Tre musketerer rider igjen, tar den helt ut denne gang

D

Dag Viking

ScanFlyer Mile High Club
Så var det faktisk klart for å ta seg en skikkelig guttetur. Dette ble nesten som en blåtur, siden vi ikke hadde planlagt hvor vi skulle eller hva vi skulle gjøre der. Flightene ble booket dagen før avreise. Hoteller ble bestilt underveis, med tålig bra hell. Reisefølget var denne gangen en pilot i Widerøe og en i Norwegian, samt meg selv, en pilot som la opp på topp.
Som vanlig var det en del skjær i sjøen når man skulle på tur, og som vanlig var transporten til OSL et problem. Denne gangen var det vårt kjære BaneNor som skulle være vanskelig, og flytogappen så derfor slik ut



Ingen fra flytoget var å se på stasjonen, ingen rekvisisjoner ble gitt. Heldigvis ble ventetiden på taxi overkommelig, og det så fremdeles lyst ut for å rekke flyet. Etter mye kø inn til Oslo S, fant man så ut at flytogene ikke gikk som de skulle derfra heller. Takk for at man gidder sjekke appen til flytoget i tide, og man derfor kommer seg ut døra minst en time før man strengt tatt burde.
Vel framme på OSL sjekket vi selvsagt inn hos SAS, bare for å finne ut at det ikke ville gi oss riktige bagasjelapper. Fast-track fikk vi heller ikke, merkelig opplegg.
Vel oppe i loungen ble det tid til en liten suppetallerken. Boardingpasset i hjørnet vitnet om at det skulle bli en lang dags ferd mot natt.


Maten ombord var knapt verdt et bilde. Det ble en bit med kylling eller svin, og deretter en liten dessert. Ingen grunn til å fylle opp magen med salat.



Kanskje noen har gjettet hvor vi skulle etter forrige bilde, flyplassen ser i alle fall slik ut når vi var på downwind til 08L


Vi kom inn til satelitten, så egentlig var det greit å strekke på beina og ta en liten togtur til Terminal 2

Inngangen er like nøytral som tidligere, men har interiøret blitt mer spennende etter oppussing?


Det er vel et par år siden den var stengt for renovering. Her sto personalet på pinne fra første stund, og hva er vel da mer naturlig å begynne med enn en Cuvee Louise 2004?


Loungen hadde ikke forandret seg noe, så vidt jeg kan husket hadde den samme layout som tidligere. Mulig interiøret har blitt oppgradert, det er i alle fall i samme stil som den nye loungen og loungene i FRA. Siden vi nå hadde passert lunsjtid med et par timer, var det greit å titte litt på buffeten. Som tidligere var det dette som fristet mest:



Var dette runde 2 eller 3?? Personalet gikk stadig rundt og tigget om å få fylle opp glassene våre, noe vi aller nådigst gikk med på. De hadde GG på menyen, men dessverre var det tomt for denne vinen. GG er jo alltid en hit, spesielt til sushi.



Etter hvert kunne vi konstatere at lunsjtiden var over, og det var på tide å rusle litt for å gjøre seg klar til middag. Vel tilbake i piren var det lett å se at humøret var stigende
 
Last edited:
Det første først, dagens meny i loungen:






Dagens/ukens/månedens/årets meny








Her har vi faktisk dagens spesialmeny


En liten titt på buffeten måtte til før man klarte å bestemme seg. Her var det bare å fråtse, for maten på bakken er jo alltid bedre enn i lufta.











 
Lite folk, som vanlig. Det ble ekstra tomt etter 15-16 rushet, etter det var vi kun 4 stk igjen i loungen. Det var sikkert dobbelt så mange ansatte, og servicen var deretter.





Utsikten fra middagsbordet var upåklagelig, og dette gjør denne loungen til min favoritt (muligens etter la Premiere i Paris)


Det enda med ala carte for alle tre, men uten å være hodeløs og gå løs på pølser og bratwurst og det som tyngre er.

De satte visst pris på å ha gjester, for de ville diske opp med ekstraretter som ikke sto på menyen. Slik holdning kan vi like. Jeg tror det var en laksetartar.


Deretter ble det en reinsdyrcarpaccio, fint og fancy skal det være.


