Til Muscat og Mumbai i div narrowbodies, hjem igjen i EY A380 F
- Thread starter knutfin
- Start date
Oman er et liberalt land i forhold til de andre i området. Jeg så ikke noe øl i butikken, men det selges alkohol på barer og restauranter.
På hotellet jeg bodde på var det bl.a. en irsk pub, men den besøkte jeg ikke.
Så var jeg tilbake på MCT etter to bra dager i Muscat. Hit skal jeg tilbake, og da på et lengre opphold slik at jeg kan dra rundt i landet. Taxisjåføren anbefalte meg å dra til Salalah, og etter et kjapt google-søk ser jeg ingen grunn til ikke å gjøre det. Og jeg har jo fremdeles billetten fra Swiss enda, og den kan jeg jo ikke kaste bort.
Men nå skulle jeg til Mumbai, og jeg skulle fly Jet Airways. Nok et nytt bekjentskap, og nok en 737. Jeg fant en rimelig billett i C, og slo til på den. Det var en tretimers nattflight, så det skulle bli godt med ekstra beinplass.
Jeg valgte kanskje ikke den aller best tiden å besøke Mumbai på. Det var fremdeles monsun-sesong, men den var helt på tampen. I følge YR skulle det hvertfall bli en våt fornøyelse.
Men den tid, den sorg. Først måtte jeg komme meg på innsiden her.
MCT virket større på ankomstsiden, og nå føltes det mer som en flyplass. En ganske tungvint flyplass. For å komme inn til avgangshallen måtte jeg igjennom seks ledd:
- Pre-security: Det første som møtte meg etter jeg gikk inn døra. Her fikk jeg fast track, men billetten min ble ikke sjekket. Vakta spurte om jeg fløy business eller first, og jeg sa bare ja. "Please proceed".
- Check-in: OLCI og elektronisk boardingkort har ingen verdi her, i likhet med de andre flyplassene på vei hit. Her må det fysisk billett til. Felles disk for alle reisende i business.
- Billettsjekk #1: En vakt sjekket billetten min, og jeg ble videre henvist til -
- Billettsjekk #2: En annen vakt sjekket billetten min. Her var det én kø for alle passasjerer, så den var ganske lang.
- Passkontroll: Mange som skulle ut å fly, så dette tok den tiden det tok.
- Security: Fikk scanna veska mi enda en gang. Maskina her var større enn den i starten.
Men jeg kom meg igjennom! Det var ikke et veldig effektivt opplegg, men de er da hvertfall på den sikre siden eller noe. Jeg hadde ikke noe problem med det, men jeg lurer på hvordan det er å være ukependler herfra. Oman Air hadde en dedikert fast track, så der går det forhåpentligvis fortere unna.
Neste stopp var loungen. Jet Airways har ingen egen lounge her, men bruker Plaza Premium-loungen sammen med de fleste andre selskapene som flyr herfra.
Den lå praktisk plassert like ved gatene, så jeg trengte ikke å beregne noe særlig tid.
Plaza Premium lounge MCT
Det var en ganske liten lounge, men hadde bra med sitteplasser. Stolene sto tett og var ikke særlig private. Det var derimot strømuttak ved hver stol, bare synd jeg trengte adapter noe hverken jeg eller de ansatte der hadde.
Før jeg gjorde noe som helst ville jeg ta en dusj. Det var to av dem, og begge var ledig. Dusjen var helt ordinær, men vann, såpe og et håndkle er nok for meg.
Etter dusjen var det tid for mat. Matutvalget, som jeg ikke har tatt bilde av, var helt ok med et par varmretter, diverse brødmat, snacks og søtsaker. Jeg ordna meg en tallerken med noe kyllinggreier, som smakte godt nok. Etterpå belønnet jeg meg selv med to doughnuts fordi jeg var flink å spise opp.
Glimt av matbuffeten
Don't mind if I do
Jeg gikk så i baren og ba om en øl. De hadde ikke så mange sorter, men de hadde Corona og limebåter og det var det jeg hadde lyst på. De hadde også en del sprit, men det fristet ikke akkurat nå.
I tillegg til stoler og dusj var det tre rom der en kunne ta en blund. Dette er første loungen jeg har vært i som har dette tilbudet, så det er pluss i margen. De var dessverre opptatt hele tiden mens jeg var der, så fikk ikke sett hvordan de så ut inni.
Her er hvordan de så ut utenfra, hvertfall.
Det var en egen røykebås og. Det luktet ikke røyk fra den, imponerende nok.
Boarding ble annonsert, så jeg gikk over gangen for å gå ombord. Trodde jeg.
Køen gikk i sneglefart, og det var uansett bare noen meter til loungen med en halvtime til last call. Så jeg gikk tilbake og drakk mer øl.
Men til slutt ble det klart for å forlate stedet for godt. Køen var borte og jeg fikk bippet billetten. Det var bussgate, så vi ble henvist til til et venteområde til bussen kom tilbake for å hente oss. Etterhvert var vi på bussen, og endte opp på siden av flyet.
Jet Airways 539
MCT - BOM
15. september
Avgang: 00:20
Ankomst: 04:25
Flytype: B737
Sete: 2F
Jeg gikk av bussen, ombord i flyet og fant setet mitt. Seatingen var en typisk 2+2. Jeg hadde vindussete og det satt opprinnelig en i nabosetet, men da boardingen var ferdig var bare halve C-kabinen fylt opp og han flyttet seg til en ledig stolrad.
Flyet var ikke så nytt og setene hadde sett bedre dager, men de var romslige og behagelig å sitte i. God nok recline og fotstøtte var det også.
God beinplass
Velkomstdrink, eplejus
Det var to cabin crew som opererte C-kabinen. Begge var oppmerksomme og dyktige gjennom hele flighten. De startet med å ta i mot matbestillinger, og jeg valgte en lammebiryani. Mens jeg ventet fikk jeg tilbudet om en whiskey, hvilket jeg takket ja til. Glemte hvilket merke det var, men jeg klarte å velte den så det gjorde i hvert fall susen. Jeg fikk påfyll og, så her led ingen nød.
Nøtter og whiskey, pre-velt
Det var ikke noe IFE, noe som var litt skuffende da jeg hadde lyst å se film. Men da dette fungerte som hotell for natten, var det like lurt å prøve å sove. Noe som gikk til en viss grad. Selv om det ikke ble mye søvn, var stolen komfortabel nok til at jeg følte meg vel etter endt tur.
Vi hadde landet i Mumbai. Her regnet det, men for øyeblikket ikke mer enn en gjennomsnittlig regnværsdag på OSL.
Tredjemann av flyet, men jeg tok igjen dem før immigrasjon #winning
Etter ikke så lang tid i immigrasjonen som jeg hadde trodd, fikk jeg slippe inn i India. Jeg hadde lagt mye innsats i utfyllingen av visum-søknaden (adressen til min fars arbeidsgiver og alt mulig rart), så det syns jeg var på sin plass. Fornøyd med nytt stempel i passet gikk jeg for å finne en taxi som kunne ta meg til hotellet mitt.
Men nå skulle jeg til Mumbai, og jeg skulle fly Jet Airways. Nok et nytt bekjentskap, og nok en 737. Jeg fant en rimelig billett i C, og slo til på den. Det var en tretimers nattflight, så det skulle bli godt med ekstra beinplass.
Jeg valgte kanskje ikke den aller best tiden å besøke Mumbai på. Det var fremdeles monsun-sesong, men den var helt på tampen. I følge YR skulle det hvertfall bli en våt fornøyelse.
Men den tid, den sorg. Først måtte jeg komme meg på innsiden her.
MCT virket større på ankomstsiden, og nå føltes det mer som en flyplass. En ganske tungvint flyplass. For å komme inn til avgangshallen måtte jeg igjennom seks ledd:
- Pre-security: Det første som møtte meg etter jeg gikk inn døra. Her fikk jeg fast track, men billetten min ble ikke sjekket. Vakta spurte om jeg fløy business eller first, og jeg sa bare ja. "Please proceed".
- Check-in: OLCI og elektronisk boardingkort har ingen verdi her, i likhet med de andre flyplassene på vei hit. Her må det fysisk billett til. Felles disk for alle reisende i business.
- Billettsjekk #1: En vakt sjekket billetten min, og jeg ble videre henvist til -
- Billettsjekk #2: En annen vakt sjekket billetten min. Her var det én kø for alle passasjerer, så den var ganske lang.
- Passkontroll: Mange som skulle ut å fly, så dette tok den tiden det tok.
- Security: Fikk scanna veska mi enda en gang. Maskina her var større enn den i starten.
Men jeg kom meg igjennom! Det var ikke et veldig effektivt opplegg, men de er da hvertfall på den sikre siden eller noe. Jeg hadde ikke noe problem med det, men jeg lurer på hvordan det er å være ukependler herfra. Oman Air hadde en dedikert fast track, så der går det forhåpentligvis fortere unna.
Neste stopp var loungen. Jet Airways har ingen egen lounge her, men bruker Plaza Premium-loungen sammen med de fleste andre selskapene som flyr herfra.
Den lå praktisk plassert like ved gatene, så jeg trengte ikke å beregne noe særlig tid.
Plaza Premium lounge MCT
Det var en ganske liten lounge, men hadde bra med sitteplasser. Stolene sto tett og var ikke særlig private. Det var derimot strømuttak ved hver stol, bare synd jeg trengte adapter noe hverken jeg eller de ansatte der hadde.
Før jeg gjorde noe som helst ville jeg ta en dusj. Det var to av dem, og begge var ledig. Dusjen var helt ordinær, men vann, såpe og et håndkle er nok for meg.
Etter dusjen var det tid for mat. Matutvalget, som jeg ikke har tatt bilde av, var helt ok med et par varmretter, diverse brødmat, snacks og søtsaker. Jeg ordna meg en tallerken med noe kyllinggreier, som smakte godt nok. Etterpå belønnet jeg meg selv med to doughnuts fordi jeg var flink å spise opp.
Glimt av matbuffeten
Don't mind if I do
Jeg gikk så i baren og ba om en øl. De hadde ikke så mange sorter, men de hadde Corona og limebåter og det var det jeg hadde lyst på. De hadde også en del sprit, men det fristet ikke akkurat nå.
I tillegg til stoler og dusj var det tre rom der en kunne ta en blund. Dette er første loungen jeg har vært i som har dette tilbudet, så det er pluss i margen. De var dessverre opptatt hele tiden mens jeg var der, så fikk ikke sett hvordan de så ut inni.
Her er hvordan de så ut utenfra, hvertfall.
Det var en egen røykebås og. Det luktet ikke røyk fra den, imponerende nok.
Boarding ble annonsert, så jeg gikk over gangen for å gå ombord. Trodde jeg.
Køen gikk i sneglefart, og det var uansett bare noen meter til loungen med en halvtime til last call. Så jeg gikk tilbake og drakk mer øl.
Men til slutt ble det klart for å forlate stedet for godt. Køen var borte og jeg fikk bippet billetten. Det var bussgate, så vi ble henvist til til et venteområde til bussen kom tilbake for å hente oss. Etterhvert var vi på bussen, og endte opp på siden av flyet.
Jet Airways 539
MCT - BOM
15. september
Avgang: 00:20
Ankomst: 04:25
Flytype: B737
Sete: 2F
Jeg gikk av bussen, ombord i flyet og fant setet mitt. Seatingen var en typisk 2+2. Jeg hadde vindussete og det satt opprinnelig en i nabosetet, men da boardingen var ferdig var bare halve C-kabinen fylt opp og han flyttet seg til en ledig stolrad.
Flyet var ikke så nytt og setene hadde sett bedre dager, men de var romslige og behagelig å sitte i. God nok recline og fotstøtte var det også.
God beinplass
Velkomstdrink, eplejus
Det var to cabin crew som opererte C-kabinen. Begge var oppmerksomme og dyktige gjennom hele flighten. De startet med å ta i mot matbestillinger, og jeg valgte en lammebiryani. Mens jeg ventet fikk jeg tilbudet om en whiskey, hvilket jeg takket ja til. Glemte hvilket merke det var, men jeg klarte å velte den så det gjorde i hvert fall susen. Jeg fikk påfyll og, så her led ingen nød.
Nøtter og whiskey, pre-velt
Det var ikke noe IFE, noe som var litt skuffende da jeg hadde lyst å se film. Men da dette fungerte som hotell for natten, var det like lurt å prøve å sove. Noe som gikk til en viss grad. Selv om det ikke ble mye søvn, var stolen komfortabel nok til at jeg følte meg vel etter endt tur.
Vi hadde landet i Mumbai. Her regnet det, men for øyeblikket ikke mer enn en gjennomsnittlig regnværsdag på OSL.
Tredjemann av flyet, men jeg tok igjen dem før immigrasjon #winning
Etter ikke så lang tid i immigrasjonen som jeg hadde trodd, fikk jeg slippe inn i India. Jeg hadde lagt mye innsats i utfyllingen av visum-søknaden (adressen til min fars arbeidsgiver og alt mulig rart), så det syns jeg var på sin plass. Fornøyd med nytt stempel i passet gikk jeg for å finne en taxi som kunne ta meg til hotellet mitt.
LN-RTP
Aviator Extraordinaire
Fin fortelling og gamle minner kommer tilbake.
Jobbet der i Bombay og i midt østen og flydd mye frem og tilbake.
Før i tiden på lounge i Bombay måtte man skrive søknad med pass nummer og adresser i mange eksemplarer med godt gammelt blåpapir før man fikk en gin og tonic men det gakk bra til slutt.
Det var jævlig utafor terminalen i Bombay med tiggere. Små unger som var helt krøplet med skjeve armer og bein som dro seg frem på hender og knær. Foreldrene hadde knekt alle bein i kroppen på dem så de skulle ble bedre tiggere.
Enda være, hvis det er mulig, i Calcutta. Hadde en flyvertinne som hadde jobbet med Mother Theresa, hun fortalte noe om var jævlig det var, men hun smilte aldri, for mye svineri.
Vi som var crew og eller turister så bare 5 stjerne hoteller og fin service men man trenger ikke grave dypt i overflaten for å se hvordan det var.
Jobbet for 3 bolag som fløy på India og hver gang jeg fikk ny jobb havnet jeg tilbake dit.
Fikk en pussig følelse av å komme hjem når jeg var tilbake i Bombay, Delhi, Madras, Calcutta eller Bangalore samt andre byer.
Håper det er bedre nå enn for 25 år siden, har visst vært opprykk i middel klassen's økonomi og forhåpentligvis færre tigger og krøplinger på fortauene.
Skjønt det er sikkert ikke bra enda.
Jobbet der i Bombay og i midt østen og flydd mye frem og tilbake.
Før i tiden på lounge i Bombay måtte man skrive søknad med pass nummer og adresser i mange eksemplarer med godt gammelt blåpapir før man fikk en gin og tonic men det gakk bra til slutt.
Det var jævlig utafor terminalen i Bombay med tiggere. Små unger som var helt krøplet med skjeve armer og bein som dro seg frem på hender og knær. Foreldrene hadde knekt alle bein i kroppen på dem så de skulle ble bedre tiggere.
Enda være, hvis det er mulig, i Calcutta. Hadde en flyvertinne som hadde jobbet med Mother Theresa, hun fortalte noe om var jævlig det var, men hun smilte aldri, for mye svineri.
Vi som var crew og eller turister så bare 5 stjerne hoteller og fin service men man trenger ikke grave dypt i overflaten for å se hvordan det var.
Jobbet for 3 bolag som fløy på India og hver gang jeg fikk ny jobb havnet jeg tilbake dit.
Fikk en pussig følelse av å komme hjem når jeg var tilbake i Bombay, Delhi, Madras, Calcutta eller Bangalore samt andre byer.
Håper det er bedre nå enn for 25 år siden, har visst vært opprykk i middel klassen's økonomi og forhåpentligvis færre tigger og krøplinger på fortauene.
Skjønt det er sikkert ikke bra enda.
Fin fortelling og gamle minner kommer tilbake.
Jobbet der i Bombay og i midt østen og flydd mye frem og tilbake.
Før i tiden på lounge i Bombay måtte man skrive søknad med pass nummer og adresser i mange eksemplarer med godt gammelt blåpapir før man fikk en gin og tonic men det gakk bra til slutt.
Det var jævlig utafor terminalen i Bombay med tiggere. Små unger som var helt krøplet med skjeve armer og bein som dro seg frem på hender og knær. Foreldrene hadde knekt alle bein i kroppen på dem så de skulle ble bedre tiggere.
Enda være, hvis det er mulig, i Calcutta. Hadde en flyvertinne som hadde jobbet med Mother Theresa, hun fortalte noe om var jævlig det var, men hun smilte aldri, for mye svineri.
Vi som var crew og eller turister så bare 5 stjerne hoteller og fin service men man trenger ikke grave dypt i overflaten for å se hvordan det var.
Jobbet for 3 bolag som fløy på India og hver gang jeg fikk ny jobb havnet jeg tilbake dit.
Fikk en pussig følelse av å komme hjem når jeg var tilbake i Bombay, Delhi, Madras, Calcutta eller Bangalore samt andre byer.
Håper det er bedre nå enn for 25 år siden, har visst vært opprykk i middel klassen's økonomi og forhåpentligvis færre tigger og krøplinger på fortauene.
Skjønt det er sikkert ikke bra enda.
Jeg så en del fattigdom og sykdom ja, men mistenker at det er lite der jeg var i forhold til andre steder i byen. På flyplassen var det ingenting og det var rent og ryddig i området der, men som du sier kan det godt hende det var på overflaten.
LN-RTP
Aviator Extraordinaire
Ja, det går vel utover turismen så tiggere og krøplinger blir vel bokstavelig talt kjeppjaget til bakgatene hvor de er mere usynlig.
Anbefaler alle å se filmen som heter Slumdog Millionaire, den virket ganske realistisk, skjønt lokal befolkningen kan ha andre meninger.
Ja, det går vel utover turismen så tiggere og krøplinger blir vel bokstavelig talt kjeppjaget til bakgatene hvor de er mere usynlig.
Anbefaler alle å se filmen som heter Slumdog Millionaire, den virket ganske realistisk, skjønt lokal befolkningen kan ha andre meninger.
Har ikke sett den selv, men er vel på tide snart. Kjørte forbi Dharavi og det er et syn for seg selv på mange måter, og da så jeg bare utkanten.
Mumbai, ja. Jeg har i utgangspunktet aldri hatt noen plan om å dra hit, og grunnen til at jeg likevel var her var for å fly et fly. God nok grunn for min del, og det er jo spennende med en ny by og da.
Klokka var omtrent 06.00 når jeg kom meg ut til ankomst. Jeg hadde jo ikke sovet stort siden natta før, så jeg var ganske sliten og gledet meg til å komme til hotellet. Men før jeg begynte å lete etter en taxi tenkte jeg det var greit å ta ut kontanter, og sannelig var det ikke en minibank like ved.
Jeg hadde gjort pinlig lite forarbeid, og ble nødt å spørre ei om hvor mye en rupi var verdt. Hun kunne fortelle meg at 1000 rupi = ca 15 USD. Jeg lærte tydeligvis ingenting om da jeg tok ut for lite i Muscat to dager før, så jeg tok ut 1000 rupi.
Anyway, hun som kjente valutakursen kunne også tilby forhåndsbetalt taxi. Det var jeg interessert i, og slo til. Og med det var jeg tom for kontanter igjen.
Jeg ble forklart hvor taxien sto, og gikk ut for å finne den. Det var ikke så varmt, men ganske fuktig. Regnet hadde begynt å ta seg opp og.
Jeg fant ikke frem til taxien med en gang, men heldigvis kom det noen som visste hvor disse taxiene sto.
Det viste seg derimot at de prøvde å få meg med i en annen taxi som jeg måtte betale mer for, med forklaringen at det jeg hadde betalt på forhånd var parkeringsavgift eller noe. Jeg takket høflig nei, og gikk tilbake og fant til slutt min taxi.
India er kjent for trafikken sin, og det skjønner jeg godt. I likhet med de fleste andre på veien, ga sjåføren bånn gass og pressa seg frem. Helt crazy. I 2015 var det i følge en statlig rapport over 140000 trafikkrelaterte dødsfall i India. Det er nesten hele Trondheim, hvert år.
Men vi kom fram til slutt.
Hotellet mitt var Residency Hotel og ligger i Fort-området sør i Mumbai. Rimelig og basic hotell, funket fint for en natt.
Få vettuge bilder fra hotellet, men her er inngangen fra innsiden
Klokken var nå litt over 07, og innsjekk startet 12. Det hadde ikke jeg tenkt på, men de var greie og ga meg rommet allerede før kl 08. Yeah!
Tok en dupp, før jeg dro ut for å se meg rundt og finne noe mat.
Taxier og regn
Det regnet for mye for å gå rundt og jeg hadde ikke skaffet meg paraply enda. Jeg begynte å bli sulten og tenkte at jeg kunne benytte muligheten til å besøke Leopold Cafe. Det lå ikke langt unna, men langt nok til at jeg tok taxi.
Leopold Cafe ble åpnet i 1871 og var et av åstedene for terrorangrepet i 2008. Det kan vel kalles en turistattraksjon i dag, og det var bra med folk der.
Spiste en vegetarbiryani, den var god og jeg ble mett.
Det var fremdeles merker etter skytingen
De solgte også kopper med bilde av kulehull på. En heller merkelig markedsføring, må jeg si.
Og når jeg først var i turist-mode, tok jeg like godt en runde. Gateway of India og Taj Mahal Palace var nemlig noen få hundre meter unna, så jeg dro dit for å se.
Det var som forventet masse folk der, så jeg fikk tatt et bilde av Gateway of India før jeg dro inn på Taj Mahal for å se meg om.
Taj Mahal ble også angrepet i 2008 og sikkerheten var streng. Samme opplegg som på flyplass med scanner og metalldetektor og det hele, men jeg ble ansett som harmløs og fikk komme inn.
Det er et svært hotell, med mange barer og restauranter, og jeg fikk følelsen av å gå inn i en rikamannsboble. Der inne var det ingen sammenheng med byen ellers, men det er vel også meningen vil jeg tro.
Gateway of India
Taj Mahal Palace
Utsikt oppi etasjene
Jeg fant en bar der jeg kunne sitte å drikke øl i ro og mak, og der ble jeg sittende en stund. Det regnet fremdeles ganske heftig ute, heldigvis ikke så ille som værmeldingen sa, men nok til at det ikke var om å gjøre å være ute (hadde kjøpt paraply nå, altså).
Smått om sen begynte regnet å roe seg, og jeg dro tilbake til hotellet.
Det var fest i Mumbai i dag. Hinduistene var på siste dag i Ganesh Visarjan, en festival til ære for Ganesha (guden med elefanthode). Den ene resepsjonisten fortalte meg at folk gikk i små tog med Ganesha-statuer rundt i byen, for så å møtes på Chowpatty (en strand midt i byen) der de bærer alle Ganesha'ene ut i vannet. Småtogene var på dette tidspunktet godt i gang og en kunne høre konstant tromming i det fjerne. Han anbefalte meg å dra til Chowpatty for å se, og det gjorde jeg.
Trafikken og folkemengden hadde tatt seg opp nå og det var ikke like lett å få tak i en taxi, men det gikk til slutt. Chowpatty ligger langs Marine Drive, og der var det full trafikkork. Vi var etterhvert nært nok stranden, så jeg gikk ut for å gå siste biten. Jeg nærmet meg kjernen, og folk strømmet på fra alle kanter.
https://www.youtube.com/watch?v=ng6OWKG1P90&feature=youtu.be
Nede på stranden var de godt i gang med å sende statuene ut i vannet.
En familie tilber Ganesha
Jeg ble litt til og så på alt som skjedde rundt meg, men kjente etterhvert at det var på tide å dra tilbake. Det hadde vært en lang dag og jeg ville sove. Turen tilbake til hotellet tok sikkert halvparten av tiden som turen fra. Det var praktisk talt ingen som skulle den retningen, mens trafikken sto bom fast andre veien.
Med lite trafikk tok turen ca 10 minutt, og kostet 100 rupi (12kr). Jeg ble også her anbefalt å avtale pris på forhånd og omtrent uansett hvor jeg skulle kostet det ikke mer enn 200 rupi, så taxi er et helt allright for å komme seg rundt.
Klokka var omtrent 06.00 når jeg kom meg ut til ankomst. Jeg hadde jo ikke sovet stort siden natta før, så jeg var ganske sliten og gledet meg til å komme til hotellet. Men før jeg begynte å lete etter en taxi tenkte jeg det var greit å ta ut kontanter, og sannelig var det ikke en minibank like ved.
Jeg hadde gjort pinlig lite forarbeid, og ble nødt å spørre ei om hvor mye en rupi var verdt. Hun kunne fortelle meg at 1000 rupi = ca 15 USD. Jeg lærte tydeligvis ingenting om da jeg tok ut for lite i Muscat to dager før, så jeg tok ut 1000 rupi.
Anyway, hun som kjente valutakursen kunne også tilby forhåndsbetalt taxi. Det var jeg interessert i, og slo til. Og med det var jeg tom for kontanter igjen.
Jeg ble forklart hvor taxien sto, og gikk ut for å finne den. Det var ikke så varmt, men ganske fuktig. Regnet hadde begynt å ta seg opp og.
Jeg fant ikke frem til taxien med en gang, men heldigvis kom det noen som visste hvor disse taxiene sto.
Det viste seg derimot at de prøvde å få meg med i en annen taxi som jeg måtte betale mer for, med forklaringen at det jeg hadde betalt på forhånd var parkeringsavgift eller noe. Jeg takket høflig nei, og gikk tilbake og fant til slutt min taxi.
India er kjent for trafikken sin, og det skjønner jeg godt. I likhet med de fleste andre på veien, ga sjåføren bånn gass og pressa seg frem. Helt crazy. I 2015 var det i følge en statlig rapport over 140000 trafikkrelaterte dødsfall i India. Det er nesten hele Trondheim, hvert år.
Men vi kom fram til slutt.
Hotellet mitt var Residency Hotel og ligger i Fort-området sør i Mumbai. Rimelig og basic hotell, funket fint for en natt.
Få vettuge bilder fra hotellet, men her er inngangen fra innsiden
Klokken var nå litt over 07, og innsjekk startet 12. Det hadde ikke jeg tenkt på, men de var greie og ga meg rommet allerede før kl 08. Yeah!
Tok en dupp, før jeg dro ut for å se meg rundt og finne noe mat.
Taxier og regn
Det regnet for mye for å gå rundt og jeg hadde ikke skaffet meg paraply enda. Jeg begynte å bli sulten og tenkte at jeg kunne benytte muligheten til å besøke Leopold Cafe. Det lå ikke langt unna, men langt nok til at jeg tok taxi.
Leopold Cafe ble åpnet i 1871 og var et av åstedene for terrorangrepet i 2008. Det kan vel kalles en turistattraksjon i dag, og det var bra med folk der.
Spiste en vegetarbiryani, den var god og jeg ble mett.
Det var fremdeles merker etter skytingen
De solgte også kopper med bilde av kulehull på. En heller merkelig markedsføring, må jeg si.
Og når jeg først var i turist-mode, tok jeg like godt en runde. Gateway of India og Taj Mahal Palace var nemlig noen få hundre meter unna, så jeg dro dit for å se.
Det var som forventet masse folk der, så jeg fikk tatt et bilde av Gateway of India før jeg dro inn på Taj Mahal for å se meg om.
Taj Mahal ble også angrepet i 2008 og sikkerheten var streng. Samme opplegg som på flyplass med scanner og metalldetektor og det hele, men jeg ble ansett som harmløs og fikk komme inn.
Det er et svært hotell, med mange barer og restauranter, og jeg fikk følelsen av å gå inn i en rikamannsboble. Der inne var det ingen sammenheng med byen ellers, men det er vel også meningen vil jeg tro.
Gateway of India
Taj Mahal Palace
Utsikt oppi etasjene
Jeg fant en bar der jeg kunne sitte å drikke øl i ro og mak, og der ble jeg sittende en stund. Det regnet fremdeles ganske heftig ute, heldigvis ikke så ille som værmeldingen sa, men nok til at det ikke var om å gjøre å være ute (hadde kjøpt paraply nå, altså).
Smått om sen begynte regnet å roe seg, og jeg dro tilbake til hotellet.
Det var fest i Mumbai i dag. Hinduistene var på siste dag i Ganesh Visarjan, en festival til ære for Ganesha (guden med elefanthode). Den ene resepsjonisten fortalte meg at folk gikk i små tog med Ganesha-statuer rundt i byen, for så å møtes på Chowpatty (en strand midt i byen) der de bærer alle Ganesha'ene ut i vannet. Småtogene var på dette tidspunktet godt i gang og en kunne høre konstant tromming i det fjerne. Han anbefalte meg å dra til Chowpatty for å se, og det gjorde jeg.
Trafikken og folkemengden hadde tatt seg opp nå og det var ikke like lett å få tak i en taxi, men det gikk til slutt. Chowpatty ligger langs Marine Drive, og der var det full trafikkork. Vi var etterhvert nært nok stranden, så jeg gikk ut for å gå siste biten. Jeg nærmet meg kjernen, og folk strømmet på fra alle kanter.
https://www.youtube.com/watch?v=ng6OWKG1P90&feature=youtu.be
Nede på stranden var de godt i gang med å sende statuene ut i vannet.
En familie tilber Ganesha
Jeg ble litt til og så på alt som skjedde rundt meg, men kjente etterhvert at det var på tide å dra tilbake. Det hadde vært en lang dag og jeg ville sove. Turen tilbake til hotellet tok sikkert halvparten av tiden som turen fra. Det var praktisk talt ingen som skulle den retningen, mens trafikken sto bom fast andre veien.
Med lite trafikk tok turen ca 10 minutt, og kostet 100 rupi (12kr). Jeg ble også her anbefalt å avtale pris på forhånd og omtrent uansett hvor jeg skulle kostet det ikke mer enn 200 rupi, så taxi er et helt allright for å komme seg rundt.
Last edited:
Takker for flott rapport. Var der selv under Ganesh festival. Tross alt elefantgud
Gleder meg til fortsettelsen
I Burma er det slik fremdeles. Helt forferdelig opplevelse.
Gleder meg til fortsettelsen
I Burma er det slik fremdeles. Helt forferdelig opplevelse.
LN-RTP
Aviator Extraordinaire
Det er ofte flest krøplete tigger der det er endel turister.....rart det gitt
Ikke rart det er tiggere der det er turister, det som sjokkerte var at tiggerene ble krøplet med vilje, for å ha en fremtid som tiggere. Slikt er ufatlig der vi kommer fra og det en lang tid før jeg ble "vant" med det..
Oman var veldig bra, ja.Så var det siste dagen i Mumbai, og ikke så lenge til jeg skulle ut å fly apartments! Utsjekk var kl 12 og jeg hadde bestilt sjåfør til 16.30, så det var litt tid å slå ihjel. Hotellet var ikke så langt unna Victoria-stasjonen, nærmere bestemt 10 minutt til fots, og siden det var på UNESCO-lista og alt tenkte jeg jeg måtte ta en titt.
Dette var kanskje den lengste jeg hadde gått i Mumbai til nå, og jeg fikk kjenne på det salige kaoset som dominerer denne byen. Eller 'the hustle and bustle in the vibrant scene of eclectic Mumbai' som reiselivsbransjen liker å kalle det.
Jeg kom til slutt fram, det gikk helt fint det.
Folk og Victoria Station i bakgrunnen.
Inne var det masse folk og helt vilt klamt, så jeg ble ikke der så lenge. Lurer på hvordan det er ombord på togene, de blir pakka helt stapp fulle og folk henger ut av dører og vindu. Leste forøvrig at den indiske statsbanen er landets største arbeidsgiver med 1,4 mill ansatte.
Innsiden av stasjonen og to skeptiske karer
Det ble tydeligvis ikke noe av den syndefloden Yr hadde meldt, heldigvis. Det gikk dermed an å gå rundt uten å bli søkkvåt og det var befriende. Jeg hadde ikke mange timene igjen før bilen min kom, og siden jeg hadde bestilt den til hotellet holdt jeg meg i nærområdet. Spiste litt mat og kjøpte en suvenir, og plutselig var det på tide og gå tilbake.
Etterhvert kom bilen min, en Mercedes something 2015-modell (er ikke kjempe-bilinteressert, så fikk ikke så mye detaljer, eller gode bilder for den del)
Det å bli hentet i en fjong, svart Mercedes med hvitkledd sjåfør er i hvert fall ikke dagligdags for meg, men ganske kult må jeg innrømme.
Bilen...
og sjåføren
Jeg husker ikke navnet på sjåføren, men det var en trivelig type som jobbet eksklusivt for Etihad. Jeg trodde de jobbet for (i dette tilfellet) Avis, som igjen leide ut bilene til diverse flyselskaper. Det var godt med beinplass i denne bilen, noen vannflasker og litt indiske kjendisblader. Mye sladder om folk jeg aldri hadde hørt om, men som var ultrastjerner på denne kanten.
På turen fra flyplassen var det mørkt så da var det ingenting å se. Nå var det lyst og ok vær, slik at jeg fikk sett mer av byen. Det var masse å se på, det skal Mumbai virkelig ha. Det er ingen begivenhetsløs by.
Her er noen som kjører moped. Åpenbart bare føreren som trenger hjelm
Litt av slummen, omringet av høyblokker
Så var vi etterhvert framme på BOM. Bilturen tok nesten to timer, pga all trafikken, men det var en veldig behagelig tur.
Fikk ikke tatt noen bilder av utsiden av nye Terminal 2, men det så ut som et romskip.
Her er drop-off ved avgang
Etter å ha forsikret to vakter med maskingevær om at jeg skulle fly (fikk ikke lastet inn reisebekreftelse pga manglende nett), fant jeg frem til innsjekk.
Innsiden av terminalen, ganske freshe saker må jeg si.
Vel fremme med ved first-skranken var det null kø, og jeg gikk rett frem til agenten. Meeeeeeen så ble det problemer.
"Oh, yeah it's you" sa agenten. "We have a small problem here"
"You do?"
"We're overbooked, and have to downgrade you to business"
" "
Selvfølgelig måtte noe sånt skje. Resten av passasjerene i first var familier og de ville ikke splitte dem, noe som er helt forståelig. Jeg var den eneste som reiste alene og det var lite annet å gjøre enn å godta, med en voucher hos Etihad på 250€ og en beklagelse fra de ansatte. Dette gjaldt bare BOM-AUH da, en litt over to timers flight, så det var ikke helt krise selv om dette skulle være min første flight i Apartments. Jeg fikk sjekket inn hele vegen til LHR, så den flighten skulle være safe. Jeg begynte såklart å anta et flybytte til A340 eller noe, men satset på at de holdt seg til A380.
Jeg fikk fremdeles adgang til first-delen av GVK-loungen på BOM, som jeg hadde sett fram til. Så da var det å komme seg dit. Jeg måtte bare forsere en seig passkontroll, som tok sin tid.
Etter en kjapp gange gjennom Tax Free, kom jeg fram til loungen. Den hadde en stilig pynt ved inngangen.
GVK er et svært firma som bl.a. eier BOM. Loungen deres huser status/biz/firstpassasjerer hos de fleste selskapene som flyr herfra.
Jeg viste boardingpass og loungeinvitasjon til de bak skranken og ble fulgt til first-delen av loungen. Det var ikke et eget rom, men et avgrenset område som var lite, men privat. Tror jeg telte rundt 15 sitteplasser, men det ble aldri fullt. Jeg ble umiddelbart tatt hånd om av en servitør som ga meg en meny og lurte på om jeg ville ha noe å drikke. Jeg ba om et glass champagne og jammen fikk jeg ikke det.
Fikk Moët. Er ingen champagne-kjenner, men mener det var mer bobler i denne enn andre. Kanskje.
Etterpå bestilte jeg noe ost, lam med tilhørende rødvin og til slutt en sjokoladekake. Alt var godt. Og til dem som liker matbilder må jeg bare beklage, da jeg ikke tenker på å ta bilde før jeg spiser opp. Det var ikke noe out of this world uansett, da. Men det var godt, helt sant.
Jeg var nå ganske mett, og hadde drukket opp rødvinen min. Det var flott å sitte her, men litt kjedelig (det var mørkt, så utsikten mot tarmac hjalp ikke), så da var det på sin plass å se på resten av loungen.
Her er et utvalg bilder
En fin lounge. Romslig og med nok sitteplasser. Det var også mange rom slik at en kunne gjemme seg litt bort om en ville. I tillegg var det et godt matutvalg, spa, dusj og en egen håndleser! (bilde nr 4)
Boarding hadde nå startet, men jeg gadd ikke stresse med å være tidlig på flyet og labbet nedover mot gaten etter en stund. Det var et stykke å gå, dette er en stor flyplass, men kom fram til slutt. Det krydde av folk ved gaten, og det så ut som det skulle bli fullt i flere kabiner.
Jeg hadde heldigvis priority boarding, og fløt igjennom massene. Så var det tid for å se hvordan EY C var. Følg med!!
Dette var kanskje den lengste jeg hadde gått i Mumbai til nå, og jeg fikk kjenne på det salige kaoset som dominerer denne byen. Eller 'the hustle and bustle in the vibrant scene of eclectic Mumbai' som reiselivsbransjen liker å kalle det.
Jeg kom til slutt fram, det gikk helt fint det.
Folk og Victoria Station i bakgrunnen.
Inne var det masse folk og helt vilt klamt, så jeg ble ikke der så lenge. Lurer på hvordan det er ombord på togene, de blir pakka helt stapp fulle og folk henger ut av dører og vindu. Leste forøvrig at den indiske statsbanen er landets største arbeidsgiver med 1,4 mill ansatte.
Innsiden av stasjonen og to skeptiske karer
Det ble tydeligvis ikke noe av den syndefloden Yr hadde meldt, heldigvis. Det gikk dermed an å gå rundt uten å bli søkkvåt og det var befriende. Jeg hadde ikke mange timene igjen før bilen min kom, og siden jeg hadde bestilt den til hotellet holdt jeg meg i nærområdet. Spiste litt mat og kjøpte en suvenir, og plutselig var det på tide og gå tilbake.
Etterhvert kom bilen min, en Mercedes something 2015-modell (er ikke kjempe-bilinteressert, så fikk ikke så mye detaljer, eller gode bilder for den del)
Det å bli hentet i en fjong, svart Mercedes med hvitkledd sjåfør er i hvert fall ikke dagligdags for meg, men ganske kult må jeg innrømme.
Bilen...
og sjåføren
Jeg husker ikke navnet på sjåføren, men det var en trivelig type som jobbet eksklusivt for Etihad. Jeg trodde de jobbet for (i dette tilfellet) Avis, som igjen leide ut bilene til diverse flyselskaper. Det var godt med beinplass i denne bilen, noen vannflasker og litt indiske kjendisblader. Mye sladder om folk jeg aldri hadde hørt om, men som var ultrastjerner på denne kanten.
På turen fra flyplassen var det mørkt så da var det ingenting å se. Nå var det lyst og ok vær, slik at jeg fikk sett mer av byen. Det var masse å se på, det skal Mumbai virkelig ha. Det er ingen begivenhetsløs by.
Her er noen som kjører moped. Åpenbart bare føreren som trenger hjelm
Litt av slummen, omringet av høyblokker
Så var vi etterhvert framme på BOM. Bilturen tok nesten to timer, pga all trafikken, men det var en veldig behagelig tur.
Fikk ikke tatt noen bilder av utsiden av nye Terminal 2, men det så ut som et romskip.
Her er drop-off ved avgang
Etter å ha forsikret to vakter med maskingevær om at jeg skulle fly (fikk ikke lastet inn reisebekreftelse pga manglende nett), fant jeg frem til innsjekk.
Innsiden av terminalen, ganske freshe saker må jeg si.
Vel fremme med ved first-skranken var det null kø, og jeg gikk rett frem til agenten. Meeeeeeen så ble det problemer.
"Oh, yeah it's you" sa agenten. "We have a small problem here"
"You do?"
"We're overbooked, and have to downgrade you to business"
"
"Selvfølgelig måtte noe sånt skje. Resten av passasjerene i first var familier og de ville ikke splitte dem, noe som er helt forståelig. Jeg var den eneste som reiste alene og det var lite annet å gjøre enn å godta, med en voucher hos Etihad på 250€ og en beklagelse fra de ansatte. Dette gjaldt bare BOM-AUH da, en litt over to timers flight, så det var ikke helt krise selv om dette skulle være min første flight i Apartments. Jeg fikk sjekket inn hele vegen til LHR, så den flighten skulle være safe. Jeg begynte såklart å anta et flybytte til A340 eller noe, men satset på at de holdt seg til A380.
Jeg fikk fremdeles adgang til first-delen av GVK-loungen på BOM, som jeg hadde sett fram til. Så da var det å komme seg dit. Jeg måtte bare forsere en seig passkontroll, som tok sin tid.
Etter en kjapp gange gjennom Tax Free, kom jeg fram til loungen. Den hadde en stilig pynt ved inngangen.
GVK er et svært firma som bl.a. eier BOM. Loungen deres huser status/biz/firstpassasjerer hos de fleste selskapene som flyr herfra.
Jeg viste boardingpass og loungeinvitasjon til de bak skranken og ble fulgt til first-delen av loungen. Det var ikke et eget rom, men et avgrenset område som var lite, men privat. Tror jeg telte rundt 15 sitteplasser, men det ble aldri fullt. Jeg ble umiddelbart tatt hånd om av en servitør som ga meg en meny og lurte på om jeg ville ha noe å drikke. Jeg ba om et glass champagne og jammen fikk jeg ikke det.
Fikk Moët. Er ingen champagne-kjenner, men mener det var mer bobler i denne enn andre. Kanskje.
Etterpå bestilte jeg noe ost, lam med tilhørende rødvin og til slutt en sjokoladekake. Alt var godt. Og til dem som liker matbilder må jeg bare beklage, da jeg ikke tenker på å ta bilde før jeg spiser opp. Det var ikke noe out of this world uansett, da. Men det var godt, helt sant.
Jeg var nå ganske mett, og hadde drukket opp rødvinen min. Det var flott å sitte her, men litt kjedelig (det var mørkt, så utsikten mot tarmac hjalp ikke), så da var det på sin plass å se på resten av loungen.
Her er et utvalg bilder
En fin lounge. Romslig og med nok sitteplasser. Det var også mange rom slik at en kunne gjemme seg litt bort om en ville. I tillegg var det et godt matutvalg, spa, dusj og en egen håndleser! (bilde nr 4)
Boarding hadde nå startet, men jeg gadd ikke stresse med å være tidlig på flyet og labbet nedover mot gaten etter en stund. Det var et stykke å gå, dette er en stor flyplass, men kom fram til slutt. Det krydde av folk ved gaten, og det så ut som det skulle bli fullt i flere kabiner.
Jeg hadde heldigvis priority boarding, og fløt igjennom massene. Så var det tid for å se hvordan EY C var. Følg med!!
Bra rapport, gleder meg til fortsettelsen!
Ref AFL: Jeg har fløyet over 30 turer med Aeroflot, men igrunnen aldri hatt noen spesielt negative opplevelser, snarere tvert imot. Det skal vel innrømmes at forventningene heller ikke har vært de høyeste, og dermed er det jo adskillig lettere å få en positiv opplevelse. Har også prøvd businessklasse hos dem endel ganger, slett ikke verst, men dog ikke fullt på høyde med vestlige mainline selskap. Men, som så ofte ellers, du får det du betaler for, og setekomforten på biz er helt ok. Nå er det riktignok et par år siden sist, dengang var SVO ganske forj..lig, godt å høre at den har blitt bedre. Hvis jeg husker riktig ble terminalen for OL-1980 bygget av et tysk firma,(Frankfurt Flughafen Gruppe eller noe sånt?) men meget mulig designet er Sovjetisk. Temmelig "streng" arkitektur uansett. Som et malapropos helt utenfor "scope" ble også motorveien fra Moskva til Domodedovo flyplassen syd for byen bygget av et tysk firma på -80 tallet. Den beste veien i Sovjetunionen...
Ref AFL: Jeg har fløyet over 30 turer med Aeroflot, men igrunnen aldri hatt noen spesielt negative opplevelser, snarere tvert imot. Det skal vel innrømmes at forventningene heller ikke har vært de høyeste, og dermed er det jo adskillig lettere å få en positiv opplevelse. Har også prøvd businessklasse hos dem endel ganger, slett ikke verst, men dog ikke fullt på høyde med vestlige mainline selskap. Men, som så ofte ellers, du får det du betaler for, og setekomforten på biz er helt ok. Nå er det riktignok et par år siden sist, dengang var SVO ganske forj..lig, godt å høre at den har blitt bedre. Hvis jeg husker riktig ble terminalen for OL-1980 bygget av et tysk firma,(Frankfurt Flughafen Gruppe eller noe sånt?) men meget mulig designet er Sovjetisk. Temmelig "streng" arkitektur uansett. Som et malapropos helt utenfor "scope" ble også motorveien fra Moskva til Domodedovo flyplassen syd for byen bygget av et tysk firma på -80 tallet. Den beste veien i Sovjetunionen...
Last edited:
Kunne godt tenkt meg å prøve business hos Aeroflot selv, og om man sammenligner produktet deres på short haul med andre europeiske selskap er de jo et godt stykke foran med deres 2+2 konfigurasjon. Aeroflot i seg selv synes jeg var helt decent, men det var altså en del forskjellig blant passasjerene. Det er det jo også i alle andre selskap, det var bare så påfallende. Ser de ofte er priset ganske snilt, så skal ikke utelukke at jeg flyr dem igjen. Men da kanskje fremst.
Ja, tysk og sovjetisk arkitektur fra 80-tallet er kanskje ikke det mest fargerike som finnes :spin Interessante fakta!
Etihad 203
BOM - AUH
16. september
Avgang: 21:35
Ankomst: 23:25
Flytype: A380
Sete: 8A
Etter å ha gått den relativt lange luftbroa var jeg til slutt inne i 2.etg i A380'en til Etihad. Førsteinntrykket er veldig bra. Det ser ut som en hotellobby (lobbyen ombord er forsåvidt rett ved døra) med trefarget interiør og blomster her og der. Jeg viser billetten min og blir henvist til sete 8A.
8A. Det gule henviser til at det er nært lobbyen.
Og slik ser det ut
Jeg liker godt hvor privat det er, og disse bulkheadsetene er blandt de mest private da området man har beina er "forbi" veggen (om det ga mening). Gir uansett den følelsen av å gjemme seg litt bort, som jeg liker. Stolen og midtgangen er adskilt med to bord en kan ha ting på, og for å komme til setet går man mellom dette. Dere skjønner sikkert, jeg bare liker å bruke masse ord. Ellers er det som andreetasjer i A380'er flest, godt med albueplass og lagring langsmed vinduene.
Benplass, mer enn nok for en på 180cm. Og så var skjermen stor og av god kvalitet.
F&B-manager Alex kommer etterhvert bort til meg og beklager at jeg ble flyttet til business, og sier jeg kan bestille mat fra first-menyen som et plaster på såret. Dette synes jeg er helt topp, og takker ja til det.
I mens han skulle ordne det med crewet tok jeg en titt på business-menyen, som ser slik ut.
I tillegg til first-kabinen består andreetasjen utelukkende av businessklasse, fordelt på to kabiner. Dette var den største, og den var mer eller mindre full. Som det sikkert vises på bildene var det en ganske varm mood lightning, og det matchet jo bra med det meste egentlig. Jeg satt og drakk appelsinjuicen min, ingen champagne til velkomst. Kanskje er det noe avgifter/alkohol-reglement som gjør det, ikke vet jeg. Skulle jo ønske de kunne servere det da, men er jo vant til appelsinjuice som PD-beverage fra gammelt av, med løvematen til Braathens SAFE.
Businesskabinen, før de fleste hadde satt seg
Funksjoner og ting ved setet
Det tok ikke lang tid før jeg kunne konkludere med at Etihads business-sete er bra greier. Det er privat, komfortabelt, god beinplass og masse lagringsplass. I tillegg er skjermen og kontrolleren klar og responsiv. Jeg merket jo at dette setet var nærme crew-området, for praten der ute hørtes godt og det var ikke vanskelig å høre hva som ble sagt. Jeg tunet automatisk inn på dem og kom inn midt i en samtale.
"Have you told him?"
"No, not yet."
Det var Alex som pratet med et annet crewmedlem.
Hva var det noen ikke hadde blitt fortalt? Vi var forøvrig litt over tiden nå. I mitt stille sinn lekte jeg med tanken på at det var meg som ikke hadde blitt fortalt at jeg kunne flytte frem til first, men det måtte vel forbli en glad tanke. Dessuten var det ikke så verst der jeg satt heller.
Men så kommer Alex bort til meg.
"So, I have some good and bad news for you. Which do want first?"
Jeg har aldri fått det spørsmålet før, og har alltid tenkt at jeg vil ha gode nyheter til slutt. Så;
"The bad news!"
"It's going to take a while. You see, there has been a family situation in first class and they had to leave the plane. We have a seat ready for you, if you want to?"
"
"
Etter å ha tenkt meg grundig om takket jeg ja, og Alex ga meg tommel opp. Jeg fikk beskjed om at de kom og hentet meg når de hadde fått gjort klart setet, så jeg pakket sammen sakene mine og drakk opp appelsinjuicen i mens. Har aldri blitt hverken ned- eller oppgradert før, og nå får jeg prøve begge deler på en og samme flight.
Før jeg ble hentet, kom det en annen og spurte pent om han kunne få voucheren min. Hadde rent glemt den, men jeg var ikke vanskelig å be. Bak han sto Alex og venta på å ta meg med frem. Jeg fulgte etter ham, og ble så overlevert til en kollega som jobbet i first. Hun ønsket meg velkommen og fulgte meg til det nye setet mitt.
[/url]
BOM - AUH
16. september
Avgang: 21:35
Ankomst: 23:25
Flytype: A380
Sete: 8A
Etter å ha gått den relativt lange luftbroa var jeg til slutt inne i 2.etg i A380'en til Etihad. Førsteinntrykket er veldig bra. Det ser ut som en hotellobby (lobbyen ombord er forsåvidt rett ved døra) med trefarget interiør og blomster her og der. Jeg viser billetten min og blir henvist til sete 8A.
8A. Det gule henviser til at det er nært lobbyen.
Og slik ser det ut
Jeg liker godt hvor privat det er, og disse bulkheadsetene er blandt de mest private da området man har beina er "forbi" veggen (om det ga mening). Gir uansett den følelsen av å gjemme seg litt bort, som jeg liker. Stolen og midtgangen er adskilt med to bord en kan ha ting på, og for å komme til setet går man mellom dette. Dere skjønner sikkert, jeg bare liker å bruke masse ord. Ellers er det som andreetasjer i A380'er flest, godt med albueplass og lagring langsmed vinduene.
Benplass, mer enn nok for en på 180cm. Og så var skjermen stor og av god kvalitet.
F&B-manager Alex kommer etterhvert bort til meg og beklager at jeg ble flyttet til business, og sier jeg kan bestille mat fra first-menyen som et plaster på såret. Dette synes jeg er helt topp, og takker ja til det.
I mens han skulle ordne det med crewet tok jeg en titt på business-menyen, som ser slik ut.
I tillegg til first-kabinen består andreetasjen utelukkende av businessklasse, fordelt på to kabiner. Dette var den største, og den var mer eller mindre full. Som det sikkert vises på bildene var det en ganske varm mood lightning, og det matchet jo bra med det meste egentlig. Jeg satt og drakk appelsinjuicen min, ingen champagne til velkomst. Kanskje er det noe avgifter/alkohol-reglement som gjør det, ikke vet jeg. Skulle jo ønske de kunne servere det da, men er jo vant til appelsinjuice som PD-beverage fra gammelt av, med løvematen til Braathens SAFE.
Businesskabinen, før de fleste hadde satt seg
Funksjoner og ting ved setet
Det tok ikke lang tid før jeg kunne konkludere med at Etihads business-sete er bra greier. Det er privat, komfortabelt, god beinplass og masse lagringsplass. I tillegg er skjermen og kontrolleren klar og responsiv. Jeg merket jo at dette setet var nærme crew-området, for praten der ute hørtes godt og det var ikke vanskelig å høre hva som ble sagt. Jeg tunet automatisk inn på dem og kom inn midt i en samtale.
"Have you told him?"
"No, not yet."
Det var Alex som pratet med et annet crewmedlem.
Hva var det noen ikke hadde blitt fortalt? Vi var forøvrig litt over tiden nå. I mitt stille sinn lekte jeg med tanken på at det var meg som ikke hadde blitt fortalt at jeg kunne flytte frem til first, men det måtte vel forbli en glad tanke. Dessuten var det ikke så verst der jeg satt heller.
Men så kommer Alex bort til meg.
"So, I have some good and bad news for you. Which do want first?"
Jeg har aldri fått det spørsmålet før, og har alltid tenkt at jeg vil ha gode nyheter til slutt. Så;
"The bad news!"
"It's going to take a while. You see, there has been a family situation in first class and they had to leave the plane. We have a seat ready for you, if you want to?"
"
"Etter å ha tenkt meg grundig om takket jeg ja, og Alex ga meg tommel opp. Jeg fikk beskjed om at de kom og hentet meg når de hadde fått gjort klart setet, så jeg pakket sammen sakene mine og drakk opp appelsinjuicen i mens. Har aldri blitt hverken ned- eller oppgradert før, og nå får jeg prøve begge deler på en og samme flight.
Før jeg ble hentet, kom det en annen og spurte pent om han kunne få voucheren min. Hadde rent glemt den, men jeg var ikke vanskelig å be. Bak han sto Alex og venta på å ta meg med frem. Jeg fulgte etter ham, og ble så overlevert til en kollega som jobbet i first. Hun ønsket meg velkommen og fulgte meg til det nye setet mitt.
Hvilke "vestlige" selskaper snakker du om? Jeg har reist med mange selskaper i C østover, og jeg må si at russerne ikke står tilbake for de andre. Dårligste jeg har fløyet med er BA, men det er en helt annen diskusjon.
