Forleden dag tilbrakte jeg 2 x 40 minutter i humpete maxitaxi med støle seter, syv timer i luften og en knapp time på et bakkestopp med tre representanter for de kabinansatte som mange har funnet det lystig å diskutere på forumet.
Denne gjengen har gjort klart flyet, tatt imot sine gjester, gitt dem individuell behandling, servert, ryddet og solgt varer på en hyggelig men ikke-pushende måte (og gitt råd om hvilke gaver som passer best til hvem i familien, og tips om bruken), i plettfrie uniformer stelt på et hotellrom, siden flyene tross alt har gått til og landet fra andre flyplasser enn der selskapet har sin hovedbase, og siden det er litt dyrt for folk å ha et "hjem" på hver destinasjon de kan havne på. Avganger har vært tidlig, og landinger sent, alle dagene, så noe sosialt har det ikke blitt i forbindelse med overnattingene. Man bruker nettene til å sove. Arbeidsperioden er på fem dager, og de lander rundt midnatt og er hjemme litt sent natt til julaften, men er glade for at de får den med familiene sine.
På bakkestoppet brukte de "pausen" sin (som er for kort til å gå i land for å spise) til å lage en matbit i galley, som de spiste stående mens de hjalp catering med å sjekke at riktig og tilstrekkelig mat var kommet ombord, og hjalp cleaning med å rydde slik at flyet ble fortere klart. Så ba de gateagenten om å begynne boarding tyve minutter tidligere, siden de med sin erfaring visste at på denne flighten (en lørdag før jul) ville det være mange meget voksne gjester som kunne trenge hjelp både med å finne seter og å legge på plass bagasje.
Før avgang, underveis og etter landing brukte de sin erfaring til å gi gjestene service og omsorg tilpasset deres behov; barnefamilier, flyredde, eldre osv. Noe av erfaringen måtte brukes for å stille men myndig "roe" ned et par enkeltpassasjerer som opptrådte ubehagelig ovenfor sine medpassasjerer og de ansatte, mens smilene satt løst både før, under og etter episodene. Etter landing, før tiden, takket så og si alle gjestene for en fin tur og super service, ønsket de kabinansatte en riktig god jul, og noen stoppet sogar opp og forklarte hvorfor de valgte å fly med vårt flyselskap. Det syntes vi alle var hyggelig!
Både underveis og på bakken imponerer de meg med sine forbedringsforslag, både kort- og langsiktige, evnen til å ta utfordringer på strak arm selv om det er sent og alle har en lang dag bak seg, og viljen deres til å gjøre et allerede godt produkt enda bedre.
Nå kan folk som har valgt andre yrker enn i luften selvfølgelig bruke sine demokratiske og gudegitte rettigheter til å kalle disse kollegaene mine for hva de vil, for eksempel "for dyre", "for lite utdannet", "for gamle", "for uproduktive", "for sure", "for interesserte i å gjøre jobben til en karriere", og så videre. Men for meg som ser de på kloss hold hver arbeidsdag er jeg ikke i tvil; hadde jeg eid en bedrift på bakken, hadde mennesker med denne yrkesgruppens stå-på-vilje (unge som voksne), kunnskaper, livserfaring, profesjonelle erfaring, humør, vilje og evne til å ta taktisk og strategisk ansvar, og erfaring med andre menneskers diversiteter og forskjellige behov, stått øverst på listen over mennesker jeg ville ha ansatt. Og jeg er ikke i tvil om hvem jeg vil ha i nærheten i en nødsituasjon eller hvis hjertepumpen plutselig streiker, det være seg ombord eller på et marked i Beijing (norske flyvertinner har reddet liv også der...).
Men så er det også veldig mange av dem som blir hentet til nettopp jobber med slike behov til de ansatte, eller som brukes til konsulenter eller annet både av SAS og av andre aktører for sin kompetanse og sine mennesklige verdier og evner. Jeg er stolt av å få lov til å jobbe med dem - og ser frem til å jobbe med dem igjen, både i morgen og i fremtiden.
Dette er på ingen måte ment å rakke ned på kabinansatte fra andre flyselskaper eller bakkeansatte, men for å gi ros til de som er i det selskapet jeg kjenner best.
Jeg synes folk som bare er vant til å se denne delen av verden i sine egne eller tildelte meninger og oppfatningers lys eller gjennom argusøyne fra et passasjersete kanskje uttaler seg litt for skråsikkert fra tid til annen om mennesker og en yrkesgruppe de ikke har forutsetninger for å kjenne så veldig godt til, om de tenker seg litt om (-:
Jeg ville da aldri gått inn og kritisert og bedømt kundebehandlere på bakken, dataprogrammerere, flyingeniører eller andre flypassasjerer sine aldre/lønn/vilkår på en slik måte mange gjør her. Til det vet jeg at jeg vet for lite om jobbene deres, men jeg går ut fra at både de selv og sjefene deres er klar over sammenhengen mellom kompetanse, etterspørsel, treningskostnader, bakgrunn og erfaring, slik at de seg imellom kommer frem til hva som er fornuftig lønnskompensasjon i lys av det overnevte og utenforliggende faktorer. Ingen har godt av et "race to the bottom", selv ikke flypassasjerene...
PS - hvorfor vil noen ha flygere som flyr til de stuper, mens flyvertinner helst skal være under 20 år gamle?
Fly safe, og god jul alle sammen, enten dere er på bakken eller i luften til daglig eller i julen. Til dere som flyr med oss - vi gleder oss til neste gjensyn!
