør i det gjeldende inflight magasin flyaway et stort nummer ut av retro-kampanjen de rullet ut før sommeren for alvor satte inn. Kaptein og adm. dir. Jørgen Nielsen bruker også en god side innledningsvis i magasinet til å forsøke å differensiere Cimber Sterling fra konkurrentene. Han peker her på det helt essensielle innenfor merkevarebygging, hvordan kundene opplever merkevaren. Ambisjonen hans er nokså frisk; "Alle danskere skal lære Cimber Sterling at kende." Men jeg er da norsk...
Retro-konseptet ble etter sigende valgt fordi det passet til selskapets historie, personlighet og verdier. Målet skal da være å bringe eventyret og reisegleden tilbake. Faktum er at kampanjen tydeligvis slår godt an i Danmark, siden QI nå på etterspørsel har begynt å trykke opp og selge store plakat-kopier fra kampanjen.
Innflygningen startet gode 20 minutter før landing, og det gikk tidvis ganske bratt ned fra vår cruisehøyde på 40 000 fot. Innflygning fra sørvest til flott solnedgang og vindstille forhold, og turens mykeste landing. Vi strøk bakken 21:55, kvarteret etter planlagt ankomst og 2h20 etter takeoff fra NAP.
På gaten ved siden av sto for øvrig QIs retro-maskin, som i mine øyne tar seg meget godt ut.
Rask deboarding og med trillekofferten på slep var det å komme seg videre på en lun og lys dansk sommerkveld, temperaturmessig ikke så langt unna hva de sydlige deler av Italia kunne by på på kveldstid dagene i forveien.
Produkt- og kabinmessig blir det en liten nedtur å stige ombord i QI etter å ha gjort unna noen flighter med LH på economy, men til prisen QI forlanger kan man heller ikke være stort forlangende.
For selskapets del håper jeg belegget ikke er representativt for de øvrige
flygningene, selv om det naturligvis oppleves behagelig som passasjer.
Kort oppsummert var Cimber Sterling en helt kurant opplevelse som ikke står tilbake for eksempelvis Norwegian.
Bildene som følger er i hovedsak av omgivelsene på utsiden av flyet, da jeg ikke er noen stor fan av å vimse rundt i kabinen med et kamera.
QI4718
NAP-CPH
OY-MRF
Etter å ha blitt fraktet sydover av det alltids geniale Deutsche Lufthansa, var det Cimber Sterling (QI) som skulle stå for returflygningen.
Ankom Capodichino cirka 3 timer før avgang, etter en halvannen times særdeles het opplevelse ombord på et av Trenitalias meget regionale tog. Mang en desiliter væske hadde forsvunnet ut av porene på vei opp mot Napoli langs Cilento-kysten, så ventetiden ble noe forkortet med en duggfrisk og en sandwich på restauranten utenfor terminalen - i skyggen vel og merke.
Brunfargen var uansett forlengst på plass.
Utsikten fra bordet var ikke allverden å skryte av; stort sett store anleggsgjerder og fasaden til den nye terminalen som er under oppføring.
Omtrentlig to timer før avgang dukket nummer på innsjekkingsskranke opp samtidig med en 20-minutters forsinkelse. Som nummer 2 i innsjekkingskøen med kun håndbagasje gikk denne prosedyren smertefritt og raskt unna, nødutgang og vindussete i boks.
Klokken dro seg mot - og passerte - planlagt avgangstid som var 19:00, uten at noen agent dukket opp ved gate. Under ventetiden boardet Transavia som også skulle til Kastrup. Klokken 19:15 dukket omsider vedkommende agent opp og 19:25 var boarding completed, inkludert bussing fra gate til flyet. Tidsbruken her skyldes naturligvis kabinbelegget, eller mangelen på sådan.
Maskinen har 148 seter og belegget var ikke over 20%.
Ute på rampen var det som nevnt OY-MRF som ventet, lakkert i et av de mangfoldige tidligere Sterling-dekorene. Sterling.eu var å skimte på både halefinne og motordeksler, samt på diverse safetycards inne i kabinen.
