Polaris
Free Luigi
21-29 August
Ombord M/S Expedition
76-79 grader nord
21 August kjente Polaris en smålurven form snike seg opp bak seg, så mens resten av klassen dro på en liten geologisk ekskursjon i iskald nordavind (versjon 15m/s) og regn, bestemte hun seg for å holde fortet på UNIS, samt tusle en tur opp på butikken på utkikk etter Curamed. Longyearbyen var dessverre rensket for Curamed, dermed innså jeg sakte realitetens verden. Jeg kom faken meg til å bli sjuk på turen….
Framvisning av dronehelikopter, et stort (på bakken) og ett lite (i hånda til han mannen). Disse bruker bl.a. til å overvåke miljøforandringer (skred, erosjon etc). Også her i Adventdalen at jeg stod og pådro meg en deilig forkjølelse.
Til båten måtte vi gå, men heldigvis var baggasjen sendt i forveien. Foran oss stod nydelige M/S Expedition i rødt, hvitt og blått. Tidligere Ålandsfergen med plass til både bil og menneske i flere titalls, men ble ombygget i 2007-2008. Nå har den plass til drøyt 130 stk, fordelt på 6 dekk. Mer om disse senere.
M/S Expedition, bilde tatt ved en senere anledning. (Ankret opp utenfor Pyramiden)
Jeg og ei klassevenninne ble plassert på lugar 304 (dekk 3), den nest beste lugarklassen (lærerene fikk selvsagt de beste, på dekk 4) helt framst i båten. For noen fantastiske lugarer på dette skipet! Store lugarer større enn en del av studenthyblene jeg har kommet over i mitt liv. Og badet, herregud, toalettet hadde tilogmed soft-close toalettsete! For en luksus. Dusjen var også stor nok til å snu seg i uten å kline deg oppetter veggen.
Lugar 304, for øyeblikket Polaris-rotet på venstre side.
Og servicen… for en service. Når vi sjekket inn var "storbaggasjen" (kofferter og tursekker) allerede plassert utenfor lugaren vår, og vi fikk med oss en "butler" som bar håndbaggasjen vi evt hadde med oss bort til lugaren, åpnet døren og var i det hele tatt umåtelig hjelpsom. Generelt sett (for å hoppe litt fram i tid) er servicen på M/S Expedition helt utrolig. Det filipinske crewet har enten en eksepsjonell medfødt evne til å yte det ypperste av service, eller en sinnsyk opplæring. Og vi snakker ikke bare om generelle ting som å være smilende, si hei hver gang de møter deg i gangen, alltid finne fram mat, vann, ting du trenger eller liknende. Nei, vi snakker om ting som at man finner BH'en sin sirlig pent brettet på nattbordet (der man hadde slengt den natten før) etter formiddagsrengjøringen. That one goes into the history-books, neppe at jeg får oppleve det igjen. Hvem bretter BH'ene mine? Ikke engang jeg! haha
Leaving Longyearbyen harbour
Uansett hvor bombet vi forlot lugaren, kom vi bestandig tilbake til en lugar hvor toalettpapiret var brettet i en fold, det var ikke en flekk på badet, ikke et klesplagg (skittent eller rent) som lå slengt - det lå brettet enten i koffert eller på senga. Og denne lukusen fikk vi ikke bare én gang i døgnet - men to! Og har jeg engang begynt å nevne maten på båten? Nei. Vi snakker 10 stk som passet på oss til en hver tid, holdt ut stolen for jentene, fylte opp vann kontinuerlig, varm mat som ble stekt / tilberedet på oppfordring fra oss, spesialtilpasninger for alle kulturer og og og… ja. Selv ikke på den fineste restauranten i Tromsø (Emmas drømmekjøkken/De 4 roser) har vi en slik service. Ikke i nærheten engang. Helt helt EKSKUISIT for å si det på norsk-engelsk.