Resten koste seg med suppe


En bitteliten fiskebit, yellow fin tuna.


Før avreise ble det faktisk tid til både dusj og dessert, og sistnevnte så slik ut, dagens CB. Ser ut som jeg hadde en slags form for riesling i glasset, uten at det var helt suksess, den hadde ikke sødmen til å bære denne desserten.


Siste post var den supre terassen. Slike skulle det vært flere av. Utsikten skulle gjerne vært mot vest i stedet, men man kan som kjent ikke få alt man ønsker seg.
Her ble også reisefølget spurt om de hadde forbedringsforslag til loungen, og da fikk Lufthansa selvsagt høre at vin må serveres fra vinskap for å holde riktig temperatur. 22-23 grader yter sjelden rettferdighet til edle dråper av mørke druer.



Etter en kjapp rusletur var vi ved gaten. Vi var ikke de eneste, det var folk over alt. Rekken for gull/sølv/bronse/first/business/eco pluss/småbarn/eldre/psykisk svake og alle med reisefeber var ekstremt lang. Prioritert boarding i slike tilfeller blir en vits, og jeg skjønner ikke at ikke lufthansa har en bedre ordning for slike som oss. Vi skal om bord først. Før alle andre. Basta. De klarer det fint på utestasjonene, så hvorfor ikke i Luftwaffes høyborg??

 
Last edited:
Someone said:
Her ser jeg frem til fortsettelsen [emoji6]
Click to expand...
Det er bra. Det kommer til å ta litt tid, det er ørten hundre bilder som må sorteres og lastes opp. Her kommer et lite drypp til.



Så var det klart for å prøve lufthansas desidert styggeste fly. Jeg er jammen glad for at dette programmet er lagt dødt, for jeg gremmes hver gang jeg ser denne ballongen med vinger. Det finnes så mange estetisk pene fly jeg heller hviler øynene på, jeg nevner i fleng: 744, 748, 346, MD11, 752 og MD80/90. Så hva med upper deck på denne? Noen har jo F på det brede nedre dekk, mens LH har det oppe der veggene er rimelig skrå. SQ er i ferd med å omkonfigurere og bytter da fra nedre til øvre dekk, men til gjengjeld får de 1+1 i bredden. Uansett, jeg liker Lufthansa F. Samme om det er 744, 748, 346 eller 380. Materialer og farger er ypperlige, og mangelen på båser gjør at det hele blir åpent og luftig. Ypperlig når man er et festlig lag på 3 samt 3 som helst vil sove.


For å prøve noe nytt valgte jeg faktisk et midtsete denne turen, sammen med mr captain. Har aldri sittet i midtsete på langdistanse tidligere, men tenkte det var greit å være litt sosial når man ikke reiser med sin bedre halvdel. Denne kvelden var det 6 gjester i de 8 setene, og siden midtsetene bak oss var ledige flyttet vi ett hakk bak slik at vi satt på rekke med mr first officer. Medvirkende til dette var også at kvinnen på 1K hadde en unge på et halvår, så greit at de fikk mest mulig boltreplass.
Man merker med en gang om det er et middels, bra eller veldig bra crew, og her var det bare brede smil og god stemning fra første minutt. I tillegg var ene flyvertinna en yppig variant av Jessica Biel, som skjøt hofta ut i beste Marilyn Monroe stil ved de fleste anledninger.

Kveldens hovedscene, og mottakeren av premie for beste birolle


Rimelig skrå de veggene. Det er total mangel på bagasjeplass over hodene, men heldigvis har man låsbare garderobeskap av god størrelse. Godt valg lufthansa, takhøyden blir ekstra stor av slikt
Benplassen holder til hengslete nordmenn


Vår lille favoritt klarte visst å snike seg med på de fleste bildene. Om det var bevisst fra hennes eller vår side er uklart, jeg tror det var en kombinasjon.


Før avgang ble de vanlige ritualene gjennomgått. Nøtter og månedens champis, Grand Siecle. Dette er jo fast inventar hos BA og Swiss, mens Lufthansa er litt mer utfordrende og rullerer på hvilket boblevann de serverer. Godt valg, Lufthansa!


