Sent i vår var det min tur til å få svidd av noen innkjøpte Dividend Miles poeng, og First Class skulle prøves intercont for første gang. Det å finne billetter var ikke spesielt enkelt. Håpet var jo å finne en F billett med LH, aller helst A380, men det var dessverre å håpe på for meget. Så for de dagene vi planla å reise var det stort sett Thai som var ledig. Det var dog ledig på Asiana, men det ville bety 9 timers venting i Seoul og fremme i MNL 12 timer senere enn med Thai. Og det fristet ikke noe særlig. Bedre å komme tidlig frem, enn å sitte å blomstre i en lounge i mange timer.
Så derfor ble ruten KRS-OSL-LHR-BKK-MNL og retur MNL-BKK-FRA-OSL-KRS.
SAS i Europa, og Thai internasjonalt. F mellom Europa og Asia, og Biz resten. De reisende var Alfred og jag! Dvs Reisekamerat Alfred og jag!
Til min store skuffelse fikk jeg invitasjon til årets Champagnesmaking i Kristiansand Vinforening samme dag som jeg skulle reise. Det skulle smakes 6 forskjellige champagner. Etter å ha vridd de små grå et par ganger, kom jeg vel frem til at heeey heeey, jeg må da sannelig kunne klare å smake minst like mange selv på veien. Så det ble da turens utfordring.
Avreisedagen opprant og det var avgang med fakirekspressen til OSL kl 0625. Ankomsttiden skulle da være 0710 med avgang igjen til LHR kl 0750.
Turen til KRS gikk i en overpriset bil fra Agder Taxale Tjenester, og vi var innsjekket 40 minutter før avgang, med bagasjen tag’et helt til MNL. Ombordstigning startet 20 min før avgang, Men ikke før hadde vi fått boarding compleeted, kom Captain Speaking på luften og fortalte at det ville bli en forsinkelse pga SAS sitt ruteplanleggingssystem (eller hva det nå heter) var nede, og de kunne ikke ta av før dagens plan var skrevet ut. Med relativt liten tid på OSL begynte vi å bli bekymret. Det gikk 10 minutter, og det gikk 15, ja, det gikk sågar 25 minutter før vi var på farten. Da var vi nede på 15 minutter på å rekke flyet til LHR på OSL. Men når vi først kom av gårde skal jeg si Captain Speaking satt bånn gass. Det tok faktisk bare 19 minutter fra vi tok av fra KRS til vi landet på OSL. Har aldri gått sååååå fort før gitt. Kanskje Captain Speaking trodde han fortsatt satt i en F16? Uansett, disse 19 minuttene var temmelig hendelsesløse. Vi fikk det vanlige frokostrundstykket, med juice til. Purseren, Fru Von Knacke-Krogh, så heller rart på meg da jeg spurte om å få bytte ut appelsinjuicen med Champagne. Har ikke slikt vi så tidlig på morgenen må vite. Ventet bare på at hun skulle si at det er Shell Fresh det! Men de har vel ikke Champagne de heller, skal du se. Sannelig ikke rart at jeg drikker??
Vel nede på landjorden igjen begynte stressopplegget. Det var blitt 20-25 min til avgang til LHR, og vi parkerte på utland. Glimrende tenkte vi, for da kan de jo bare slippe oss rett inn i stedet for ut i bussen og rundt hele Romerike. Slik var det iallfall for noen måneder siden da jeg kom fra KRS og skulle videre til BCN. Men denne gangen var det ingen forståelse å hente. Man MÅTTE rundt på innland med bussen. Selv ikke argumentene med at da rakk vi nok ikke neste fly hjalp. Heldigvis hadde vi JanArne101 ventende på oss på LHR flyet, så en txt til ham med klar ordre: Få flyet til å vente, vi er på vei!!
Men så var det jo slik da at det var da helvete startet. Bussen tok jo selvfølgelig et par ekstra rundturer rundt her og der før den parkerte. Så var det å løpe inn, opp og halvveis ut på innenrikspiren, kaste seg ned en trapp og så var det vel 700 meter ut til enden av utenrikspiren. Allerede mens vi var på vei ut på innenrikspiren hørte vi over høytaleren at de siste passasjerene til LHR må melde seg umiddelbart da gaten er i ferd med å stenge. Aldri har vel denne kroppen beveget seg fortere gjennom Gardermoen. Og denne kroppen er som kjent ikke bygget for fart og spenning men for ferie og fritid, så det hadde sine utfordringer. Men vi klarte det og var på gaten 12 min før planmessig avgang. Svettet godt på vei ned gaten, hvor det stod massevis av folk i kø for å komme om bord. Godt man hadde sete i biz da, så ingen skulle sitte nærme og lukte svetten fra de overfuktede armhulene mine!
