SAS Norge Kabinstreik fra 23 august

Ser at det å spise lunsj i dokøen er mye kommunisert, men hva er grunnen til at dette kommer opp så mye nå? Norwegian sitt crew spiser vel også stort sett i lufta.
Er det pga at på 320neo så er toalettene plassert helt bakerst og at galley dermed ikke er skilt av?
Har hørt noen rykter om at crew stort sett likte 737 bedre blant annet pga dette.
 
Jeg forstår ikke hvorfor folk snakker om diett som om det er lønn. Diettpenger er for kostnader på reise, og er ikke lønn.
 
Ser at det å spise lunsj i dokøen er mye kommunisert, men hva er grunnen til at dette kommer opp så mye nå? Norwegian sitt crew spiser vel også stort sett i lufta.
Er det pga at på 320neo så er toalettene plassert helt bakerst og at galley dermed ikke er skilt av?
Har hørt noen rykter om at crew stort sett likte 737 bedre blant annet pga dette.

Boeing 737 MAX har toaletterna längst bak.
 
Jeg forstår ikke hvorfor folk snakker om diett som om det er lønn. Diettpenger er for kostnader på reise, og er ikke lønn.
Jeg kjenner ikke til om diett gis med eller uten skatt i SAS på en dagvakt uten overnatting. Synes ikke det er så urimelig også å se på dette i det store lønnsbildet. Å være i luften/på reise er vel per definisjon den faste arbeidsplassen til de fleste SAS-ansatte.
 
Jeg kjenner ikke til om diett gis med eller uten skatt i SAS på en dagvakt uten overnatting. Synes ikke det er så urimelig også å se på dette i det store lønnsbildet. Å være i luften/på reise er vel per definisjon den faste arbeidsplassen til de fleste SAS-ansatte.
Diett er ikke lønn. Kan ikke brukes når du skal søke om lån, pensjonsopptjening m.m. Blir som å betale folk i serviceyrker lav lønn og argumentere med at de får tips.
 
Diett er ikke lønn. Kan ikke brukes når du skal søke om lån, pensjonsopptjening m.m. Blir som å betale folk i serviceyrker lav lønn og argumentere med at de får tips.

Hvorfor ikke innføre at crew spiser på regning, om tilfellet blir at de må ha spisepause "på land"?
 
Ser at det å spise lunsj i dokøen er mye kommunisert, men hva er grunnen til at dette kommer opp så mye nå? Norwegian sitt crew spiser vel også stort sett i lufta.
Er det pga at på 320neo så er toalettene plassert helt bakerst og at galley dermed ikke er skilt av?
Har hørt noen rykter om at crew stort sett likte 737 bedre blant annet pga dette.

SAS sine A320 har klappsete på dodøren bak, så der må man reise seg hver gang noen skal på do hvis det skjer midt i matpausen.
 
Hvorfor ikke innføre at crew spiser på regning, om tilfellet blir at de må ha spisepause "på land"?

Hvor komplisert vil du gjøre det? Det er veldig stor variasjon i arbeidsdagene. Fra korte turer og stopp innlands, til overnattinger i utlandet eller å komme hjem samme dag etter en kort tur osv.
 
Diett er jo også noe som er tiltenkt dekket en kostnad, så man skal leve veldig kjipt og usunt på reise for å tjene så mye på det.
 
Tallet som flyter rundt nå et at 60% av de nyansatte i kabinen slutter innen tre måneder. Billigbillig…

Hvis dette stemmer, er det et skremmende høyt tall, og noe SAS bør ta innover seg. Hvis de de skal drive med konstant opplæring av nyansatte, koster dette mye mer enn å gi de kabinansatte en anstendig lønn.
 
Diett er jo også noe som er tiltenkt dekket en kostnad, så man skal leve veldig kjipt og usunt på reise for å tjene så mye på det.

Diett er, som flere nevner her, heller ikke en inntekt, all den tid den ikke er pensjonsgivende eller hjelper deg å få lån i banken. Dessuten er satsene lave. Av egen erfaring ryker dietten fort når man kommer inn på flyplasshotellet et kvarter før restauranten stenger, og man må hurtigbestille en burger til 300 kr. Så må man betale egen frokost dagen etter, hvis man ikke har pickup før frokostserveringen åpner så man ikke får spist frokost i det hele tatt. Blir ikke mye av den dietten som settes inn på sparekonto.
 
...
Er det pga at på 320neo så er toalettene plassert helt bakerst og at galley dermed ikke er skilt av?
Har hørt noen rykter om at crew stort sett likte 737 bedre blant annet pga dette.

En A320 eller A20N med space-flex kabinen er ikke så veldig arbeidervennlig... Der er en liten krok på galley-siden hvor en kan trekke for gardinet og så vidt gjemme seg i fred fra do-køen inntil nysgjerrige passasjerer titter bak for å se hva som skjuler seg der... I den kroken er det egentlig kun plass til en person da klappsetet er bortimot oppå slide-boksen på døren.

Enda verre er det på en A21N LR med space-flex kabinløsningen. Der har mitt selskap ingen klappsete på galley siden så da kan en ikke lett finne et sted for pause i bakre galley uten å måtte stenge av for to av toalettene. En kan ha over 8 timer med ingen plass bortsett fra klappsetet foran ved inngangsdøren hvor en kan ha en mindre ukomfortabel pause som er adskilt fra massene. For mitt selskap sin del prøver de så godt det lar seg gjøre å holde en treseter på siste rad i kabinen ledig så der er litt plass, men er det fullt, så er det fullt. Disse flyene har definitivt sine dedikerte hatere men også de som ikke synes det er så helt ille siden de får fly til USA og en natt der...

Ellers finnes det et selskap som "slipper unna" med lave lønninger til kabinansatte er Virgin da de faktisk har klart det kunststykket å inkludere et innblikk i livsstilen til en hvis kjendis-eier som en del av jobben. At det er en modifikasjon av realitetene angående jobben virker ikke å spille en så stor rolle, siden noen år med reising til mer (og mindre) sjarmerende destinasjoner og få betalt for det, appellerer til mange. Oppfinnsomheten for hvordan en kan spare på diettpengene kjenner få grenser!
 
Hvorfor ikke innføre at crew spiser på regning, om tilfellet blir at de må ha spisepause "på land"?


Som nevnt, kompliserende. Og hvor ofte har man tid til å gå 'på land', finne et spisested, vente i kø, sitte ned å spise ... Og hva gjør man da ved forsinkelser?
 
Jeg kjenner ikke til om diett gis med eller uten skatt i SAS på en dagvakt uten overnatting. Synes ikke det er så urimelig også å se på dette i det store lønnsbildet. Å være i luften/på reise er vel per definisjon den faste arbeidsplassen til de fleste SAS-ansatte.

Jeg antar at det her er samme regler som for andre som mottar diett og at de har funnet en løsning som gjør at dietten utbetales etter samme regler som når man leverer reiseregning.

Ved overnatting på hotell med frokost er diett over kr 526 per døgn skattepliktig. Ved dagreiser over 12 timer er diett over kr 400 skattepliktig.

Det er noen eksempler med utregninger på nettsidene til Skatteetaten:
https://www.skatteetaten.no/satser/kost-og-losji/
https://www.skatteetaten.no/person/...yr-betalt-av-arbeidsgiver/dagdiett-pa-reiser/
 
Diett er, som flere nevner her, heller ikke en inntekt, all den tid den ikke er pensjonsgivende eller hjelper deg å få lån i banken. Dessuten er satsene lave. Av egen erfaring ryker dietten fort når man kommer inn på flyplasshotellet et kvarter før restauranten stenger, og man må hurtigbestille en burger til 300 kr. Så må man betale egen frokost dagen etter, hvis man ikke har pickup før frokostserveringen åpner så man ikke får spist frokost i det hele tatt. Blir ikke mye av den dietten som settes inn på sparekonto.

Jeg arbeider i en annen bransje der vi reiser en del til ukurante steder på ukurante tidspunkt (jernbaneinfrastrukturforvaltning). Hos oss er det noe lavere diettsatser enn det SAS har, og også noe lavere enn statens satser. Jeg er ikke enig i at satsene SAS har er lave, men at de kan være riktige.

La oss bruke eksempelet ditt med en burger til 300 kr. Utgangspunktet for fordeling av døgnsatsen er rundt halvparten til middag, så med 878 kr er det 439 kr til middag. En del mer enn burgeren til 300, men det er jo også lett å finne eksempler der man må ut med mer enn det.

Helt generelt, så er mitt inntrykk at de fleste som reiser mye og har diett får et lite overskudd av dietten. Selvfølgelig er det enkeltdager der man spiser dyrere, men at de fleste legger seg til vaner der de ikke bruker hele beløpet. Matpakke til lunsj, enkle middager og flere besøk på dagligvarebutikker enn kiosker er gjengangere hos de som går i overskudd. Dårlig planlagte måltider, høyt budsjett på drikke og aldri middag uten dessert er typisk for de som går mest underskudd.

Det betyr ikke at dietten på noen måte kan sidestilles med lønn. Når man er hjemmefra på jobb så har man ekstrakostnader. Å sette et tall på disse ekstrakostnadene er ingen eksakt vitenskap, og det samme tallet kan godt bety tap for en person og en (liten) gevinst for en annen.

Sagt på en annen måte: Dersom SAS skulle tilby de kabinansatte å spise etter regning mot en liten lønnsøkning, så tror jeg ikke det vil være noen god deal for de ansatte. (Unntak for de som jobber med administrasjon av ordningen, for de vil jo være sikret jobb i all evighet.)
 
Back
Top