Toalettsaker og pysjer ble uttdelt, og også Van Laak skjerf til de som sliter med kald hals om bord i fly.
Kveldens meny så slik ut:


Og frokost for de som ikke har tenkt å sove lengst mulig


Selvsagt min favoritt, månedens vinliste


Kanskje ikke de mest spenstige hvite


Men desto mer imponerende liste av rød. Som en kuriositet, oppgitt pris (ja, jeg vet det sjelden stemmer, men det kan gi en pekepinn) på vivino er hhv 670, 652, 410 og 1186kr. Holy moly! Her var det bare å glede seg. Ville vi klare vinsmaking etter den harde ettermiddagen i loungen?

[url=https://flic.kr/p/2hn5E4r]

Sjansen var vel liten for at vi ville klare å komme oss helt til disse


En ting var vi enige om, 380 var stille. Sikkert kult hvis man ikke liker fly, men i vår bok ble det sjarmløst. Fordelen var at det var lettere å føre en samtale på tvers av kabinen.

Først ut etter avgang var en Fnattisk favoritt, selvsagt laks. Denne smakte varmrøkt, og helt på det jevne.


Det er ikke Lufthansa uten kaviar. Denne var rimelig grønn i fargen, men smakte selvsagt som Kalix Løyrom på steroider. Det var altfor langt på kveld til å gurgle ned vodka, så Grand Siecle fikk klare seg.
[url=https://flic.kr/p/2hn389R]

Deretter kom det som pleier være høydepunktet på Lufthansa long haul, tress i forrett. Vår førstereisgutt i første ute på høyre side har gjort et typisk rookie mistake, han har tatt seg en øl. Det har han angret på siden.


Hummeren var helt klart en innertier , mens resten var på det jevne. Jessica kom ofte forbi for å slå av en prat, eller bare rulle litt med hoftene. Flyvertinnene var jo ekstra interessert i hva pilotene hadde å fortelle, men ingen spurte om hva jeg drev med. Kanskje like greit.
 
Den store lakmustesten er jo biff. Jeg hadde egentlig bestemt meg for å ikke ta biff på denne flighten, men med så mange gode biffviner var det helt umulig å stå i mot. Jeg ba om å få den medium. Etter jeg hadde skåret av en bit og smakt, måtte jeg bare vinke flyvertinna over. Hun hadde et drag av frykt i blikket, å servere flypassasjerer en passelig stekt biff er temmelig vanskelig. Selvsagt var den bra. Den var faktisk skikkelig bra. Kun Swiss og ANA har servert noe like bra som dette. Mør, saftig og ikke overstekt. Lufthansa pleier ha litt traurige hovedretter. Fullt spisbare, men mest svin som er langtidsstekt med brun saus til. Dette var ikke noe i nærheten engang, selv om presentasjonen ikke akkurat er Maaemo. Vinen til biffen ble Kai fra Chile. Jeg drakk en gang en vin om bord Lufthansa, jeg tror det var i 2017. Den var fra en produsent som het Errazuriz, og vinen het la Cumbre. Det var den jeg måtte be de legge i en bøtte med is ut fra Chicago. Når de kommer med en vin til fra samme produsent, visste jeg at det måtte bli en hit. Man husker ikke smaken av en vin to år etterpå hvis den ikke var ekstraordinær!


Så var man så stappa at det bare var å be om en mikroporsjon med ost. Til osten kunne det smake med en lett moden Bordeaux. Jeg fikk overtalt de andre til å prøve et glass også, men det falt litt på steingrunn. Kai var enstemmig vedtatt som overlegen.

Kai var så god at den fungerte til sjokoladedessert også. Kai er forresten laget av en veldig mørk drue, som gir saftige og fyldige viner. Druene i Chile er dyrket høyt til fjells, noe som gir ekstra god konsentrasjon og et veldig dypt smaksbilde. Får vann i munnen bare ved tanken. Desserten ble servert 2 timer etter avgang, så rettene kom på løpende bånd.



Deretter fulgte kveldens første feiltrinn, jeg fortsatte å ta et glass vin til. Deretter et feiltrinn til. Før fornuften til slutt kom sigende. Til slutt var det på tide å finne puta. På vei til puta ble det et stopp innom området der 380 briljerer, nemlig størrelse på bad/toalett. Her er det virkelig lett å bytte klær!





