Sørvest til Nord-Øst og tilbake til ei halvøy ved Lake Michigan

Cecilie

ScanFlyer Crusty
Medlem
Sørvest til Nord-Øst og tilbake til ei halvøy ved Lake Michigan

Som dere kanskje har lest i min rapport fra den første flyturen med SAS A350 til Chicago, så var jeg ikke lenge i Chicago. Neste dag dro jeg videre til Baltimore, Maryland for å besøke familie og venner.

Etter ankomst Chicago med SAS, tok jeg en Uber til hotellet mitt på Magnificent Mile i sentrum av Chicago, Embassy Suites. Det var helt greit for en natt, med sentral beliggenhet og store «suiter» med separat stue og soverom. Litt slitt i kantene, så det har nok sett sine bedre dager, men utsikten fra 10. etasje nedover Magnificent Mile var det ikke noe å si på, i allefall.

89072924_10157961480135330_9137556893768613888_o.jpg


Hotellet har et stort atrium i midten, hvor det i første etasje var lobby, restaurant, bar og frokostservering. Det var happy hour da jeg ankom, men jeg var utrolig sliten og trøtt etter en lang dag på tur, så jeg tok tidlig kvelden.

89098714_10157961479615330_3882123017895018496_o.jpg


Neste morgen etter en kjapp frokost på hotellet, fikk jeg sjekket ut og bestilt en Uber ut til Midway flyplassen, hvor neste transportmiddel ventet. Jeg var ute i god tid, rundt 2 timer før avgang, for jeg beregner alltid ekstra god tid når jeg reiser innenlands i USA, da man aldri helt vet hvor effektivt hverken innsjekk eller sikkerhetskontrollen kan være. Heldigvis var det ingen kø i innsjekkingen og jeg sjekket inn på automat hvor jeg fikk boardingkort og bagasjetagger. Med Southwest har man inkludert 2 innsjekket bagasje selv på de billigste billettene. Og siden man nå kan booke Southwest fra internasjonale IP-adresser så var det ikke et vanskelig valg å snu ryggen til United som ville ha over det dobbelte fra O’Hare til Baltimore, men uten inkludert bagasje i billettprisen. (for oss som har rykket ned til Star Alliance Silver). 1500 NOK kostet billetten med Southwest, tur-retur Baltimore.

Etter en rask ID-sjekk fikk jeg levert fra meg bagasjen og tok turen gjennom sikkerhetskontrollen hvor det heller ikke var noe kø. Jeg var vel gjennom hele mølla på rundt 15 minutter. Fant meg et bord i food courten og kjøpte meg en kaffe mens jeg slappet av frem til boarding nærmet seg fra gate B1.

Flyet fra nabogaten skulle til Omaha, hvor jeg bodde i for to år siden. 28F er rett under frysepunktet, tidlig vår kaller de det i Nebraska tror jeg :)

89073202_10157961478675330_9069632763371454464_o.jpg


Jeg hadde god kontroll på flyet som skulle ta oss videre til Baltimore. Southwest kjører mange melkeruter, noe som minner om mange av kystrutene vi har i Norge med både SAS, Norwegian og ikke minst Widerøe rundt Finnmarkskysten. Rute WN1188 går ICT-STL-MDW-BWI-PWM og landet 5 minutter før rutetid fra St. Louis.

89106521_10157961479370330_730833361664212992_o.jpg


Flyet til Baltimore parkert ved gate B1, N796SW, en Boeing 737-700 som nærmer seg 20 år på vingene for Southwest.

84932880_10157961479355330_3722804719333146624_o.jpg


Boardingprosessen til Southwest er jo litt artig, i og med at man ikke får tildelt sete ved innsjekkingen. I stedet så får man et kø-nummer som indikerer hvor sent eller tidlig man kan gå om bord. Så kan man velge blant de ledige setene som er når man kommer om bord. Jeg hadde kjøpt «early bird»-innsjekk et par uker i forveien til 20 USD per strekning, og fikk tildelt boardingnummer A45 som er ganske sent i den første gruppen. Men i og med at C60 er siste boardingnummer så var jeg jo blant den første tredelen som fikk komme om bord på en flyvning som var ganske så fullbooket.

