Til Florida med Lufthansa og A380

WF-380

WF-380

ScanFlyer Gold
En tråd på dette forumet gjorde meg oppmerksom på at Lufthansa skulle begynne med Premium Economy. Og ikke nok med det, på A380 skulle denne kabinen plasseres helt foran i flyet. Jeg lovte da dyrt og hellig at dette skulle prøves ut en gang, til Miami passet bra for oss Florida-farere. Vi, det vil si min datter og jeg, har gjort Florida-turen til en årlig tradisjon. Tidligere har vi prøvd SAS og Continental, Virgin Atlantic, Icelandair, Norwegian og i fjor hadde vi en småtrøblete tur med Delta og KLM.

Men jeg har aldri hatt så mye styr med å bestille en reise noengang. Lufthansas website ga meg en uspesifisert feilmelding på siste trinn i bestillingsprosessen. Hver gang. Jeg prøvde meg på telefonen også, men der oppga de en pris som var 12 000 kroner høyere enn på weben - det var helt uaktuelt. Til slutt lastet jeg ned Lufthansa-appen, og på andre forsøk gikk bestillingen gjennom. Jeg måtte tilbake på weben for å få reservert seter, men det gikk heldigvis glatt. Alt dette skjedde allerede i August, så jeg kunne kose meg utover høsten med å finne ut av overnatting og reiseruten i Florida. Planleggingen er jo halve moroa. Til slutt hadde jeg ordnet to overnattinger i Miami Beach, tre i Cocoa Beach og til slutt fem netter i Orlando.

Endelig kom reisedagen. Det vil si at pga den tidlige avgangen til Frankfurt tjuvstartet vi turen med å ta toget til Gardermoen kvelden før. Så slepte vi koffertene våre bort til Park Inn der jeg hadde brukt noen Eurobonuspoeng til å bestille ei natt. Der satte vi vekkingen til klokka 0455 (stønn).


På tur fra terminalen til Park Inn gikk vi forbi det som skulle bli skyssen vår dagen etter.


Når du kommer ut av heisen hos Park Inn er det dette skiltet som møter deg. Hvilken vei skal du gå hvis du har rom nummer 4106, for eksempel? Et godt eksempel på usedvanlig klønete skilting, hver gang jeg har bodd der har jeg begynt med å gå feil. Men ellers er hotellet glimrende.


Rommet vårt på Park Inn Gardermoen.


Siden sist vi bodde der hadde de fått nye sengegavler med mood-lighting, her innstilt på rosa. Dette var morsomt å leke med, den kunne stilles på alle regnbuens farger og også rotere automatisk mellom fargene. Nyttig? Nei, om natta slo vi den selvsagt av, men av alle unyttige ting man kan ha på et hotellrom er dette en av de mer underholdende.

Jeg våknet uansett av meg selv noen minutter før alarmen gikk, og vi pakket sammen og gikk bort til terminalen og fikk scannet passene våre på automatene. Det var en lang kø i bagdrop, og vi var ikke ferdig innsjekket før 35 minutter før avgang. Vi burde nok strengt tatt ha stått opp tidligere. Men vi gikk nesten rett gjennom sikkerhetskontrollen og bort til utgang E12 der Lufthansas gamle A321 sto klar i morgenrødmen.


D-AIRN før avgang til Frankfurt.
 
Torsdag 17. mars 06:25 LH865 OSL-FRA, Airbus A321 D-AIRN, Sete 14 E/F

Vel ombord var det Ordnung muss sein, og avgang i skarp rute. Smekkfull kabin, under innsjekking på nettet fikk jeg tilbud om å melde oss frivillig til senere avgang pga overbooking. En svært enkel "frokost" ble servert, og vi landet etterhvert i Frankfurt i strålende solskinn og parkerte ved gate. Det var en ganske lang kø i passkontrollen, men den ble effektivt ekspedert, og deretter var det bare å gå den lange veien til utgang Z66. Der kunne vi nyte synet av Lufthansas aller nyeste A380 - D-AIMN - levert i april 2015.


Frokosten i økonomiklasse på vei til Frankfurt var heller enkel.


D-AIMN før avgang til Miami.


Torsdag 17. mars 10:00 LH462 FRA-MIA, Airbus A380 D-AIMN, Sete 55 J/K

Ombordstigingen begynte få minutter etter at vi kom fram, og vi gikk forventningsfulle gjennom økonomiklasseinngangen og ned ei trapp. Der delte gangen seg i en egen inngang for premium economy-radene som var helt uten folk, mens køen sto tett til resten av økonomiklassen. Det føltes litt småskummelt å ta den folketomme broa mot forrest i flyet. Men det gjorde at det var lett å etablere seg på setene våre uten noe stress og trengsel. Denne kabinen fylte seg etterhvert helt opp med folk, og til slutt ble tydeligvis folk med økonomiseter sendt gjennom denne kabinen også.


Velkomstdrink før avgang, en veldig god krydret appelsinjuice.

Pushback var nesten 15 minutter etter tida, kapteinen hadde tidligere informert om en flytid på 9 timer og 30 minutter. Etter avgang fløy vi først nordover forbi Køln, videre over Nederland, England, Wales og Irland. Jeg var svært sulten på dette tidspunktet og burde ha kjøpt med noe reserveproviant, frokosten på flyet til Frankfurt var altfor beskjeden.


Kabinen sett fra sete 55J.


Først kom en drikkerunde med valgfri drikke og nøtter, jeg valgte sekt.


Utforsking av kartet i det vi passerer gamle jaktmarker i Tyskland. Kartet skiftet mellom å vise forskjellige view og man kunne ikke velge selv hva man ville se.


Vi passerer Dusseldorf på tur nordvestover.


Til middag hadde vi valget mellom Kylling i barbecue-saus og en pastarett. Kyllingen som jeg valgte smakte utrolig godt, jeg nøt hver eneste bit og koste meg med rødvin i glasset. Men nå var jeg altså totalt utsultet på dette tidspunktet, så det påvirket nok smaksopplevelsen.
 

Vi passerer Atlantic City på tur langs den amerikanske østkysten.


Bilde fra halekameraet idet vi er over Delaware.


Før landing ble det servert kylling i sennepssaus. Igjen syntes jeg det smakte himmelsk, men nå hadde jeg også rukket å bli sulten igjen.


Over Everglades med Miami og MIA i sikte.

Dagens eneste turbulens oppsto i havet utenfor Florida, ikke så lenge før landing, men varte bare noen få minutter. Så kom vi inn over Miami fra nordøst, Svingte østover rett sør for MIA, og etter en svingom over Everglades landet vi mykt fra vest. Det ble noen minutters venting før vi fikk slippe ut av flyet, antagelig for å slippe business og first av først. Så kunne vi endelig rusle bort til immigrasjonsautomatene. Disse fungerte svært godt og vi brukte bare ti minutter totalt på immigrasjonen. Derimot varte det og rakk før bagasjen vår kom på båndet, vi måtte vente over en halv time på denne. Men i motsetning til i fjor, så kom den ihvertfall.

Etter dette var det en ganske kort gåtur til heisene som tok oss ned til bakkeplanet der det var null taksikø, og vi satt på en eldgammel, sliten og knallgul Mercury Grand Marquis som kjørte oss til Courtyard-hotellet på South Beach. Etter den tidlige morgenen og lange reisen var jeg svært trøtt og egentlig klar for senga, men det var jo altfor tidlig for det. Så vi ruslet noen få kvartaler ned til den kjente Ocean Beach Boulevard for å se på forholdene. Men tilbake på hotellet tok trøttheten overhånd, og allerede klokka 2000 måtte jeg bare innse nederlaget og krype under dyna.


Rommet vårt på Courtyard South Beach.


På Courtyard var det takbasseng med fin utsikt over omgivelsene. Åpningstidene for bassenget var heller bisarre: 0700-1200! Men vi hadde det stort sett for oss selv når vi brukte det om formiddagen. Alle springbreakers som det var en del av på hotellet hadde nok ingen sjanse til å få brukt bassenget med slike åpningstider, men det var kanskje meningen.
 

Vi tok frokosten tidlig første dag på 11th Street Diner, ti minutters rusling fra hotellet.


South Beach Art Deco eksempel #1.


South Beach Art Deco eksempel #2.


Vi tok en drosje ned til South Pointe Park og vandret derfra tilbake til hotellet.


Min datter nyter utsikten mot downtown Miami.


En formasjon av reklamefly som bidro til det generelle støynivået.


Det var til og med reklamebåter på vannet også!


Jeg fikk øye på dette fargerike badevakttårnet og tenkte at det ville være et fint fotomotiv. Men der var det allerede opptatt med en "photoshoot". De likte forøvrig dårlig at jeg tok bilde av dem. Det burde sikkert ha plaget meg.
 

På lørdag sjekket vi ut av Courtyard og gikk til Sixt som hadde en stasjon bare et kvartal unna der vi fikk utlevert en Mercedes GLA. På veien opp til Cocoa Beach stoppet vi ved Blowing Rocks utenfor Jupiter for å se på disse steinformasjonene som er en avveksling fra Floridas ellers uendelige sandstrender.


Under visse forhold skal vannspruten visstnok stå høyt til værs når bølgene slår inn. Det gjorde det ikke når vi var der. Da det begynte å tordne og regne løp vi tilbake til bilen og fortsatte til Cocoa Beach og regnet fulgte med oss mesteparten av veien.



På Cocoa Beach bodde vi på Four Points, et kvartal fra stranda, som var et nytt bekjentskap for meg. Dollaren var dyr og dette hotellet var billigere enn Courtyard som jeg ellers vurderte.


Men jeg angret ikke på at jeg tok sjansen da jeg så rommet som var riktig så rent og ordentlig og komfortabelt. Men vi hadde trøbbel med at termostaten på klimaanlegget ikke fungerte slik at det enten ble svært kaldt eller varmt på rommet hvis man ikke fulgte med og justerte fortløpende. Og det gjør man jo ikke om natta når man sover. Dermed våknet jeg en del ganger fordi temperaturen måtte justeres. Man forsøkte å reparere dette, men lyktes ikke og etter den andre natta fikk vi bytta rom. Som viste seg å ha akkurat samme problemet! I resepsjonen fikk jeg avslag på prisen og 7000 Starwood-poeng som kompensasjon.


Utsikten fra rommet i 5. etasje.


I tilknytning til resepsjonen var det også et akvarium, en strandbutikk, en kafe og en Starbucks.


Hovedinngangen til Four Points om kvelden. Til tross for problemene med klimaanlegget trivdes jeg godt på dette hotellet og kommer gjerne tilbake.


Vi gikk fra hotellet til piren i Cocoa Beach. Dette er utsikten sørover.


Utsikt nordover fra piren i Cocoa Beach i det et cruise-skip akkurat har forlatt havna på Cape Canaveral.


Ron Jon's Surf Shop er naboen til Four Points og var pent belyst om kvelden.
 

Leiebilen ble en California-registrert Mercedes GLA 250. Den hadde ikke parkeringssensor eller ryggekamera noe som var en ulempe i en bil som har såpass dårlig utsyn. Til tross for dette likte jeg bilen svært godt. Jeg så ingen andre slike biler under oppholdet, så det var jo litt kult å kjøre rundt i noe som ingen andre hadde. I Norge er nypris på denne fra 437 000 kroner før man begynner å legge på ekstrautstyr.


Etter tre netter i Cocoa Beach kjørte vi til Orlando. Her hadde vi ikke sjanset noe med hotellet, men valgt Holiday Inn Resort i Lake Buena Vista som vi har bodd på flere ganger før. Slik ser altså bassengområdet ut.


Vi fikk rom i 6. etasje som så slik ut. Hotellet er langt fra nytt, men vi har alltid trivdes her og særlig min datter satte stor pris på å komme tilbake hit.


Utsikten fra rommet på Holiday Inn Resort. Det er ballongen i Downtown Disney vi ser litt til venstre i bildet. Om kvelden kunne vi se fyrverkeriet fra Disneyland (Magic Kingdom og Epcot) herfra.


Alltid greit å starte dagene med en sunn liten frokost, denne er fra Denny's.
 
Last edited:

Det var jo ikke til å unngå at vi måtte bruke en dag i en eller annen fornøyelsespark. I år ble det Magic Kingdom etter min datters ønske. Det er jo mye folk her i påska så vi troppet opp ganske tidlig ca. klokka 0900.


Så brukte vi en liten time på å rusle rundt og se oss om før vi fant en Fastpass-automat. Der viste det seg at det første vi kunne komme inn uten å stå i vanlig kø var først nærmere klokka tre.


Speedwayen var en heller tam opplevelse.


Noen av attraksjonene hadde bare helt usannsynlig lange køer. 160 minutter er nesten tre timer! At folk gidder. Bruk for all del Fastpass-systemet som er inkludert i billettprisen. Da får man altså velge tre attraksjoner om gangen der man kan gå nesten rett inn innenfor det oppgitte tidspunktet.


Sola gikk etterhvert ned, jeg syntes dagen hadde vært lang nok, men inspirert av utsikten fra hotellrommet hadde min datter lyst til å se på fyrverkeriet. Som er ca. klokka 2100. Så da var det bare å holde ut.


Det kom et tordenvær denne kvelden også som gjorde at det så mørkt ut for fyrverkeriet en ganske lang stund. Vi hadde søkt ly inne hos Starbucks under et kraftig regnskyll, men når klokka nærmet seg ni roet det seg veldig. Og fyrverkeriet kunne gå som planlagt noen minutter forsinket. Etter det tok vi monorailen tilbake til parkeringen og kjørte hjem i det et nytt kraftig tordenvær og regnskyll begynte. Tilbake på hotellet etter tretten timer hos Disney var jeg så sliten som jeg aldri kan huske å ha vært. Mens derimot min datter var storfornøyd med dagen!
 
På søndag måtte vi forlate Orlando og kjøre den lange veien ned til Miami. Florida Turnpike er en veldig kjedelig motorvei med lite og ingenting å se langs ruta. Men den er særdeles effektiv og vi brukte bare tre og en halv time på turen. Da jeg hentet bilen på South Beach advarte de meg mot de nærmeste bensinstasjonene til utleiesentret på flyplassen som visstnok tok dobbel pris for bensinen, så jeg fant en litt lenger unna og fylte tanken der. Så hadde jeg litt trøbbel med å finne leiebilreturen og måtte en ekstrarunde om terminalen først. Neste etappe var det automatiske toget som tok oss til terminalen der vi måtte gå ganske langt for å finne innsjekkinga til Lufthansa. Vi var der litt over to timer før avgang men det var nesten ingen kø. Det var det derimot i sikkerhetskontrollen, men den ble effektivt ekspedert og det hjalp også at vi ble sendt til familieslusa. Vel innenfor var det folk overalt på en tydeligvis travel reisedag. Vår utgang var ved enden av J-piren, og når en fullsatt A380 og en A330 fra Swissair hadde avgang omtrent samtidig var det bare ståplasser igjen i området - køen sto fra vegg til vegg inne i piren. Det ble endel venting for å slippe ombord, i tillegg slapp de faktisk premium economy ombord aller sist. I forhold til Frankfurt virket det som om terminalen i Miami ikke var helt dimensjonert for en A380.


Før ombordstigingen kikka jeg etter om det skulle være noen for oss eksotiske selskaper å se. Det var det. Caribbean Airlines er fra Trinidad og Tobago.


LAN var representert med flere fly på Miami.


Noen av de parkerte flyene på J-piren. TACA er fra El Salvador.


Vårt eget fly til Frankfurt var ikke så enkelt å fotografere.


Mesteparten av folkene her skulle med Swiss, viste det seg. Køen til Frankfurt var bak disse igjen.
 
Søndag 27. mars 2016 16:40 LH463 MIA-FRA, Airbus A380 D-AIME, Sete 52 J/K

Når vi kom ombord som en av de aller siste var nesten all bagasjehylleplass opptatt slik at ryggsekkene måtte stues under stolen foran. Det viste seg at rett over 52JK er det en lagringsplass for aviser sånn at akkurat her er det litt mindre plass. Avgangen var noe forsinket og vi dro til værs mot øst og rett over sentrum omtrent. Videre var ruta litt nord for Bahamas og nordøstover over Atlanteren før vi traff land i Europa over Bretagne i Frankrike. Jeg klarte å få litt søvn mot slutten av turen, og våknet da de slo på lysene i kabinen og begynte å servere frokost.


Etablert ombord på sete 52J med velkomstdrink og vannflasker. Benplassen var helt grei.


Halekameraet er selvfølgelig viktig å få på så fort som mulig.


Pushback for gatenabo Swiss.


Rad 52 er like bak trappa opp til businessklassen. Hadde tenkt å snike meg opp der underveis for å ta et bilde, men etter avgang kom det fort opp et forheng her.


Enda en eksotisk fugl observert på tur mot rullebanen. Aruba Airlines er overraskende nok fra Aruba.


Forrige gang jeg så disse fargene må ha vært på 80-tallet.


Boliviana de Aviacion er ganske riktig fra Bolivia. Da må de kanskje ha mellomlanding hvis de flyr denne til Miami?


Avgang mot øst over downtown Miami.


Kort gjensyn med Miami Beach som var synlig et lite øyeblikk mellom noen skydotter.
 
Last edited:

Sekt og salte kjeks til første servering.


Kylling Teriyaki til middag var bare sånn passe.


Omeletten de serverte til frokost før landing i Frankfurt var derimot kjempegod.


Landing fra øst med utsikt over Frankfurt.


Virkelig morsomt å følge med på halekameraet under landing.


D-AIME tilbake ved gate i Frankfurt

Vi landet i Frankfurt fra øst med morgensola i ryggen og takset rett bort til samme utgangen som vi hadde dratt fra en drøy uke tidligere. Vel gjennom passkontrollen gikk vi tunnelen bort til B-gatene, og slo oss ned nær B12 som Oslo-flyet skulle gå fra etter knappe fire timers venting. Før boarding ble det lokket med 75 euro kompensasjon fra utgangen hvis noen ville være så elskverdige å reise med Lufthansa en drøy time senere. Overbooking altså. Selv om jeg var trøtt tror jeg jeg ville ha tatt den hvis jeg hadde reist alene, 75 euro er en OK timebetaling.
 
Last edited:
Mandag 28. mars 2016 12:00 SK4756 FRA-OSL, Boeing 737-700 LN-TUF, Sete 3 E/F.

Vi ble så busset ut til gode gamle LN-TUF der vi ble møtt av en særdeles hyggelig besetning som gjorde turen til en veldig trivelig opplevelse med god og oppmerksom servering. Før jeg sjekket inn på nettet var jeg ikke klar over at vi ville bli plassert på SAS Plus, så det var jo en hyggelig overraskelse til tross for midtsetet jeg fikk. Avgangen ble noe forsinket fordi man ventet på noen innkommende passasjerer, men det ble gasset på underveis slik at landing på Gardermoen ble likevel bare ti minutter etter planlagt tid. Jeg hadde ikke regnet med å rekke første toget, men bagasjen kom kjapt på båndet og etter en liten springmarsj gjennom tollen og ankomsthallen rakk vi det med ett minutts margin.


Pastasalat med laks og Mikkeler ombord hos SAS. Godt, jeg syntes det var. Noe påvirket jeg kanskje var av å Star Wars ha sett på LH463 ombord.


Vi stoppet på innenlandsgate, og dermed ble det en kort busstur til utland. Ser virkelig fram til å prøve pir nord som vel delvis åpner til høsten.

Så ble det endelig reising med A380. Det er jo omtrent ti år siden Singapore fikk levert den første, så det er jo ikke noen nyhet akkurat. Men for meg var det likevel en stor opplevelse å reise i en så svær maskin. I tillegg satt vi godt i en rolig avskjermet kabin forrest i flyet. Dette gjør jeg gjerne igjen. Lenger bak med 3-4-3-seter er det sikkert greit nok, men jeg tror jeg står over. Miami Beach var nok en liten skuffelse. I forhold til reklamen var området mye mer shabby enn jeg hadde trodd med mye trafikk, forsøpling, springbreakers og enkelte uteliggere. Det er mye fin arkitektur der, men den drukner liksom litt i all støyen synes jeg. Men uansett greit å ha vært der. Cocoa Beach har vi vært på før, men nå var det første gang vi bodde der. Det gjentar jeg gjerne, for stedet er passe stort for en rolig strandferie. Vi har altså tatt Florida-ferie seks år på rad nå, men dette kan ha vært siste gangen. Neste år er det familiebegivenheter i påsken samt at min datter som nå er blitt tenåring kan tenkes å miste interessen for å reise med bare faren sin. Sånn det ser ut nå blir det ingen tur neste år, men vi får se om kanskje reiselysten likevel tar overhånd.
 
Last edited:
Takk for rapporten. Hyggelig gjensyn med både Lufthansa, Warsteiner og Florida. Så ut til å være en skikkelig klassisk amerikatur!
 
Flott rapport! Har alltid hatt lyst til å fly A380 selv, men denne gangen blir det Norwegian til Orlando..

Vi får satse på at du reiser neste år også, slik at vi får en flott rapport som denne!:D
 
Har læst din rapport med interesse, da jeg lige nu er i New York,
på LH premium Economy ud og hjem! Din lunch fra udturen
kan jeg nikke genkendende til! I har haft en OK oplevelse
på A380eren, fordi PE kabinen er separat, forstår jeg. Det
er noget andet på 747erne, og derfor skriver jeg sandsynligvis
en lille TP, når jeg er kommet hjem.
:fly
 
Flott rapport, takk for den :)

synes at 75 euro som ble tilbudet av Lufthansa er litt lite...
eller er det bare meg ?
 
Tusen takk for flott rapport som vanlig fra den kanten! Håper å ta turen til Miami senere i år, men da med SAS sin nye rute. Florida er en veldig hyggelig stat å feriere i!
 
Fin rapport! Reiser til USA i morgen, men dessverre jobb på østkysten i stedet for ferie i Florida...
 
You must log in or register to reply here.
Back
Top