DC-10 og Dreamliner: Asia rundt på 8 dager.

[Eirik]

Med Dreamliner´en parkert på bakken inntil vider er det kanskje et passende tidspunkt å få fullført denne TR´n fra november 2011. Det meste er skrevet rett i etterkant av turen, så rutetider, info om flytyper o.l. er altså ikke nødvendigvis gyldig i 2013.





Prolog :

En grytidlig morgen i juni 2011 befinner jeg meg på Imam Khomeni International Airport i Teheran, og ting går litt trått; immigrasjonsoffiseren som handler ´Visa on arrival´ og som sier at alt i utgangspunktet er i orden, kan uansett hvor mye han leter ikke finne en hel, ubrukt side i passet mitt til visumet.
Enden på¨visa blir at jeg nektes innreise til Iran, og pr. definisjon deportert, til valgfri destinasjon og for egen regning. Jeg ender opp på Mahan´s A310 til Dusseldorf, som var både var første og billigste avgang tilbake til Europa .
På flighten fra DUS hjem til Oslo samme kveld treffer jeg av alle en´av de som dro meg med til Iran første gang i 2007. M forteller at han og felles venner er i gang med planlegging av høstens store Asia-tur. Bangladesh og Nepal skal besøkes, og det skal reises med stil; Biman Bangladesh og Douglas DC-10 skal ta dem opp fra Gulfen til Dhaka.
En flaske vin blir til to og hyggelig er det, så både jeg og vi blir etter hvert enige om at dette MÅ jeg bare bli med på.

En slags moral er det altså og; gi slipp på noe, og noe nytt og kanskje mere spennende vil dukke opp i stedet :-)

- - - - - - - - - - - -

Fast forward til siste søndag i oktober:

Lysten til å gjøre turen har ikke avtatt, så billetter er bestillt og reiseselskapet stadig utvidet. Vel, strengt tatt er billetter bare bestilt fram til Kathmandu; 3 av oss har blitt enige om å holde det litt åpent etter det, men vi har en slags plan om å ende opp i Tokyo og få med oss ANA´s Boeing 787 i dens første uke i trafikk før vi vender nesen hjemover igjen. Dividend Miles-booking fra Bangkok via Tokyo og hjem i Biz er bekreftet, men kan fremdeles avbestilles hvis vi skulle komme på andre tanker.






Møtested er Gulfen og Abu Dhabi og da var dette og en fin anledning til å få sjekket ut Qatar´s flunkende nye rute fra Oslo.




Vi lander på rutetid i Doha, og den litt stramme connection på 35 minutter videre til Dubai byr ikke på noen problemer. Kofferten min henger derimot litt etter; det viser seg at den hadde fått en annen passasjers tag´! ved innsjekk på OSL, og var blitt igjen i Doha.
Qatar hadde hyppige avganger mellom Doha og Dubai og burde kunne ordnet opp i dette kjapt, men da kofferten omsider kom fram til hotellet i Dubai var det gått halvannet døgn, og jeg dratt videre.

- - - - - - - - - -

Hadde slått litt på stortromma til meg å være og booka forholdsvis dyre Radisson Blu Deira Creek, et lukseriøst OG hyggelig hotell viste det seg, med et særdeles hjelpsomt og imøtekommende personale.
Klokka var nå blitt 04.00 lokal tid og helt klart på tide å komme seg i seng, men med flott terrasse og utsikt ble det å skrelle av seg sokkene, åpne minibaren på gløtt og sette seg ut i deilig, varm, arabisk natt mens en ventet på at sjelen skulle gjenforenes med kroppen

http://www.radissonblu.com/hotel-dubaideiracreek





Vi er oppe alt for sent til frokost neste dag, men tidsnok til overveldende og overlegen brunch på en av hotellets restauranter, deretter er det shopping i ´Mall of Dubai før vi avrundet med Dubai-taxisightseeing med ´The Palm´/Hotel Atlantis som siste stopp i nydelig solnedgang.

Tilbake på Radisson i Dubai Creek er det late, varme kveldstimer ved- og i bassenget, sosialt, hyggelig, mat og litt muserende, før det rundt midnatt er på tide å sette kursen mot Abu Dhabi der Biman´s DC-10 skal fly oss østover til Sylhet og Dhaka i Bangladesh.

- - - - - - - - - - - - - - - - - -

Behagelig og rask tur med taxi fra hotellet til AUH, det er motorvei hele veien, og turen er unnagjort på en time.
Sjåføren mente at det umulig kunne stemme at jeg skulle til terminal 2, der var det bare cargo-flighter trodde han, men korrekt nok; Biman flyr herifra, sammen med et fåtall andre selskaper :




Biman er forsinket.
Det kommer ikke akkurat som noen bombe, det går skrekkhistorier om folk som har ventet flere dager på sin flight, vi var tross alt bare 3 timer etter skjema :-)
En bekjent av oss på AUH har gjort bra forarbeid; vi blir geleida forbi det som er av køer og får utdelt boardingkort med "Please don´t change these seats" ´printa på; vi har fått det som vår mann mener er de beste setene i Bimans DC-10 kabin.

Tiden gikk fort i hyggelig selskap i vår provosoriske sofakrok ute i terminalen, ingen har sovet på lenge eller ambisjoner om å gjøre det på en stund; god og lettere euforisk gutta-på-tur stemning :-)
En liten time før avgang dukket Biman-pilotene opp i tax free´en, og en delegasjon bestående av CK og J fra Airbus i Hamburg stikker bort for å hilse på. En liten iphone-filmsnutt fra CK´s nylige besøk i DC-10 simulator i Miami fungerte definitivt som isbryter, og crewet så ut som de a) syntes dette var litt stas og b) diskuterte muligheten seg i mellom for å gjøre noe ekstra for oss, der de vandret utover mot flyet.


Klokken 04:40 lokal tid er vi omsider ombord i bussene som tar oss ut til Biman Bangladesh Airlines´ DC-10-30 reg. S2-ACP.

S2-ACP ble levert til Singapore Airlines i 1979, og videresolgt til Biman i 1983.
MIN eneste befatning med DC-10 så langt i livet hadde vært en tur til Tenerife med Scanair´s DC-10-10 ´Baloo´ i 1994.
DC-10 var og som kjent SAS´primære arbeidshest på langdistanserutene på siste del av 70- og 80-tallet, nå i 2011 er Biman eneste gjenværende operatør av flytypen.