Resepsjonsområdet på M/S Expedition
"Polar Bear Bar" - med 180 graders utsikt gjennom glassvinduer ut akterdel av båten
Crewet på båten var forøvrig fordelt på øst-europeiske skipsførere (kaptein og styrmann var begge fra Ukraina), Latin-Amerikanske hotellansvarlige/resepsjonsansvarlige (4 damer alle fra Brasil, med korte skjørt og høye hæler
) og resten av service, renhold, mat, bar og det som måtte være - Filipinene.
Hun er jo nydelig denne båten, da!!
Turen startet altså i Longyearbyen, vi la fra kai i rimelig fint vær og skulle ned til Van Keulenfjorden i første omgang. Målet var Storvola, et fjell som er tilsvarende de reservoarene vi finner dypt nede i Barentshavet i dag. Fint å kunne bli kjent med disse reservoarene "på land", noe som er unikt for Svalbard. I løpet av kvelden kjørte vi inn i tykk tåke, så det var ikke vanskelig å legge seg.
"The Discovery Lounge" - god plass til over 100 stk med forelesning og gruppearbeid
Dessverre våkner jeg til en snørrete nese og kløende hals, selvfølgelig måtte jeg bli sjuk mens jeg er på drømmecruise på Svalbard…. Jadda jadda. Karrer meg opp til en nydelig frokost, noe vi forøvrig ble servert 07:30 hver morgen. Lunch 12:30 (ofte på land) og middag 19:00. Van Keulenfjorden var noe grå og trist i morgentimene, men det mest prominente var det faktum at isbreen som ligger innerst hadde trukket så langt fram at vi ikke kom oss inn til Storvola! Det var snakk om 12 km framrykk. Det er ganske mye…. Så det ble ingen ilandstigning på dag 2, fint for meg som ikke gikk glipp av noe på land, kjedelig for resten av gjengen. Vi jobbet stort sett med prosjektoppgaven resten av dagen, mens båten gikk opp fra Van Keulenfjorden opp til Bellsundet og Akseløya.
Surging glacier ved Storvola
Bare å gjøre vendereis da....
Glacier-country
Her skjer det noe spennende! Jeg er på vei inn i dusjen, og har satt på musikk på full guffe i lugaren. Dusjen er på, jeg har kledd av meg og Janove Ottesen skriker på rogalandsk (med meg på kor) - når jeg hører "PLING PLING PLONG" og noen som snakker i bakgrunnen. Det er en announcement på PA-systemet som er koblet til alle lugarene. "Mas, mas mas" tenker jeg. Stikker foten inn og kjenner på temperaturen, ikke helt fornøyd enda. Skrur ned på varmen. PLING PLING PLONG - igjen! Hmm, det var nå merkelig. Er det noe viktig tro? Jeg tenker litt på det. Shit, okeida. Skrur av dusjen, hiver på meg noen kleslørver. Ikke sko. Tasler opp trappa, og møter noen i resepsjonen. "Hva er greia?" - "ISBJØRN!"…….
FFFFFFFFFFUUUUUUUUU - her var det bare å PÆLME seg ned trappa. Hva trenger jeg…. begynner å bli småsjuk, viktig med gode klær. Har ikke tid til gode klær. Shit er SD-kortet i kameraet? Har jeg zoomlinsa? Alt dette skjedde på 5 sekunder. Zoomlinse på, SD-kort måtte være i. LUE - DUNJAKKE - SKO. Check. Bæler opp trappa, ut på dekk. ISBJØRN! Endelig! Det er ei isbjørnmamma som chiller'n på en stein, 4 reinsdyr gresser rolig foran dem, og en ung isbjørnunge klatrer opp på steinen mot sin mor. Fantastisk
"Hvor var du a?" spør en av gutta. "I dusjen". "…i dusjen?!". "yes sir" sier jeg og knipser noen bilder. "Cred" får jeg som svar 
It's everything or nothing, ikke hver dag man får mulighet til å se isbjørn.
Midterhuken, et resultat av ekstremt mye folding. En decollement fold.
Vi ankrer opp bak Akseløya, som er mål for dag 3 på ekspidisjonen. Akseløya ligger i munningen av Van Mijenfjorden, og består av blottninger av stein som står nærmest vertikalt. Her kan man gå opp og ned i tid (gå opp og ned et borehull) ved å gå horisontalt, i stedet for vertikalt. Geologi-luksus. Men formen min var versjon ligge-i-senga-og-pimpe-repsils-mens-snørra-renner-og-hodet-verker. Så jeg ble "sjøkrabbe" ( :colgate: ) i dag også. Kort oppsummering av resten av dagen: hosting, nysing, snørring, frysing, prosjekt-jobbing. Og så the grand finale, på kvelden når vi skulle gå ut fra Van Mijenfjorden og opp til Isfjorden igjen! Et nyyyyydelig vær disket opp til oss, og mens midnatt nærmet seg drastisk ble vi servert en fantastisk solnedgang (Egentlig litt løgn. Dette var første dagen hvor sola "berører" horisonten her oppe i nord, det har vært midnattsol til nå. Så det var jo ikke så mye NEDGANG, hehe.). Bak oss skinner en dobbel regnbue og skipets bane ser ut til å komme rett ut fra midten av regnbuen, mens vi i ekstremt lav fart (vi snakker knapt 1 knop, de hadde det ikke travelt…) kooooser oss på yttersiden av spitsbergen. Sola blinker som gull på et rolig hav ogpolarterna skaper stemning med sine occational skrik. Perfekt. Jeg brydde meg ikke om at jeg var sjuk. Vi var ute på øverste dekk ("dekk 7" / observasjonsdekket) i drøyt 2 timer. Fantastisk.
Akseløya med sine vanvittige vertikale lagninger, du kan gå "opp og ned" i et borehull ved å gå bortover strandlinja. Dette er forøvrig mye av de samme formasjonene vi ser i Barentshavet, så det er utrolig å få se det man ser på seismikk og geologiske vurderinger FORAN SEG, i stedet for å se de for seg 3km under bakken.
M/S expedition seiler inn i midnattsolen, på yttersiden av Spitsbergen. Foran oss har vi Forlandet og Spitsbergens vestside
Ingen grunn til å lete etter enden av regnbuen, den er ganske tydelig her
Fortsettelse følger
Ombord M/S Expedition
76-79 grader nord
21 August kjente Polaris en smålurven form snike seg opp bak seg, så mens resten av klassen dro på en liten geologisk ekskursjon i iskald nordavind (versjon 15m/s) og regn, bestemte hun seg for å holde fortet på UNIS, samt tusle en tur opp på butikken på utkikk etter Curamed. Longyearbyen var dessverre rensket for Curamed, dermed innså jeg sakte realitetens verden. Jeg kom faken meg til å bli sjuk på turen….
Framvisning av dronehelikopter, et stort (på bakken) og ett lite (i hånda til han mannen). Disse bruker bl.a. til å overvåke miljøforandringer (skred, erosjon etc). Også her i Adventdalen at jeg stod og pådro meg en deilig forkjølelse.
Til båten måtte vi gå, men heldigvis var baggasjen sendt i forveien. Foran oss stod nydelige M/S Expedition i rødt, hvitt og blått. Tidligere Ålandsfergen med plass til både bil og menneske i flere titalls, men ble ombygget i 2007-2008. Nå har den plass til drøyt 130 stk, fordelt på 6 dekk. Mer om disse senere.
M/S Expedition, bilde tatt ved en senere anledning. (Ankret opp utenfor Pyramiden)
Jeg og ei klassevenninne ble plassert på lugar 304 (dekk 3), den nest beste lugarklassen (lærerene fikk selvsagt de beste, på dekk 4) helt framst i båten. For noen fantastiske lugarer på dette skipet! Store lugarer større enn en del av studenthyblene jeg har kommet over i mitt liv. Og badet, herregud, toalettet hadde tilogmed soft-close toalettsete! For en luksus. Dusjen var også stor nok til å snu seg i uten å kline deg oppetter veggen.
Lugar 304, for øyeblikket Polaris-rotet på venstre side.