Her er det all economy, og setene i kabinen var trukket i lysegrå stoff, som jeg antar ble innført av gamle Sterling, mens det så ut til at de hadde fått innstallert nye røde belter. Min beltespenne var i hvert fall flunkende ny og blank. Jeg opplevde sittekomforten i disse setene som meget god, de passet perfekt til min smale og slanke kropp og de var av typen med høy rygg. Dog fant jeg ut under takeoff at jeg hadde fått en seterygg som levde litt sitt eget liv.
Beinplassen var det ikke noe å si noe på, da det ikke var noe sete foran meg. Antar at jeg ville fått plass til 4-5 knyttnever på langs fra tærne frem til neste sete - etter å ha strukket beina helt ut. Se for øvrig bilde nederst. Resten av seteraden var tom, så heller ingen sideveis trengsel. Kabinen i helhet så lite slitt ut, selv om maskinen har fått 10 år på nakken.
Helt fremst på bulkhead var det bilde av det som jeg antar skal forestille noe
"typisk dansk", en rekke med høye og lave, smale og brede eldre hus. Regner med at dette er rester etter Maersk. Fikk litt Braathens-flashback av dette.
Alt i alt fant jeg meg meget godt til rette, og med et vindu som var plassert slik at jeg så ut uten store anstrengelser lå alt til rette for en behagelig flight, vestvendt og med kveldssol.
19:35 var vi airborne med utsikt mot en fin samling cumulus og cumulonimbus som befant seg i alle himmelretninger, derfor en og annen deviation under utflygning.
Kabinpersonalet besto av 2 kvinner og 1 mann, alle relativt unge og med smilet i behold. Serveringen startet cirka halvtimen etter takeoff og i likhet med de fleste øvrige lavprisselskaper ble det kun betalt servering.
Valget falt på en boks mineralvann og en ferdigpakket og oppvarmet panini, som smakte helt på det jevne og etter hva man kan forvente.
Resten av flighten forløp innenfor det helt ordinære, med et kabinpersonale som hele tiden virket å være lett tilgjengelig, hvilket i og for seg var takket være antallet pax. Fra frontseksjonen kom det noe mer utfyllende info enn vanlig etter avgang og før landing.
QI gjør i det gjeldende inflight magasin flyaway et stort nummer ut av retro-kampanjen de rullet ut før sommeren for alvor satte inn. Kaptein og adm. dir. Jørgen Nielsen bruker også en god side innledningsvis i magasinet til å forsøke å differensiere Cimber Sterling fra konkurrentene. Han peker her på det helt essensielle innenfor merkevarebygging, hvordan kundene opplever merkevaren. Ambisjonen hans er nokså frisk; "Alle danskere skal lære Cimber Sterling at kende." Men jeg er da norsk...
Retro-konseptet ble etter sigende valgt fordi det passet til selskapets historie, personlighet og verdier. Målet skal da være å bringe eventyret og reisegleden tilbake. Faktum er at kampanjen tydeligvis slår godt an i Danmark, siden QI nå på etterspørsel har begynt å trykke opp og selge store plakat-kopier fra kampanjen.
Innflygningen startet gode 20 minutter før landing, og det gikk tidvis ganske bratt ned fra vår cruisehøyde på 40 000 fot. Innflygning fra sørvest til flott solnedgang og vindstille forhold, og turens mykeste landing. Vi strøk bakken 21:55, kvarteret etter planlagt ankomst og 2h20 etter takeoff fra NAP.
På gaten ved siden av sto for øvrig QIs retro-maskin, som i mine øyne tar seg meget godt ut.
Rask deboarding og med trillekofferten på slep var det å komme seg videre på en lun og lys dansk sommerkveld, temperaturmessig ikke så langt unna hva de sydlige deler av Italia kunne by på på kveldstid dagene i forveien.
Produkt- og kabinmessig blir det en liten nedtur å stige ombord i QI etter å ha gjort unna noen flighter med LH på economy, men til prisen QI forlanger kan man heller ikke være stort forlangende.
For selskapets del håper jeg belegget ikke er representativt for de øvrige
flygningene, selv om det naturligvis oppleves behagelig som passasjer.
Kort oppsummert var Cimber Sterling en helt kurant opplevelse som ikke står tilbake for eksempelvis Norwegian.
Bildene som følger er i hovedsak av omgivelsene på utsiden av flyet, da jeg ikke er noen stor fan av å vimse rundt i kabinen med et kamera.