Deretter ble det soving. Ingen frokost. Husker ikke engang om jeg drakk juice eller kaffe. Tror det ble litt for mye vin. Det fikk jeg bekreftet utover neste dag.

Så en bitteliten oppsummering av våre tre møter med Lufthansa, den korte flighten i business, den fete F-loungen i Munchen og den lange (ikke lang nok) turen på upper deck i 380.
C intra-Europa er elendig. Jeg foretrekker SAS plus, selv med risiko for å få noen i midtsetet.
Loungene i Munchen er fantastiske. To bittesmå ting som trekker ned er alt jeg klarer å finne, den gamle i T2 er litt liten, og de serverer rødvin litt varm. Ellers er alt superdupert, og man skulle bare ønske man kunne dra dit oftere. Servicen, buffeten, ala carte, badene, terassen og atmosfæren. Minimalt med klysete rike russere, bare en enslig mor og et middelaldrende par. Maten på buffeten er tipp topp. Flere har tidligere sagt at den i FRA er bedre, de har bedre catering firma. Nææ, jeg mener det er motsatt. Dessuten er atmosfæren mer løssluppen. De ansatte smiler bredere, har lavere skuldre og slår lettere av en prat.
Om bord er Lufthansa Lufthansa. Selskapet som aldri skuffer. Jeg husker jeg var lunken til Lufthansa tidligere. Kjærligheten har vokst og vokst med årene, og jeg føler meg mer hjemme der enn noen gang. Jeg mener også at de har hatt en utvikling når det gjelder kvalitet. Både når det gjelder Champagne, vin og hovedretter. Rødvinsutvalget på denne flighten banker det meste, både når det gjelder kvalitet og variasjon. Hva kan man si om en klassisk Bordeaux med noe alder fra en god produsent, en supertoscaner med 96p i Wine Spectator, en limited edition spanjol eller en høyfjellsvin fra den nye verden som slår alt?
Servicen var prikkfri. Den ligger akkurat i skjæringspunktet mellom korrekt, hjertevarm og underholdende. Merker også godt at det blir annerledes når man reiser som trio enn når man er alene. De er jo litt nysgjerrige på tre bønder fra nord som skal ut i verden
 
Last edited:
Vel nede på bakken ble vi møtt av hver vår vertinne med vårt navn på et skilt. De skulle liksom vise oss veien. Det enda med at to av oss ble ført til immigrasjon og den siste til transfer. Planen var i utgangspunktet å gjøre noe fornuftig før neste flight, f.eks dra til det nærliggende Hilton og spise en bedre kinesisk lunsj. Dette ble raskt lagt på hylla, siden alle var rimelig trøtte og mette. Etter litt om og men havnet vi alle i transferkøen. Selv om vi var først i denne køen, tok det ca 20 minutter før pass var stemplet og kroppen scannet. De 6-7 kineserne var ikke opptatt av så mye annet enn å få tiden til å gå. Vi sjekket kjapt om vi hadde mulighet til å komme oss inn i first-loungen, men det hadde vi ikke. Samme kunne det være, reiserapporter sier at den og businessloungen er kliss like bortsett fra belegget. Vi havnet derfor i tidenes dårligste lounge, som attpåtil var temmelig full. Makan til trist flyplass. Skralt med handlemuligheter, skralt med serveringssteder og totalt ubrukelige lounger. I løpet av oppholdet ble det 2 cola, to slike og litt pasta. Huff, her gjelder det å komme seg videre så fort som mulig.



Vi tuslet nedover terminalen og fant ut at dette var et passende valg for neste leg. Siden vi var så godt i gang med 380, så kunne vi jo prøve upper deck på denne også.



Boarding på denne var helt elendig. Vi fikk ikke stå ved siden av hverandre og prate, man måtte stå en og en slik at rekka ble minst 100 mann lang. Boardingpass og pass ble dessuten sjekket av ikke mindre enn 4 personer. Er det bare arbeid for trygd i dette landet? Det ble i alle fall deilig å komme seg om bord, til en noe svalere luft enn den klamme lufta i terminalen. Dette flyet hadde den gamle konfigurasjonen, med first nede og business oppe. Setene var brede, med 1-2-1 konfigurasjon. Benplassen var derimot ikke noe å skryte av, bena stappes inn i et trangt hull, og likevel passer det nok best for småtasser under 180cm. Seatguru oppgir pitch til 55 tommer. Til sammenligning oppgis SAS sin business til 77 tommer. Følelsen stemmer bra med tallene. Det positive er at setene er brede, har bra skinnkvalitet, og kabinen er pent innredet.