Og servicen… for en service. Når vi sjekket inn var "storbaggasjen" (kofferter og tursekker) allerede plassert utenfor lugaren vår, og vi fikk med oss en "butler" som bar håndbaggasjen vi evt hadde med oss bort til lugaren, åpnet døren og var i det hele tatt umåtelig hjelpsom. Generelt sett (for å hoppe litt fram i tid) er servicen på M/S Expedition helt utrolig. Det filipinske crewet har enten en eksepsjonell medfødt evne til å yte det ypperste av service, eller en sinnsyk opplæring. Og vi snakker ikke bare om generelle ting som å være smilende, si hei hver gang de møter deg i gangen, alltid finne fram mat, vann, ting du trenger eller liknende. Nei, vi snakker om ting som at man finner BH'en sin sirlig pent brettet på nattbordet (der man hadde slengt den natten før) etter formiddagsrengjøringen. That one goes into the history-books, neppe at jeg får oppleve det igjen. Hvem bretter BH'ene mine? Ikke engang jeg! haha
Leaving Longyearbyen harbour
Uansett hvor bombet vi forlot lugaren, kom vi bestandig tilbake til en lugar hvor toalettpapiret var brettet i en fold, det var ikke en flekk på badet, ikke et klesplagg (skittent eller rent) som lå slengt - det lå brettet enten i koffert eller på senga. Og denne lukusen fikk vi ikke bare én gang i døgnet - men to! Og har jeg engang begynt å nevne maten på båten? Nei. Vi snakker 10 stk som passet på oss til en hver tid, holdt ut stolen for jentene, fylte opp vann kontinuerlig, varm mat som ble stekt / tilberedet på oppfordring fra oss, spesialtilpasninger for alle kulturer og og og… ja. Selv ikke på den fineste restauranten i Tromsø (Emmas drømmekjøkken/De 4 roser) har vi en slik service. Ikke i nærheten engang. Helt helt EKSKUISIT for å si det på norsk-engelsk.
Resepsjonsområdet på M/S Expedition
"Polar Bear Bar" - med 180 graders utsikt gjennom glassvinduer ut akterdel av båten
Crewet på båten var forøvrig fordelt på øst-europeiske skipsførere (kaptein og styrmann var begge fra Ukraina), Latin-Amerikanske hotellansvarlige/resepsjonsansvarlige (4 damer alle fra Brasil, med korte skjørt og høye hæler
) og resten av service, renhold, mat, bar og det som måtte være - Filipinene.
Hun er jo nydelig denne båten, da!!
Turen startet altså i Longyearbyen, vi la fra kai i rimelig fint vær og skulle ned til Van Keulenfjorden i første omgang. Målet var Storvola, et fjell som er tilsvarende de reservoarene vi finner dypt nede i Barentshavet i dag. Fint å kunne bli kjent med disse reservoarene "på land", noe som er unikt for Svalbard. I løpet av kvelden kjørte vi inn i tykk tåke, så det var ikke vanskelig å legge seg.
"The Discovery Lounge" - god plass til over 100 stk med forelesning og gruppearbeid
Dessverre våkner jeg til en snørrete nese og kløende hals, selvfølgelig måtte jeg bli sjuk mens jeg er på drømmecruise på Svalbard…. Jadda jadda. Karrer meg opp til en nydelig frokost, noe vi forøvrig ble servert 07:30 hver morgen. Lunch 12:30 (ofte på land) og middag 19:00. Van Keulenfjorden var noe grå og trist i morgentimene, men det mest prominente var det faktum at isbreen som ligger innerst hadde trukket så langt fram at vi ikke kom oss inn til Storvola! Det var snakk om 12 km framrykk. Det er ganske mye…. Så det ble ingen ilandstigning på dag 2, fint for meg som ikke gikk glipp av noe på land, kjedelig for resten av gjengen. Vi jobbet stort sett med prosjektoppgaven resten av dagen, mens båten gikk opp fra Van Keulenfjorden opp til Bellsundet og Akseløya.
Surging glacier ved Storvola
Bare å gjøre vendereis da....
Glacier-country
Her skjer det noe spennende! Jeg er på vei inn i dusjen, og har satt på musikk på full guffe i lugaren. Dusjen er på, jeg har kledd av meg og Janove Ottesen skriker på rogalandsk (med meg på kor) - når jeg hører "PLING PLING PLONG" og noen som snakker i bakgrunnen. Det er en announcement på PA-systemet som er koblet til alle lugarene. "Mas, mas mas" tenker jeg. Stikker foten inn og kjenner på temperaturen, ikke helt fornøyd enda. Skrur ned på varmen. PLING PLING PLONG - igjen! Hmm, det var nå merkelig. Er det noe viktig tro? Jeg tenker litt på det. Shit, okeida. Skrur av dusjen, hiver på meg noen kleslørver. Ikke sko. Tasler opp trappa, og møter noen i resepsjonen. "Hva er greia?" - "ISBJØRN!"…….
FFFFFFFFFFUUUUUUUUU - her var det bare å PÆLME seg ned trappa. Hva trenger jeg…. begynner å bli småsjuk, viktig med gode klær. Har ikke tid til gode klær. Shit er SD-kortet i kameraet? Har jeg zoomlinsa? Alt dette skjedde på 5 sekunder. Zoomlinse på, SD-kort måtte være i. LUE - DUNJAKKE - SKO. Check. Bæler opp trappa, ut på dekk. ISBJØRN! Endelig! Det er ei isbjørnmamma som chiller'n på en stein, 4 reinsdyr gresser rolig foran dem, og en ung isbjørnunge klatrer opp på steinen mot sin mor. Fantastisk
"Hvor var du a?" spør en av gutta. "I dusjen". "…i dusjen?!". "yes sir" sier jeg og knipser noen bilder. "Cred" får jeg som svar It's everything or nothing, ikke hver dag man får mulighet til å se isbjørn.
Midterhuken, et resultat av ekstremt mye folding. En decollement fold.
Vi ankrer opp bak Akseløya, som er mål for dag 3 på ekspidisjonen. Akseløya ligger i munningen av Van Mijenfjorden, og består av blottninger av stein som står nærmest vertikalt. Her kan man gå opp og ned i tid (gå opp og ned et borehull) ved å gå horisontalt, i stedet for vertikalt. Geologi-luksus. Men formen min var versjon ligge-i-senga-og-pimpe-repsils-mens-snørra-renner-og-hodet-verker. Så jeg ble "sjøkrabbe" ( :colgate: ) i dag også. Kort oppsummering av resten av dagen: hosting, nysing, snørring, frysing, prosjekt-jobbing. Og så the grand finale, på kvelden når vi skulle gå ut fra Van Mijenfjorden og opp til Isfjorden igjen! Et nyyyyydelig vær disket opp til oss, og mens midnatt nærmet seg drastisk ble vi servert en fantastisk solnedgang (Egentlig litt løgn. Dette var første dagen hvor sola "berører" horisonten her oppe i nord, det har vært midnattsol til nå. Så det var jo ikke så mye NEDGANG, hehe.). Bak oss skinner en dobbel regnbue og skipets bane ser ut til å komme rett ut fra midten av regnbuen, mens vi i ekstremt lav fart (vi snakker knapt 1 knop, de hadde det ikke travelt…) kooooser oss på yttersiden av spitsbergen. Sola blinker som gull på et rolig hav ogpolarterna skaper stemning med sine occational skrik. Perfekt. Jeg brydde meg ikke om at jeg var sjuk. Vi var ute på øverste dekk ("dekk 7" / observasjonsdekket) i drøyt 2 timer. Fantastisk.
Akseløya med sine vanvittige vertikale lagninger, du kan gå "opp og ned" i et borehull ved å gå bortover strandlinja. Dette er forøvrig mye av de samme formasjonene vi ser i Barentshavet, så det er utrolig å få se det man ser på seismikk og geologiske vurderinger FORAN SEG, i stedet for å se de for seg 3km under bakken.
M/S expedition seiler inn i midnattsolen, på yttersiden av Spitsbergen. Foran oss har vi Forlandet og Spitsbergens vestside
Ingen grunn til å lete etter enden av regnbuen, den er ganske tydelig her
Fortsettelse følger
Last edited:
