Back to Bali, TR 2015

Avslutter dagens oppdatering med en liten digresjon, slutter nemlig ikke å bli fascinert av balineserne og deres tro, tradisjoner og seremonier. Som kjent er Agung det helligste fjellet på Bali, og ansett som gudenes landingsplass de gangene de besøker øya. Alle templer er rettet mot Agung, og man har en enorm ærefrykt og respekt for dette fjellet(eller vulkanen om man vil) 15. juli starter en feiring de kaller Galungan. Den dagen blir Bali fylt av usynlige ånder og guder. Gudene de tror på og åndene til sine forfedre. I løpet av disse 10 dagene feirer det godes seier over det onde. Gudene og åndene ønskes velkommen av dekorerte bambuspåler, kalt Penjor, langs veien. Alle familier lager en slik til denne feiringen.

Selve formen , der buen på toppen illustrerer Mt Agung, og selve «kroppen» på pålen illustrerer en elv som renner fra fjellet og ut i havet, er lik. Men de dekoreres litt forskjellig. Felles er at et lass med gaver til de besøkende henges på pålen, som et symbol og en takk for fruktbar jord, og god innhøsting. Ca en meter over bakken er et lite alter, der plasseres det også ofringer, alt fra kjeks til kyllinger og pølser. Hva gjør man vel ikke for å holde åndene og gudene glade ? Og fra toppen dingler en flott dekorasjon laget av kokosblader.



Etter 10 dager, på en dag de kaller Kuningan, takker gjestene for seg, og drar tilbake der de kom fra. Som en avskjedhilsen ofres det denne dagen en spesiell, gulfarget ris. Gudene og åndene kommer selvfølgelig tilbake neste år, da er datoen 10. februar. Og da gjentas hele greia på ny.


Avslutter med det dagens oppdatering, reiser hjem i morgen, så neste oppdatering blir fra hjemreisen.
 
Så satt vi her da, på Kastrup med forsinket SAS-fly på aller siste etappe av turen. Heldigvis ikke all verden til forsinkelse, men kjenner at det hadde vært deilig å komme hjem nå 😜
 
Ferien nærmet seg nådeløst slutten, og etter å ha inntatt vår siste frokost i gazeboen på villaen ble vi hentet av vår venn, jepp, du gjettet riktig, Ketut. De pannekakene som Ni Nengah laget var forresten himmelske, både med og uten bananene.



Vi hadde avtalt at Ketut skulle hente oss for å kjøre oss til flyplassen for å ta farvel. Turen ned til flyplassen gikk rimelig greit, ikke all verden med trafikk på den tiden heldigvis. Vi fikk tatt farvel, og som en liten avslutningshilsen overlevert en donasjon fra oss til prosjektet der nede. Noen tårer ble felt, og vi ruslet inn i den nye terminalen. En ganske annerledes terminal enn den gamle, litt mer moderne, og litt mer lettvint og praktisk rett og slett. Fikk sjekket inn bagasjen og betalt utreiseskatten for siste gang. Den ble avviklet fra 15. mars, men siden våre billetter var kjøpt før den datoen måtte vi pent cashe ut 200 000 IDR pr person.


Vi innlosjerte oss i Premier Lounge, oppe i andre etasje etter taxfree’en. Helt ok lounge, med varm og kald mat, drikke, wifi, dusjer osv. Fikk spist litt, ladet opp mobiler og nettbrett og så var vi klare for første etappe på hjemreisen.

Her litt av den nye terminalen, inngangspartiet og litt interiør





Her fra loungen, man kunne sitte i sofagrupper og ulike sittegrupper, noen mer private enn andre. Eget «kontorrom» og eget rom for massasje om du skulle ønske det. Bra mat og drikke var det også.







Vi tuslet så igjennom resten av terminalbygget og bort til gaten hvor vi ventet på å få komme om bord. Fikk tatt et par bilder av en liten tiger, og så «vårt» fly.





SK 943
AIRBUS A330-300
DPS-SIN
Reg nr 9V-SSB
Kl 1305
Sete 50A

Boardet på tiden, og det ble egentlig en lite nevneverdig flight. Flott flyvær, stille og rolig i kabinen, og opp og ned på rutetid. Som nevnt sist, er disse flyene rimelig nye, så komfort og IFE er meget bra. En liten kuriositet var forsiden, og litt av innholdet i SQ’s magasin;





Spiste kylling med potetmos, fulgt av ren Coca Cola. Etter litt sikksakk flyging landet vi til slutt på RWY 02R og takset til gate A20. Vi skulle videre fra samme terminal, så det var egentlig bare å få dumpet håndbagasjen i oppevaringen, og så bånn gass inn til sentrum. Vi hadde på forhånd bestemt oss for å spise på Bella Pasta ved Robertson Walk, en meget bra italiensk restaurant. Vi hadde fire forskjellige forretter, og fire forskjellige hovedretter, alt smakte meget bra.







Tok så en tur til vår gamle kjenning, Molly Malone’s på Circular Road. Der var halve Singapore og vi, dem for å se rugby, vi for å slappe av. Og som vanlig er Singaporianerne opptatt av sikkerhet, nemlig å ikke sykle gjennom undergangene.







Hadde bestilt henting derfra, og kom oss velberget tilbake til Changi. Spist hadde vi gjort, drukket likeså, handlet taxfree skulle vi gjøre på Sola, så vi gikk bare til boardinglounge A, og vi skulle fra A3. Godt de hadde ladestasjoner der, for nettbrett og telefoner måtte ha påfyll igjen.


SQ 352
BOEING 777-212ER
SIN-CPH
Reg nr 9V-SVN
Kl 2350
Sete 36A

Også denne flighten tok av på tiden, og vi stakk til værs fra RWY 02C. Spiste middag etter en drøy time, valgte biff med potetmos. Var også rimelig heldig med valget av sete, visste at 35 var uten vindu, men ikke at 36 var med dobbelt sett.



Vet ikke hva det var som gjorde det, men etter maten sov jeg rett og slett nesten uavbrutt frem til frokost. Gløttet nok på øynene til å kikke ut vinduene et par ganger, og til å få meg et glass vann, men utover det rulet Ole Lukkøye i mange, lange timer. Våknet til frokost en time før landing, da ble det svin med nudler.






Landet på RWY 22R, taxet til gate C29, og kom oss ut av flyet. Opplevde meget lang kø i passkontrollen, og i transferdesken(måtte inn og få ut boardingpass), uvant til CPH å være. Men vi hadde greit med tid, og neste flight ble forsinket, så ingen stress.

SK 1870
AIRBUS A319
CPH-SIN
Reg nr OY-KBO
Kl 0845
Sete 9D


Fikk retroen til SAS, A319, og kom oss til Stavanger på litt under en time. Sov hele turen også her, og etter en noe humpete landing fikk vi endelig kommet oss inn i taxfreen og handlet dosen med vin og snop. Fikk så tatt taxi hjem og komme ti gang med utpakking. Undertegnede tok ansvar for klesvask, Bali-wifen min tok ansvar for handling og tømte Coop’en for mat…..

Avslutter med et lite hjertesukk, for ikke alt er like vidunderlig med den lille øya. Kinesere og andre kommer stadig sterkere, og med pengene sine kjøper de land og bygger villaer og hoteller, mye på bekostning av lokal kultur og landbruk, og der det for litt siden lå milevis med rismarker er nå moderne villaer. Vår inntrykk er at kineserne er på godfot med myndighetene og at pengene de spytter inn nok blinder myndighetene noe slik at de lar kulturarven bli kjøpt opp. Håper noen snart setter en stopper for det, slik at paradisøyen i størst mulig grad kan forbli den perlen den kan være.

Takk for følget, håper dere har kost dere, og takk for nominasjonen 
 
Kongerapport fra hjemlandet til kona. Ser du tyllet i deg Bintang, fikk du rairai skallebank dagen derpå?

Anbefaler dere å prøve noe annet enn Bali neste gang, Indonesia byr på så uendelig mye forskjellig.
 
ENGM 911 said:
Kongerapport fra hjemlandet til kona. Ser du tyllet i deg Bintang, fikk du rairai skallebank dagen derpå?

Anbefaler dere å prøve noe annet enn Bali neste gang, Indonesia byr på så uendelig mye forskjellig.
Click to expand...

Hehe, hadde ofte Bintang til maten, men max et par stk, så ingen skallebank. Mye mulig det blir noe annet enn Bali neste gang, men da i tillegg og ikke i stedet for. Bali må vi innom uansett.
 
Fantastisk bra skrevet og fine bilder!

Skal si SAS er vågale. Først Houston med 737 og nå Singapore med 319?!:wow:
SK 1870
AIRBUS A319
CPH-SIN
 
Tusen takk for underholdende og innholdsrikt reisebrev! Har selv vært på Bali noen ganger og det er alltid like kjekt å se rapporter fra andre steder enn Nusa Dua og Kuta. Ubud er virkelig en perle og jeg føler jeg får reisefeber bare av å skrive dette! :)
 
For så vidt en liten digresjon, men jeg var inne på temaet i et av mine innlegg, ang balinesere og deres muligheter til å få jobber, og utnyttelsen av landområdene, og fikk tilsendt denne artikkelen på mail i dag;


Balinese Need Not Apply!


Leading Bali Academician Warns: New Paradigm Needed for Bali’s Development

Bali News: Bali, Indonesia, Wayan Windia, Udayana University, marginalization of the Balinese, THK, Tri Hita Karana, social unrest in Bali, social justice, Bali’s development


(8/2/2015) A leading professor from Bali’s Udayana University, Dr. Wayan Windia, says economic imbalances in Bali are becoming more acute and the pressure of migrant newcomers to Bali is making itself felt in various aspects of local society.

As quoted by the State News Agency Antara, Dr. Windia, who works at the University’s Agriculture Faculty, said: “The Balinese are increasing oppressed. A situation made worse by an atmosphere of social conflict occurring among a growing impoverished class.”

He blamed this condition in Bali as the reason that rice fields are disappearing as they are turned to other uses. Similarly, he warned that Bali’s social-cultural environment is increasing in disharmony with local wisdom and tradition.

“The people of Bali find themselves in the midst of an enjoyable milieu, slothful, thinking only for the short term, consumptive and becoming elitist,” said Windia.

Balinese Need Not Apply

Because of this, he said, it is not surprising that that there are advertisement now appearing on the Internet offering employment but explicitly barring Balinese from applying.

“This fact,” said Windia, “demonstrates that a smoldering dichotomy is taking root in the process of Bali’s ongoing development. Because of this, there needs to be an awareness among Bali’s elite that a transformation is needed in the how development in Bali is envisioned form now until 2026.”

The respected Balinese academic want all social-economic-cultural activities in Bali to be undertaken with a vision encompassing a minimum 11 years into the future. In the same way, all social conflicts occurring in Balinese society must be adjudicated in accordance with a sound vision regarding Bali’s development.

Windia added: “All this must begin with a shared awareness among Bali’s leaders. Without this, don't even bother to hope for Bali’s continued existence.”

He reminded that the central tenet of Balinese culture – Tri Hita Karana(THK) – demands balance be maintained between man and God, man and nature, and among mankind as a whole. THK demands that business activities conducted in Bali adopt a “middle road.”

The THK or “middle road” to business will eschew business that is dedicated only to profit, but also seek to hold honor in high esteem, Windia concluded.


Får håpe de tar dette på alvor, og får snudd en slik trend.
 
Last edited:
You must log in or register to reply here.
Back
Top