[url=https://flic.kr/p/2hnqrjC]






Her er det trangt ja!!


Første del av dagens meny. Hva dette var for noe aner jeg ikke, så ingen som spiste noe av dette. Villedende reklame?


Dagens reelle meny




Vinlista
[url=https://flic.kr/p/2hnrbXW]






Før avgang var det kun juice og vann som ble servert, i god kina-ånd. Etter avgang var de derimot rause med boblevannet, og Heidsieck er ikke en dum sjampis i business


Vi var temmelig trøtte, og sultne på noe annet enn kinaloungemat på dette tidspunktet. Skuffende var det derfor at det tok 50 minutter før forforretten kom på bordet.

Forretten, en lakseting, brukte hele 2:30 før den kom på bordet. God var den heller ikke.


Jeg hadde brukt BTC og valgt and, som smakte helt greit. Det som ikke var greit, var at den kom på bordet 3 timer etter avgang. Det kan jo være at passasjerene ønsker å jobbe eller sove på turen, ikke sitte i timesvis med hvit duk på bordet og vente på neste rett. Når det gjelder vin så var sjampisen bra, bordeauxen var ganske bra og med en fin sødme til anda, mens chablisen blir for spinkel i lufta. Tørr og tynn luft gjør at den smakte ganske så lite. Enten må man opp på et høyere nivå, eller så er det andre typer vin som funker bedre.

Den andre retten, som ikke var BTC, så slik ut
[url=https://flic.kr/p/2hnoCtT]
 
Etter dette var målet å sove litt, og det klarte jeg. Dette er en intra-asia-rute, og da tror man kanskje at det er et lite hopp. Feil. PEK-SIN har stort sett samme flytid som JFK-LHR. Jeg synes derfor at produktet til SQ er for dårlig. Kun ett middelmådig måltid som drog utrolig lenge i tid, dårlige seter, men god vin.

Ankomst Singapore var selvsagt det enkleste i hele verden. Minimalt med ventetid på bagasje og i immigrasjonen, og så bar det innover til den for anledningen noe kaotiske byen.

Vi hadde av alle ting valgt å dra til Singapore dagen før Formel-1 sirkuset hadde sin fartshelg i sentrum. Kanskje ikke så rart at et enkelt rom på Conrad kostet 4800kr? Frokosten var i alle fall bra



Det var flere enn oss som ankom med staselig transport. For øvrig litt pussig å sitte i hotellbaren med en haug som var ikledd F-1 klær. Som å være på afterski med alpingutta.


Dessverre var ikke været det beste. Det ble ikke noen tur til MBS for å se på utsikten, tok heller turen opp i Swisshotel som er like høyt.


Etter hvert var det på tide å bevege seg videre. Vi ba da om å bli kjørt til denne inngangen, som ligger ved T3. Forventningen var jo at dette skulle være som FCT i FRA eller TG sin F-innsjekking i BKK.


Men dengang ei. Dette er det verste innsjekk jeg har vært med på. Dama bak skranken klarte å få fram 6 ord på tiden vi var der. «You are in the wrong terminal». Ikke et hei, ikke noen forklaring på at vi fint kunne sjekke inn hos henne, gå rett opp trappa til loungen, og så når avgang nærmet seg ta toget til gaten vår på 5 minutter. Og det der skal være ansiktet utad mot kunder?? Det er vel på tide å skrive en liten mail til SQ, for slikt ligner ikke noe som helst. Hadde jeg ikke gjort litt research på forhånd, så hadde det sikkert enda med at vi hadde gått ut døra igjen, på leit etter riktig terminal.

Innsjekkingsområdet i seg selv er jo meget flott


Og når man går gjennom immigrasjonen kommer man inn i terminalen 10 m fra trappa som leder opp til loungen, uhyre effektivt og enkelt.


Det var ikke loungen som var første stopp. Pilotene skulle innom Rolexbutikk nr 34 på denne turen. Målet var visst et sportsur, som kunne tolles inn i Norge og siden selges med en del titusen i fortjeneste. Selvsagt var ikke noen av de aktuelle modellene å oppdrive i hele Asia, men vi fikk da slått i hjel litt tid.

Deretter bar det opp trappa for å gå inn i en lounge, som ligger i en lounge, som ligger i en lounge. Også kalt bakrommet


Klassisk, elegant, luksuriøst og stille er ord som beskriver denne loungen. Har tidligere lest om at den alltid er tom, det var ikke tilfelle under våre besøk, men full var den ikke.






Flott flott spiseområde. Tydelig at det stort sett er folk som reiser alene, for vår trio kunne ikke akkurat velge og vrake mellom bord som var store nok.


 
Buffeten er bitteliten, og bortsett fra dessertene innehold den ikke noe som frista



Bad og toaletter var selvsagt prikkfrie




Før middag måtte vi kompensere litt væsketap. Gjett hva dette er??


Dagens meny i loungen:

[url=https://flic.kr/p/2hnwJWQ]








Ja, du gjettet selvsagt riktig. Verdens beste loungechampagne??

[url=https://flic.kr/p/2hnuVkX]

Jeg får si som Georg Anker-Hansen/Jon Brungot: HOY!!



Har også lest litt kritikk mot TPR når det gjelder mat. Det er ikke biff, det er ikke datt. Vel kan buffeten være underwhelming, men alacarten vi smakte var av meget god kvalitet.



Grønnsakssuppe med ting fra havet, nydelig.



Konfitert andelår var visst også bra.


Dumpings war ein Knüller!

[url=https://flic.kr/p/2hnwJJf]
Til dessert ble det den meget habile Rauzan Segla fra Margaux. Mulig den beste rødvinen jeg har fått i en lounge. Polprisen er da også småpene 1250kr pr flaske. Denne var alle enige om var minst to hakk over Langoa Barton 2006 som Lufthansa hadde om bord, den hadde mye mer frukt og mindre tertiære aromaer.
Så fikk vi melding på øret om at en felles studiekamerat fra florida-tiden var ankommet loungeområdet. Vi fikk ikke gjestet han inn i TPR, men han kom seg inn i kompromisset, First Class Lounge. Mr Avinor var på gjennomreise med SQ, og så ville skjebnen det til at vi skulle møtes 10 000km hjemmefra. Jeg og mr Norwegian stakk videre til neste flight, mens mr Widerøe ble sittende med mr Avinor i påvente av et senere fly.
 
Det var nå på tide å fly et noe penere fly, om enn en rarietet. Det er ikke mange av disse i trafikk i verden i dag, jeg kommer til 49 fly totalt sett. Jeg har fløyet med den før, men hadde en mistanke om at denne flighten ville bli noe bedre.


Interiøret minnet ganske mye om forrige flight, heldigvis var benplassen bedre




Enormt brede. Er det litt overkill? Det gjør jo egentlig ikke noe for komforten.


Litt slitasje og gammelmodig? Ikke virket det helt skikkelig heller.






Så kom spørsmålet, vil dere ha Dom eller Krug? Tja, er det årgangs-krug? Joda, det skulle være 2004. Hun gikk for å hente, men kom slukøret tilbake. Krugen var, som forventet, ikke lastet på denne flighten. F på denne ruta er en litt rar sak, og det forsvinner nok når flyet fases ut. Men, ingen grunn til henge med leppa. Dom 2009 var fremdeles ypperlig, så vi storkoste oss i påvente av avgang.




Dagens meny.


Vinliste hadde de ikke, men vivino sier at vi prøvde Dom og to ypperlige rødviner, Henscke Emphonium 2013 og Bichot st Denis les Sorbets 2014. Sistnevnte er den klart beste pinoten jeg har fått i lufta.

For de som ikke har gjettet det, her er neste stopp



Ut fra SIN må man jo prøve den klassiske BTC-retten Lobster Thermidor. Kan ikke si jeg ble så imponert, det har jeg ikke blitt før heller.



Sjokoladekaka var toppen, og passet som hånd i hanske med Syrah fra down under.

