Det fine med 3x rolige Mayday er at det gir hjernen tid til å fokusere på hva som er viktig, og litt ekstra tid til å summe seg, så er det lettere å få forståelig kommunikasjon. Men uansett mayday eller ikke, det er ikke som at det krever enormt med krefter å få det rett i første oppkall med til hvem (ground), fra hvem (flightnr), hvor (Mike/Alpha intersection), hva (ground collision). Det forventes at piloter kan memory items på rams, standardisert tale burde ikke være umulig å oppnå.
Fikk det noen videre konsekvenser denne gangen? Nei. Er det rom for forbedring? 100%.
Og litt fra kommentarer oppover her, ja, M er ultrakort, men det er ikke alltid tilfelle, så å oppgi intersection er mange ganger bedre. Den andre CRJen i krasjen oppga Alpha sekunder etterpå, og Alpha er en lang taxebane så på det tidspunktet var det bare mer forvirring. En "Mike/Alpha intersection" hadde løst det fra første oppkall.
Dette har selvfølgelig ingenting med hvorvidt man er pro/anti amerika.
Du kan ikke sammenligne kommunikasjon og memory items så enkelt. Memory items er et svært spesifikt sett med handlinger som utføres etter en svært bestemt hendelse. Jeg som Airbus flyger har nesten ingen memory actions mens kommunikasjon har jeg mye av... Jeg har sett og ser selskaper som prøver å bruke SOP (standard operating procedures) til å komme seg ut av trøbbel. Man kan ikke bruke SOP og "memory items" til å lande en A320, A20N eller A21N og så tro at det ikke blir risiko for tailstrike. Enhver landing har forskjellige faktorer og, selv om alle flyene er "like", oppfører de seg annerledes og kun fleksibilitet og forståelse kan løse problemet.
Igjen prøver du å gjøre en rund verden firkantet. Kommunikasjon skal dekke en uendelig mengde variabler og kan derfor ikke standardiseres mer enn den allerede er. Prøv å sende skriftlig informasjon via standardiserte og firkantede CPDLC som skal beskrive noe som ikke er standard! Det har jeg gjort når Gander glemte å sende oss over til Oceanic en sen natt på vei østover... Jeg ante ikke om det ville funke men det gjorde det og jeg slapp å gå via diverse andre fly på radioen, noe som der heller ikke finnes noe som helst standardisert kommunikasjon for annet enn "relay message".
Et eksempel på memory item type kommunikasjon er jo BA38 som krasjet på LHR hvor vedkommende som snakket på radioen brukte feil kallesignal nettop p.g.a. at det var det kallesignalet de alltid brukte i simulatoren. I en ekstremt stressende situasjon og scenario som alltid vil skje i en simulator og ikke i virkeligheten, gikk vedkommende i "simulator mode" og det skjønner jeg veldig godt. Hvis du ser på hva flygerne i LGA sa, gjengav de klareringen og taksebanen de var klarert til å følge, M for den ene og A for den andre. Igjen helt naturlig når en ikke aner hva som har skjedd og hvor en er.
Det er ikke snakk om krefter eller være doven og ikke gidde å snakke ordentlig, men kommunikasjon tar mye mer mental kapasitet enn du virker å tro. Prøv å beskrive en handling mens du utøver den til noen som ikke har peiling men som skal lære hva du beskriver på første forsøk. En klassiker er jo å få en flyger til å beskrive landingen og hva de gjør mens de utfører den...
Kunne flygerne i LGA ventet med kommunikasjonen til ATC inntil de hadde fått snekret sammen et perfekt oppkall? Ja, absolutt, men da hadde nok de bak i flyet tatt kontakt med dem for lenge siden og dermed har en en helt annen kommunikasjon startet opp og plutselig blir ATC en forstyrrelse. De visste noe var gått fryktelig galt, men ikke hva og ønsket å få opperksomhet rundt det.
Angående standard fraseologi, har jeg utrolig nok kun hatt en TCAS RA i løpet av karrieren og det standardiserte oppkallet til London Control var "shamrock 381, TCAS RA"... Hva var responsen? "Shamrock 381 say again" for det var ingen som forventet akkurat det oppkallet. Et annet eksempel er under avgang hvor der er en slags ustandardisert standard med "callsign stopping" (der er flere varianter av denne) hvis en avbryter avgangen. Det sier ingenting om situasjonen eller hva som skjer, men signaliserer at noe ikke er normalt.
Så, hva kan en si annet enn at kommunikasjonen er mye mer komplisert enn du antyder.