RWY 24
Legal Eagle
Alle som har mer enn ett barn (eller lest litt faglitteratur om emnet) vet at hvert barn har sin egen unike personlighet og at de har en hjerne som fungerer annnerledes enn voksnes. De har en annen logikk og en annen måte å gi yttrykk for følelse og behov på. Voksne kan nok gjøre mye for å få barn til å samarbeide, men et barn kan slå seg vrangt uansett hva de voksne gjør.
Helt ny forskning viser forresten at barn blir slappe av sukker, ikke hypre. Innen legevitenskapen har man alltid antatt at barn blir slappe av sukker, men nå bekrefter altså studier at det er sånn. Så på det området er barns fysiologi helt lik som voksnes. Men barn er nok ofte oppspilte og glade i situasjoner hvor det serveres kaker og godteri og sånn, og barns måte å vise glede på kan ofte være litt utagerende. Særlig nå for tiden, når barn ikke lenger dresseres til å være lydige og undretrykke sine følelser (jeg, f.eks. fikk aldri lov gi uttrykk for annet enn positive følelser, og bare på en voksen måte. Behagelig for de voksne, men ikke nødvendigvis riktig). I dag oppfordres barn til å gi uttrykk for sine følelser. Man kan like det eller ikke, men sånn er det blitt. Og det fordrer at voksne til en viss grad gir avkall på trangen til makt.
Nok om det. Det jeg har merket, er at folk tolerere litt vanskelige barn når man opplever at foreldrene gjør en innsats for å ta hensyn til omverdenen, f.eks ved å irettesette barnet osv. Mens foreldre som lar barn ture fram er irriterende. Uansett om det hjelper eller ikke.
Helt ny forskning viser forresten at barn blir slappe av sukker, ikke hypre. Innen legevitenskapen har man alltid antatt at barn blir slappe av sukker, men nå bekrefter altså studier at det er sånn. Så på det området er barns fysiologi helt lik som voksnes. Men barn er nok ofte oppspilte og glade i situasjoner hvor det serveres kaker og godteri og sånn, og barns måte å vise glede på kan ofte være litt utagerende. Særlig nå for tiden, når barn ikke lenger dresseres til å være lydige og undretrykke sine følelser (jeg, f.eks. fikk aldri lov gi uttrykk for annet enn positive følelser, og bare på en voksen måte. Behagelig for de voksne, men ikke nødvendigvis riktig). I dag oppfordres barn til å gi uttrykk for sine følelser. Man kan like det eller ikke, men sånn er det blitt. Og det fordrer at voksne til en viss grad gir avkall på trangen til makt.
Nok om det. Det jeg har merket, er at folk tolerere litt vanskelige barn når man opplever at foreldrene gjør en innsats for å ta hensyn til omverdenen, f.eks ved å irettesette barnet osv. Mens foreldre som lar barn ture fram er irriterende. Uansett om det hjelper eller ikke.