Oppsummert: Utrolig bra service, super vin, litt kjip BTC, men ellers mye mer enn man forventer på en så kort flight. Vel er hardproduktet gammelt, men jeg hadde lett tatt 10 timer i dette setet. Litt spesielt er det at man kan gå mellom rad 1 og bulkhead, og også bak rad 2. Kabinen er temmelig romslig, selv med disse kolossene av noen seter. Kan man velge, så er selvsagt LH sitt sete milevis foran på det meste uten bredde.
Hadde bestilt henting hos hotellet, så mellom gaten og immigrasjon ble vi møtt av et par unge og service-innstilte hjelpere. De skysset oss kjapt forbi immigrasjon (trodde egentlig man måtte ha et visum til 35 dollar, men tydeligvis ikke). Så plukket de opp bagasjen og trillet den ut til bilen vår. Kjapt og enkelt. Flyplassen i seg selv virket ny og luftig. Det er visst bare på Nedre Romerike de klarer å bygge smått og med lave tak.

 
Dag Viking said:
Enormt brede. Er det litt overkill? Det gjør jo egentlig ikke noe for komforten.
Click to expand...

Ser for meg at slike seter ble til etter at noen hadde vært til statene for å gjøre litt research og kommer hjem for å fortelle "we must have huge seats to fit the huge a**es they have over there" :D
 
Du verden, det var mye spising og drikking på gang. Pass på å legge ut «Før og Etter Bilde». Dere må vel rulle ut av siste fly mens leveren sender opp hvitt flagg. :D
Er det en Asia rundt reise med bare en natt stopp her og der, eller er formålet å prøvekjøre forskjellig første klasser og lounger?
Uansett spennende å lese, men blir sliten av alle menyene og all champisen.
Dog Bon Voyage og Bon Appetit..:up:
 
Har lenge igjen til jeg klarer å meske i meg 14 tallerkener med mat:8:
Som LN-RTP sier, skulle sett før og etter bilder, skjønt vi får vel litt
hint når vi på enkelte WF flighter får beskjed at den er litt fremtung.
Skyldes det "etter":colgate:

Uansett, snaisen turne dere var ute på
 
LN-RTP said:
Du verden, det var mye spising og drikking på gang. Pass på å legge ut «Før og Etter Bilde». Dere må vel rulle ut av siste fly mens leveren sender opp hvitt flagg. :D
Er det en Asia rundt reise med bare en natt stopp her og der, eller er formålet å prøvekjøre forskjellig første klasser og lounger?
Uansett spennende å lese, men blir sliten av alle menyene og all champisen.
Dog Bon Voyage og Bon Appetit..:up:
Click to expand...
Beklager at det blir veldig mye bilder av spising og drikking. LH sin F har blitt beskrevet i detalj mange ganger før, så det er egentlig bare maten og drikken som varierer fra gang til gang.
Målet var ikke så mange flighter som mulig, hadde det vært mulig hadde vi helt klart fløyet direkte til SIN. PEK ble bare en omvei som vi gjerne kunne vært foruten. Men ja, litt av målet var jo at alle tre skulle komme på samme flight med LH first, samt prøve SQ F.

krølle said:
Har lenge igjen til jeg klarer å meske i meg 14 tallerkener med mat:8:
Som LN-RTP sier, skulle sett før og etter bilder, skjønt vi får vel litt
hint når vi på enkelte WF flighter får beskjed at den er litt fremtung.
Skyldes det "etter":colgate:

Uansett, snaisen turne dere var ute på
Click to expand...
Tror det gikk bra, vedkommende begynte å snakke om trening og løpeturer allerede før vi var hjemme!

Ellers takk for kommentarer.

Så var det klart for noen dager i Jakarta. Lite hadde vi lest oss opp på forhånd. Det eneste vi trodde vi visste, var at vi slapp å ordne visum på forhånd, og at vaksiner ikke var nødvendig så lenge vi holdt oss i urbane strøk. Visumet hørte vi aldri noe om, og så langt ser det ut til at vi klarte oss bra uten noen form for vaksine.
Det vi ikke var klar over, var terrorfaren. Ser nå at UD skriver:
Indonesiske myndigheter har som en følge av vedvarende fare for terroraksjoner en betydelig og synlig sikkerhetsberedskap på offentlige steder, spesielt ved turiststeder i Jakarta og på Bali

Dette merket vi med en gang vi kom til hotellet, man måtte gjennom betjent bom for å komme fram med bilen, og alle måtte gjennom metalldetektor for å komme inn i lobby. Helt greit egentlig, men det reduserte jo lysten på å vandre gatelangs i tide og utide. Hotellet ligger like ved den tyske ambassaden og er en del av kjeden Mandarin Oriental. Veldig greit å ikke ha noen tilknytning til, eller status i hotellprogrammet, så man kan velge det man vil uten å risikere å gå glipp av bonuspoeng. MO ble valgt ut fra beliggenhet, ratinger på diverse sider og pris.

