BAklengs til Seattle

WF-380

WF-380

ScanFlyer Gold
For en del år tilbake hadde jeg en periode med minst en årlig jobbreise til Seattle. Sist gang var i 2006 med BA. Så dukket det plutselig opp en mulighet i år i forbindelse med noen møter. Siden sist har bedriftens reisepolicy endret seg slik at det er lov å reise på business på reiser over seks timer. På alle de tidligere turene unntatt en måtte jeg pent sitte bakerst. Unntaket var med SAS fra København en gang det var fullt på økonomi.

Dermed ble det bestilt businessbiletter med BA tur retur Oslo – London – Seattle.

På reisedagen måtte jeg opp på en søndag må sånn omtrent vanlig arbeidstid for å ta drosje til Gardermoen. Sjekket inn hos BA helt øst i avgangshallen og forserte den ikke altfor lange køen i sikkerhetskontrollen. Hadde faktisk aldri prøvd noen av loungene på OSL, så da bar det opp trappa og til venstre. Var faktisk et trivelig og rolig sted uten noen stor trengsel. Litt utsikt til utenlandsgatene var det faktisk også i en krok. Satte meg ned der med en Cola Light og ei avis.

Da det nærmet seg avgang tok jeg meg gjennom passkontrollen og inn i non-Schengen. Der er det akkurat så trangt som det alltid har vært med masse folk, enda både United og SAS akkurat hadde forlatt gatene på tur til New York.

Søndag 15. september 11:50, OSL-LHR BA 763, A319 G-EUPK. Sete 2F.


G-EUPK På Gardermoen før avgang til London.

Satte meg ned i stolen min og var den eneste på den seteraden. Slik forble det også helt til London. Var heller ikke noen foran meg på 1 DEF, men ellers var det vel en 6-7 passasjerer i denne klassen. Vi forlot Gardermoen på rutetiden og humpet i turbulent luft nedover Sørlandskysten. Fikk valget mellom en frukt eller kjøttallerken, og valgte sistnevnte og en Cola Light. Var ennå ikke klar for noe sterkere selv om klokka hadde passert lunsj. Ble tilbudt kaffe etter maten, og slo til på den. Damen som passet på oss der framme var stadig rundt og sjekket at vi ikke manglet noe.


Meatplatter - veldig god.


Over London like før landing.

Vi fikk en direkte innflyging til Heathrow uten noen strafferunder og landet fra øst ca. 20 minutter før tiden. Dermed ble det også kort vei til terminal 5. Dette var for øvrig første gang for meg på denne terminalen, og jeg kikket meg litt rundt om kring før jeg ble lei og tok meg til loungen. Kunne velge mellom en sør og nord-lounge, og etter mental krone og mynt valgte jeg sør. Store forhold der inne med mye mat og mange sitteplasser, men også veldig mange folk. Tok meg en chili og satte meg ved en datamaskin og surfet etter nyheter. Fant også kaffemaskinene til slutt i ene enden av loungen.

Da det var tid for å ta seg til gaten så jeg at Seattle var satt opp på B47. Dermed ble det heis ned til det førerløse toget, og bort til B-satelitten. Hadde håpet å kunne beskue både Dreamlineren og 380-en til BA, men måtte nøye meg med å på avstand beundre 380-en som var parkert bort på satellitt C. Satte meg ned og ventet på boarding da jeg plutselig hørte et skrik bak meg. Snudde meg rundt og fikk se et par føtter til en fyr som hadde falt øverst i ei rulletrapp. Han rørte seg ikke, folk strømmet til og det hele begynte å se dramatisk ut. Men han ble hjulpet på beina så da gikk det vel bra da.


Det nærmeste jeg kom BA's 380 parkert på nabosatelitten. Hadde jeg tenkt meg om kunne jeg tatt toget dit og sett den på nærmere hold.
 

G-CIVG som skulle ta oss til Seattle.

Søndag 15. september 15:15, LHR-SEA BA049, B744 G-CIVG, Sete 18K.

First og business ble sluppet om bord først, og jeg ruslet nedover den lange brua og fant plassen min ved vinduet over vingen på 18K. Var spent på hvordan det skulle føles å reise baklengs over dammen, men akkurat det viste seg å være ganske greit. En av ulempene med denne typen seter er at du har sidemannen i synsfeltet helt til skjermen mellom setene tas opp. Til gjengjeld sitter man svært privat når denne skjermen er oppe, men den må ofte tas ned og opp igjen når maten serveres. For to som reiser sammen og er veldig gode venner må disse setene var ganske ideelle. En annen ting er at de to setene henger sammen slik at du kjenner det når sidemannen snur seg. På samme måte kjennes det i fotskammelen når personen bak deg rører på seg. Ikke optimalt. Mindre viktig er det kanskje at denne innredningen gjør det vanskelig for trip-reportere og uforstyrret ta kabinbilder. Pleier å ta disse bildene bakfra, men her er jo halvparten av ansiktene vendt denne veien.


Til værs med kondensert luft over vingen.


Var før turen veldig spent på hvordan setet ville være. Slik ser det ut fra midgangen.


Og her er man kommet litt nærmere.


Utsikt fra setet med divideren nede før sidemannen kom.


Og slik ser det ut når divideren er kommet opp.

Vi tok av mot vest igjen, ca 15-20 minutter etter tiden, og svingte nordover mot Skottland. Mye skyer underveis før vi kom til Grønland som alltid er spektakulært å kikke på. Vi fikk utdelt menyer og en musserende velkomstdrink.


Vi flyr over Falkirk i Skottland, midt mellom Glasgow og Edinburgh.

Hadde mest kartet oppe på skjermen, men prøvde også underholdningen litt, men utvalget og kvaliteten på den gamle skjermen var ikke all verden, så jeg gikk fort lei. Headsettet var også ikke særlig komfortabelt å ha på seg, ble faktisk litt småklam på ørene.


Denne maskinen fra United kjørte vi forbi underveis. En 777 kanskje?

Men nå er det ikke meningen å klage for mye. Er ikke akkurat vant å sitte på denne klassen, og setekomforten var ypperlig. Og med vindu å se ut av og et kart på skjermen for å følge med på hvor man er hen så har jeg det jeg trenger. Etter å ha fotografert østkysten av Grønland duppet jeg av over innlandsisen og våknet igjen da vi var over vestkysten slik at jeg kunne ta flere bilder. Det var også skyfritt over deler av tundraen i Canada. Fikk sett den svære Lake Athabasca og noen voldsomme anleggsområder jeg ikke har sett før. Antar at det var noe oljesandgreier.
 
Last edited:

Laks til forrett. Drikker vanligvis ikke hvitvin, men syntes dette var veldig godt.


Valgte kyllingen til hovedrett. Beholdt hvitvinen til denne også.


Desserten var en bringebær og sitronterte.


Så er vi kommet til østkysten av Grønland. Alltid turens høydepunkt for meg.


Vestkysten var også spektakulær med mange isfjell.


Dette er sandynene sør for Lake Athabasca.


Like før landing i Seattle.

To timer før landing ble det servert te og sandwiches/scones. Så landet vi endelig fra nord i typisk grått Seattle-vær. Jeg har aldri før brukt mye tid i immigrasjonen på Seatac, men denne gangen skulle jeg sette rekord. Amsterdam-flyet fra Delta hadde ankommet like før oss, og bemanningen i skrankene var ikke sånn jeg hadde sett det før. Dermed brukte jeg 45 minutter på å komme gjennom. I tillegg fikk jeg en liten ekstrarunde i tollen med gjennomlysning av bagasjen. Så det tok vel omtrent en time før jeg kunne kjøre av gårde til hotellet. En tid jeg ville ha vært godt fornøyd med i New York eller Chicago, men ikke i Seattle. Det hjalp faktisk litt at man ikke trenger å plukke opp bagasjen på nytt etter å ha tatt toget fra satellitt S, men nå faktisk kunne ta med seg kofferten på toget. Ble hentet av min kollega som hadde vært der hele uka, og vi kjørte ned til Courtyard South Center i Tukwila.
 
Været i Seattle var faktisk ganske bra nesten hele uka, men ettersom man var på jobb merket man ikke så mye til det. Men på fredag ble vi tidlig ferdig, og tok turen til Space Needle i fint solskinn samtidig som vi fikk testet den nye monorailen til byen. En del shopping ble det også tid til i løpet av oppholdet, og så spiste man selvfølgelig alt for mye god og usunn mat.


Bodde på Southcenter Courtyard. Helt OK opphold, men en skuffelse at de hadde bygd om restauranten til noe simplere nesten fast-food-aktig med for få sitteplasser.


Ikke noe problem å ta morgenbilder med ni timers tidsforskjell. Mount Rainier ser helt utrolig svær ut, og føles nesten som en kulisse, fjell skal liksom ikke være så høye.


Hadde lunsj i Space Needle. Dette er Emirates som går inn for landing.


Downtown og Mount Rainier fra Space Needle er jo et klassisk Seattle-motiv.


Monorailen fra flyplassen til downtown måtte prøves.


Brukbar komfort ombord på monorailen men 40 minutter på strekningen er litt mye.