Vel om bord kunne vi med selvsyn konstatere at SAS sin halehelt maskin, en 737-800 var smekk full i alle klasser.
Vel parkert på rad 4 ble det strax pushback og ploootschelig kaboootschelig var vi i luften igjen, på vei sørover. Klarvær gjorde at vi kunne vinke ned til Krsand da vi passerte vår kjære hjemby. Og vi kunne med sikkerhet fastslå at frem og tilbake var dobbelt så langt.
Og ikke mer enn hadde vi passert Krsand, så var Herr Stewardsen ute med varme kluter og deretter frokostbrettene. Frokosten bestod av en blokk med eggerøre, bacon, potetbåter og kremet spinat. I tillegg en liten bolle med ost og noe oksekjøttpålegg, og en liten med en tykk yoghurt med et deilig syltetøy på. Deretter ble det servert varmt brød og drikke. Faktisk en av de bedre frokoster jeg har fått om bord.
Da klokken hadde passert 9 synes vi sannelig det var på tide med dagens først Champagne. Vi fikk huket tak i sjefspurseren, Fru Ruthjertsen, som gledelig forsvant frem i galleyen og kom tilbake med det nye skvipet de serverer i biz nå; Louis Perdrier Brut Excellence, en fransk musserende. Aldri har vel Bizflyer og Reisekamerat Alfred sett mer bedrøvet ut.
Da vi spurte om de ikke i det minste hadde et reservelager av de gode sakene måtte hun beklage og kunne også fortelle at hun hadde allerede klaget inn til hovedkontoret over dette, og oppfordret oss også til å klage. Som smaksnotater til denne sprudlende drikk vil jeg fremføre: Metallisk og bitter smak. Etter et par sipp sendte jeg den ut igjen. Excellence my ass! Kunne rett og slett ikke drikke den. Ble tilbudt litt vin i stedet, og endte opp med denne spesial rose vinen de har kjøpt inn fra Gerard Depardieu, som er basert på Merlot.
Var ikke videre imponert over denne heller. Kanskje det var for tidlig på dagen?? Normalt er jeg bare avholdsmann mellom 6 og 7 hver morgen. Så det burde da ha gått. Kanskje jeg må trene på tidligdrikking?
Nuvel! Tiden gikk fort den, og snart var feet dry igjen, og vi fikk en fin sightseeingtur over London før vi landet på LHR.
Et av de store minusene med LHR er at det er noen helsikkes avstander å gå gjennom labyrinter av ganger for å komme til bagasjeutlevering eller transittområdet. Men etter hvert kom vi nå gjennom ny sikkerhetskontroll, selv om JanArne101 skulle sjekkes for bomber.
En av de store skuffelsene var at Singapore Airlines stengte sin lounge på LHR dagen før vi var der. Hadde sett frem til å nyte noen timer i deres First class seksjon av loungen. Så i stedet for ble det SAS loungen.
Nå skal det dog sies at SAS loungen vel er en av de bedre SAS har. Liker spesielt utsikten ut over rullebanen, så jeg fikk da tatt litt flybilder gjennom vinduet derfra i de 3 timene vi hadde å slå i hjel i loungen. Tiden gikk også med til småprat med reisekameratene og ikke minst prøve utvalget av mat og drikke.
SAS loungen byr dessverre ikke på ekte Champers. Men de hadde da en Prosecco av merket Fantinel Extra dry. Kan det være dette merket Fantorangen står bak?? Vel, en liten smak ble det da, selv om jeg ikke var videre imponert. Skal man ha sprudlende dråper får de sannelig komme fra riktig område i Frankrike!!
Tok derfor en liten spasertur ut blant almuen, og fikk henslengt stussen nedpå en stol på Caviar House hvor de serverte en deilig champagne på glass. Så det ble dagens første glass ekte vare. Så som dagens Champagne nr 1 loggfører vi Lombard Cuve Superieure Brut. En spesial brand for Caviar House. Som smaksnotater loggfører vi: Den smakte friskt og fint og var riktig så deilig. Svakt hint av eple og sitrus, godt avkjølt og passe mengde bobler.
Tok deretter en runde rundt i public, og kom over dette skiltet over lounger på LHR terminal 3. Det var da sannelig et betydelig utvalg ja. 2 lounger man også kunne kjøpe seg inn i. For ellers må jeg si at selve venteområdet for pax var temmelig crowded.
Fortsettelse følger!
Så derfor ble ruten KRS-OSL-LHR-BKK-MNL og retur MNL-BKK-FRA-OSL-KRS.
SAS i Europa, og Thai internasjonalt. F mellom Europa og Asia, og Biz resten. De reisende var Alfred og jag! Dvs Reisekamerat Alfred og jag!
Til min store skuffelse fikk jeg invitasjon til årets Champagnesmaking i Kristiansand Vinforening samme dag som jeg skulle reise. Det skulle smakes 6 forskjellige champagner. Etter å ha vridd de små grå et par ganger, kom jeg vel frem til at heeey heeey, jeg må da sannelig kunne klare å smake minst like mange selv på veien. Så det ble da turens utfordring.
Avreisedagen opprant og det var avgang med fakirekspressen til OSL kl 0625. Ankomsttiden skulle da være 0710 med avgang igjen til LHR kl 0750.
Turen til KRS gikk i en overpriset bil fra Agder Taxale Tjenester, og vi var innsjekket 40 minutter før avgang, med bagasjen tag’et helt til MNL. Ombordstigning startet 20 min før avgang, Men ikke før hadde vi fått boarding compleeted, kom Captain Speaking på luften og fortalte at det ville bli en forsinkelse pga SAS sitt ruteplanleggingssystem (eller hva det nå heter) var nede, og de kunne ikke ta av før dagens plan var skrevet ut. Med relativt liten tid på OSL begynte vi å bli bekymret. Det gikk 10 minutter, og det gikk 15, ja, det gikk sågar 25 minutter før vi var på farten. Da var vi nede på 15 minutter på å rekke flyet til LHR på OSL. Men når vi først kom av gårde skal jeg si Captain Speaking satt bånn gass. Det tok faktisk bare 19 minutter fra vi tok av fra KRS til vi landet på OSL. Har aldri gått sååååå fort før gitt. Kanskje Captain Speaking trodde han fortsatt satt i en F16? Uansett, disse 19 minuttene var temmelig hendelsesløse. Vi fikk det vanlige frokostrundstykket, med juice til. Purseren, Fru Von Knacke-Krogh, så heller rart på meg da jeg spurte om å få bytte ut appelsinjuicen med Champagne. Har ikke slikt vi så tidlig på morgenen må vite. Ventet bare på at hun skulle si at det er Shell Fresh det! Men de har vel ikke Champagne de heller, skal du se. Sannelig ikke rart at jeg drikker??
Vel nede på landjorden igjen begynte stressopplegget. Det var blitt 20-25 min til avgang til LHR, og vi parkerte på utland. Glimrende tenkte vi, for da kan de jo bare slippe oss rett inn i stedet for ut i bussen og rundt hele Romerike. Slik var det iallfall for noen måneder siden da jeg kom fra KRS og skulle videre til BCN. Men denne gangen var det ingen forståelse å hente. Man MÅTTE rundt på innland med bussen. Selv ikke argumentene med at da rakk vi nok ikke neste fly hjalp. Heldigvis hadde vi JanArne101 ventende på oss på LHR flyet, så en txt til ham med klar ordre: Få flyet til å vente, vi er på vei!!
Men så var det jo slik da at det var da helvete startet. Bussen tok jo selvfølgelig et par ekstra rundturer rundt her og der før den parkerte. Så var det å løpe inn, opp og halvveis ut på innenrikspiren, kaste seg ned en trapp og så var det vel 700 meter ut til enden av utenrikspiren. Allerede mens vi var på vei ut på innenrikspiren hørte vi over høytaleren at de siste passasjerene til LHR må melde seg umiddelbart da gaten er i ferd med å stenge. Aldri har vel denne kroppen beveget seg fortere gjennom Gardermoen. Og denne kroppen er som kjent ikke bygget for fart og spenning men for ferie og fritid, så det hadde sine utfordringer. Men vi klarte det og var på gaten 12 min før planmessig avgang. Svettet godt på vei ned gaten, hvor det stod massevis av folk i kø for å komme om bord. Godt man hadde sete i biz da, så ingen skulle sitte nærme og lukte svetten fra de overfuktede armhulene mine!
