YYZ-FRA Lufthansa Business Class
Strekning: YYZ-FRA
Dato: 14. juni 2016
Avgangstid: 18:30 (lokal tid)
Ankomsttid: 08:00 (lokal tid)
Flytid: 7 timer 30 minutter
Flyselskap: Lufthansa
Kabinklasse: Business Class
Flytype: Boeing 747-430
Vi ankom flyplassen i Toronto med leiebilen klokken 13:30, etter en strafferunde rundt på flyplassområdet da GPSen klønet det litt til. Enkel og rask avlevering av bilen, og vi fikk tilbake noen dollars da vi returnerte bilen med full tank selv om vi hadde bestilt fylling av Avis.
Vi fant raskt veien til innsjekk, som ikke var åpnet ennå. Det stod noen i kø for økonomiklasse, men vi var de første i business-køen. Lufthansa og Austrian deler innsjekk, noe som sikkert er lurt da avgangene deres er omtrentlig på samme tid.
Mens vi venter på innsjekk:
Klokken 14:15 åpnet vår skranke, og vi var de første som fikk betjening. Bra av Lufthansa at de åpner business-skranken først. Vi fortsatte rett til sikkerhetskontrollen. Her var det totalt tre sluser som var åpne. Hvis jeg skjønte det riktig bestod fast track at vi fikk hoppe relativt langt frem i køen(det var ikke så lang kø, så vi hoppet ikke over mer enn kanskje 20 andre), så ble vi sluset inn i en sluse. Her stoppet i alle fall alt som kunne minne om "fast track", for det gikk hinsidig tregt. Kontrollørene var mest opptatt av å prate med hverandre enn å få folk gjennom. Her burde Kanada lære av Gardermoen hvordan man får folk kjapt gjennom kontrollen.
Etter en liten gåtur ankom vi Maple Leaf Lounge, som er den loungen Lufthansa bruker i Toronto. Maple Leaf drives av Air Canada, og de har totalt tre av disse på denne flyplassen. En for innenlands, en midt i mellom innenlands og utenriks/USA og vår lounge på langdistanseterminalen. Det var litt kø for å komme inn, men de fleste foran oss skulle ikke inn i loungen likevel, bare spørre om veien til gate eller hva som helst annet.
Gåtur til lounge markert med rødt, gåtur fra lounge til gate markert med blått:
Kjekk utsikt på gåturen til loungen:
Loungen er stor, lys og luftig. Den er delt opp i passe store soner med høye skillevegger. Dette gjør at loungen ikke får kantinepreg, og man føler at det er ekskusivt. Planløsningen fungerer godt, og designen er flott. Loungen er "landfast" og har innvendige vinduer/skillevegger i glass ut mot publikumsområder. Disse er følgelig frostet for å hindre innsyn, noe som desverre gir tilsvarende dårlig utsyn mot flyene. Likevel er nok dette den fineste og beste loungen jeg har besøkt(nå må det sies at jeg ikke har besøkt så veldig mange). Utvalget av mat og drikke er bra. Det serveres snacks, varm pasta, suppe og salater. Drikkeutvalget består av flere sorter øl på tapp, rødvin, hvitvin, brus og brennevin fra kjente leverandører. Jeg kunne ikke finne vin med bobler i, men jeg orket ikke spørre etter det heller. Så da smakte jeg heller på annen deilig drikke. Wifi fungerer kjempebra i loungen.
Stor og luftig lounge:
Drikkevarer i loungen:
Etter hvert begir vi oss mot gate, med en stopp innom tax free. Her ble det handlet litt eiswein og noe gin, samt en kjøleskapsmagnet.
Det er mye folk i terminalen:
Tax-free:
Ved gaten venter et salig kaos. Køene går på kryss og tvers, og det blir raskt klart at det er en forsinkelse på gang. Det er utrolig mange små barn som skal være med til Frankfurt, jeg tror aldri jeg har sett så mange på et fly før. Barnefamiliene blir sluppet om bord først, så stopper alt opp. Det skjer ingenting de neste 15-20 minuttene, selv om skjermene blinker boarding. Tante Hansen bruker ikke PA når hun prøver å fortelle oss noe, så ingen hører noe. Det bryter nesten ut opprør blant statuspassasjerene som blir stående lenge og vente, samtidig som barnefamiliene gikk forbi.
I ettertid viser det seg at hvis gate-betjeningen bare kunne gitt en korrekt statusoppdatering over PA hadde all surmulingen vært unngått. Flyet var sent inn, og kabinbesetningen jobbet med å klargjøre flyet. Barnefamiliene ble nok stående på flybroen en stund før de kom seg ombord.
Tante Hansen forteller noe, men ingen kan høre noe:
Men barnefamiliene får passere:
Ombordstigning for andre enn barnefamilier startet kl 18:30, som også var vår opprinnelige avgangstid. Business og statuskunder slipper som seg hør og bør først ombord. Vi entrer flyet via dør L2. Så oppfylles en liten drøm jeg har hatt i mange år, vi går trappen opp i andre etasje i en 747. For en herlig følelse!
Trappen til andre etasje:
Dagens fly er en 747-430 med registrering D-ABVZ og navn "Niedersachsen". Flyet ble levert Lufthansa i februar 2001. Flyet har relativt nylig fått nye seter i business class, samtidig som first class ble fjernet. Det er 67 seter i business class i denne konfigurasjonen, vi har valgt 83A og C. Sjekk seatguru her for å se setekartet:
http://www.seatguru.com/airlines/Lufthansa/Lufthansa_Boeing_747_400_V4.php
Ovenpå venter to hyggelige representanter fra kabinbesetningen, en mann og en dame. Det er damen som har ansvar for oss, og hun var virkelig serviceinnstilt og hadde en meget god tone. Vi finner setene og får straks tilbud om en pre departure drink i form av vann, juice eller sparkling wine(Lufthansa har slipt sparekniven her). Men sparkling wine er bedre en ingenting, så vi takker høflig ja til dette.
Vi finner setene våre, 83A og C:
Ikke noe fotflirting her:
Meeeget bra seteavstand:
Vi nyter vår pre departure sparkling wine:
Andre nyter sine pre depature drinker:
Push-back skjer klokken 19:05. Etter en god taxitur letter vi klokken 19:19. Alt kaoset fra gateområdet er nå glemt, og vi koser oss i andre etasje. Alle 20 setene er tatt, men det er (heldigvis) ingen barn her oppe. Det er en stille og fredelig atmosfære. Jeg simpelthen elsker vår kabin, det føles himla ekslusivt å få sitte her oppe.
Utsikt fra taxe-turen:
Vi svinger ut på rullebanen:
Farvel Kanada:
fortsettelse følger i neste post
