Bilaterale avtaler har ingen ting med flyselskapet SAS eller DY å gjøre. De er fremforhandlet på veiene av alle de tre skandinaviske landene og gir rom for et definert antall flygninger.
Norge, Sverige og Danmark har ingen egne rettigheter men deler trafikkrettighetene som er satt i en felles skandinavisk avtale.
Departementene i de tre landene godkjenner bruk av disse felles trafikkretighetene pr søknad.
På toppen av dette kommer det som det påpekes også bilaterale avtaler for flygninger over Russland. Disse går ikke på Russland direkte, men på destinasjon i Asia det flys til.
I de fleste tilfeller gir dette færre avgangsmuligheter enn det som ligger i det bilaterale avtaleverket med destinasjonen det flys til.
For eksempel det er 21 ukentlige flighter med i avtalen med Kina, men Russland tillater kun 14 ukentlige flighter fra Skandinavia til Kina.
Som et eksempel må KE fly utenom Russland på sine charteravganger til OSL.
De bilaterale avtalene er svært vanskelige å reforhandle og kan ta år å komme til enighet om.
Utfordringen til DY er at de skandinaviske landene har fremforhandlet disse avtalene i alle år med tanke på SAS og SAS sine interesser.
Ganske enkelt fordi det ikke har vært, eller svært begrenset med andre skandinaviske selskaper med interkontinental rutetrafikk fra Skandinavia.
Så overflygningsrettigheter for DY over Russland har ingen ting å gjøre med irskregistrerte fly, thai besetning eller andre ting som flere forsøker å legge skylden på.
Det går på trafikkrettigheter over et høyst byråkratisk, politisk (og korrupte?) land.