Da jeg kom om bord var 2F ledig, med kun en fyr i 2D. Jeg fikk kofferten opp i hattehyllen rett over seteraden min, og fant meg vel til rette. Det var god benplass om bord selv med ryggsekken min under setet foran, og selv med «gamletypen» av seter med skinntrekk og ordentlig god polstring. Vi beholdt midtsetet ledig helt til boarding var ferdig, og da måtte en ung jente ta til takke med 2E. Men på en kort flyvning som dette så er det ikke krise å ikke ha ledig midtsete. Captain Speaking annonserte en flytid på ca. 1 time og 30 minutter i stort sett fine flyforhold. Kabinpersonalet foretok en ganske langdryg sikkerhetsdemonstrasjon, som jeg synes er ganske vanlig hos amerikanske selskap? Skjønner at folk med oppmerksomhetsutfordringer fort kan falle ut underveis.

Vi kom oss etterhvert avgårde fra bane 04R og etter en liten høyresving var vi på vei mot Baltimore.

85113724_10157961478620330_5050617824809058304_o.jpg


89000295_10157961478555330_603948134975930368_o.jpg


89087870_10157961478135330_7637418365958488064_o.jpg



Flyruta vår fra Flightradar24

88166308_10157961642730330_7560225610237214720_o.jpg


I lufta ble det servering av drikke, på serveringsfat. Kabinpersonalet kom først rundt og spurte hva vi ville ha å drikke, før drikken ble servert fra fat etter å ha blitt gjort klart i galley foran. Ganske elegant, om enn ikke veldig tidsbesparende. Så slipper man i det minste en svær tralle i midtgangen. Mulig de hadde tralleservering i de bakre gemakker. Jeg takket ja til et glass eplejuice og en pose pretzler, og nøt utsikten, mens jeg leste i boka mi. Crew om bord var hyggelig og smilende, og jeg fikk et godt inntrykk av Southwest. Selv om jeg har fløyet med dem før, for over 5 år siden, fra La Guardia til Midway, så var inntrykket mitt av Southwest fortsatt bra, og jeg vil vel si det er det beste alternativet innenriks i USA, dersom tidtabellen passer.
 
Last edited:
Re: Sørvest til Nord-Øst og tilbake til ei halvøy ved Lake Michigan

Etter litt over timen i lufta, begynte vi nedstigningen mot Baltimore, og kabinen ble klargjort for landing.

Baltimore
89039337_10157961479195330_327422257670389760_o.jpg



Baltimore Inner Harbor

89025091_10157961479920330_11969163320885248_o.jpg


89072451_10157961478355330_2920350213912657920_o.jpg


«Airport in sight»
89156175_10157961479025330_5339296659970981888_o.jpg


Landing på rullebane 33L
89038725_10157961478930330_7559481481383378944_o.jpg


89001009_10157961478190330_8453162621179265024_o.jpg


Det ble parkering ytterst på B-piren, men Baltimore er en ganske effektiv flyplass, så etter rundt 4-5 minutters gange var jeg fremme ved bagasjehallen.

Mens jeg stod og ventet på bagasjen min så kom en fyr bort og sa til meg «Hey, I work there!» Meg, litt undrende, skjønte at han etter hvert mente University of Nebraska-Omaha, fordi jeg hadde en genser på meg fra UNO. Liten verden. Han var på samme flyvning som meg fra Chicago til Baltimore, etter å ha fløyet fra Omaha til Midway tidligere på dagen. Det viste seg at han jobber i administrasjonen ved UNO, og kjenner flere av professorene jeg hadde i Omaha. En ting skal amerikanere ha, de er ikke redde for å snakke med fremmede. :D

Bagasjen kom etter hvert og jeg tok en shuttle til leiebilsenteret som var ca 10 minutters kjøring unna terminalen. Hadde leid en full size SUV fra Alamo, og det var litt av en papirmølle som måtte fylles ut, kopi av førerkort og attestering fra en supervisor om at dette internasjonale førerkortet var gyldig, etc. etc. etc. Neste gang så blir det å leie fra Avis eller Hertz, som jeg opplever har en mye smidigere prosess for oss med uamerikanske førerkort.

Men jeg fikk min full size SUV som lovet, etter rundt 20 minutters venting i skranka. En Chevy Tahoe med rundt 21K miles på klokka.

