CO39
Boeing 757-200 N71135
Seat 2F Business First
Mye mennesker på OSL denne mandags morgen. Selv administrasjonen var jagd ned på gulvet for å hjelpe til, og det var til en forandring flere kjente fjes å se på min vei fra Radisson Blu til CO’s innsjekking. På toppen av det hele hadde de store problemer med bagasjesystemet, noe som ikke hjalp til på køavviklingen.
Hos CO var det imidlertid ingen kø, og etter å ha svart på de sedvanlige spørsmålene var det rett frem til skranken. Mine to kolli ble kjapt merket og sendt og jeg ble utstyrt med boardingpass og beskjed om å fortsette til gate 53 hvor det var forventet avgang på rute.
Selv om det formelt sett var ’United Airlines’ jeg skulle reise med, var det foreløpig ingen ting som indikerte dette. All skilting og alle effekter sa fortsatt Conrinental – kun introduksjonen av safety-videoen med CEO Jeff inneholdt et ’United’-fly i bakgrunnen. (Denne er for 777 men videoen for 757 finnes ikke online)
http://www.youtube.com/watch?v=jdI7kA2YqTw
Jeg hadde god tid så jeg fikk kontakt med en gammel kompis og vi bestemte oss for å møtes for en kaffe inne på det internasjonale området. Hyggelig med litt sladder oppdatering på gamle kjente og generelle forhold, og det merkes tydelig at SAS-folket ser fremover mot vekst og oppgang. Vi får bare håpe at ledelsen følger opp, for ’gølvet’ er rede.
Etter å ha fålt opp en pose med litt sjokkis og andre goodies bar det ut til Non-Schengen, hvor herrene i lukene kjørte streng køfordeling. Nesten litt komisk med bare to luker åpne, men min kø var raskest, så jeg klaget absolutt ikke.
Tuslet mer eller mindre rett ombord. Hadde sete 2F, så hadde gleden av å kunne snu til venstre da jeg kom inn i flyet. Helt full C-kabin, men fant greit plass til håndbagasjen i hylla. Damen kom raskt med en preflight drink, og det ble et godt fylt plastglass med sprudlevann. Kun plastglass før dørene lukkes, i følge en eller annen FAA-regel som alle kjenner men ingen kan finne .
Avgang sånn mer eller mindre på rute og rett ut for takeoff på 01L. Rolig og fin avgang og lite chops på vei oppover og etter å ha nådd cruise ble det også den sedvanlige g&t servert av vår hyggelige sjefsflyvertinne. Til dette fikk vi også de vanlige varme nøttene. Menyen var rikholdig og fin, og etter potetsuppe (supergod)....
.. og salat...
....var det tid for hovedretten. Fire gode valg..
.....men jeg valgte til slutt kveite, noe som viste seg å være et godt valg.
Ikke for det, de andre alternativene så også rågode ut. Ostetralla kom deretter, men jeg valgte å stå over i påvente av turens høydepunkt – desserten. Et stort krus vaniljeis med valgfrie toppinger og jeg valgte hot fudge (sjokolade), nøtter og pisket krem. Sammen med en stor kopp kaffe smakte dette himmelsk da vi forlot Island.
Iskrem er virkelig noe som gjør seg i 34.000 fots høyde.
Deretter kom de rundt med vannflasker og roen senket seg over kabinen. Noen sov mens andre så film, eller underholdt seg på annen måte. Ingenting på filmmenyen som jeg ’måtte’ se, så jeg endte opp med en gammel James Bond-film og et par tv-programmer.
Utsikt over Canada.
Et par timer før landing ble det servert lunch. En varm kyllingwrap som smakte svært godt og litt annen småsnacks.
Det var nokså dårlig vær på Newark, så vi fikk noen runder i skylaget før vi landet ca et kvarter etter estimatet. Litt humpete innover, men det virket som at vi hadde vinden ganske rett i nesa.
Kom inn rett bak Hong Kong-maskinen til CO og det ga meg noen minutter ekstra i kø, selv i US-sonen. Mange spørsmål for orientalerne. Jeg var første ’vestlige’ i min kø og han spurte meg bare om hvor lenge jeg hadde vært borte før han slapp meg igjennom. Vel nede i ankomsthallen ble det enda 15 minutter å vente på bagasjen, som nok var i den seneste halvdel. Scanairtaggene virket ikke her heller.
Så var det å komme seg over til Delta, som skulle få lov til å ta meg siste biten hjem. Hadde planlagt å reise med DC-9, men siden de hadde kansellert en avgang pga været, måtte jeg stå over en maskin og reise med en A319 istedet .. MOW not happy, men lite å gjøre med det. Pga været var alt kraftig forsinket, og min maskin, som skulle gått ved sekstiden. Endte opp med å gå klokken halv åtte.
Ikke helt full, og jeg fikk et ledig midtsete mellom meg og blondinen ved midtgangen. Jeg var trøtt og våknet opp stiv og støl halvtimen før landing. Airbussen besto ikke knyttenevetesten og setet mitt varogså godt nedsittet. Skal man dømme etter hva naboene hadde, hadde man vært en runde med drinketralla, men det merket jeg lite til. Fint vær i ATL og vi landet uten delay. Vi landet på Concourse D, og etter å ha tatt toget inn og gått opp til karussll 3, kunne jeg konstatere at Scanair-taggene nok en gang ikke har gjort jobben. Spørs om ikke søplebøtta er neste nå .....
Vel – meg og mine to kofferter med sjokkis og matvarer kom oss til slutt til Preflight Parking og litt før klokken 23 kunne jeg låse opp døren hjemme og få min velfortjente velkomstdans av bikkja.