På lørdag var det så tid for å reise hjem, og vi troppet opp på leiebilreturen sånn litt etter klokka tre. Siden forrige gang har alle leiebilfirmaene flyttet ut av terminalen og til eget bygg. Dermed må man ta en liten busstur til terminalen etter å ha levert bilen. Min kollega og jeg stilte oss opp i køen for business, men da first-skranken ble ledig ved siden av fikk jeg faktisk sjekket inn der. Det er nok det nærmeste jeg noen ganger kommer første klasse. Spøkte med min kollega at hvis du tar bilde av meg foran denne skranken har du materiale du kan bruke mot meg ved en senere anledning. Etter å ha fått boarding-passet snudde jeg meg mot min kollega som selvfølgelig hadde fisket fram telefonen og tok et bilde. Jeg ba vel om det. "Se på hvem som reiser i first på bedriftens penger!"

Det var ganske lang kø i sikkerhetskontrollen, men fant faktisk en fast track slik at man med dårlig samvittighet kunne spasere forbi de fleste i køen. Tok en liten sightseeing i food-courten ved panoramavinduene før jeg tok toget til satellitt S. Der tok jeg også en sightseeing rundt hele terminalen for å se på flyene. Det er bare sånn jeg gjør det når jeg er på tur. Til slutt bar det endelig opp i loungen der min mer normale kollega allerede hadde vært en stund. Vi var tidlig ute, så det var god plass der, men det fylte seg opp etter hvert som det nærmet seg avgang.


Foodcourten på Seatac er et fint sted å oppholde seg hvis man ikke har lounge-adgang. Store panoramavinduer gir god utsikt til flybevegelsene.


Emirates skulle selvfølgelig til Dubai, antar det er en rimelig lang tur.


Denne 757-en skulle til Honolulu. Skulle gjerne vært med den.


Delta 330 til Amsterdam.
 
Lørdag 21. september 18:55, SEA-LHR BA048, B744 G-BYGD, Sete 13K.


G-BYGD skulle ta oss tilbake til London.

Denne gangen hadde jeg også vindussete, men i den fremre kabinen. Champagnen kom fort på plass, og etter hvert tok vi av mot sør omtrent på rutetida. Svingte østover før vi kom til Tacoma, og kursen ble så satt mot Calgary og Hudson Bay. Det tok ikke lange tida før vi traff på noe turbulens og den varte i en hel time. Men endelig ble det servering, og jeg valgte laks til forrett og biff til hovedrett, skyllet ned med en Californisk rødvin.


Champagne før avgang.


Like etter pushback.


Hovedterminalen i det vi begynte på taksingen mot nordenden.


Foodcourten sett fra utsiden.


Omni var her også.


Tenker av en eller annen grunn på live-rapporter når jeg ser disse.


Dette aner jeg ikke hva er, satser på hjelp fra forumet.


Southwest landet på vestre bane like før vår avgang.


Vi svinger østover nær Tacoma i det sola snart går ned.


Nok en gang laks til forrett.


Biffen var saftig og god.


Sitronterte til dessert.

Dette skulle bli den turen jeg har hatt over dammen med mest turbulens. Vi fikk enda to lange perioder til med risting og setebeltelyset på. Jeg kan heller aldri huske å ha fløyet i skyer i marsjhøyde før, men denne gangen fikk jeg altså sett det også i 33 000 fot. Sov en del fra Hudson Bay og helt til Grønland. Vi fløy over nær sørspissen og selv om det var ganske mørkt var det som vanlig fascinerende å se på fjellene, fjordene og isen. Fant ut at jeg skulle ta tannbørsten fra amenity-kitet og vannflaska og pusse tenner på toalettet. Da jeg kom ut igjen fant jeg ut at jeg hadde kastet flaskekorken i søppelet sammen med tannbørsten. Så da sto jeg trøtt og rådvill i galley og lurte på hva jeg skulle gjøre med den åpne flaska med vann. Dette oppfattet en av flyvertinnene og lurte på om jeg hadde noen problemer. Forklarte at jeg hadde klart å kaste flaskekorken i søppelet, og dermed fant hun straks en ny flaske og ga til meg. «Sorry about that», fikk jeg stønnet fram. «Oh, don’t be silly!» kom det blidt tilbake. Så famlet jeg meg tilbake til setet mitt og småduppet fram til vi var over England og frokosten ble servert. Etter et par venterunder, landet vi fra øst i et lavt skydekke som gjorde at vi ikke så noe særlig vi var ganske nært Heathrow. Takset så bort til vår gate på T5B.


I tillegg til det som er avbildet, var også et bacon-rundtstykke en del av frokosten. Var bare sånn passe.


Glimt av Liverpool og Wales før skyene overtok fram til landing.

Seteplassering i hovedkabinen gjør at man kommer seg fort ut av flyet, og jeg fulgte strømmen av folk bort til toget til T5A. Der fant jeg en fast track gjennom immigrasjonen og sikkerhetskontrollen og valgte denne gangen å prøve den andre loungen i T5 – den i nord. Den var også veldig svær, men den var faktisk ikke stor nok for der var det fullpakket av folk. Måtte stå i kø for å komme på toalettet, og lete litt for å finne et sted å sitte. Hvis man ønsker seg utsikt til det som foregår av flybevegelser utenfor, virket det for meg som at nord var bedre enn sør i så måte. Men ettersom det var så trangt om plassen der, tok jeg meg til gaten så snart nummeret ble opplyst.


Søndag 22. september 13:05, LHR-OSL BA766, A319 G-EUPP, Sete 3F.

Gate 22 viste seg å ligge rett under loungen i sør, og viste seg også å forårsake den lengst mulige taksituren når avgangen er fra øst på nordre bane. Vi forlot nemlig gaten på tiden, men det gikk enda 20-25 minutter før vi var i lufta.

Når var jeg ganske trøtt og kunne egentlig tenkt meg å sove litt, men da jeg fikk høre at de serverte tandoori-kylling med couscous, slo jeg til på det og flesket til med en Heineken i samme slengen. Hadde nå pakket ned kameraet mitt og angret på det for kyllingen både så og smakte delikat ut. Avgangen var visstnok full, men selvfølgelig med åpne midtseter i businessklassen. Ellers var det en rask tur uten noen spesielle begivenheter før vi landet fra sør på Gardermoen. Taxfree-butikken så ut som den var full av charterturister, så jeg droppet hele greia, tok kofferten når den kom og reiste hjem.

Uansett en fin jobbreise med BA, men jeg fant altså noen innvendinger mot stolene de bruker i business. Eneste sammenligningsgrunnlaget jeg har er en tilsvarende tur med SAS i 2004. Det er lenge siden, men jeg synes den turen faktisk var triveligere. Det blir noen småpinlige øyeblikk med nesten øyekontakt med sidemannen før divideren kommer opp. Men når den så kom opp satt man desto mer avskjermet og det likte jeg særdeles godt. Hadde også veldig hyggelige crew på alle flightene. Når jeg tenker etter var det også tilfelle forrige gang med BA til Seattle bakerst i flyet. Og selvfølgelig var det hyggelig å være tilbake i Seattle igjen – en by med utrolig mye å tilby som jeg virkelig har savnet.
 
Last edited:
Glimrende rapport og superaktuell for en som skal baklengs med BA til junaiten i C til uka!
Tusen takk for at du deler med oss :)
 
Takk for strålende rapport. Enig i at det er litt kleint med skjerm opp og ned ørten ganger under servering og sånt.

Man unngår det som oftest ved å velge 62A/K, 64A/K eller andre indusseter som er sist før galley eller Exit.

Hickok said:
Dette er N652UA, en B767-322ER på vei til ORD.

Forøvrig en kjempebra rapport. Greit tidsfordriv på en lørdags morgen!
Click to expand...

Du kødder nå!?!?!?!??!!
 
Fnate said:
Takk for strålende rapport. Enig i at det er litt kleint med skjerm opp og ned ørten ganger under servering og sånt.

Man unngår det som oftest ved å velge 62A/K, 64A/K eller andre indusseter som er sist før galley eller Exit.



Du kødder nå!?!?!?!??!!
Click to expand...

Næææ! Når man ikke får sove, så må man gjøre noe annet. :)
 
Takk for flott rapport, gleder meg ikke noe mindre til turen med BA om en mnd. nå. Men det blir vindussete på rad 60-et-eller-annet (62K var blokkert/opptatt).

Vedr. frokosten inn til LHR så er den litt begredelig, men har vent meg til å sove over den nå og heller spise i kantina. Frokosten i ankomstkantina er super om man kommer i rett tid og har tid.
 
Discus said:
Takk for flott rapport, gleder meg ikke noe mindre til turen med BA om en mnd. nå. Men det blir vindussete på rad 60-et-eller-annet (62K var blokkert/opptatt).

Vedr. frokosten inn til LHR så er den litt begredelig, men har vent meg til å sove over den nå og heller spise i kantina. Frokosten i ankomstkantina er super om man kommer i rett tid og har tid.
Click to expand...

Vist 62k var opptatt er det vel fare for at det er en elefant og far med på turen.
 
Veldig fin trip report, godt dokumentert og skrevet, med flotte detaljer underveis! Fløy selv BA C fra LHR-YVR i mars og dine tanker og konklusjoner er akkurat de samme som mine.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Top