Sambandstatane 2011

[Someone]

Så var det på tide å komme seg videre og neste stopp på veien var Las Vegas. Egentlig er det ikke så langt på veien, men siden vi ville dra via Death Valley, ble det den dagen vil kjørte den lengste distansen da det er en aldri så liten omvei. Så istedet for østover, ble kursen satt mer mot nord i rettning Edwards Airforce Base og China Lake Naval Weapons Test Center, og man kunne begynne ferden gjennom ørkenen

Passertse blant annet Mojave hvor det stod endel fly som hadde sett sine bedre dager. Blant annet endel 767-200 fra Air Canada

Her et rødt fjell

Tid for en is....jaha

Like ved Owens Lake så vi plutselig et par stykker som var ute å løp i ørkenen. Lurte på hva i alle dager de gjorde der, og så de blant annet hadde en følgebil. I ettertid fant vi ut at de utgjorde baktroppen i årets utgave av Badwater Ultramaraton, et ekstremmaraton løp på imponerende 217km fra Badwater i Death Valley til et stykke opp på Mt. Whitney....som det ikke er langt nok så er det relativt varmt der i ørkenen. Birken ble plutselig veldig puslete. Badwater er forresten laveste punktet i USA og Mt Whitney det høyeste i the "lower 48"

Stoppet på en rasteplass i fjellpasset får vi kjørte ned i Panamint Valley. Nabodalen til Death Valley. Fin utsikt og kom i snakk med en norsk familie på biltur i samme område.

Fikk dessverre ikke tatt et bilde, for mens vi stod der hører vi plutselig et skikkelig brøl, og ikke mange sekundene etterpå passerer en F-18 i lav høyde over oss

Over sletten i dalbunnen i Paramount Valley før vi begynner på fjellpasset over til Death Valley hvor veien raskt faller fra ca 1650 moh til 0. Opp veien ble det også anbefalt å skru av AC, men satset på at tyskern hadde det i orden så skrudde heller den litt ned

Så var vi over i Death Valley for en lunsj i Stovepipe Wells, hvor vi passerte havets oveflate

Noen sanddyner rett i nærheten

Ørkenen fremstår som ganske død, men er for det en god variasjon i fargene i fjellet og finner både gult, rødt, svart og hvitt

En stop i Furnace Creek, som er en oase og hvor det både er hotell og camping. Samt besøkssenteret for Death Valley og et Boraxmusseum

Så ble kursen satt mot Badwater, som både er det laveste punktet på den vestlige halvkule, samt også har varmerekorden

Man fryser ihvertfall ikke....

Da var man i Badwater....85,5 meter under havoverflaten

Utrolig stilig effekter der folk er ute å går på saltsjøen

På vei tilbake

Tydeligvis populært for produsentene å teste ut biler, og både Mercedes og BMW var produsert. Så blant annet en SLK fullt av sensoren, en BMW 6-serie i kamobekledning og lå bak denne S400 Hybrid på veien fra Death Valley til Las Vegas

Endel vil kanskje synes ørken er kjedelig, men selv synes jeg det faktisk er ganske fasinerende

 

[Hickok]

Flott rapport så langt! 113F ja. Har spilt fotballkamp i 114F en gang. Det var varmt!

 

[Someone]

I Vegas skal jeg innrømme at vi kjørte budsjett på hotellfronten, noen annen unnskyldning finnes ikke for å ta inn på Vegas sitt svar på Stena Saga: Excalibur

Samboeren hadde en studiekamerat med venner som var i byen samtidig. Så første kvelden tok vi middag på Tao på Venetian sammen med dem. Brukte mer på mat enn seng i byen, så dagen etter spiste vi på Michael Mena på Bellagio. Hvor vi bestilte en nydelig porterhouse biff.

Etterpå møtte vi resten av gjengen på XS på Encore. En fet klubb, men med lang kø, så fordel å ha bord der så man kan ta VIP-køen

Fontenen foran Bellagio

Mens dama gikk i Spa, satte jeg meg med pokerbordet og var med i et par små turneringen....uten at det gjorde lommeboken noe fetere. Snarer tvert imot

Og der røk jeg ut....men kom meg ihvertfall til finalebordet av de 35 som deltok

 

[Someone]

Neste stopp på veien var veien var Grand Canyon, men tok også et besøk på Hoover Dam

For inntill noen år siden gikk motorveien AZ-93 over demningen, men ifjor åpnet den nye motorveibroen over. Hvilket hjalp betraktlig på trafikken, da man dammen var en propp og masse turister og svingete veier gjorde ikke saken noe bedre

Disse nordmennene fikk ikke overaskende endel oppmerksomhet. Å kjøre New York-Los Angeles i noen gamle Renault 4 er for de spesielt intereserte

AZ93 på vei mot I-40 som tok oss det siste stykket østover i rettning Flagstaff

Et godt stykke å kjøre for å komme til South Rim, men heldigvis var det lite trafikk og siden I-40 har 75mph, var det bare legge til moms og sette cruisekontrollen i 90mph og da spises milene unna i OK tempo.....selv om man iblant må bremse når trailer-Bob legger seg ut i venstrefeltet for et elefantrace mot trailer-Rob...