Vel om bord kunne vi med selvsyn konstatere at SAS sin halehelt maskin, en 737-800 var smekk full i alle klasser.
Vel parkert på rad 4 ble det strax pushback og ploootschelig kaboootschelig var vi i luften igjen, på vei sørover. Klarvær gjorde at vi kunne vinke ned til Krsand da vi passerte vår kjære hjemby. Og vi kunne med sikkerhet fastslå at frem og tilbake var dobbelt så langt.
Og ikke mer enn hadde vi passert Krsand, så var Herr Stewardsen ute med varme kluter og deretter frokostbrettene. Frokosten bestod av en blokk med eggerøre, bacon, potetbåter og kremet spinat. I tillegg en liten bolle med ost og noe oksekjøttpålegg, og en liten med en tykk yoghurt med et deilig syltetøy på. Deretter ble det servert varmt brød og drikke. Faktisk en av de bedre frokoster jeg har fått om bord.
Da klokken hadde passert 9 synes vi sannelig det var på tide med dagens først Champagne. Vi fikk huket tak i sjefspurseren, Fru Ruthjertsen, som gledelig forsvant frem i galleyen og kom tilbake med det nye skvipet de serverer i biz nå; Louis Perdrier Brut Excellence, en fransk musserende. Aldri har vel Bizflyer og Reisekamerat Alfred sett mer bedrøvet ut.
Da vi spurte om de ikke i det minste hadde et reservelager av de gode sakene måtte hun beklage og kunne også fortelle at hun hadde allerede klaget inn til hovedkontoret over dette, og oppfordret oss også til å klage. Som smaksnotater til denne sprudlende drikk vil jeg fremføre: Metallisk og bitter smak. Etter et par sipp sendte jeg den ut igjen. Excellence my ass! Kunne rett og slett ikke drikke den. Ble tilbudt litt vin i stedet, og endte opp med denne spesial rose vinen de har kjøpt inn fra Gerard Depardieu, som er basert på Merlot.
Var ikke videre imponert over denne heller. Kanskje det var for tidlig på dagen?? Normalt er jeg bare avholdsmann mellom 6 og 7 hver morgen. Så det burde da ha gått. Kanskje jeg må trene på tidligdrikking?
Nuvel! Tiden gikk fort den, og snart var feet dry igjen, og vi fikk en fin sightseeingtur over London før vi landet på LHR.
Et av de store minusene med LHR er at det er noen helsikkes avstander å gå gjennom labyrinter av ganger for å komme til bagasjeutlevering eller transittområdet. Men etter hvert kom vi nå gjennom ny sikkerhetskontroll, selv om JanArne101 skulle sjekkes for bomber.
En av de store skuffelsene var at Singapore Airlines stengte sin lounge på LHR dagen før vi var der. Hadde sett frem til å nyte noen timer i deres First class seksjon av loungen. Så i stedet for ble det SAS loungen.
Nå skal det dog sies at SAS loungen vel er en av de bedre SAS har. Liker spesielt utsikten ut over rullebanen, så jeg fikk da tatt litt flybilder gjennom vinduet derfra i de 3 timene vi hadde å slå i hjel i loungen. Tiden gikk også med til småprat med reisekameratene og ikke minst prøve utvalget av mat og drikke.
SAS loungen byr dessverre ikke på ekte Champers. Men de hadde da en Prosecco av merket Fantinel Extra dry. Kan det være dette merket Fantorangen står bak?? Vel, en liten smak ble det da, selv om jeg ikke var videre imponert. Skal man ha sprudlende dråper får de sannelig komme fra riktig område i Frankrike!!
Tok derfor en liten spasertur ut blant almuen, og fikk henslengt stussen nedpå en stol på Caviar House hvor de serverte en deilig champagne på glass. Så det ble dagens første glass ekte vare. Så som dagens Champagne nr 1 loggfører vi Lombard Cuve Superieure Brut. En spesial brand for Caviar House. Som smaksnotater loggfører vi: Den smakte friskt og fint og var riktig så deilig. Svakt hint av eple og sitrus, godt avkjølt og passe mengde bobler.
Tok deretter en runde rundt i public, og kom over dette skiltet over lounger på LHR terminal 3. Det var da sannelig et betydelig utvalg ja. 2 lounger man også kunne kjøpe seg inn i. For ellers må jeg si at selve venteområdet for pax var temmelig crowded.
Fortsettelse følger!
Flott rapport så langt. Gleder meg til resten.
