En jobbtur til Bulgaria, som har innført euro siden sist, gav meg mulighet til å fly med Bulgaria Air, et nytt selskap for min del. Så vidt jeg kan se, finnes det heller ingen rapporter her på forumet fra flyvninger med selskapet.
Jeg fløy fra Brussel til Sofia med LOT via Warszawa, da det ikke går direktefly til Sofia hver dag. Derimot kunne jeg fly direkte med Bulgaria Air tilbake til EU-hovedstaden. Først skulle jeg imidlertid tilbringe en helg på Bulgarias Svartehavskyst og fly til Varna med Bulgaria Air. Sofia–Varna er den eneste innenriksruten i landet om vinteren; om sommeren opereres også Sofia–Burgas.
Flyvning: Sofia–Varna
Selskap: Bulgaria Air
Flytid: 0:40
Klasse: Economy
Jeg drog til Sofia flyplass med metro. Dette tar ca. 30 minutter og fungerer strålende. Jeg sjekket inn ett kolli. I sikkerhetskontrollen ble jeg bedt om å ta av meg skoene. Dessverre hadde jeg ikke skohorn, og jeg slet litt med å få penskoene på igjen. Vel vel, sålen har begynt å løsne litt uansett, så de har nok snart sunget siste vers.
Jeg gikk til Aries-loungen, men utenfor røykeavdelingen og fikk meg litt mat, siden det var middagstid og det uansett ville bli sent før jeg var fremme i Varna.
Boarding gikk raskt gjennom en passasjerbro. Flyet, en Airbus A220-300, var tilnærmet fullt. Nødutgangsete gav god benplass. Flyverten og flyvertinnene hastet gjennom kabinen med drikke, siden flyturen kun varer rundt 40 minutter. Vi landet på rute, og Varna flyplass er liten – ingen andre fly landet samtidig, så bagasjen kom raskt på båndet.
Jeg hentet en leiebil og kjørte til mitt enkle hotell. Jeg hadde ikke sjekket fasiliteter og beliggenhet så nøye, men de som jobbet der var hyggelige. Hotellets garasje var en syltrang affære, og jeg parkerte bare der den første natten, da manøvreringen ut tok tid. Sidespeilene måtte foldes inn og antennen tas av. Neste natt fant jeg gateparkering.
Jeg sovnet fort og sov greit i den noe harde sengen.
Jeg liker historiske steder, og jeg hadde bestemt meg for å kjøre til Nesebar, som ligger ca. 100 km fra Varna, rett syd av Sunny Beach. Sunny Beach eller Slanchev bryag ble bygget som badested på 1950-tallet av det daværende kommunistregimet. Det ble brukt av hovedsakelig solhungrige turister fra andre kommunistiske land i Øst-Europa, men var også en kilde til vestlig valuta, da turister særlig vesttyskere fra “det kapitalistiske utland” kunne feriere der. Hemmelig politi passet på at det ikke ble for mye kontakt mellom øst og vest. Turister fra Øst- og Vest-Tyskland hadde likevel en del kontakt, siden de naturligvis ikke hadde språkproblemer.
Den litt slitne og svingete veien gjør at det tar ca. 1:45 å kjøre til Nesebar. Utenom sesongen er det ikke noe problem å finne parkering – den var til og med gratis. Nesebar er en gammel by, over 3000 år gammel, opprinnelig bygget av trakere og hellenere. Det finnes en rekke ruiner av gamle gresk-ortodokse kirker og noen festningsrester. I tillegg står mange trehus med hoteller, restauranter og barer. Det meste er stengt om vinteren, men noen holder åpent. Det var en flott dag med sol, så det var litt liv i gatene.
Min historie- og mathunger ble tilfredsstilt, og turen gikk tilbake til Varna. Jeg hadde kjørt på LPG, som leiebilselskapet sa jeg ikke trengte å fylle før tilbakelevering. Halvveis tilbake var tanken nesten tom, så jeg byttet til bensin. Det ble uansett ikke mer enn 10 euro for drivstoff – ikke verst for drøyt 20 mils kjøring.
Resten i del 2 p.g.a. maksimalt antall bilder i posten.
Jeg fløy fra Brussel til Sofia med LOT via Warszawa, da det ikke går direktefly til Sofia hver dag. Derimot kunne jeg fly direkte med Bulgaria Air tilbake til EU-hovedstaden. Først skulle jeg imidlertid tilbringe en helg på Bulgarias Svartehavskyst og fly til Varna med Bulgaria Air. Sofia–Varna er den eneste innenriksruten i landet om vinteren; om sommeren opereres også Sofia–Burgas.
Flyvning: Sofia–Varna
Selskap: Bulgaria Air
Flytid: 0:40
Klasse: Economy
Jeg drog til Sofia flyplass med metro. Dette tar ca. 30 minutter og fungerer strålende. Jeg sjekket inn ett kolli. I sikkerhetskontrollen ble jeg bedt om å ta av meg skoene. Dessverre hadde jeg ikke skohorn, og jeg slet litt med å få penskoene på igjen. Vel vel, sålen har begynt å løsne litt uansett, så de har nok snart sunget siste vers.
Jeg gikk til Aries-loungen, men utenfor røykeavdelingen og fikk meg litt mat, siden det var middagstid og det uansett ville bli sent før jeg var fremme i Varna.
Boarding gikk raskt gjennom en passasjerbro. Flyet, en Airbus A220-300, var tilnærmet fullt. Nødutgangsete gav god benplass. Flyverten og flyvertinnene hastet gjennom kabinen med drikke, siden flyturen kun varer rundt 40 minutter. Vi landet på rute, og Varna flyplass er liten – ingen andre fly landet samtidig, så bagasjen kom raskt på båndet.
Jeg hentet en leiebil og kjørte til mitt enkle hotell. Jeg hadde ikke sjekket fasiliteter og beliggenhet så nøye, men de som jobbet der var hyggelige. Hotellets garasje var en syltrang affære, og jeg parkerte bare der den første natten, da manøvreringen ut tok tid. Sidespeilene måtte foldes inn og antennen tas av. Neste natt fant jeg gateparkering.
Jeg sovnet fort og sov greit i den noe harde sengen.
Jeg liker historiske steder, og jeg hadde bestemt meg for å kjøre til Nesebar, som ligger ca. 100 km fra Varna, rett syd av Sunny Beach. Sunny Beach eller Slanchev bryag ble bygget som badested på 1950-tallet av det daværende kommunistregimet. Det ble brukt av hovedsakelig solhungrige turister fra andre kommunistiske land i Øst-Europa, men var også en kilde til vestlig valuta, da turister særlig vesttyskere fra “det kapitalistiske utland” kunne feriere der. Hemmelig politi passet på at det ikke ble for mye kontakt mellom øst og vest. Turister fra Øst- og Vest-Tyskland hadde likevel en del kontakt, siden de naturligvis ikke hadde språkproblemer.
Den litt slitne og svingete veien gjør at det tar ca. 1:45 å kjøre til Nesebar. Utenom sesongen er det ikke noe problem å finne parkering – den var til og med gratis. Nesebar er en gammel by, over 3000 år gammel, opprinnelig bygget av trakere og hellenere. Det finnes en rekke ruiner av gamle gresk-ortodokse kirker og noen festningsrester. I tillegg står mange trehus med hoteller, restauranter og barer. Det meste er stengt om vinteren, men noen holder åpent. Det var en flott dag med sol, så det var litt liv i gatene.
Min historie- og mathunger ble tilfredsstilt, og turen gikk tilbake til Varna. Jeg hadde kjørt på LPG, som leiebilselskapet sa jeg ikke trengte å fylle før tilbakelevering. Halvveis tilbake var tanken nesten tom, så jeg byttet til bensin. Det ble uansett ikke mer enn 10 euro for drivstoff – ikke verst for drøyt 20 mils kjøring.
Resten i del 2 p.g.a. maksimalt antall bilder i posten.
Attachments
Last edited:
