PSC TOS
ScanFlyer Silver
Først litt om bakgrunnen for turen. Min far er nettopp blitt pensjonist og har ikke så veldig mye å styre med hjemme i Tromsø. Men USA-frelst som han er har han like godt reist over dit for å være der i tre måneder. Attpåtil har han kjøpt seg en bil der borte som han skal cruise rundt i. Nå har han tidligere kjørt bil innom samtlige amerikanske stater, inkludert Alaska og Hawaii, så denne gangen siktet han seg inn på Canada og noe som heter Trans Canada Highway som går hele Canada på tvers.
Jeg syns det var litt lenge å ikke kunne treffe pappa, så når jeg ikke kan besøke han hjemme i Tromsø var det bare en ting å gjøre, nemlig besøke han der han er! Sist helg hadde jeg fire dager fri, og med en ekstra fridag jeg klarte å ordne med hadde jeg fem dager fri. Det passet akkurat for en liten tur!
Tenkte å fly til én by, kjøre et par dager, og så fly hjem fra en annen. Pappa hadde startet på highwayen på Newfoundland (etter å ha kjørt fra Iowa der han har "base"), og var nå fremdeles i den østlige delen av landet. Han foreslo at jeg kunne fly til Quebec og hjem fra Toronto, det var passelig avstand for tre dagers kjøring. Nå er det ikke fullt så enkelt å fly fra Europa til selve byen Quebec, så valget falt på Montreal som utgangspunkt og Toronto som hjemreiseby. Det var litt for kort for å kjøre tre dager, så planen var å kjøre fra Montreal flyplass i østlig retning til Quebec, og derfra vestover til Toronto og innom de store byene som er på den strekninga.
Gjennom fire år har jeg spart meg opp 162 000 eurobonuspoeng uten en eneste poenggivende flygning (kun shopping med Diners, MasterCard og TrumfVisa), og jeg tenkte at nå var sjansen kommet for å bruke litt av dem.
Det skulle være nok poeng til både første og businessklasse til Nord-Amerika. Aller helst skulle jeg brukt dem på LH First til for eksempel California eller Mexico for å få mest mulig valuta for poengene. Men det skal vel visstnok være umulig ut i fra diskusjoner jeg har lest her på forumet. Første klasse koster 145 000. Så jeg tenkte skitt au, Air Canada sin businessklasse kalles jo for Executive First, men regnes bare for businessklasse, så da ble det "kun" 110 000 poeng og så kan man leke at det er First
Flygningene via LHR til der oppe i nordøst var også ganske korte, bare rundt 6-7 timer, og når det ble stive 4130 kr i avgifter og fueltillegg, føler jeg at jeg kunne fått mer igjen for mine hardt oppsparte poeng. Jeg var altså litt mellomfornøyd med den dealen, men jeg valgte å svelge det eplet og glede meg til en super tur! Hadde lagt inn tre timer i LHR på utreisa og ei natt i OSL, så jeg fikk ta igjen for de korte flytidene med å nyte loungene maks!
Onsdag 22. august 2012
TOS-OSL
SK4419
737-700, LN-TUD
Avg 1250, ank 1440
Sete 19F
Innsjekk foregikk via mobil dagen før og sete 19F ble valgt. Ettersom jeg ikke hadde bagasje forlot jeg mitt hjem kl 1200, kjørte de 5 minuttene til flyplassen og tok heisen direkte opp til avgangsnivået. Flyet var ca 60% fullt og ombordstigningen foregikk veldig rolig. 10 minutter før avgangstid var alle ombord og flyet kunne pushe ett minutt før rutetid.
Vel ombord kunne jeg konstatere at jeg hadde en trerader for meg selv, og det er jo veldig behagelig. Imidlertid var både setet foran og det bak meg opptatt. Vet ikke om personen i setet bak hadde ekstremt lange føtter, men han klarte ikke å la være å presse knærne inn i ryggen min. Og med stadige bevegelser ble det ganske irriterende. Jeg er selv 190 cm høy og klarer fint å la være å gjøre slikt. Heldigvis var det verst i starten.
Men når dét er sagt så er det ikke særlig god plass. Knyttnevetest ble ikke bestått.
Kjøpte meg en cola zero og en pose nature chips og slappet av resten av turen med film på iPadden.
I det vi gikk av fikk jeg sjansen til å se hvilken type det var som satt bak meg. Han rakk meg omtrent til haka! I tillegg hadde han en baseballcaps tredd ned på hodet og pilot-solbriller på inne i flyet. En skikkelig knaillis sagt på godt nordnorsk
Jeg hadde ordnet det slik at jeg hadde videre reise neste dag for å kunne besøke slekt i Osloområdet når jeg først var på tur. Så etter ankomst OSL hadde jeg ca 40 minutter å vente på toget. En iskaffe ble kjøpt på Starbucks og tatt med til togstasjonsområdet der jeg satt en halvtime på en av de flotte benkene som Oslo Lufthavn har satt ut.
Torsdag 23. august 2012
OSL-LHR
SK805
737-700, LN-RRA
Avg 1045, ank 1205
Sete 1F
Ankom OSL kl 0900 og det virket å være ei rolig stemning. Hadde fremdeles ingen bagasje å sjekke inn og var innom en automat og fikk meg et boardingkort.
Hadde forhåndsvalgt sete 2F, men siden den gang var visst businessklassen skrumpet inn til kun én rad. Jeg var først ute, så jeg kunne fritt velge mellom alle setene, så 1F ble valgt. Liker å kunne ha håndbagasje på gulvet, men men.
Det var ingen køer i security, men jeg måtte jo selvfølgelig benytte meg av fasttracken hvor det heller ikke var kø. Heldig som jeg var ble jeg trukket ut til en utvidet kontroll, så av med skoa og vær så god bli befølt overalt. Men jeg hadde god tid, så ikke noe å stresse med.
Ti over ni var jeg fremme i SAS Business Lounge hvor jeg spiste noen brødskiver og tok et par glass brus. Syns det er veldig OK at man kan spise noe som enkelt som brødskiver med ost, skinke, leverpostei og syltetøy i en lounge. Ikke alle har greie på all fancy schmancy greier man får i andre lounger, som man ikke aner hva er. Da er det vel så bra å kunne spise noen brødskiver og føle seg som hjemme!
Klokka 10 begynte jeg å gå mot gaten og det viste seg å være lang kø i passkontrollen inn til Non-Schengen-området, men det gikk ganske fort og et par-tre minutter etter var jeg inne. Det var ganske fullt der inne og ingen sitteplasser å oppdrive. 907 virker å ha lagt beslag på halve området med sitt inngjerdete preboarding-område.
Ombordstigninga startet ca 1030 og gikk sømløst for seg. Det var vanskelig å få tatt ett godt bilde av flyet der det sto på gate 50, men her er i hvert fall ett som jeg tok nede i brua på vei inn.
Det varte og rakk før alle var ombord, kapteinen forklarte det med sent innkomne passasjerer fra andre fly. Grunnen var lav bemanning i tårnet, så fly ble forsinket inn.
1105 ble flyet pushet bakover og 1110 var vi i lufta.
Maten vi fikk besto av kyllingfillet med poteter og en fantastisk god saus. Ellers var det hva man ville ha av drikke. Jeg tok meg en Cola Zero, en kaffe, og en Baileys-lignende likør som jeg aldri klarer å huske navnet på. Kom på det; Amarulla! Når jeg har noen ved siden av meg (på 1D) syns jeg det er litt flaut å nerde med en haug bilder, så det ble med dette ene tatt med telefonen.
Noe jeg satt veldig pris på var at crewet gikk rundt med diverse blader man kunne låne. Et blad som jeg av og til bruker å kjøpe er HjemmePC, og det hadde de å låne ut. Dessverre ble jeg ikke ferdig med det, og jeg turte ikke spørre om dette var blad man kunne beholde.
Ca 1202 tok vi bakken på LHR og bare et par minutt etter var vi parkert på stand 311. Litt skuffende kort taksing egentlig, var jo bare et par svinger, så var vi parkert. Det morsomste når man er på en slik stor flyplass er jo å nyte synet av alle store fly fra alle verdens hjørner.
Flyturen fra OSL var i alt veldig fin, og mye av det skal det fantastisk hyggelige crewet ha takken for. Der framme i C-klassen var det ei ung dame og ei som var litt mer voksen. Begge to var genuint smilende i alt de foretok seg. Tommel opp her!
Vel inne i terminalen var det å begynne på labyrinten merket Flight Connections. Etter å ha lest en viss tråd her på flyprat om at OSL er den eneste flyplassen i Europa med ny sikkerhetskontroll for transfer-passasjerer utland-utland ble jeg litt overrasket over at jeg kom til nettopp det for å komme inn til avgangsområdet i Terminal 3.
Akkurat idet jeg skulle gå inn i innhengningene kom det en gjeng passasjerer løpende med en tydeligvis veeeldig tight connection eskortert av en flyplassansatt. Det ble åpnet et nytt løp for denne gjengen, og jeg som kom der nøyaktig samtidig ble også skjusset inn i samme løp. Selvfølgelig lot jeg gjengen i panikk gå foran. På et lite skilt sto det at dette løpet var Fast Track - by invitation only, og ei dame spurte meg " are you travelling business class, sir?" " Jess, Ai æm" svarte jeg. "Which airline?" "Éir Kanada" svarte jeg. Og da var det greit uten å vise fram noe som helst :spin
Jeg syns det var litt lenge å ikke kunne treffe pappa, så når jeg ikke kan besøke han hjemme i Tromsø var det bare en ting å gjøre, nemlig besøke han der han er! Sist helg hadde jeg fire dager fri, og med en ekstra fridag jeg klarte å ordne med hadde jeg fem dager fri. Det passet akkurat for en liten tur!
Tenkte å fly til én by, kjøre et par dager, og så fly hjem fra en annen. Pappa hadde startet på highwayen på Newfoundland (etter å ha kjørt fra Iowa der han har "base"), og var nå fremdeles i den østlige delen av landet. Han foreslo at jeg kunne fly til Quebec og hjem fra Toronto, det var passelig avstand for tre dagers kjøring. Nå er det ikke fullt så enkelt å fly fra Europa til selve byen Quebec, så valget falt på Montreal som utgangspunkt og Toronto som hjemreiseby. Det var litt for kort for å kjøre tre dager, så planen var å kjøre fra Montreal flyplass i østlig retning til Quebec, og derfra vestover til Toronto og innom de store byene som er på den strekninga.
Gjennom fire år har jeg spart meg opp 162 000 eurobonuspoeng uten en eneste poenggivende flygning (kun shopping med Diners, MasterCard og TrumfVisa), og jeg tenkte at nå var sjansen kommet for å bruke litt av dem.
Det skulle være nok poeng til både første og businessklasse til Nord-Amerika. Aller helst skulle jeg brukt dem på LH First til for eksempel California eller Mexico for å få mest mulig valuta for poengene. Men det skal vel visstnok være umulig ut i fra diskusjoner jeg har lest her på forumet. Første klasse koster 145 000. Så jeg tenkte skitt au, Air Canada sin businessklasse kalles jo for Executive First, men regnes bare for businessklasse, så da ble det "kun" 110 000 poeng og så kan man leke at det er First

Onsdag 22. august 2012
TOS-OSL
SK4419
737-700, LN-TUD
Avg 1250, ank 1440
Sete 19F

Innsjekk foregikk via mobil dagen før og sete 19F ble valgt. Ettersom jeg ikke hadde bagasje forlot jeg mitt hjem kl 1200, kjørte de 5 minuttene til flyplassen og tok heisen direkte opp til avgangsnivået. Flyet var ca 60% fullt og ombordstigningen foregikk veldig rolig. 10 minutter før avgangstid var alle ombord og flyet kunne pushe ett minutt før rutetid.
Vel ombord kunne jeg konstatere at jeg hadde en trerader for meg selv, og det er jo veldig behagelig. Imidlertid var både setet foran og det bak meg opptatt. Vet ikke om personen i setet bak hadde ekstremt lange føtter, men han klarte ikke å la være å presse knærne inn i ryggen min. Og med stadige bevegelser ble det ganske irriterende. Jeg er selv 190 cm høy og klarer fint å la være å gjøre slikt. Heldigvis var det verst i starten.
Men når dét er sagt så er det ikke særlig god plass. Knyttnevetest ble ikke bestått.
Kjøpte meg en cola zero og en pose nature chips og slappet av resten av turen med film på iPadden.


I det vi gikk av fikk jeg sjansen til å se hvilken type det var som satt bak meg. Han rakk meg omtrent til haka! I tillegg hadde han en baseballcaps tredd ned på hodet og pilot-solbriller på inne i flyet. En skikkelig knaillis sagt på godt nordnorsk

Jeg hadde ordnet det slik at jeg hadde videre reise neste dag for å kunne besøke slekt i Osloområdet når jeg først var på tur. Så etter ankomst OSL hadde jeg ca 40 minutter å vente på toget. En iskaffe ble kjøpt på Starbucks og tatt med til togstasjonsområdet der jeg satt en halvtime på en av de flotte benkene som Oslo Lufthavn har satt ut.