Men kom oss til Grand Canyon og nøt synes at kløfta

 

[Someone]

Williams...mest kjent for at Route 66 gikk gjennom der engang i tiden, og toget til Grand Canyon går derfra

Så gikk turen ned i Oak Creek Valley som ligger sør for Flagstaff

Lunch i Sedona

Det er et overskudd av kirker og diverse mer eller mindre sære og crazy menigheter i USA, men dette kirken lå litt stilig til

Siste natten i Flagstaff, men ankom byen såpass tidlig at vi tok bilen og kjørte nordover til Wupatki National Monument. Hvor man blant annet ser resten av et vulkanutbrudd for 900 år siden og Wupatkiindianer ruiner som ble fraflyttet på den tiden

Jævla små dører må jeg si

Ingen vet hvor haren hopper, man her var den i det minste

I Flagstaff endte vi forresten opp på en skikkelig klassisk diner, og man følte vi gikk rett tilbake til 60-tallet. Og som passende på et slikt sted ble måltiden avsluttet med en bananasplit...snakk om retro.
Ellers var det en imponerende godstogtrafikk gjennom byen. En av hovedlinjene til BNSF (Gamle Santa Fe banen) går gjennom byen og flere ganger i timer passerte det gigantiske godstog gjennom byen

 

[Someone]

Vel, siden det er et flyforum er det kanskje på tide å komme seg opp i luften igjen.

Siden neste stopp var San Diego og vi ikke gadd kjøre derfra ble det å fly Flagstaff-Phoenix-San Diego med US Airways. Betalte rett over 1000-lappen per snute for strekningene

Flagstaff Pulliam Airport, med IATA kode FLG brander seg som Grand Canyon Airport. Rullebanen ble vel utvidet for ednel tilbake og de har vel håp om å få mer rutetrafik, men inntill videre har det blitt med ca 6 daglige avganger med dash-8-200 til PHX. Ellers er det mye GA trafikk der

Leverte fra oss bilen etter ca 2800km i den i Hertz skranken. Selve flyplassen minner om en typisk kortbane flyplass og er jo som en klassisk Widerøe flyplass og trafikken og flytypen passer jo også inn. Men fikk sjekket inn i priority skranken og bagasje ble sendt til SAN og boarding card hele veien skrevet ut. At vel 1,5t på oss før flyet skulle gå, så ble litt internetsurfing og angry birds mens vi ventet. Gratis wifi, og var bare å koble seg rett på uten noe sånn Avinor opplegg

Ble så gotogate, hvilket også betydde at security åpnet, og vi kunne etterhvert gå ombord og finne setene våre på 8A og B.

Var N434YV, en Dash-8-200, levert 1996 som skulle ta oss det første stykket ned til PHX. Flyet var operert av Mesa for US

Fikk presset inn en knyttneve

Flyverten som var vel nærmere 50, men av det spøkefulle slaget. Ikke ofte jeg følger med på sikkerhetsdemonstrasjonen men han her fikk alle til å følge med da han brukte humor og slo vitser i omtrent alt han annonserte

Ingen servering pga kort flight. Var endel bygeaktivitet og urolig luft i området, så var en ganske urolig tur ned til PHX, men kom oss nå ned.

Var sulten så droppet US-loungen og gikk heller å fikk oss litt ordentlig mat mens vi ventet.
A321 ytterst på hjørnet skulle ta oss PHX-SAN

Ble så tid for boarding på UA196 PHX-SAN, som denne dagen skulle flys av N520UW. En A321 levert US i 2009. Hadde egentlig et høyt boarding group nummer, men når de først øsnket Star Gold ombord lot vi nummeret være nummeret og gikk ombord og fant setene våre på 15E og F
Stappfull kjerre, men setene var faktisk overaskende komfortable og ikke noe problem å få en knyttneve ned

Var såvidt jeg vet internet ombord, men på en times flytur ser jeg ikke poenget med det og gadd eller ikke betale det. Serberingen ombord bestod av brus, men vet ikke om alle rakk å få da de brukte utrolig lang tid på serveringen.

