I utgangspunktet åpner en Code-share agreement en mulighet for å bruke "carrier specific fares" på annet metall. I eksemplet med ANA kan f.eks SAS selge OSL-CPH-NRT-FUK med SAS pris OSL-FUK. Da Fukuoka er "common rated" med Tokyo betyr dette at kunden betaler det samme som til Tokyo og behøver ikke å legge til innenlands prisen mellom Tokyo og Fukuoka.
OK. Jeg trodde dette var mulig også uten code share.
(Sånn i utgangspunktet gir code share-avtaler meg litt flashback til de gyldne tidene i IT-bransjen, da gud og hvermann inngikk strategiske samarbeidsavtaler. Dessverre for kundene, og etterhvert investorene, ga de aldri noen andre fordeler enn nye pressemeldinger og, til å begynne med, høyere aksekurs.)