Ombord finner vi våre seterader 10 og 11 foran vingen, men blir umiddelbart invitert lengre frem i kabinen av besetningen, som har begynt å rydde plass til oss på de første radene. Etter litt innledende forvirring forstår vi hva og hvorfor; purser informerer oss om at så snart vi har forlatt gate´n er vi velkommen fram til cocpit, 2 klappseter står ledige til oss der inne !
CK og jeg sitter fremst og griper selvfølgelig muligheten; og det er et skikkelig kick å bli geleidet inn i cockpit der crewet er travelt opptatt med forberedelsene til take off, maskinen ruller allerede. Det bare å hilse kjapt, sitte ned, ta på headset og spenne fast; vi taxer raskt, svinger ut på enden av rullebanen og tar av ummidelbart.






En fordel ved denne 3-timers forsinkelsen er at vi får oppleve soloppgangen rett etter avgang fra Abu Dhabi, og snakk om å oppleve den fra orkesterplass !
Personlig opplever jeg en slags barnlig fryd, som å uventet få julepresangen en ikke hadde råd til eller på noen måte anledning til å skaffe seg selv.

http://www.youtube.com/watch?v=v3fnGvSqLgI

Etterhvert står solen opp- og litt enerverende rett inn i cockpit. Kabinpersonalet kommer inn med aviser, men det jeg først trodde var nyhetslektyre til pilotenes morgenkaffe viste seg å ha et helt annet bruksområde :





Når arbeidsoppgavene blir mindre for rutinert pilot, ung co-pilot og verdens luneste flight engineer blir det tid til en prat, om Biman, DC-10, nye 777, om historie og framtidsplaner. Vi har en fantastisk time eller så der inne før vi blir hentet tilbake til kabinen for frokostservering.





Etter maten blir neste par ut hentet fram til cockpit, og blir sittende der under både innflyvning og landing i Sylhet nordøst i Bangladesh.
ZYL/Osmani international airport er en lang landingstripe og tisynelatende ikke så mye mer, vi parkerer ved en´av de to jetbridge´ne her.
CK forteller at flesteparten av de mange tusen Bangladeshere som bor i hans nabolag i London kommer i fra denne frodige delen av landet.

http://en.wikipedia.org/wiki/Sylhet
http://en.wikipedia.org/wiki/Osmani_...tional_Airport







Etter at omtrent hele fremre kabin har gått av her kommer kaptein og co-pilot og inviterer oss med ned på rampen og en tur rundt flyet.
Vi koser oss gløgg og føler oss rimelig priviligerte.

[Eirik]

På plass ombord igjen for siste leg rulleres det igjen på å sitte i cockpit, og det er det duket for nok en frisk opplevelse. Vi har fortalt flightcrewet at vi står i stor fare for å miste forbindelsen vår videre til Kathmandu, og de er tydligvis klar for en utfordringen. Det gis full gass i forholdsvis lav høyde hele veien til Dhaka, flyet kapper tilsynelatende svinger, og manøvrerer frisker og fortere under innflyvning enn jeg tror jeg noen gang har opplevd med et så stort passasjerfly. En tur som sies å normalt ta 45 min, og i beste fall halvtimen, går unna på 23 minutt, visstnok ny (uoffisiell) rekord ! Jeg satt ved vinduet mitt og hadde følelsen av å være ombord i en DC-10 som lekte jagerfly; rått !
- - - - - - - - - - - - - - - -

Vi taxer inn til terminalen etter landing på DAC, der to andre av Bimans DC-10´er står klar til avgang. Hong Kong var fast destinasjon for flytypen i 2011, og den svipper fremdeles regelmessig innom Chittagong og Sylhet på vei til og fra Gulfen.




En ´dele-10´er og en F-28 som flyr innenriks :






Denne Fellowship´n er ex. Sabena, men Biman har også en ex. Linjeflyg/SAS/PbAir (S2-ADZ cn 11123) F-28-4000.
Jeg fløy forøvrig -ADZ på PB´s rute mellom Krabi og Bangkok i 2002, da fremdeles i fullt Sas-interiør.



Biman Bangladesh og DC-10 :

S2-ACO (46993 / 263) del SQ 29-11-78, del BG 16-8-83 ACTIVE
S2-ACP (46995 / 275) del SQ 03-03-79, del BG 09-8-83 ACTIVE
S2-ACQ (47817 / 300) del SQ 30-11-79, del BG 30-11-83 ACTIVE
S2-ACR (48317 / 445) del BG 30-12-88 (new; 2nd last DC-10) ACTIVE
S2-ACS (46543 / 341) del CP 26-11-80, del BG 15-12-99, WFU no titles stripped for parts in DAC
S2-ADA (46999 / 289) del SQ 29-08-79, then RG WA GA WA, to BG 20-07-93, to Aeroflot Cargo 26-01-94, then Arrow Air
S2-ADB (47818 / 305) del RG 25-01-80, then WA GA, to BG 20-07-93, to McDD 11-09-96, then Caledonian-JMC-DAS-Avient*
S2-ADN (46542 / 295) del CP 02-11-79, to BG 20-11-00, WRITTEN OFF CGP 01-07-05

(SQ=Singapore Airlines; BG=Biman; CP=Canadian Pacific, RG=Varig Brazil; WA=World Airways; GA=Garuda Indonesia; del=delivered; WFU=Withdrawn From Use)



S2-ACS har nok gjort sin siste landing:





DC-10 er så absolutt på vei inn i solnedgangen; Biman har nylig satt en helt ny 777 i trafikk og en til er underveis. Crewet vår trodde at det var snakk om max 2 år før de ærverdige Douglas´ene var parkert for godt.



- - - - - - - - - -

Dhaka byr på nydelig vær; vakkert lys og deilig temperatur. Vi var forberedt på å måtte tilbringe et døgn her pga. forsinkelsen ut fra AUH og hadde til og med begynt å se fram til det, men med den utrolig effektive turen fra Sylhet og oversiktlig terminal og kjapp transfer på DAC, skjønte vi at vi kom til å rekke vår Biman 737-800 videre til Kathmandu. Det var nesten et antiklimaks der og da, og minst en´ vurderte et øyeblikk å likevel å bli igjen et døgn her. Men opprinnelig plan blir fulgt til slutt, og vi er kjapt ombord og klar for dagens siste leg.


Vi takser ut igjen, forbi en Boeing 767 fra GMG, Bangladesh første privateide flyselskap :
http://www.gmgairlines.com/site/index.php





Under take off får vi øye på 2 stk. Lockheed Tristar som står parkert i ytterkanten i terminalområdet. Den blå/turkise lengst bak er ex. Thai Sky Cargo; klargjøringen til dens ferry-flight fra Bangkok/Don Muang til Dhaka er bakteppet for Air Utopia´s glimrende dvd " L-1011 Cockpit -Lockheed Tristar in detail ".
http://www.airutopia.com/product_det...s&id=14&pid=73






Bimans 738 er i motsetning til Douglas´n en strøken og moderne sak, den halvannen times turen nordvestover går unna som behagelig transport-etappe; vi benytter anledningen til å sove litt for første gang på halvannet døgn.

- - - - - - - - - -

Innflyvning til Kathmandu:




Nepal-, tidligere Royal Nepal Airlines 757 :




Jeg hadde valgt å gamble på at passet mitt hadde nok plass til et halvsides Nepalsk visum, og det hadde det, såvidt … etter at jeg fikk litt kreativt hjelp fra en assistent som tok over og overbeviste sin litt mere skeptiske sjef om at en måtte kunne lime inn et visum over to sider i passet...
(som noen skjønner hadde jeg altså ikke skaffe meg nytt pass siden Iran i juni, spør meg ikke hvorfor, kanskje noe i meg liker å se hvor langt jeg kan strekke ting, kanskje er det bare latskap)

Vel gjennom imigrasjon var det rett i forhåndsbestilt bil og en halvtime senere var vi framme på ærverdige Shanker Hotel, der ytterligere 2 høytflyvende venner fra Tyskland og Nederland allerede var innlosjert.
Kathmandu ligger lengre nord og mye høyere enn Dubai og Dhaka og hadde i tillegg dårlig vær den tiden vi var der, så her var det på med genser eller jakke, i alle fall etter at sola hadde gått ned.

Hotellet er kanskje ikke så flott innvendig som det ser ut til på nettsiden http://www.shankerhotel.com.np, og de fleste rommene vendte ut mot bakgatene, men stedet har likevel en flott atmosfære og et historisk sus over seg, en generøs frokostbuffe´ og en aldeles fantastisk hage der en kan ta en kaffe, øl eller matbit. En dukkert i svømmebassenget var det bare jeg som fant fristende. Prisen var det heller ingen ting å si på; ca. 500 NOK for et dobbeltrom var under halvparten av Radisson som lå rett rundt hjørnet, nesten litt malplasert i denne heller støvete delen av byen.
Velger veldig gjerne Shanker igjen, selv om det rent beliggenhetsmessig kanskje er mer fristende å bo Thamel-området neste gang .




Etter å ha tatt igjen litt søvn dro vi på indisk restaurant like ved hotellet, det var så vellykket at vi endte opp på samme sted 3 kvelder på rad. Veldig god mat, og det lokale ølet ´Everest´ gled også ned uten protester fra noen, rett og slett godt !

- - - - - - - - - -

Neste dag startet med en organisert sightseeing til Bhaktapur; kulturelt spennende om dog en liten rip off rent økonomisk; vi betalte et reisebyrå en forholdsvis ´dyr´ penge for turen, de hentet oss i en sliten minibuss og satte oss av ved Bakhtapur; inngangsbillett og ev. guider måtte vi betale og ordne selv.

© : http://www.bhaktapur.com/








På tilbakeveien er vi innom Tara/Budda Air´s billettkontor for å sjekke at reservasjonene vi hadde gjort hjemmefra for de neste dagene er i orden.
Deretter en tur ut til flyplassen for å hente reisefølget mitt fra Oslo som hadde latet seg i Dubai et ekstra døgn. Det ble en time og to å vente der ute, men trivelig å rusle rundt utenfor terminalen og prate med lokalbefolkning og sjåfører som ventet på familie og gjester, lun kveldsstemning. En ekstrabonus for meg var at kofferten min også var med ombord på ´flydubai´s 737.

Skjønt; opplever gang på gang hvor overraskende lite en egentlig har bruk for eller savner de gangene en mister eller må kutte ned på baggasje, strengt tatt var det bare mobillader som var et etterlengtet gjensyn da jeg åpnet kofferten igjen.

- - - - - -

[Eirik]

Grytidlige flyturer stod som første post på programmet de neste dagene. Først en såkalt ´Mountain flight´; sightseeing langs Himalaya og Mount Everest, vi er på plass i god tid før sola står opp. Været hadde vært dårlig hele siste uken, og blant annet hadde alle flighter til den berømte/berykta flyplassen i Lukla ved Everest Base Camp vært innstilt de siste 4 dagene; terminalen var etterhvert rimelig full av folk som ventet på å få komme seg avgårde dit. Ved innsjekk får vi beskjed om at flyplassen for øyeblikket er stengt, men at de håper at tåka vil lette etter hvert.

Innenriksterminalen i Kathmandu er en fornøyelig, røff, tilbake-i-tid liten sak. Budda Air er selskapet som forhåpentligvis skal fly oss opp til Himalaya.
Det blir en liten tur opp på Budda´s kontor for å betale billett; masse folk i arbeid, god stemning, og knapt en computer å se, her var det mye penn, cash og papir.




Jeg tok denne ´fjellflighten med Necon Air´s HS-748 (http://en.wikipedia.org/wiki/Necon_Air) da jeg var i Nepal 12 år tidligere, og det var primært sosiale grunner til at jeg gjorde dette en gang til, turen til Lukla morgenen etter var den jeg virkelig så fram til. Men igjen; så lenge en gjør ting sammen og har felles entusiasme for noe blir det meste gøy, selv om en har stått alt for tidlig opp og må vente vel og lenge i en overfylt terminal :-)

Vi ble sittende i ca to timer og vente på bedre vær, nylig nedlastede ´Kyrie´ (fantastisk framført av Richard Page og Ringo´s ´All Starr band´ på Norwegian Wood sist sommer) og ´Mr. Mister´ ble et inspirerende og oppløftende gjenhør og iphone-tidsfordriv på ørene, men omsider ble det meldt om at skydekket var i ferd med å lette nok til at sightseeingflightene kunne gjennomføres. Dermed ble det i fullt fart å sluse folk ut i bussene som skulle ta oss ut til flyene.




Det kunne virke som om alle flightene ble annonsert klar for avgang samtidig, noe som gjorde at det ble mere venting inne i bussen midt mellom terminal og flyoppstillingsområdet.

Mange søte små passerte oss på vei ut for take off :







Hyggelig gjensyn med gammel traver jeg knapt har sett- og i alle fall ikke fløyet med siden Widerøe på Nord-vestlandet ca. 1991.





Budda Air flyr både ATR og Beech 1900D, vi forventer en Beech men ender opp ved en større ATR-42.
Budda garanterer vindussete til alle, og selger således bare halvparten av setene i denne 2 + 2 kabinen.




Et mektig skue :




Vi får utdelt kart over Himalaya med navn på hver enkelt fjelltopp, og besetningen ombord er veldig behjelpelig med guiding underveis.

Eter en knapp times tur er det igjen approach til KTM :








En liten souvenir får vi med:









Ut av flyet blir vi bussa rett hit; bagasjeutlevering ligger bare noen meter fra utgangsporten :




Noen drar rett videre på en halvdagstur med innenriksfly, mens vi andre heller drar til hotellet for lunch og en dukkert i bassenget, en halvtime på øyet og deretter ut for å oppleve Kathmandu.
En tur innom Nepal Airlines kontor på veien viste seg å være nyttig; vår epost-reservasjon til Hong Kong to dager fram i tid var forduftet fra systemet (og hadde sannsynligvis aldri festa seg der), og det flyet var nå både fullt og overbooka.
Da været var såpass begredelig at vår planlagte tur til Lukla neste dag høyst sannsynligvis ville bli kanselert, og med til en viss grad begrenset tid til rådighet før vi måtte være på plass i Tokyo var det på tide med et kjapt allmannamøte for å finne ut hvor og hvordan ferden skulle gå videre.
Valget falt på Nepal Airlines til Bangkok i Business dagen etter, noe som bare kostet ca. 300 kr. mer enn økonomiklasse. Siden dette også var klart billigere enn Thai´s billigste Y-klassebillett var valget enkelt.

Med det på plass er det å praie en taxi for en tur rundt i byen på jakt etter noen av de stedene som gjorde mest intrykk på meg 12 år tidligere :

Snapshots underveis :










.. etter bomtur og misforståelser ender vi til slutt oppe på facinerende Swayambhunath eller ´Monkey Temple`, der apekatter, munker, templer og kommers´ eksisterer i skjønn forening, tilsynelatende med apekattene som kongene på haugen.

http://en.wikipedia.org/wiki/Swayambhunath























Spennende ettermiddag og kveld med mange inntrykk, bra påfyll å ha med seg denne siste kvelden vår her i denne omgang.

- - - - - - - - - - - - - -

[Eirik]

Fredag morgen er det igjen god frokost, så sier vi ha det´ og på gjensyn til Shanker hotell og våre venner fra Lufthansa, Polarflugh og Airbus og setter oss i taxi til KTM, som forøvrig er den eneste flyplassen i landet med internasjonal forbindelser.

De tre musketerer flyr alle Biz denne dagen, så lounge-besøk hører med til dagsordenen. For noen av oss er dette blitt en vane, for andre en spennende ny ting.
Loungen, drevet av Radisson Hotel Kathmandu er stor og luftig, og vi flater ut i en stilleavdeling med behagelige liggestoler. Crewet på Qatars noe forsinkede flight til Doha ligger allerede bedagelig spredt utover, utstyrt med ipad´er alle som en. Vi er klar over at dette er et skandaløst kort opphold i Nepal, men vi skal forhåpentligvis snart tilbake igjen.

Og ting er uansett aldri helt feil når Bangkok er neste stopp ! :-)




Vår flight står oppført som forsinket, men brått er det visst boarding på tiden likevel, så vi haster avgårde til gate via en sikkerhetskontroll som har seperate køer for menn og kvinner.
Bussen vår tar oss forbi Thai´s 777 (Bangkok) og Indigo´s A320 (Dehli) før vi ender opp ved en god, gammel sliter; Nepal Airlines har hatt sine Boeing 757-200 i tjeneste siden 1987/-88.

´Gandaki´ (9N-ACB / 2 - cn 23863/182) her er forøvrig den eneste 757-combi som er produsert.
NAC har bare 2 stk 757 til rådighet på utenriksnettet, og det er kun Dehli som flys daglig. Dubai, Doha, Hong Kong, Bangkok og Kuala Lumpur må nøye seg med en frekvens på mellom 3 og 5 pr. uke.




Opp trappen og inn til venstre; til store, behagelige seter i NAC´s business klasse bestående av i alt 16 seter.
Dette er aldeles perfekt, og for denne 3 timers turen langt på vei å foretrekke framfor ny type business ala TG. Synes det blir en mye koseligere kabin med disse gamle typen premium-seter, lunt og nepalesisk fargevalg bidrar også til trivelig stemning.





Opp, opp gjennom tåka, og på marsjhøyde viser det seg at vi får en ekstra ´Mountain Flight´ med på kjøpet; vi flyr igjen langs Himalaya og Everest, men høyere og i bedre vær enn på gårsdsgens sightseeing, dette blir faktisk en mye flottere opplevelse ! :-)

http://www.youtube.com/watch?v=eu7I9AXlg3Y

Mount Everest






















Magisk ettermiddag. Vi har nesten hele biz-kabinen for oss selv og nyter god mat, drikke og fantastisk utsikt og lav ettermiddagssol. Kabinen var kjemisk fri for TV-skjermer, her kunne en virkelig stresse ned og drømme seg tilbake til mindre hi-tech tider, lese bok eller bare nyte det å være høyt oppe i lufta. Ingen hadde helt lyst til at turen skulle ta slutt, og vi ble da også ´belønnet´ med så mye trafikk inn til BKK at vi fikk 45 min. ekstra i lufta, akkurat nok til at vi landet i det solen gikk ned.

Må innrømme at jeg ikke var helt oppdatert på flommen i Thailand i forkant, her nærmer vi oss Bangkok, store områder ligger under vann :




Immigrasjonen gikk uvanlig fort og smertefritt, kanskje fordi, som en skrev på tekstmelding; "jeg trodde folk dro fra´ Bangkok nå, ikke til".
Det var og med i planen å fly Orient Thai 747 classic mellom Hong Kong og Bangkok, men et besøk til OX´s billettkontor på BKK bekreftet at deres daglige flight til HKG var tatt av programmet inntil videre pga. flommen.

Jeg har aldri opplevd Bangkok så rolig noen gang. På vei inn fra flyplassen er mange av foretningsbyggene mørkelagt eller bare delvis opplyst, en litt spesiell stemning var det unektelig.

Vi dro rett til mitt favoritthotell i Phra Arthit road, i nærheten av Khao San.
Hotellet ligger strålende til ved elven, har eget basseng og restaurant, og er med sine 4 etasjer og rom med balkong mot elven en type praktisk, uhøytidlig, rimelig ´luksus som passer meg godt.
Ledige rom var ingen problem, de fleste gjestene var faktisk Thai´er som var evakuert fra sine hjem i flomutsatte deler av byen og som jeg antar bodde der på statens regning.
Hadde anbefalt gjengen en båttur på elven, men den fløt omtrent over sine bredder, og båttrafikk var så godt som fraværende på denne ellers så travle vann-motorveien.

- - - - - - - - - -

Ny dag gryr og Bangkok viser seg fra en fin side :





T-shirt-shopping i Phra Arthit´s bakgater :




Etter lunch på Wild Orchid Villa tar vi obligatorisk Tuk-Tuk til MBK Center, jeg tenker at luften også er renere pga. mindre trafikk enn vanlig, så den sedvanlige fornemmelsen av ´å spise luft/eksos´uteble denne gangen.


CK fotografert rett før eller etter at han går bananas i denne godtebutikken i 2. etg.




MBK er et kult, kaotisk senter som selger ´alt´. Blir det for mye intrykk er det bare å ta en fotmassasje eller lunch før en fortsetter vandringen med nye krefter.
For mere hi-class-shopping ligger Siam Tower rett over gaten.

Tilbake på hotellet tilbringes skumringen i bassenget før de Bangkok-ferske gjerne vil oppleve Khao San Road by night.
Kvelden avslutter vi med utendørs fotmasassje, heller aldri feil !

- - - - - - - - - -

[Eirik]

Ny dag, og ny destinasjon !
Utrolig hva som rekkes før taxi til flyplassen denne formiddagen; frokost, shopping, svømmeøkt, ´skjønnhetspleie´ m.m.

Innsjekk :
´Lar det seg gjøre å få alle i biz mon tro, skal vi ev. spleise på en oppgradering ? ´
(vi er to med biz-billett, en i økonomi)




Ok, let´s do it ! Som vanlig blir kort dratt rimelig ubesværlig, regningen får vi se og tenke på en annen gang, etter at vi har kommet hjem.

Prioritert sikkerhets- og passkontroll blir unnagjort på ikke-tid, og vi er klar for lounging igjen, jeg benytter mesteparten av tiden på Thai´s strålende tilbud til premium-passasjerer som flyr ut fra BKK; gratis kvalitets(fot)massasje i en egen spa-lounge.
Thai´s daglige Bangkok til Tokyo-Haneda flys normalt med A340-500, men Boeing 747-400 vikarierer i dag, som på endel andre datoer i denne perioden. (TG flyr i tillegg 2 ganger daglig med 777 til Narita)
I og med at A345 ikke har First så selges dette heller ikke det på Jumboen, så er man tidlig ute ved web-innsjekk kan biz-passasjerer velge sete i First-kabinen på 747´n.
Det gjorde jeg, men etter at Thai byttet til fly med gammel konfigurasjon kvelden før og så tilbake til ny´ noen timer før avgang forsvant dette et sted på veien.


HS-TGR står klar ved gate :





A340-600



25A



Satt for første gang i den lille biz-avdelingen i første etasje; 5 rader med 2 x 2 seter i bredden. Galley går langs hele høyresiden i denne minikabinen, så for passasjerene er det kun vinduer og lys inn på venstresiden.
Interiørmessig synes jeg business på Thai´s 747 ser litt ´kladdete´ ut med de nye setene, det er som om kabinen er designa for de gamle, brede ´stresslessene og at fargevalg og pod´setene ikke passer helt inn.






Nydelige malerier på himmelen også denne ettermiddagen.










Det er et rutinert og observant crew som er på jobb framme hos oss i dag, og jeg får (nesten) uoppfordrett et nytt glass champagne rett etter at setebelte-skiltet er slukket, servert med et lunt smil av en flott dame med full oversikt over kabin og klientell :-)

Maten og serveringen i Thai´s Business Class på nattflyvninger t/r Skandinavia har for meg ikke vært alltid like glitrende, men på denne ettermiddagsruten til Tokyo hvor bla. ANA er konkurent er alt helt suverent, og trivselen fra vår tur med Nepal Airlines to dager tidligere blir match´a og vel så det.
Maten var topp, bildene av den ikke fullt så bra, nøyer meg derfor med ett av siste rett ut; ost, kjeks, druer og portvin, nam !





Turistklasse hadde 100 ledige seter i dag, så det var mange tomme 4-setere folk kunne sove på, og også ledig ved nødutganger og på 2-seterene bakerst.
Satt ned her en stund og filosoferte over turen så langt, og merket at en langtur bak i kabinen her heller ikke virket avskrekkende; gode seter og god benplass.





Etter at sola var gått ned og det ikke lengre var noe å se på utsiden flytta jeg opp i 2.etasje der de andre satt, og der det og var et lavere støynivå.
En´ var lykkelig langt inne i Scorsese´s film om George Harrison, den andre bare lykkelig; av livet, reisen og muligens litt av serveringen :-)

Vel, alt har en ende, også denne nydelige turen, innflyvningen starter og vi er snart på bakken på Haneda, jeg tenker at jeg ALLTID vil ankomme Tokyo på denne måten; til denne flyplassen som ligger nesten inne i byen, der sjøen ligger parallellt med rullebanen, og der en slipper den lange kjøreturen inn fra Narita.








Immigrasjon er igjen et lite kakestykke, vi er raskt gjennom og skal heller ikke langt; en kort shuttlebuss-tur over til terminal 2 og Haneda Excel Airport Hotel. http://www.hanedaairporthotel.com/ha...el-hotel-tokyu

Strategisk valg må det sies; det tar mellom 1 og 2 minutt fra hotellresepsjonen til ANA´s innenriks-innsjekkingsskranker. Og dit har vi tenkt oss når de åpner 05.15 neste morgen; vi håper å få til noe bedre enn midtsetene vi fikk tildelt på 787´n ved web-sjekk inn.

Vi får et koselig og funksjonelt rom på Excel, men typisk for Tokyo er det ikke akkurat stort; her betaler vi tydligvis for beliggenhet og standar og ikke for kvadratmeter.
Men sovner omsider godt, våkner av vekkerklokka 05.10, stikker ned og bort til innsjekk, får deal´a ombordstigningskort og vindusplass, og er få minutter senere tilbake på rommet for en ekstra times søvn; suverent !

- - - - - - - - - - - - - - - - - -

[Eirik]

787

Vi tenkte vel noe sånn som at `når vi først var ute og reiste i Asia kunne vi vel like godt få med oss Boeing 787 i dens første uke i trafikk, når vi likevel var i nærheten liksom...´ :-)

Så her er vi altså i Tokyo, og ved gaten står vår eksklusive 787 Dreamliner skinnende i morgenlyset. Jeg får følelsen av å bevitne luftfartshistorie, og blir et øyeblikk hensatt til scener fra en fly-film: zoom inn på det nye luftfarstsvidunderet som står skinnende og klar ved gate´n for jomfrutur, forventningsfulle passasjerer overalt.
Japanerene i avgangshallen er tydelig stolt av at ANA er først ute, overalt knipses det med mobiler og kameraer.
Dreamliner´en ble omsider satt i ordinært trafikk 1. november, den flyr innledningsvis innenriks mellom Tokyo/Haneda og Hiroshima og Okayama.









Ombord blir vi hilst velkommen av et tydlig spent og entusiastisk kabinpersonale, det viser seg å være deres første dag på jobb i 787.
Stoltheten er igjen tydelig, også over at noen har valfartet langveisfra for å ta del i dette, som en vi traff som hadde fløyet inn fra USA, og ... eehe... oss !


Spenstig kabin- og bar-design.




ANA har mottatt 2 fly så langt (november 2011), og tar det lugnt i starten; en maskin flyr morgenavgangen fra Haneda til Okayama, det andre tar en rundturen til Hiroshima om ettermiddagen/ kvelden, altså kun en rundtur pr. fly pr. dag ! Resten av døgnet står flyene i hangar og blir grundig sjekket, her tas det ingen sjangser etter alle problemene og utsettelsene 787-programmet har gått igjennom.














Rolls Royce Trent 1000.



banebrytende detalj; 787 har ikke tradisjonelle vindusskjermer men i steden en bryter som gradvis dimmer lyset som slippes inn gjennom vinduet, facinerende !










CK påpekte en annen ting : for første gang finnes det ikke lenger ´No smoking´ skilt ombord, ei heller askebeger. Røyking ombord var rett og slett blitt et -ikke tema når klodens nyeste flymaskin ble designa.

Setene er ok, benplass grei men heller ikke mere, men så skal disse første flyene og denne konfigurasjonen primært brukes i innenrikstrafikk, en time og halvannen her er ikke noe problem for bena.
Flyet vårt har 12 seter i business class, 6 i bredden og av enklere type enn ´Staggered-kabinene som blir intstallert på ANA´s intercon.flåte.
Serveringen er enkel; en liten snack, mineralvann, kaffe og te; lite festivitas over cateringen altså. Husker jeg ikke feil serveres det heller ikke alkohol ombord innenriks, i alle fall ikke i turistklasse.


Haneda-Okayama er unnagjort på under 50 minutt.





Vi får en frisk innflyvning der vi virkelig får demonstrert hvor elastisk en flyvinge er, det blåster kraftig sidevind og er terreng på begge sider under innflyvningen.

Hele denne flyturen var en litt spennende og spesiell opplevelse; en har i bakhodet at dette er et helt nytt- og ny type fly, også for pilotene. Jeg satt med en følelse av at ting kunne´ skje, at dette fremdeles var litt upløyd mark. Selvfølgelig handlet dette mest om meg og mitt hode og minimalt om fly og piloter, men likevel ...

Senere ble vi kjent med at flyet hadde hatt problemer med landingshjulene på flighten til Okayama dagen før, noe som medførte en go-around og kanselert Hiroshima-flight påfølgende kveld.








Noen på vei ut, andre på vei inn :
Nesen på 787´n får meg til å tenke på tegneserien ´spy vs. spy´ .. :-)




Co-piloten flyr i sjefssetet i dag. Kapteinen sittende i høyresetet kom forøvrig ut og hilste på medbringende signerte ´first flight´sertifikater, og kunne bla. fortelle at dette kun var hans tiende landing i flytypen.

























JL 802 er klar for returen til Tokyo. Man kunne stille klokken etter ANA og 787; pushback på sekundet annonsert avgangstid.

http://www.youtube.com/watch?v=bNRwnY5Hg8o

[Eirik]

Etter å ha sett 787´n avgårde i retning Tokyo og inntatt en bedre japansk brunch inne i terminalen er det flybuss til sentrum og rett ombord på Shinkansen; hurtigtog til Hiroshima. Dupper av etter hvert, men blir fortalt at det gikk fort !, turen ble unnagjort på 40 minutter.

CK hadde lenge hatt et ønske om å se ´atombombe-museet; Hiroshima Peace Memorial Museum, så dit er vi på vei nå.
Bygget i forgrunnen var en gang ´Industrial Promotion Hall og stod rett ved atombombens hyposenter den 6. august 1945, og var kanskje nettopp derfor en av de svært få bygningene i byen som ikke ble jevnet med jorden.
´A-bombe Domen er siden blitt offisielt minnesmerke og er bevart slik det så ut etter bombingen. Domen er også på Unesco´s World Heritage liste.
Det er unektelig en spesiell opplevelse å stå her og prøve å ta inn over seg hendelsesforløpet denne augustdagen i 1945.






Inne på HPMM :
Hiroshima ble utradert av atombomben, denne modellen viser at kun et fåtall bygg ble stående :





Tiden stoppet opp 8:15 denne morgenen




Amerikanerene ville at effektene av atombomben skulle ha så avskrekkende virkning som mulig, dermed ble ikke gitt noe varsel på forhånd og innbyggerene i Hiroshima var totalt uforberedt på ragnaroket ´Enola Gay´ og ´Little boy´ skulle slippe løs på dem. http://en.wikipedia.org/wiki/Enola_Gay
Det hadde og vært lagt ned forbud mot bombing av byen i forkant for å tydeligst mulig demonstrere atombombens enorme og ødeleggende kraft.
Museet´s utstillinger tar for seg selve dagen for bombingen, tiden før og etter, umiddelbare- og seneffekter av bomben, effektene av radioaktiv stråling o.a.
Det er sterk kost, men det føltes viktig og verdifullt å være her, vil sterkt anbefale et besøk til alle som reiser i disse trakter.

Mye å fordøye; vi tar en sen lunch på en tradisjonell Okonomiyaki-restaurant. Visstnok en spesialitet for Hiroshima, en ny matopplevelse for meg, men smaker godt ! http://en.wikipedia.org/wiki/Okonomiyaki


Et passende visuelt farvel med Hiroshima tas fra busstasjonen før vi setter kursen mot flyplassen :



- - - - - - - - -


Ship 801 er på plass denne gang :



Vanedyr som vi er stikker vi en tur i ANA´s lounge, denne gang ved hjelp av Lufthansa´s Senator-gavepakke fra tidligere i år, der inne er rimelig tett med folk og sparsommelig med servering, men i det minste nettilgang, og det er det viktigste akkurat da.

Som de første ombord møtes vi igjen av en kabinbesetning som har sin første dag på jobb i 787, samt en uvanlig mørklagt kabin. Det kunne se ut som om de ville demonstrere den fancy lysettingen som er mulig å få til i kabinen på 787 på denne kveldsavgangen; snart lyser det opp i alle regnbuens farger og fargevalgene blir justert flere ganger under den drøyt en time lange turen.













Selv om det nå er ´middagstid er det spartansk service også på denne flighten, går ut i fra at dette er standaren på japansk innenriks.
Siste del av flighten bruker jeg til å følge med på våre bevegelser inn mot Tokyo Bay på moving-map i seteryggen, og samtidig prøve å oppdatere meg ørlitegrann på japansk geografi.
Igjen får vi en flott innflyvning og landing på Haneda, og det morsomt å vite at ´hjemmet´ vårt bare er noen minutters gange fra gate´n vi skal parkere ved.
Ambisjonen vår var å avrunde med en kveldstur inn til byen, men det hadde vært en lang dag og CK´s avgang med BA fra Haneda til London er allerede 06.20 neste morgen, så vi bestemmer oss for å ha det til gode.

Det blir avskjedsmiddag på restauranten på hotellet istedet og vi skåler for en fantastisk, innholdsrik og på mange måter usannsynlig tur som vi ALDRI kommer til å glemme !!

- - - - - - - - - - - - - - - - - -

[Eirik]

Det er blitt tirsdag 8. november og det er i følge flybillett og avtalebok på tide å dra hjem igjen.
Direktebuss tar oss fra Haneda´s terminal 2 og over til Narita (NRT), det er lite trafikk denne morgenen og mye å se, den drøye timen går fort unna i behagelige busseter.





JA-786, en Boeing 777-300, skal fly oss til London i dag :















På vei inn i ANA´s særdeles komfortable´staggered Businesseklassekabin; som en ser er det kun 4 seter, eller kanskje en heller skal si kabiner i bredden.
Det eneste negative jeg kan komme på med disse flotte, nye løsningene er at det blir færre vindusseter tilgjengelig; annenhver rad i business her har i realiteten ikke vindusplass fordi ´skapet i suiten er plassert mellom setet og vinduet. Reiser en sammen med noen og gjene vil sitte inntil hverandre er det heller ikke stedet for det. Reiser en derimot sammen og IKKE vil sitte for tett, er dette den perfekte kabin.
Turistklasse skimtes bakerst. Ganske så interessant kabinløsning ANA har på disse 777´ene; Business + First tar godt over halve plassen ombord, turistklasse er overraskende liten bakerst i flyet.




Det ble frigjort bonusseter i First på denne flyvning 3-4 dager før avgang, men da dette var den eneste av flightene i Dividend Miles-bestillingen min som hadde First ble det ikke aktuelt å punge ut med 1000-lappen i ombookingsgebyr og 20.000 miles ekstra, og ANA´s nye Biz var virkelig alt jeg kunne trenge og ønske meg.
Jeg hadde trodd at interiøret på 787 var eksklusivt for denne flytypen, men gjenkjenner setene i turistklasse, og bar/galley-områdene på denne forholdsvis nykonfigurerte 77W´en.


Her kan en innta en rimelig laidback positur under takeoff om ønskelig,
Setet og fotskammel her er utgangspunktet for det som ved enkle tastetrykk blir en helt flat og behagelig seng.
Alle ANA´s tekniske løsninger inkl. sete, bord og underholdningstilbud er veldig intuitivt og praktisk lagt opp, 12 poeng !!




Og ja, synes dette er litt stas i starten av en lang flytur :-)
Drikker ikke mye alkohol ellers, men litt edel vare på fine flyturer kan være veldig hyggelig.





Under første servering velger man en hovedmeny, jeg hadde helt siden billettbestilling gledet meg til at japanske kulinariteter skulle sjekkes ut












Etter første måltid er det i realiteten a´la carte på resten av turen: en bestiller fra en forholdsvis rikholdig meny; hva en vil, når en vil.
Jeg satt jeg nesten og ventet på å bli sulten igjen, såpass mye spennende var det på menyen :-)


Noodlesuppe blir hovedrett til neste måltid.
Fikk dessverre ikkje helt swong på matbildene, men både mat og servering var suveren !





Skal bestreve meg for å unngå sete over vingen neste gang på lang dagflyvning, måtte strekke hals for å kunne se landskapet vi fløy over.





´Turen gikk så alt for fort´ (?) Tja, nei; egentlig var de 12,5 timene akurat lenge nok.

En halvtime før landing får vi overaskende overrekt denne hyggelige hilsenen og en ANA 787-kortstokk fra vår hyggelige vert i kabinen :





Etter 12 og en halv times behagelige ettermiddag lander vi på London Heathrow, og klokken er ennå ikke mere enn 15.15 :-)




Et siste blikk på vår ANA Boeing 777 som har flydd oss trygt og lukseriøst hele veien fra Tokyo

- - - - - - - - - - - -

Vi debrief´er i SK´s ´London Lounge´ med mat, dusj og mail-oppdatering, deretter er det mer eller mindre
snipp, snapp, snute; sove seg hjem på rad 1 hos Sas, som forøvrig er i rute :-)






- - - - - - - - - - - - - - - - -


Andre TR´s :

http://forum.flyprat.no/showthread.php?t=50853

http://forum.flyprat.no/showthread.php?t=52869

http://forum.flyprat.no/showthread.php?t=50098

[LN-MOW]

KANOOON Rapport !!

Originally Posted by Eirik

Under take off får vi øye på 2 stk. Lockheed Tristar som står parkert i ytterkanten i terminalområdet. Den blå/turkise lengst bak er ex. Thai Sky Cargo; klargjøringen til dens ferry-flight fra Bangkok/Don Muang til Dhaka er bakteppet for Air Utopia´s glimrende dvd " L-1011 Cockpit -Lockheed Tristar in detail ".

Den fremste Tristar'en virket mistenkelig kjent - her sett i Atlanta i 1999.



Og den har en svært spennende historie:

193U-1201

N92TA Gulf Air 18.12.80 29.11.80 200 A4O-TA NTU/reg canc 7.90

A4O-TA Gulf Air rr 19.06.90 own OAS/sCambridge 16.02.97 and ret Bahrein 2.05.97 is?

N75AA Tradewinds AL 23.03.98 Bahrein-Shannon 23.01.98, Interlease Avtn Inv bt 1.98, N-rgd, ro 12.02.98 Tradewinds fc, frd to Opa-Locka 13.02.98, left 22.05.98, IAI V to IAI IV LLC 29.09.98, opf Air Holland s10.10.98, ret IAI 4.99, Abu Dhabi 11.04.99 maint, sGreensboro 26.06.99 str, sis IAD 5.01.00, repo for lse to Tropical Int AW ann 2.00, app ntu, frd Orly-Tunis 2.09.00 IAG tail, opb Tradewinds titles, opf Tunis Air s3.09.00, s27.10.00 IAG logo is CDG, AIA IV LLC repo by AT&SB 23.05.01 (ever '1201' on nosewheel, repo 4.99), AT&SB to Waldo I Morris 27.09.01 (nothing about if still with Tradewinds), r9.01.02, s str Greensboro 27.07.02 IAG on tail, good cond, s25.06.03 str, canc 24.04.04

3D-AAB Universal Air Trading 22.04.04 frd Greensboro-Dakar 10.06.04, sPRG 23.09.04 no titles, operator repo as International Air Services

9Q-CVN Aero Lift s16.11.04 flew JNB-CGK-Philippines 16.11.04 ex Tradewinds col no titles rrgd, sCairns 19.11.04 no titles, named "Natali", to SYD 20.11.04 for further work, s31.12.04 Karachi, sSofia 14.01.05, 18.01.05 pkd Entebbe awaits re-registration


5X-AAL Almiron Avtn 04.05 first svc DXB-LOS cargo, sJNB 11.05.05 no titles, TDX col, overran Lagos in bad weather repo 17.07.05, damaged, conflicts with DAS Air Cargo claiming it flew illegally, check http://allafrica.com/stories/200507251636.html, repo seized by Lagos authorities, but owner reports it was only a malignent rumor, it was a minor incident, the aircraft was released and in service again by 13.08.05, s02.10.05 Ras Al Khaimah "Natalie"

EX-102 Reem Air s08.09.06 s21.03.07 Istanbul-SAW, opf Reem Air, compressor stall, blew 8 tires and 2 engines damaged, s12.05.07 str RKT (or pkd SAW?), s pkd Istanbul SAW 04.07.07, s23.03.08 str at SAW, (last) operator then repo as Zoom Airways

S9-GAR Goliaf Air s20.12.08 s Ras al Khaimah 20.12.08 rrgd/str s01.09, s Dhaka 10.06.09

S2-AKB Sky Capital AL repo 11.09 sDhaka 11.09 open doors, dirty, repo still as S9-GAR and unlikely to fly soon

5X-AAV unk s31.07.11 STD sDhaka 31.07 3X-GFP and 13.08.11 worked on rrgd, (ntu? presum not flown as such), s15.11.11 repo S2-AKB, still S9-GAR painted on, might be to depart soon, sDhaka as 5X-AAV 05.12.11

Så det spørs vel om den noen gang kommer seg tilbake i luften.

[Someone]

Utrolig flott med DC-10 gjennsyn. ANA i C på longhaul er jo også sjelden vare her.

[Bergern]

Det der var litt av en tur!
Tusen takk for glitrende rapportering

[FlyHi]

Tak for en SUPER trip report

[Helikopter]

Konge rapport!

5 Stars!!!

[LN-FHU]

Fantastisk lektyre denne 1.påskedagen :-) Tusen takk for turen

[Islending]

WOW! Dette må være en av de beste rapportene jeg noen gang har lest! Takk for at du delte med oss!

[jalig]

Som Hellstrøm ville sagt i en tilgjort tone men imponert.

Dette er...


Helt utsøkt!

Nydelig TR!

[Fredrik74]

Tusen tack för den rapporten!

[posthuman]

Takk for en vanvittig fengende TR!

[SudCaravelle]

En utrolig bra trip preport. Jeg likte spesielt skildringen av 757 turen… Den virket magisk. Det er mye bra og upretensiøs reising her på forumet og det ser ut som du kler tittelen ”Livsnyter”

Bodde på samme hotell som deg i ved creeken i 2006 (men da het det Intercontinental) og har en del artige minner derifra.

[HS-TLD]

Veldig, veldig bra TR Eirik - takk skal du ha!