Boeing 757-200 N71135
Seat 2F Business First
Mye mennesker på OSL denne mandags morgen. Selv administrasjonen var jagd ned på gulvet for å hjelpe til, og det var til en forandring flere kjente fjes å se på min vei fra Radisson Blu til CO’s innsjekking. På toppen av det hele hadde de store problemer med bagasjesystemet, noe som ikke hjalp til på køavviklingen.
Hos CO var det imidlertid ingen kø, og etter å ha svart på de sedvanlige spørsmålene var det rett frem til skranken. Mine to kolli ble kjapt merket og sendt og jeg ble utstyrt med boardingpass og beskjed om å fortsette til gate 53 hvor det var forventet avgang på rute.
Selv om det formelt sett var ’United Airlines’ jeg skulle reise med, var det foreløpig ingen ting som indikerte dette. All skilting og alle effekter sa fortsatt Conrinental – kun introduksjonen av safety-videoen med CEO Jeff inneholdt et ’United’-fly i bakgrunnen. (Denne er for 777 men videoen for 757 finnes ikke online)
http://www.youtube.com/watch?v=jdI7kA2YqTw
Jeg hadde god tid så jeg fikk kontakt med en gammel kompis og vi bestemte oss for å møtes for en kaffe inne på det internasjonale området. Hyggelig med litt sladder oppdatering på gamle kjente og generelle forhold, og det merkes tydelig at SAS-folket ser fremover mot vekst og oppgang. Vi får bare håpe at ledelsen følger opp, for ’gølvet’ er rede.
Etter å ha fålt opp en pose med litt sjokkis og andre goodies bar det ut til Non-Schengen, hvor herrene i lukene kjørte streng køfordeling. Nesten litt komisk med bare to luker åpne, men min kø var raskest, så jeg klaget absolutt ikke.
Tuslet mer eller mindre rett ombord. Hadde sete 2F, så hadde gleden av å kunne snu til venstre da jeg kom inn i flyet. Helt full C-kabin, men fant greit plass til håndbagasjen i hylla. Damen kom raskt med en preflight drink, og det ble et godt fylt plastglass med sprudlevann. Kun plastglass før dørene lukkes, i følge en eller annen FAA-regel som alle kjenner men ingen kan finne .
Avgang sånn mer eller mindre på rute og rett ut for takeoff på 01L. Rolig og fin avgang og lite chops på vei oppover og etter å ha nådd cruise ble det også den sedvanlige g&t servert av vår hyggelige sjefsflyvertinne. Til dette fikk vi også de vanlige varme nøttene. Menyen var rikholdig og fin, og etter potetsuppe (supergod)....
.. og salat...
....var det tid for hovedretten. Fire gode valg..
.....men jeg valgte til slutt kveite, noe som viste seg å være et godt valg.
Ikke for det, de andre alternativene så også rågode ut. Ostetralla kom deretter, men jeg valgte å stå over i påvente av turens høydepunkt – desserten. Et stort krus vaniljeis med valgfrie toppinger og jeg valgte hot fudge (sjokolade), nøtter og pisket krem. Sammen med en stor kopp kaffe smakte dette himmelsk da vi forlot Island.
Iskrem er virkelig noe som gjør seg i 34.000 fots høyde.
Deretter kom de rundt med vannflasker og roen senket seg over kabinen. Noen sov mens andre så film, eller underholdt seg på annen måte. Ingenting på filmmenyen som jeg ’måtte’ se, så jeg endte opp med en gammel James Bond-film og et par tv-programmer.
Utsikt over Canada.
Et par timer før landing ble det servert lunch. En varm kyllingwrap som smakte svært godt og litt annen småsnacks.
Det var nokså dårlig vær på Newark, så vi fikk noen runder i skylaget før vi landet ca et kvarter etter estimatet. Litt humpete innover, men det virket som at vi hadde vinden ganske rett i nesa.
Kom inn rett bak Hong Kong-maskinen til CO og det ga meg noen minutter ekstra i kø, selv i US-sonen. Mange spørsmål for orientalerne. Jeg var første ’vestlige’ i min kø og han spurte meg bare om hvor lenge jeg hadde vært borte før han slapp meg igjennom. Vel nede i ankomsthallen ble det enda 15 minutter å vente på bagasjen, som nok var i den seneste halvdel. Scanairtaggene virket ikke her heller.
Så var det å komme seg over til Delta, som skulle få lov til å ta meg siste biten hjem. Hadde planlagt å reise med DC-9, men siden de hadde kansellert en avgang pga været, måtte jeg stå over en maskin og reise med en A319 istedet .. MOW not happy, men lite å gjøre med det. Pga været var alt kraftig forsinket, og min maskin, som skulle gått ved sekstiden. Endte opp med å gå klokken halv åtte.
Ikke helt full, og jeg fikk et ledig midtsete mellom meg og blondinen ved midtgangen. Jeg var trøtt og våknet opp stiv og støl halvtimen før landing. Airbussen besto ikke knyttenevetesten og setet mitt varogså godt nedsittet. Skal man dømme etter hva naboene hadde, hadde man vært en runde med drinketralla, men det merket jeg lite til. Fint vær i ATL og vi landet uten delay. Vi landet på Concourse D, og etter å ha tatt toget inn og gått opp til karussll 3, kunne jeg konstatere at Scanair-taggene nok en gang ikke har gjort jobben. Spørs om ikke søplebøtta er neste nå .....
Vel – meg og mine to kofferter med sjokkis og matvarer kom oss til slutt til Preflight Parking og litt før klokken 23 kunne jeg låse opp døren hjemme og få min velfortjente velkomstdans av bikkja.