Lobby


Typisk asiatisk hotell av god standard egentlig. Fantastisk service, bra størrelse på rommene, god frokost og bra beliggenhet. Prisen inkluderte også spabehandling.

Dobbeltrom på ca 50kvm så slik ut:




Mens suite på litt mer så slik ut:






Så hva gjør man noen dager i Jakarta? Aner egentlig ikke. Vi brukte tiden på avslapping, øl, shopping, spa og massasje.









En kveld dro vi rett over gaten til den japanske restauranten Oku. Den er ratet som nr 1 av asiatiske restauranter i Jakarta, og hadde bildemeny på nettbrett i tillegg til vanlige menyer. Et godt tiltak for slike som oss. Det ender jo bare med at man bestiller mer enn man har tenkt, for alt ser jo så godt ut.
Typisk japansk


Og litt Wagu til slutt.



Stive priser? Nææ, dårlig tilgang på vin gjør jo at det hele blir svært så billig.



Vi tok også en middag på hotellrestauranten Li Feng. Jeg har aldri spist så mye god mat for så lite penger. Jeg tipper vi kom under 500kr pr pers. Her kjørte vi på og bestilte en haug med retter, og alle spiste litt av alt. Li Feng er en kantonesisk restaurant, ratet som nr 3 av asiatiske restauranter på tripadvisor. Menyen ligger her, heldigvis med bilder så man kan ha en liten anelse om hva man bestiller.
https://photos.mandarinoriental.com...6.1727118252.1569997710-2036365685.1567234318



Det som er litt pussig med Jakarta er at det ligger en time etter Singapore, selv om det ligger lenger øst. Dette førte til en svært tidlig solnedgang, rundt kl 17 på ettermiddagen.
 
Etter hvert var det på tide å bevege seg vestover igjen. Å la hotellet stå for skyss til flyplassen var både komfortabelt og billig, og frykten for å bruke lang tid i kø var helt ubegrunnet. Vi brukte en knapp halvtime fra hotellet til flyplassen. Denne flyplassen er for øvrig den travleste i sørøst-Asia, og den travleste flyplassen på den sørlige halvkule. Den hadde 67 millioner passasjerer i 2018, og skal kunne håndtere 100 millioner etter utvidelser planlagt å stå ferdig i 2025. 67 millioner er for øvrig litt mer enn Singapore og litt mindre enn Frankfurt.

Innsjekk var selvsagt helt uten kø, og de tagget bagasjen helt til Oslo. Det ble utdelt ikke mindre enn 4 boardingpass til hver. Maraton-etappen hjem kunne starte.


Lyst, luftig og med behagelig innetemperatur





Sikkerhetskontroll og immigrasjon gikk meget kjapt, selv om betjenten prøvde seg på et triks. Han begynte å snakke om Solskjær til mr Widerøe, som så ikke fikk tilbake pennen som lå i passet. Når han ble tatt på fersken så bare gliste han. For en gjeng.

Vi tusla oss ned til denne skrale loungen, der de hadde lite annet enn cola som fristet




Heldigvis var det litt utsikt. Desidert mest A320 og 737, men også noen WB fra Cathay og Singapore
 
Steinbra rapport så langt. Gleder meg til fortsettelsen. Hva var flytypen dere fløy mellom Singapore og Jakarta var det en A340-600?
 
Twin Otter said:
Steinbra rapport så langt. Gleder meg til fortsettelsen. Hva var flytypen dere fløy mellom Singapore og Jakarta var det en A340-600?
Click to expand...

Det har da SQ aldri hatt i flåten en gang? Og bildet øverst ligner vel på en 777? Kanskje en non-ER -300?
 
You must log in or register to reply here.
Back
Top