LN-KGL
ScanFlyer Mile High Club
Stephen Clarke heter han TOS
Og til dere generalisert som generaliserer - ingen er like, det være seg franske eller engelske, kvinner eller menn, svart eller hvit .... men noen er likere enn andre. Alle har vi våre vanskelige dager og noen dager er det bare så ... og alt dette finnes i alle bransjer. Selv har jeg opplevd en rekke ganger å sette meg på et SAS-fly på Newark og allerede der vært halvveis hjemme, mens andre ganger har jeg lurt på om jeg har satt på feil fly rett etter pushback.
En ting jeg har lagt merke til: alderen på flyselskaper utgjør en vesentlig faktor for velbehaget til den reisende.
La meg prøve å forklare dette. Nye selskap har nye folk og disse folkene har fått sin drømmejobb i flybransjen - klart arbeidsglede smitter over på passasjerene. Da var det dette med gamle selskaper, og jeg sier bare to ord som forklarer det meste: "friskhet" og rutiner
Et godt eksempel på friskheten og spontaniteten i et relativt nytt selskap opplevde jeg bare for 20 dager siden. Jeg var i ferd med å gå om bord i en ATR i Dublin, foran meg i trappen var det ekstremt uhøffelig person som slettes ikke likte at flighten var rundt en time forsinket (værrelatert forsinkelse). Sine meninger hadde han fått luftet til gud og hvermannsen både blant passasjerer og de stakkars i gaten. En høffelige og smilende (og yndig) kvinnelig C/A som stod og tok i mot oss i flyet fikk seg en riktig verbal skyllebøtte av den uspiselige. Jeg fikk med meg dette opptrinnet, viste en oppgitt míne til C/Aen med en hilsen om at jeg hadde en bred skulder hvis hun trengte å gråte en skvett. Og sannelig takket Isabel ja til tilbudet, men bare for noen få sekunder. Det er vel unødvendig å si at den herværende fikk litt spesialbehandling underveis på den korte turen over til neste øy.
Som dere fra min kommentar ser har jeg utelukkende konsentrert meg om det mellommenneskelige og slettes ikke det materielle. For meg kan det være så mye plass og fjas det vil, så lenge jeg har hyggelige folk rundt meg, jeg har en god bok og en godt sete å sitte i er det nok for meg. Når det gjelder seter er det særs store variasjoner i bransjen, og det er ikke alltid at de absolutt nyeste trenger være tilpasset til mitt legeme (ref SAS' nye seter til grisene). Hadde seks flighter i løpet av tre dager for tre uker siden, og det setet som absolutt dårligst ut var SAS' nysete. Siden dette også var første leg, så holdt det nesten på å ødelegge resten av turen.
PS Og dette sier undertegnede som foreløpig har ingen IC-turer i lavere klasser enn business
Og til dere generalisert som generaliserer - ingen er like, det være seg franske eller engelske, kvinner eller menn, svart eller hvit .... men noen er likere enn andre. Alle har vi våre vanskelige dager og noen dager er det bare så ... og alt dette finnes i alle bransjer. Selv har jeg opplevd en rekke ganger å sette meg på et SAS-fly på Newark og allerede der vært halvveis hjemme, mens andre ganger har jeg lurt på om jeg har satt på feil fly rett etter pushback.
En ting jeg har lagt merke til: alderen på flyselskaper utgjør en vesentlig faktor for velbehaget til den reisende.
La meg prøve å forklare dette. Nye selskap har nye folk og disse folkene har fått sin drømmejobb i flybransjen - klart arbeidsglede smitter over på passasjerene. Da var det dette med gamle selskaper, og jeg sier bare to ord som forklarer det meste: "friskhet" og rutiner
Et godt eksempel på friskheten og spontaniteten i et relativt nytt selskap opplevde jeg bare for 20 dager siden. Jeg var i ferd med å gå om bord i en ATR i Dublin, foran meg i trappen var det ekstremt uhøffelig person som slettes ikke likte at flighten var rundt en time forsinket (værrelatert forsinkelse). Sine meninger hadde han fått luftet til gud og hvermannsen både blant passasjerer og de stakkars i gaten. En høffelige og smilende (og yndig) kvinnelig C/A som stod og tok i mot oss i flyet fikk seg en riktig verbal skyllebøtte av den uspiselige. Jeg fikk med meg dette opptrinnet, viste en oppgitt míne til C/Aen med en hilsen om at jeg hadde en bred skulder hvis hun trengte å gråte en skvett. Og sannelig takket Isabel ja til tilbudet, men bare for noen få sekunder. Det er vel unødvendig å si at den herværende fikk litt spesialbehandling underveis på den korte turen over til neste øy.
Som dere fra min kommentar ser har jeg utelukkende konsentrert meg om det mellommenneskelige og slettes ikke det materielle. For meg kan det være så mye plass og fjas det vil, så lenge jeg har hyggelige folk rundt meg, jeg har en god bok og en godt sete å sitte i er det nok for meg. Når det gjelder seter er det særs store variasjoner i bransjen, og det er ikke alltid at de absolutt nyeste trenger være tilpasset til mitt legeme (ref SAS' nye seter til grisene). Hadde seks flighter i løpet av tre dager for tre uker siden, og det setet som absolutt dårligst ut var SAS' nysete. Siden dette også var første leg, så holdt det nesten på å ødelegge resten av turen.
PS Og dette sier undertegnede som foreløpig har ingen IC-turer i lavere klasser enn business

Last edited: