Sørvest til Nord-Øst og tilbake til ei halvøy ved Lake Michigan
Som dere kanskje har lest i min rapport fra den første flyturen med SAS A350 til Chicago, så var jeg ikke lenge i Chicago. Neste dag dro jeg videre til Baltimore, Maryland for å besøke familie og venner.
Etter ankomst Chicago med SAS, tok jeg en Uber til hotellet mitt på Magnificent Mile i sentrum av Chicago, Embassy Suites. Det var helt greit for en natt, med sentral beliggenhet og store «suiter» med separat stue og soverom. Litt slitt i kantene, så det har nok sett sine bedre dager, men utsikten fra 10. etasje nedover Magnificent Mile var det ikke noe å si på, i allefall.
Hotellet har et stort atrium i midten, hvor det i første etasje var lobby, restaurant, bar og frokostservering. Det var happy hour da jeg ankom, men jeg var utrolig sliten og trøtt etter en lang dag på tur, så jeg tok tidlig kvelden.
Neste morgen etter en kjapp frokost på hotellet, fikk jeg sjekket ut og bestilt en Uber ut til Midway flyplassen, hvor neste transportmiddel ventet. Jeg var ute i god tid, rundt 2 timer før avgang, for jeg beregner alltid ekstra god tid når jeg reiser innenlands i USA, da man aldri helt vet hvor effektivt hverken innsjekk eller sikkerhetskontrollen kan være. Heldigvis var det ingen kø i innsjekkingen og jeg sjekket inn på automat hvor jeg fikk boardingkort og bagasjetagger. Med Southwest har man inkludert 2 innsjekket bagasje selv på de billigste billettene. Og siden man nå kan booke Southwest fra internasjonale IP-adresser så var det ikke et vanskelig valg å snu ryggen til United som ville ha over det dobbelte fra O’Hare til Baltimore, men uten inkludert bagasje i billettprisen. (for oss som har rykket ned til Star Alliance Silver). 1500 NOK kostet billetten med Southwest, tur-retur Baltimore.
Etter en rask ID-sjekk fikk jeg levert fra meg bagasjen og tok turen gjennom sikkerhetskontrollen hvor det heller ikke var noe kø. Jeg var vel gjennom hele mølla på rundt 15 minutter. Fant meg et bord i food courten og kjøpte meg en kaffe mens jeg slappet av frem til boarding nærmet seg fra gate B1.
Flyet fra nabogaten skulle til Omaha, hvor jeg bodde i for to år siden. 28F er rett under frysepunktet, tidlig vår kaller de det i Nebraska tror jeg
Jeg hadde god kontroll på flyet som skulle ta oss videre til Baltimore. Southwest kjører mange melkeruter, noe som minner om mange av kystrutene vi har i Norge med både SAS, Norwegian og ikke minst Widerøe rundt Finnmarkskysten. Rute WN1188 går ICT-STL-MDW-BWI-PWM og landet 5 minutter før rutetid fra St. Louis.
Flyet til Baltimore parkert ved gate B1, N796SW, en Boeing 737-700 som nærmer seg 20 år på vingene for Southwest.
Boardingprosessen til Southwest er jo litt artig, i og med at man ikke får tildelt sete ved innsjekkingen. I stedet så får man et kø-nummer som indikerer hvor sent eller tidlig man kan gå om bord. Så kan man velge blant de ledige setene som er når man kommer om bord. Jeg hadde kjøpt «early bird»-innsjekk et par uker i forveien til 20 USD per strekning, og fikk tildelt boardingnummer A45 som er ganske sent i den første gruppen. Men i og med at C60 er siste boardingnummer så var jeg jo blant den første tredelen som fikk komme om bord på en flyvning som var ganske så fullbooket.
Da jeg kom om bord var 2F ledig, med kun en fyr i 2D. Jeg fikk kofferten opp i hattehyllen rett over seteraden min, og fant meg vel til rette. Det var god benplass om bord selv med ryggsekken min under setet foran, og selv med «gamletypen» av seter med skinntrekk og ordentlig god polstring. Vi beholdt midtsetet ledig helt til boarding var ferdig, og da måtte en ung jente ta til takke med 2E. Men på en kort flyvning som dette så er det ikke krise å ikke ha ledig midtsete. Captain Speaking annonserte en flytid på ca. 1 time og 30 minutter i stort sett fine flyforhold. Kabinpersonalet foretok en ganske langdryg sikkerhetsdemonstrasjon, som jeg synes er ganske vanlig hos amerikanske selskap? Skjønner at folk med oppmerksomhetsutfordringer fort kan falle ut underveis.
Vi kom oss etterhvert avgårde fra bane 04R og etter en liten høyresving var vi på vei mot Baltimore.
Flyruta vår fra Flightradar24
I lufta ble det servering av drikke, på serveringsfat. Kabinpersonalet kom først rundt og spurte hva vi ville ha å drikke, før drikken ble servert fra fat etter å ha blitt gjort klart i galley foran. Ganske elegant, om enn ikke veldig tidsbesparende. Så slipper man i det minste en svær tralle i midtgangen. Mulig de hadde tralleservering i de bakre gemakker. Jeg takket ja til et glass eplejuice og en pose pretzler, og nøt utsikten, mens jeg leste i boka mi. Crew om bord var hyggelig og smilende, og jeg fikk et godt inntrykk av Southwest. Selv om jeg har fløyet med dem før, for over 5 år siden, fra La Guardia til Midway, så var inntrykket mitt av Southwest fortsatt bra, og jeg vil vel si det er det beste alternativet innenriks i USA, dersom tidtabellen passer.
Som dere kanskje har lest i min rapport fra den første flyturen med SAS A350 til Chicago, så var jeg ikke lenge i Chicago. Neste dag dro jeg videre til Baltimore, Maryland for å besøke familie og venner.
Etter ankomst Chicago med SAS, tok jeg en Uber til hotellet mitt på Magnificent Mile i sentrum av Chicago, Embassy Suites. Det var helt greit for en natt, med sentral beliggenhet og store «suiter» med separat stue og soverom. Litt slitt i kantene, så det har nok sett sine bedre dager, men utsikten fra 10. etasje nedover Magnificent Mile var det ikke noe å si på, i allefall.
Hotellet har et stort atrium i midten, hvor det i første etasje var lobby, restaurant, bar og frokostservering. Det var happy hour da jeg ankom, men jeg var utrolig sliten og trøtt etter en lang dag på tur, så jeg tok tidlig kvelden.
Neste morgen etter en kjapp frokost på hotellet, fikk jeg sjekket ut og bestilt en Uber ut til Midway flyplassen, hvor neste transportmiddel ventet. Jeg var ute i god tid, rundt 2 timer før avgang, for jeg beregner alltid ekstra god tid når jeg reiser innenlands i USA, da man aldri helt vet hvor effektivt hverken innsjekk eller sikkerhetskontrollen kan være. Heldigvis var det ingen kø i innsjekkingen og jeg sjekket inn på automat hvor jeg fikk boardingkort og bagasjetagger. Med Southwest har man inkludert 2 innsjekket bagasje selv på de billigste billettene. Og siden man nå kan booke Southwest fra internasjonale IP-adresser så var det ikke et vanskelig valg å snu ryggen til United som ville ha over det dobbelte fra O’Hare til Baltimore, men uten inkludert bagasje i billettprisen. (for oss som har rykket ned til Star Alliance Silver). 1500 NOK kostet billetten med Southwest, tur-retur Baltimore.
Etter en rask ID-sjekk fikk jeg levert fra meg bagasjen og tok turen gjennom sikkerhetskontrollen hvor det heller ikke var noe kø. Jeg var vel gjennom hele mølla på rundt 15 minutter. Fant meg et bord i food courten og kjøpte meg en kaffe mens jeg slappet av frem til boarding nærmet seg fra gate B1.
Flyet fra nabogaten skulle til Omaha, hvor jeg bodde i for to år siden. 28F er rett under frysepunktet, tidlig vår kaller de det i Nebraska tror jeg
Jeg hadde god kontroll på flyet som skulle ta oss videre til Baltimore. Southwest kjører mange melkeruter, noe som minner om mange av kystrutene vi har i Norge med både SAS, Norwegian og ikke minst Widerøe rundt Finnmarkskysten. Rute WN1188 går ICT-STL-MDW-BWI-PWM og landet 5 minutter før rutetid fra St. Louis.
Flyet til Baltimore parkert ved gate B1, N796SW, en Boeing 737-700 som nærmer seg 20 år på vingene for Southwest.
Boardingprosessen til Southwest er jo litt artig, i og med at man ikke får tildelt sete ved innsjekkingen. I stedet så får man et kø-nummer som indikerer hvor sent eller tidlig man kan gå om bord. Så kan man velge blant de ledige setene som er når man kommer om bord. Jeg hadde kjøpt «early bird»-innsjekk et par uker i forveien til 20 USD per strekning, og fikk tildelt boardingnummer A45 som er ganske sent i den første gruppen. Men i og med at C60 er siste boardingnummer så var jeg jo blant den første tredelen som fikk komme om bord på en flyvning som var ganske så fullbooket.
Da jeg kom om bord var 2F ledig, med kun en fyr i 2D. Jeg fikk kofferten opp i hattehyllen rett over seteraden min, og fant meg vel til rette. Det var god benplass om bord selv med ryggsekken min under setet foran, og selv med «gamletypen» av seter med skinntrekk og ordentlig god polstring. Vi beholdt midtsetet ledig helt til boarding var ferdig, og da måtte en ung jente ta til takke med 2E. Men på en kort flyvning som dette så er det ikke krise å ikke ha ledig midtsete. Captain Speaking annonserte en flytid på ca. 1 time og 30 minutter i stort sett fine flyforhold. Kabinpersonalet foretok en ganske langdryg sikkerhetsdemonstrasjon, som jeg synes er ganske vanlig hos amerikanske selskap? Skjønner at folk med oppmerksomhetsutfordringer fort kan falle ut underveis.
Vi kom oss etterhvert avgårde fra bane 04R og etter en liten høyresving var vi på vei mot Baltimore.
Flyruta vår fra Flightradar24
I lufta ble det servering av drikke, på serveringsfat. Kabinpersonalet kom først rundt og spurte hva vi ville ha å drikke, før drikken ble servert fra fat etter å ha blitt gjort klart i galley foran. Ganske elegant, om enn ikke veldig tidsbesparende. Så slipper man i det minste en svær tralle i midtgangen. Mulig de hadde tralleservering i de bakre gemakker. Jeg takket ja til et glass eplejuice og en pose pretzler, og nøt utsikten, mens jeg leste i boka mi. Crew om bord var hyggelig og smilende, og jeg fikk et godt inntrykk av Southwest. Selv om jeg har fløyet med dem før, for over 5 år siden, fra La Guardia til Midway, så var inntrykket mitt av Southwest fortsatt bra, og jeg vil vel si det er det beste alternativet innenriks i USA, dersom tidtabellen passer.
Last edited:
