Villaen vi leier i Candidasa heter Villa Rindik, og for de av dere som er lokalkjente i området ligger den på høyre side like etter at du kjører under velkomstbuen til landsbyen. Candidasa er en ganske rolig landsby, lengst øst på øya. Det finnes knapt strender her, da de er blitt skylt bort av havet. Det som en gang var flotte strender er nå steinstrender, og landet innenfor er beskyttet av bølgebrytere i sjøen, og betongmurer mellom sjøen og land. Landsbyen består egentlig bare av en lang gate som strekker seg fra sør mot nord. På begge sider ligger butikker, spisesteder og overnattingssteder. Ganske rolig og koselig sted, og flott som en base for å utforske østlige og nordlige deler av Bali, og ikke minst for dykking og snorkling.
Her noen bilder fra Villa Rindik. Villaen har to etasjer, men oppe bor de australske eierne. Man har hele første etasje for seg selv, med tre soverom, tre bad, kjøkken, et enormt oppholdsrom, basseng, og en opphøyd gazebo som ligger like ved strandkanten (steinstranden altså) Der ligger lokale fiskebåter og noen morgener kommer de inn med fangsten mens du sitter her og nyter en bedre frokost. Utsikt utover havet, med Padang Bai til høyre, Nusa Penida rett frem, og Lombok til din venstre side. Villaen har tre ansatte på dagtid, og en nattevakt. To av de ansette er mer eller mindre tilstede fra 07-15, og ytterst hjelpsomme.
Her er oppholdrommet, og gazeboen i bakgrunnen
Her noen av holmene like utenfor
Her er gazeboen
Her er litt av gata som utgjør landsbyen Candidasa
Som nevnt er Candidasa et ypperlig utgangspunkt for blant annet dykking. Vi hadde på forhånd bestilt til begge guttene, hos Bali Bubbles. Hele prosessen, fra forespørsel til bestilling, dykking og oppfølging var bare helt suveren, og Bali Bubbles kan absolutt anbefales. Vi hadde bestilt dykking ved Tulamben, og vraket etter USS Liberty som ligger ved stranden der. Her et lite minne vi fikk med fra dykket
Lørdagen opprant, og med det et av de emosjonelle høydepunktene i løpet av ferien. Jeg hadde nemlig fått arrangert en aldri så liten bryllupsseremoni for meg og min bedre halvdel. Vi er altså gift fra før, men hva kan vel være bedre enn å få bekreftet og fornyet bryllupsløftene på et sted som dette? Dagen startet med frokost i gazeboen, før vi to ble hentet for behandling på Andre Spa litt sør for sentrum. Så tilbake til gutta for lunsj med dem på en av de mange restaurantene her.
I halv fem tiden begynte villaen å bli pyntet, og podiet for seremonien gjort klar. Det ble båret inn kurv etter kurv med dekorasjoner og ofringer, og tre personer brukte rundt 30 min på å gjøre klar. Etter en halvtimes seremoni med bønn, ofringer, velsignelser, hellig vann og mye mer ble vi gratulert av Manku’en(presten) som ektefolk. Og som seg hør og bør, vi giftet oss i tradisjonelle balinesiske klær. Om kvelden ble vi igjen hentet, da alle fire, og kjørt til Vincent’s for en bedre middag, avsluttet med en himmelsk dessert.
Her fra hagen på Andre Spa, velg denne om du vil ha en skikkelig behandling i ro og mak, ikke en av de små sjappene langs hovedgata i Candidasa sentrum.
Her forbereder presten seg
And they lived happily ever after (håper vi)
Som nevnt ble middagen avsluttet med en himmelsk dessert, sjokoladesylinder fylt med krem, og is med marengs
Mandagen var det opp kl 0430 for å bli kjørt til Pura Pasar Agung, et tempel i fjellsiden på Mt Agung. Vi valgte å gå på dagtid, da de to voksne av oss sliter med vond rygg og vonde knær. Det å da gå i stummende mørke tok vi ikke sjansen på. Vi var heller ikke sikre på å nå toppen, men fulgte en gammel fjellvettregel, «det er ingen skam å snu». Kjøreturen opp tok ca 90 min, og vi møtte guiden, Nyoman, som avtalt kl 0600. Nyoman er en guide jeg hadde sett anbefalt på nettet, og han infridde til de grader. Tok godt vare på oss, var ikke noe særlig dyr i drift, høflig, forsiktig og på alle måter en god guide. Lot oss hvile når vi trengte det, og gikk i vårt tempo. Hans mob nr er +62 85238548412. Ruten fra tempelet her er en rimelig rett linje, direkte fra tempelet og opp til kraterkanten på ca 2890 meters høyde. Ingen sikksakk, ingen platåer, bare opp , opp og opp.
Dess høyere opp du kom, dess bedre utsikt fikk du, og du kan se alt fra Kuta, Nusa Dua, Candidasa, Nusa Penida, Lombok herfra. På vei opp møtte vi en del folk som hadde vært oppe å sett soloppgangen, og vi møtte to andre grupper som gikk turen på dagtid. Den ene gruppen som var på vei ned hadde en skadet deltager, med kutt i armer og bein. Der tok Nyoman ansvar og fikk lappet vedkommende sammen slik at de kom seg ned.
Meg og min nå også balinesiske kona valgte å kaste inn årene på ca 2500 moh, når vi kom til det stykker der man måtte begynne å krabbe på alle fire. Vi ble der en stund, og gikk så sakte nedover samme veien som vi kom opp, i samråd med guiden vår. Litt før vi kom til startpunktet ble vi tatt igjen av gutta, som naturligvis hadde vært på kraterkanten, og gått litt fortere enn mor og far nedover.
Her er ett bilde av meg på vei opp der vi besluttet å gi oss, og ett fra der vi ga oss og nedover. Den lille saken i mørke klær er min kone. Ser du for deg en linje trukket fra henne, og gjennom det lysere feltet nedover, treffer du tempelet vi startet i fra, vinkelen bildet er tatt i rettferdiggjør ikke hellningen på fjellet.
Her et par bilder fra kraterkanten, nesten slik at jeg er glad jeg ikke gikk opp dit
Glemte vel kanskje å si at turen startet med 300 trappetrinn fra parkingsplassen til tempelet, så allerede der var man andpusten…… På veien hjem fikk vi med oss enda en balinesisk finurlighet. Som kjent er det venstrekjøring på Bali, men den regelen kan visst fravikes hvis forholdene tilsier det. Her er vi på vei ned fra Agung, og veien er bedre på høyre side. Derfor kjører de fullastede lastebilene nedover på den siden. Dag ut og dag inn kan man se disse lastebilene hente sand og stein fra områdene rundt vulkanene, for så levere til byggeplasser og håndverkere over østre Bali.