89054311_10157961479660330_7936812478804000768_o.jpg


Fikk koblet til telefonen min i bilen, og takk Tim Apple for CarPlay som gjør navigasjon når Norsk Jente Kjører Stor SUV i Amerika, til en lek, selv i tettbygde strøk. På med Google Maps, taste inn adressa til familien min hvor jeg skulle bo (nær Pennsylvania-grensa) og velge «avoid toll roads» så var det bare å sette kjerra i gear og dure avgårde nordover. Gidder ikke å betale for tollpass når jeg stort sett skal holde meg på pennsylvanske bygdeveier hele tida, og siden de fleste bomveiene i USA tar ikke cash lenger, kan man jo få en ganske grei avgift slengt på slutten av leia når man leverer bilen igjen.

Tut og kjør ut på I95, men siden tunellen under Inner Harbor er en bomvei, så tok Google meg gjennom selve Inner Harbor, som takk og pris var et veldig rolig område nå, sammenlignet med da jeg var der for to år siden midt på sommeren. «Misset» på et kryss, så var litt redd for å komme gjennom et litt mindre greit strøk av byen, men selv med Secret Service-aktig doning, så gikk det greit.

Liten bomtur gjennom Baltimore, for å unngå bomvei. Eller noe :)
89107923_10157961481225330_8489570745414844416_o.jpg


Kom meg tilbake på I95 etter tunellen, og fortsatte nordover. Plutselig ble ankomsttiden min på GPSen veldig rød og rundt timen lengre enn tidligere planlagt. Det var en ulykke foran meg, men jeg rakk heldigvis å ta av en exit før det ble bomstopp. På bakveiene nordover fortsatte jeg i ca 1 time før jeg kom frem, og det var veldig trivelig å møte familien min der igjen. Hadde med meg en del norske matvarer, deriblant nøkkelost som falt i smak, og norsk hvetemel til baking av vafler og skolebrød. Amerikansk hvetemel er visstnok ikke helt likt som norsk hvetemel når det kommer til baking.

Første gang jeg har laget skolebrød, faktisk :p
86281679_10157961481270330_766289940190330880_o.jpg


Ikke noe snøvær heller, noe som er litt uvanlig selv for denne delen av USA. Fint å sitte her på terrassen med morgenkaffen.
89111295_10157961481595330_743478406808600576_o.jpg
 
Re: Sørvest til Nord-Øst og tilbake til ei halvøy ved Lake Michigan

Dagene ble altså tilbragt for det meste i Maryland, men på fredagen, 31. januar, tok jeg turen til Lancaster, PA for litt shopping på outlets der, og for å treffe litt mer familie. Pennsylvania har ikke sales tax på klær, men det hjelper jo ikke så veldig når dollaren kryper godt over 9 tallet.

Tahoe’n parkert ved outlet i Lancaster. Jeg er ikke gørrvant til å kjøre så stor bil, så det var noen ganger litt vanskelig å beregne lengden på panseret.

89198656_10157961481410330_8280050305001848832_o.jpg


Virginia-skilt gjorde at jeg ikke følte meg helt malplassert i trafikken i Maryland-traktene.
89092655_10157961481495330_1853542580252311552_o.jpg


På lørdagen tok jeg turen ned til DC-området for å besøke en venninne som bor i Bethesda, og litt flere familiemedlemmer i Arlington, VA.

Før avreise DC var det is på rutene, så mens bilen varmet seg opp, tok jeg et par bilder av bilen i tåka
89143081_10157961491585330_405044978272698368_o.jpg


Frokost i Bethesda, og en liten gåtur i nabolaget etterpå.
89254880_10157961494115330_1350104561267769344_o.jpg



I Arlington tok vi oss en tur til Scott’s Run som er et turområde som strekker seg ned og langs Potomac-elva. 1. februar, og nydelig vårvær får ikke denne nordmannen til å klage, altså.

Bikkja King var glad for å komme seg ut på tur i finværet
89114972_10157961495260330_8291799145090383872_o.jpg


Nede ved Potomac-elva
89079706_10157961494575330_6290304252979970048_o.jpg


Et lite fossefall, som, ifølge turfølget mitt, pleier å være litt mer imponerende ved høyere vannføring.
89032037_10157961494940330_374981641719775232_o.jpg


Nydelig turområde som virkelig kan anbefales!
89000295_10157961495900330_5169637050822950912_o.jpg


89054767_10157961493720330_34502228203012096_o.jpg


89098719_10157961496225330_1601359473773903872_o.jpg


Etter en lunsj på 2 Amys, en utrolig artig liten pizzasjappe, kjørte jeg tilbake til Maryland. Det var et herrens regnvær på veien nordover igjen, så turen som burde ta rundt 1,5 time, endte opp med nærmere 3 timer på grunn av regnværet og redusert sikt.
 
Last edited:
Re: Sørvest til Nord-Øst og tilbake til ei halvøy ved Lake Michigan

Siste morgen i Maryland for denne gang, startet med en nydelig soloppgang.
89158929_10157961491730330_844203451553415168_o.jpg


89097630_10157961491815330_2882136279267409920_o.jpg


Kjørte nedover mot BWI og leverte bilen med ca 700 miles mer på klokka enn hva jeg plukket den opp med. Prosessen med å levere den var i det minste mye mer effektiv enn da jeg skulle hente bilen.

Fikk sjekket inn og kommet meg gjennom sikkerhetskontrollen ganske effektivt, og fant meg en plass i A-piren for lunch fra Chipotle før avgangen min klokken 12. Terminalen i Baltimore opereres av Fraport noe som kanskje forklarer hvorfor den føles så lys og fin.

89027627_10157961492080330_3039098191266971648_o.jpg


Tida løp litt i fra meg, så rundt 5 minutter før boarding gikk jeg ut til gaten min ytterst på B-piren igjen, og kom meg om bord med early bird-nummeret mitt A-40-ett-eller-annet-(igjen) med en gang jeg kom til gaten. Hadde på forhånd sett på værvarselet at det ville være mulighet for en del moderat turbulens på denne turen, så ville sikre meg et sete lengst mulig fremme. Da jeg kom om bord var det ingen vindusseter foran ledig, så jeg satt meg ned på 4D ved siden av en kar i 4F, og vi krysset fingre og tær for at 4E ville forbli ledig. De annonserte at flyvningen ville være «pretty full» men til slutt endte vi opp med ledig midtsete, som de eneste! Woho. Selv om ikke flyet var helt fullt, og håndbagasjesituasjonen er ganske annerledes hos Southwest i og med at man kan sjekke inn to kolli gratis, så endte sistemann om bord opp med å gate-checke sin koffert da alle hattehyllene var helt fulle, og crew heller ikke hadde plass til kofferten hans i noen av sine skap, noe jeg synes var litt merkelig. Så dette gjorde at vi ble rundt 20 minutter forsinket fra BWI, men kapteinen regnet med å lande på rutetid i Chicago allikevel.

Vi kom oss etter hvert avgårde og satte kursen mot Chicago.
89154331_10157961490395330_1591921081277480960_o.jpg


Det ble et glass cola og lesing av bok hele veien til Chicago, mens turbulensen gjorde at setebelteskiltet var på store deler av turen. Jeg synes amerikanske selskap er notoriske for å ha på setebelteskiltet ved den minste antydning til litt risting. Jaja.

Vi kom oss etterhvert til Midway, og landet på 22L denne gangen, noe som betød en nydelig innflyving over Chicago downtown

89072687_10157961494260330_7003734205297328128_o.jpg


Bagasjen dukket raskt opp på båndet, og jeg fulgte skiltingen ut fra ankomsthallen til «Ride sharing pickup» som de virkelig har tilrettelagt for ved Midway, i enda større grad enn hva som var tilfelle ved O’Hare. Det var tydelig merket hvor de ulike selskapene hadde pickup, og en person som ordnet køsystem og hjalp folk med å booke. Jeg hadde allerede booket mens jeg stod inne ved bagasjebåndet, en Uber Comfort som er et relativt nytt konsept de ruller ut nå med nyere biler og bedre benplass. Man kan også velge om man vil ha det varmt eller kaldt i bilen og om man vil ha det stille eller ikke bryr seg, når man reserverer. I og med at jeg hadde booket på forhånd så kunne jeg gå inn i en egen kø for oss som ikke trengte reservasjonshjelp. «Angel» dukket opp i sin Lincoln MKZ og kjørte meg til hotellet mitt for natten, The Peninsula Chicago :colgate:
 
Re: Sørvest til Nord-Øst og tilbake til ei halvøy ved Lake Michigan

Mens jeg stod og ventet på bagasjen min så kom en fyr bort og sa til meg «Hey, I work there!» Meg, litt undrende, skjønte at han etter hvert mente University of Nebraska-Omaha, fordi jeg hadde en genser på meg fra UNO. Liten verden. Han var på samme flyvning som meg fra Chicago til Baltimore, etter å ha fløyet fra Omaha til Midway tidligere på dagen. Det viste seg at han jobber i administrasjonen ved UNO, og kjenner flere av professorene jeg hadde i Omaha. En ting skal amerikanere ha, de er ikke redde for å snakke med fremmede. :D

Familiebåndet er veldig sterkt på universitetene. Det er helt normalt å hilse på eller slå av en prat med felles 'alumnis'. De anses overhode ikke som fremmede. ;)
 
Re: Sørvest til Nord-Øst og tilbake til ei halvøy ved Lake Michigan

Topp rapport Cecilie, kjekt med gyldig info om destinasjon også :)
 
Peninsula Chicago

Da jeg kom til hotellet var klokken litt over 14.00, og innsjekkingstidspunktet var egentlig 15.00, men rommet mitt var klart så jeg fikk nøkkelkort utlevert og ble fortalt om servicetilbudet på hotellet. Det største «problemet» var vel at hotellets basseng var ute av drift grunnet årlig vedlikehold, men vi kunne gå over på Park Hyatt som ligger et kvartal unna, og benytte bassenget der om vi skulle ønske, bare ved å vise romnøkkelen til Peninsula. Grei ordning for de som absolutt må ha klorvann mellom tærne på ferieturen sin til Chicago midt i februar. :colgate:

Jeg fikk også innvilget sen utsjekk til klokken 16.00, noe som antagelig gikk gjennom pga gullstatus hos hotels.com. Fikk også forklart frokosten som jeg kunne spise på rommet eller i Lobbyen, som var inkludert i prisen min, og var en credit for opp til 73 USD per natt.

Rommet mitt, et King Superior rom, lå i 10. etasje og lå ut mot E Superior street, og var på romslige 50 kvadratmeter. Selv om hotellet i seg selv begynner å dra på årene, det ble vel bygd tidlig på 2000-tallet, så har det blitt renovert de siste par årene. Rommet var i allefall helt nydelig, så jeg lar bildene tale for seg.

89064850_10157961491045330_2925123520306348032_o.jpg


89056001_10157961492725330_5320985341782392832_o.jpg


89349536_10157961490945330_4141929867417485312_o.jpg


89096992_10157961490570330_8088905345293877248_o.jpg


89208716_10157961492810330_5731714120860827648_o.jpg


89114925_10157961490905330_3640800066937028608_o.jpg


89258046_10157961490125330_9203824592718659584_o.jpg


Denne lille flaska stod på bordet da jeg kom inn, i disse Corona-tider...

89196730_10157961490720330_5315621314176745472_o.jpg


89030834_10157961493910330_5781035489473593344_o.jpg


Hotellet ligger supersentralt, og man er bare et par steg unna Michigan Ave. Tok meg en liten spasertur i «nabolaget» før solen gikk ned.

Warwick Allerton hotel, her bodde jeg for et par år siden.
89053833_10157961492910330_7686605224785477632_o.jpg
 
Peninsula Chicago

89029595_10157961493760330_1509375112678211584_o.jpg


89039571_10157961493805330_7733053883047477248_o.jpg


Denne søndagen var det Super bowl-finale, og jeg måtte ha noe passende å drikke i anledningen. Tok turen over gata til Walgreens for å se hva slags kalde drikkevarer de kunne tilby, og fant meg noen bokser øl.

89132647_10157961490230330_1047855360322306048_o.jpg


Utvalget i avkjølte drikkevarer var litt begrenset, men pils fra Plzen slår sjelden feil.


I og med at strategien min for å komme raskest tilbake til riktig tidssone på hjemreisen, innebærer å stå opp grytidlig på hjemreisedagen, så ble det tidlig natta rett før Super bowl var ferdig. Våknet i 4-tiden og laget meg en kopp te som jeg drakk i sengen før jeg startet dagen.

89070791_10157961492975330_6760407042210398208_o.jpg


Rett rundt klokken 7 gikk jeg ned til frokost i The Lobby

89064375_10157961491245330_4917554425104433152_o.jpg


89150849_10157961491330330_4214373188173299712_o.jpg


Ikke helt samme vibben som lobbyen i Peninsula Hong Kong, men ganske likt vil jeg si. Det var nesten ingen andre til frokost da jeg var der, så servicen var upåklagelig.

Kaffe, appelsinjuice og vann

89039336_10157961491385330_9197437864680357888_o.jpg


Utsikt fra frokostbordet, mot Warwick Allerton, og det som vinterstid er en skøytebane, men om sommeren er et koselig patio. Litt i mellomsesongen sånn i begynnelsen av februar, ser det ut til.

89087868_10157961493140330_773163172059152384_o.jpg


Jeg bestilte fruktfatet som en slags forrett.

88979949_10157961491440330_1812027980419956736_o.jpg


I tillegg var det stadige påfyll av kaffe og appelsinjuice.

Egg, bacon og toast til «hovedrett».
89101177_10157961491510330_7115632624642555904_o.jpg


Prøvde å makse frokostkreditten mest mulig men jeg klarte ikke å komme opp i mer enn gode 55 USD inkl. mva. Resten gikk til tips :) Angrer ikke på at jeg valgte lobbyen som frokostplass, men jeg vet ikke om jeg hadde gjort det hadde det ikke vært for at jeg fikk det inkludert i prisen på overnattingen.
 
Peninsula Chicago

Som om jeg ikke hadde fått nok koffein til frokost, så tok jeg etter frokost turen ned til den nye Starbucks Reserve som åpnet i november 2019, og er på 5 etasjer, inklusiv en takterrasse. Ganske høy hipsterfaktor så jeg var vel kanskje ikke helt i mitt ess, men de lagde en god, og dyr, latte som jeg nøt fra 4. etasje.

89211493_10157961491555330_8165925121207304192_o.jpg


89054117_10157961493240330_477511947118444544_o.jpg


Utsikten fra Starbucks Reserve
89024665_10157961494005330_2579745438890459136_o.jpg


89186043_10157961494045330_771206500923211776_o.jpg


Inne i Starbucks Reserve
89096171_10157961493365330_8948565593871613952_o.jpg


Etter Starbucks gikk jeg innom Water Tower Place-kjøpesenteret og surra rundt et par timer inne på Macy’s. Fortsatt ikke like gøy nå med den dollarkursen vi har nå, men fikk nå kjøpt meg et par småting. Det var ikke så kaldt i Chicago da jeg var der, mellom 5 og 10 celcius og sol på mandagen. Hadde fryktet mye verre da jeg booket januar/februar-tur til Chicago, i juli fjor :colgate:

Peninsula til venstre (ikke det høyeste bygget, men det rett til høyre), Water Tower i midten, og Park Hyatt lengst til høyre
89077225_10157961493500330_4992524423580876800_o.jpg


Hancock tower
89053833_10157961493565330_4481057843704758272_o.jpg


Tenkte egentlig å ta turen opp, men så kom det inn ganske lavt skydekke, så jeg tenkte man ikke ville se så mye. Men det er kanskje da det er kulest å være der oppe, og se alle byggene som stikker opp gjennom skylaget.

Etter noen timer rundt i byen, så tok jeg turen tilbake til hotellet og slappet av og pakket de siste sakene mine, før jeg tok en dusj og gjorde meg klar for utsjekk klokken 16.00. Da hadde jeg også reservert bord til afternoon tea i lobbyen på hotellet.

89073605_10157961493655330_1779561330492047360_o.jpg


Jeg hadde afternoon tea på Peninsula Hong Kong for et par år siden da jeg var der, men da var jeg ikke gjest ved hotellet.

Til sammenligning, afternoon tea ved Peninsula Hong Kong, januar 2016:
12548904_10153808097600330_1807002690318887131_n.jpg


Nå, derimot, så var det en litt annen opplevelse, selv om det kanskje var en bedre atmosfære i HK med livemusikk på galleriet og bare det å være -der-. Her i Chicago ble jeg tatt så godt imot fra første stund, alle servitørene tiltalte meg ved navn, og lurte på hvordan oppholdet mitt ved hotellet hadde vært, de kom med påfyll av te OG champagne hele tiden og etterfylte også et par av sandwichene som var veldig gode (særlig en med laks). Jeg var ganske sulten i og med at jeg ikke hadde spist siden frokost. Gledelig var det å se at Chicago ikke serverte dyremishandling mellom to skiver brød (foie gras), noe jeg fikk i HK.

Etter et par timer med champagnemarinering i lobbyen, ble det tid for å pakke sammen, bestille en Uber ut til O’Hare og hente bagasjen fra oppbevaring hos gutta i første etasje med hvite uniformer og hatter, rett før klokken 18.30.

Det var oppriktig vemodig å forlate et så flott hotell etter kun en kort natt, men det hjalp veldig å strekke ut oppholdet til ettermiddagen med sen utsjekk og afternoon tea.
Etter at jeg kom hjem, fikk jeg en epost fra hotellets manager på e-posten jeg oppga ved innsjekkingen, som er en annen epostadresse enn den jeg er registrert med på Hotels.com, noe som betyr at det ikke var en masseutsendt «takk til Expedia-kundene våre» sak. Han takket meg for oppholdet og håpet at jeg hadde hatt det fint. Jeg svarte jo som sant var, at jo, dette var et fantastisk opphold, men at det skuffet meg at hotellets basseng var stengt for vedlikehold. Litt senere samme kveld svarte han at hvis jeg kommer tilbake til Peninsula Chicago, så skulle jeg få en gratis oppgradering for å bøte på skaden. Det skader i alle fall ikke å uttrykke misnøye og håpe på et lite plaster på såret ;)

Uber-turen ut til O’Hare gikk knirkefritt, rett over 40 minutter brukte vi ut denne mandagskvelden. Fikk sjekket inn i skranken til SAS og fikk sjekket inn det som nå var blitt til 3 kolli (en liten bag som jeg hadde med for å putte shoppinga i) og kom meg raskt gjennom sikkerhetskontrollen. Nå er det noen år siden jeg har fløyet fra T5 på ORD men jeg husker ikke denne «nye» sikkerhetskontrollen til venstre for SAS’ innsjekkingsområde som kommer ut rett ved SAS loungen. Det var i allefall ingen kø i sikkerhetskontrollen og jeg var gjennom på et par minutter. Fant meg en plass i loungen som ikke var halvfull en gang, litt over kl 20, og slappet av frem til avgang. Etter halvannen time i loungen ble det tid for boarding fra M13 og etter at purser fikk et alvorsord med en full partysvenske ved gaten, som fikk bli med på pursers nåde, slapp vi andre om bord. Jeg fant sete mitt, 23A som er bakerste rad i Plus på A350, plukket ut nakkeputa mi og hodetelefonene mine, og gjorde meg klar til å sove frem til København. Som sagt, så gjort, og jeg sloknet fort etter avgang og sov frem til frokostserveringen rett før norskekysten. Solide 5,5 times søvn på en 7 timers flight er ikke så galt.

En dusj i loungen på CPH, og så var det SAS videre hjemover via OSL til KRS. Og snipp snapp snute, så var denne trip reporten ute.
 
Re: Sørvest til Nord-Øst og tilbake til ei halvøy ved Lake Michigan

Takk for en finfin rapport :)

Sent fra min SM-G960F via Tapatalk
 
Re: Sørvest til Nord-Øst og tilbake til ei halvøy ved Lake Michigan

Digg!
På tide å få seg en tur til Junaiten igjen :D
Tusen takk for at du deler!
 
Re: Sørvest til Nord-Øst og tilbake til ei halvøy ved Lake Michigan

Herlig rapport. Må revurdere hotel neste gang. Lei bagels,syltetøy og kalde egg:(
 
Re: Sørvest til Nord-Øst og tilbake til ei halvøy ved Lake Michigan

Herlig rapport. Artig at en av de få andre Southwest rapportene her inne også inneholder en flight til Baltimore.
 
Re: Sørvest til Nord-Øst og tilbake til ei halvøy ved Lake Michigan

Takk for fjong rapport, og ikke minst at du fikk Southwest og BWI inn på forumet her.
 
Re: Sørvest til Nord-Øst og tilbake til ei halvøy ved Lake Michigan

Takk for flott rapport og gøy å lese litt om Southwest (sabla fint det bildet av Chicago fra vinduet)

Peninsula er et av der bedre hotellene jeg har bodd på i USA og synd at bassenget var stengt.. Det er herlig, og spesielt om sommeren med terrassen utenfor.

For øvrig - POKKER at man ikke kan ha disse Chevrolet/GCM SUVene i Norge, for noen herlige skuter.
 
Re: Sørvest til Nord-Øst og tilbake til ei halvøy ved Lake Michigan

Familiebåndet er veldig sterkt på universitetene. Det er helt normalt å hilse på eller slå av en prat med felles 'alumnis'. De anses overhode ikke som fremmede. ;)

Det er sant, men fremdeles litt uvant for introverte nordmenn :D

Topp rapport Cecilie, kjekt med gyldig info om destinasjon også :)

Tusen takk :)

Takk for en finfin rapport :)

Sent fra min SM-G960F via Tapatalk

Tusen takk :)

Digg!
På tide å få seg en tur til Junaiten igjen :D
Tusen takk for at du deler!

Tusen takk, ja Chicago er ikke dumt, selv med grådig høy dollarkurs nå.

Herlig rapport. Må revurdere hotel neste gang. Lei bagels,syltetøy og kalde egg:(

Tusen takk :) Moro å gå "all in" på hotellfronten innimellom :colgate:

Herlig rapport. Artig at en av de få andre Southwest rapportene her inne også inneholder en flight til Baltimore.

Tusen takk! Neste gang får jeg finne en annen rute med Southwest å rapportere fra :cool:

Takk for fjong rapport, og ikke minst at du fikk Southwest og BWI inn på forumet her.

Tusen takk :) Gøy med litt variasjon :colgate:

Takk for flott rapport og gøy å lese litt om Southwest (sabla fint det bildet av Chicago fra vinduet)

Peninsula er et av der bedre hotellene jeg har bodd på i USA og synd at bassenget var stengt.. Det er herlig, og spesielt om sommeren med terrassen utenfor.

For øvrig - POKKER at man ikke kan ha disse Chevrolet/GCM SUVene i Norge, for noen herlige skuter.

Tusen takk :) Peninsula i Chicago er vel kåret til et av de beste hotellene i USA faktisk, og det kan jeg godt skjønne selv om jeg ikke har så veldig erfaring med andre 5* i USA. Får ta meg en tur tilbake når bassenget er i stand igjen.

Litt morsomt var det jo at min Tahoe fra BWI var dårligere utstyrt enn Suburbanen jeg leide i Miami i november, f.eks manglet Tahoen oppvarmet ratt eller blindsonesensor. Men ellers er de jo bare en drøm å dundre nedover motorveiene med. :D
 
Re: Sørvest til Nord-Øst og tilbake til ei halvøy ved Lake Michigan

Flott reiseblogg med mange fine bilder. Bor selv i USA, dog et stykke nordvest for Chicago.

Glad du trives her og har hatt en fin tur :-) Hvis du har mulighet neste gang anbefaler jeg deg å besøke Minnesota og præriene. Flott landskap, enda flymulighetene er noe begrenset.

En ting jeg vil legge til: Styr unna Frontier så langt det lar seg gjøre.
 
Re: Sørvest til Nord-Øst og tilbake til ei halvøy ved Lake Michigan

Flott rapport :)
 
Re: Sørvest til Nord-Øst og tilbake til ei halvøy ved Lake Michigan

Straalende del II av denne rapporten.
 
Re: Sørvest til Nord-Øst og tilbake til ei halvøy ved Lake Michigan

Flott reiseblogg med mange fine bilder. Bor selv i USA, dog et stykke nordvest for Chicago.

Glad du trives her og har hatt en fin tur :-) Hvis du har mulighet neste gang anbefaler jeg deg å besøke Minnesota og præriene. Flott landskap, enda flymulighetene er noe begrenset.

En ting jeg vil legge til: Styr unna Frontier så langt det lar seg gjøre.

Tusen takk :) Har ikke vært i Minnesota tidligere annet enn en mellomlanding på MSP, men det er definitivt på listen min, sammen med Nord-Dakota og Wisconsin :)

Flott rapport :)

Tusen takk :)

Straalende del II av denne rapporten.

Tusen takk :)
 
Back
Top