Concorde
BA Concorde Sep 1998
Det er med glede jeg ser at SK907/908 er tilbake etter 7 år og minnene strømmer på.
Jeg har hatt mange runder med denne fra Fornebu og Gardermoen og har mye å fortelle om disse turene.
En av de var at jeg flyttet til Manhattan etter at jeg møtte en vakker kvinne på Concorde fra LHR og fikk jobb på Wall Street i slutten av 90-tallet.
Da var SAS til Oslo en naturlig ting for en med hjemlengsel og det tok bare en time fra leiligheten på Lex Ave til EWR og videre inn i den gigantiske maskinen som skulle ta oss rett hjem til Norges hovedstad.
Etter en øl eller to i baren bar der inn i SAS-maskinen som med sin særegne lukt og alltid vennlige betjening skulle føre meg fra det trygge NYC tilbake til det enda tryggere Oslo.
Det jeg husker godt var de herlige TV'ene i taket på eco og personlige skjermer til business, men uansett klasse var lyden på hodetelefonene rett og slett crappy.
Maten derimot slo mesteparten av konkurrentene. Rundstykkene sier sitt og det gjør de enda, men enda mer imponerende er den lille klypen til å feste servietten med. Jeg har en full boks med de idag.
Det gikk 6-7 timer hver gang med den samme ruten via Grønland, Island, over Skotland og inn i Norge via Bergen så dumpet det litt inn Hallingdalen og det siste lille sprellet over Nesøya og Kalvøya før jeg var hjemme. Når jeg så lille Oust på 300 fot visste jeg at en frokost kun min mor kunne lage var klar.
Det å fly SAS IC er en følelse som ikke kan beskives, men oppleves. Det å boarde en SAS maskin hvor enn man er i verden, gir meg en hjemmefølelse med en gang uansett om jeg kommer til CPH, ARN eller OSL.
Takk SAS for at dere henter tilbake mine minner og jeg håper mange kan dele sine minner slik som jeg har gjort i dag.
Jeg har hatt mange runder med denne fra Fornebu og Gardermoen og har mye å fortelle om disse turene.
En av de var at jeg flyttet til Manhattan etter at jeg møtte en vakker kvinne på Concorde fra LHR og fikk jobb på Wall Street i slutten av 90-tallet.
Da var SAS til Oslo en naturlig ting for en med hjemlengsel og det tok bare en time fra leiligheten på Lex Ave til EWR og videre inn i den gigantiske maskinen som skulle ta oss rett hjem til Norges hovedstad.
Etter en øl eller to i baren bar der inn i SAS-maskinen som med sin særegne lukt og alltid vennlige betjening skulle føre meg fra det trygge NYC tilbake til det enda tryggere Oslo.
Det jeg husker godt var de herlige TV'ene i taket på eco og personlige skjermer til business, men uansett klasse var lyden på hodetelefonene rett og slett crappy.
Maten derimot slo mesteparten av konkurrentene. Rundstykkene sier sitt og det gjør de enda, men enda mer imponerende er den lille klypen til å feste servietten med. Jeg har en full boks med de idag.
Det gikk 6-7 timer hver gang med den samme ruten via Grønland, Island, over Skotland og inn i Norge via Bergen så dumpet det litt inn Hallingdalen og det siste lille sprellet over Nesøya og Kalvøya før jeg var hjemme. Når jeg så lille Oust på 300 fot visste jeg at en frokost kun min mor kunne lage var klar.
Det å fly SAS IC er en følelse som ikke kan beskives, men oppleves. Det å boarde en SAS maskin hvor enn man er i verden, gir meg en hjemmefølelse med en gang uansett om jeg kommer til CPH, ARN eller OSL.
Takk SAS for at dere henter tilbake mine minner og jeg håper mange kan dele sine minner slik som jeg har gjort i dag.
Last edited:
