Og når det gjelder tredjeperson - så vær klar over at dette havariet var en meget kortvarig og meget traumatisk opplevelse som har forandret (ihvertfall) de to kapteinenes liv for alltid. De har i kraft av sin profesjonalisme og sine menneskelige sider tenkt gjennom, vurdert, grublet, analysert og grublet enda mer over hver eneste lille detalj i hendelsen; hva de kunne ha gjort annerledes før, underveis og etterpå har nok holdt dem oppe mange netter, sikkert godt hjulpet av kommentarer, mistanke, etterpåklokskap og analyser fra mange andre innenfor og utenfor fagmiljøet. At de begynner å kommentere hverandres agerende (om enn i forskjellig grad) er bare trist, men kanskje også naturlig når dette har preget dem så mye i ettertid.
Jeg velger å mene at de to i førersetene samt kapteinen som stormet frem, alle hadde viktige roller, og gjorde det de mente var riktigst i øyeblikket - individuelt og som et organisert og tildels improvisert team. Det fortjener alle tre honnør for.
Jeg velger å mene at de to i førersetene samt kapteinen som stormet frem, alle hadde viktige roller, og gjorde det de mente var riktigst i øyeblikket - individuelt og som et organisert og tildels improvisert team. Det fortjener alle tre honnør for.