Torsdag 23. august 2012
OSL-LHR
SK805
737-700, LN-RRA
Avg 1045, ank 1205
Sete 1F
Ankom OSL kl 0900 og det virket å være ei rolig stemning. Hadde fremdeles ingen bagasje å sjekke inn og var innom en automat og fikk meg et boardingkort.
Hadde forhåndsvalgt sete 2F, men siden den gang var visst businessklassen skrumpet inn til kun én rad. Jeg var først ute, så jeg kunne fritt velge mellom alle setene, så 1F ble valgt. Liker å kunne ha håndbagasje på gulvet, men men.
Det var ingen køer i security, men jeg måtte jo selvfølgelig benytte meg av fasttracken hvor det heller ikke var kø. Heldig som jeg var ble jeg trukket ut til en utvidet kontroll, så av med skoa og vær så god bli befølt overalt. Men jeg hadde god tid, så ikke noe å stresse med.
Ti over ni var jeg fremme i SAS Business Lounge hvor jeg spiste noen brødskiver og tok et par glass brus. Syns det er veldig OK at man kan spise noe som enkelt som brødskiver med ost, skinke, leverpostei og syltetøy i en lounge. Ikke alle har greie på all fancy schmancy greier man får i andre lounger, som man ikke aner hva er. Da er det vel så bra å kunne spise noen brødskiver og føle seg som hjemme!
Klokka 10 begynte jeg å gå mot gaten og det viste seg å være lang kø i passkontrollen inn til Non-Schengen-området, men det gikk ganske fort og et par-tre minutter etter var jeg inne. Det var ganske fullt der inne og ingen sitteplasser å oppdrive. 907 virker å ha lagt beslag på halve området med sitt inngjerdete preboarding-område.

Ombordstigninga startet ca 1030 og gikk sømløst for seg. Det var vanskelig å få tatt ett godt bilde av flyet der det sto på gate 50, men her er i hvert fall ett som jeg tok nede i brua på vei inn.

Det varte og rakk før alle var ombord, kapteinen forklarte det med sent innkomne passasjerer fra andre fly. Grunnen var lav bemanning i tårnet, så fly ble forsinket inn.
1105 ble flyet pushet bakover og 1110 var vi i lufta.
Maten vi fikk besto av kyllingfillet med poteter og en fantastisk god saus. Ellers var det hva man ville ha av drikke. Jeg tok meg en Cola Zero, en kaffe, og en Baileys-lignende likør som jeg aldri klarer å huske navnet på. Kom på det; Amarulla! Når jeg har noen ved siden av meg (på 1D) syns jeg det er litt flaut å nerde med en haug bilder, så det ble med dette ene tatt med telefonen.

Noe jeg satt veldig pris på var at crewet gikk rundt med diverse blader man kunne låne. Et blad som jeg av og til bruker å kjøpe er HjemmePC, og det hadde de å låne ut. Dessverre ble jeg ikke ferdig med det, og jeg turte ikke spørre om dette var blad man kunne beholde.
Ca 1202 tok vi bakken på LHR og bare et par minutt etter var vi parkert på stand 311. Litt skuffende kort taksing egentlig, var jo bare et par svinger, så var vi parkert. Det morsomste når man er på en slik stor flyplass er jo å nyte synet av alle store fly fra alle verdens hjørner.
Flyturen fra OSL var i alt veldig fin, og mye av det skal det fantastisk hyggelige crewet ha takken for. Der framme i C-klassen var det ei ung dame og ei som var litt mer voksen. Begge to var genuint smilende i alt de foretok seg. Tommel opp her!
Vel inne i terminalen var det å begynne på labyrinten merket Flight Connections. Etter å ha lest en viss tråd her på flyprat om at OSL er den eneste flyplassen i Europa med ny sikkerhetskontroll for transfer-passasjerer utland-utland ble jeg litt overrasket over at jeg kom til nettopp det for å komme inn til avgangsområdet i Terminal 3.
Akkurat idet jeg skulle gå inn i innhengningene kom det en gjeng passasjerer løpende med en tydeligvis veeeldig tight connection eskortert av en flyplassansatt. Det ble åpnet et nytt løp for denne gjengen, og jeg som kom der nøyaktig samtidig ble også skjusset inn i samme løp. Selvfølgelig lot jeg gjengen i panikk gå foran. På et lite skilt sto det at dette løpet var Fast Track - by invitation only, og ei dame spurte meg " are you travelling business class, sir?" " Jess, Ai æm" svarte jeg. "Which airline?" "Éir Kanada" svarte jeg. Og da var det greit uten å vise fram noe som helst :spin