SAN skal visstnok være blant de værste flyplassene å lande på i følge amerikanske TV-show. Men selv om det var en fin innflyvning med god utsikt over byen der vi kom over bakke toppen, så virket den i ikke veldig skremmende på meg.

Uansett, siden vi ikke var på OSL eller CPH virker priority taggene så bagasjen kom raskt og vi kunne ta bussen til Hertzområdet.
Ville ha noe litt mer spennende enn Jetta, så valgte å oppgradere så vi endte opp med en Mercedes GLK 350, eller Geländewagen Luxus Kompaktklasse som bokstavene står for. Bra driv i den lille SUVen, men overaskende lite bagasjerom. Faktisk var det enklere å få inn to kofferter og en stor bag i Jetta'n. Men bilen i seg selv var bra å kjøre, med en godt drag av de 270 hestene

 

[Someone]

I San Diego bodde vi på Hotel Salomar, et hotel i Kimpton gruppen. Et hotell som absolutt kan anbefales, og etter noen netter på budsjetthotell var det deilig å sjekke inn på noe skikkelig

Tok ikke så mange bilder, men mer finnes på hotellet sine hjemmesider
http://www.hotelsolamar.com/

Minibaren

På taket er det basseng og bar, og deilig å kunne slappe av der noen timer på ettermiddagen

USS Carl Winson. Det var dette hangarskipet som deltok når de knerta bin Laden og det var herfra liket ble dumpet i sjøen

 

[Someone]

Ferien nærmet seg slutten og etter en innholdrik tur var det deilig å avslutte med et par dager hvor man gjorde ingenting, så de to siste nettene før hjemmreisen begynte kjørte vi opp til Huntington Beach bodde vi på Hyatt Regency spahotellet der. Utrolig deilig å bare ligge ved bassenget og gjøre ingenting. Og bortsett fra en løpetur langs stranden var jeg ikke utenfor hotellets eiendom de to dagene
http://huntingtonbeach.hyatt.com/hyatt/hotels/index.jsp?null

Vi hadde garden view, dvs inn mot bakgarden

Hovedbassenget, med Stillehavet i bakgrunnen

 

[Someone]

Siden flyet fra LAX skulle gå 07:00 valgte vi å ta inn på et flyplassen hotell, og fant en bra pris på Hilton LAX. At vi også fikk et rom med utsikt over innflygningen til LAX gjorde meg heller ikke noe. Sjekket inn, og kjørte bort til Hertz noen minutter unna og leverte bilen. Enten det var pga service innstillingen eller bare at han var lei av å klargjøre biler, så fikk vi en av Hertz gutta til å kjøre oss tilbake til hotellet. Jeg hadde også glemt å fylle den, men slapp også unnå firedobbel bensinpris som de ofte gir deg, og betalte istedet mindre per gallon enn hva som kostet på nærmeste bensinstasjon

 

[Dag Viking]

Meget bra rapport, som gir lyst på en tur tilbake til vestkysten av USA!

 

[Someone]

Etter tre uker på farten var det på tide å begynne hjemmreisen. Opp i otta for å rekke CO40, som drar fra LAX 07:00. CO bruker fortsatt sin egen terminal på LAX og har ennå ikke sammen med UA, selv om de holder til i nabo terminalen.

Innsjekk gikk greit, og med 65kg innsjekket bagasje var det greit å ha gullkort. Gjennom security og med en terminal under oppussning var det greit å ha tilgang til Presidents Club

Etterhvert ble det boarding, og med gullkort var vi blant de første ombord i en fullsatt 737-800 med nye United titler. Var N76508, levert 2008, som skulle ta oss på tvers av USA til EWR. Dessverre var dette det flyet på reisen med dårligst benplass, og måtte presse for å få plass til en knyttneve på tvers

Kom oss raskt opp i luften og var sulten så kjøpe frokostpakken deres, som vel etter norsk standard regnes som junk-food. Dama kjøpte en yougurt parfait, som så endel mer fristende ut i ettertid

På et såpass leng flytur hadde det vært greit med internet. CO har LiveTV ombord i sine fly, men det fristet ikke veldig og det var egentlig få som virket gidde betale for det. Men iPad gjør susen og man kan slå igjen mye tid med Angry Birds

Ellers lite skrive om flyturen. Litt turbulens da vi nærmet oss Østkysten. Landet omtrent på rutetid, og etter ankomst ble det å ta toget fra Terminal C til B som SAS bruker

 

[Someone]

Bekreftelse fra Optiontown kom kvelden før, men ikke overaskende fikk vi de orginale plassene i economy ved innsjekk hos CO i LAX. Regnet med at de ike engang visste hva Optiontown er så fant igjen grunn til å gjøre noe med det der. Gikk istedet innom billettkontoret til SAS ved ankomst EWR, og det tok ikke mange sekundene før vi stod med nye boarding card i hånden for 5A og B.

Ikke det helt store å ta seg til på EWR, så gikk gjennom sikkerhetskontrollen og i SAS Business Loungen der. Med en 330 til både OSL, ARN og CPH samt noe "spillover" fra LH loungen var det rimelig overfyllt, men heldigvis forsvant ARN og CPH pasasjerene etterhvert, da de flightene går før OSL. Ble litt snacks samt noen øl og GTer mens jeg satt å surfet på nettet

Loungen var kanskje full, men da vi kom ut i avgangshallen var jeg overlykkelig å ha tilgang. Der satt det masse folk og det var en stank av gammel svette, dårlig fastfood og piss. Heldigvis fungerer priority boarding på EWR, så gikk forbi hele køen og raskt ut fra stanken. In dør to og som alltid kjekt å kunne ta til venstre. Etter 3 uker på reise var det skikkelig digg med den klassiske SAS-følelsen man fikk i det man gikk ombord og man føler at man er halveis hjemme. Som "alltid" var det LN-RKH som skulle ta meg det siste stykket hjem
Dumpet ned i sete og tok ikke lang tid før en glass Champagne var i håndet og jeg kunne konstatere at knyttnevetesten er bestått

Fullt fly i alle klasser etter hva jeg forstod

LH sin MUC-flight lastes opp

Avgang mot sør etter litt køståing før vi fikk ta av og etter en stund i luften kunne serveringen begynne. Selv om det er en nattflight, så er avgangen såpass tidlig at det er full serveringen for de som ønsker det

Snack
Roasted yellow pepper, cream cheese, balsamic glace, som Chapagne gikk bra til

First course
Prosciutto, saucission, roasted red pepper hommus

Main courses
Poached salmon, grain salad (cold express service)

Braised short-rib, roasted sweet potatoes, mustard greens

Turkey roulade with spinach, sundried tomatoes and feta cheese, mashed sweet potatoes, aspargues, carrots

Red pepper stuffed gnocchi, semi-dried tomatoes, corn, alfredo sauce (veg.)


Cheese
Goat brie, Moody Blue, port vine caramelized onions

Gikk for kalkunen, mye pga søtpotetstappa, da det er blant mini favoritter. Uansett så skuffet det ikke, og var svært fornøyd med valget. Vinlisten var samme som flighten over, så er bilde av menyen i starten av rapporten. Uansett gikk jeg for Pinot Noir til kalkunen også en portvin til osten. I motsetning til en annen rapport her, ble også varmretten servert uten alu-folien over

Dama valge biffen og den var ikke like god og kjøttet var litt kjipt

I det jeg var ferdig med hovedretten kom vi inn i et relativt kraftig turbulens området. I følge kapteinen var det ingen vei rundt, over eller under, så serveringen stoppet og alt av crew fikk beskjed om å sette seg. Ganske kraftig turbulens så måtte holde på vinglasset ved et par anledninger, og det varte og rakk og vi humpet rundt i rundt 45 minutter før serveringen kunne starte og da var vi nesten passer Labrador

Dessert
Chocolate glazed cheesecake and/or Ben Jerry's ice cream

Nå er jeg ikke veldig begeistret for ostekake, så valgte isen. Sammen med en Sauterne....og en Calvados til etterpå

Fikk noen timer på øyet, selv om jeg sliter med å finne en god sovestiling i stolen.

Nærmet oss OSL og ble tid for frokost. Selv om den ikke var den mest spennende frokost, var det akurat passe. Etter tre uker i USA var det godt med litt mer enkel norsk frokost, hvor sukker ikke er hovedingrediensen. Dessuten var det ikke så lenge siden middag

Enda bedre crew nå enn på utreise, noe som ikke alltid er tilfelle på hjemreise og nattflygninger, men både humøret og servicenivået var der det bør være

Landet på rute på OSL og kom oss raskt gjennom passkontrollen. Lite fly som landet klokken litt over 8 på en søndagsmorgen, så bagasjehallen var sjeldent tom. Men med lite trafikk er det da alt for dårlig å måtte vente 40 minutter på bagasjen, og som vanlig funket heller ikke priority tag på OSL.

Gjennom tollen også ble siste etappe unnagjort med Flybussekspressen

 

[Someone]

Oppsummeringe

Oversikt over flygningene....så det ble noen mil i luften også

En litt unøyaktig håndtegnet oversikt over kjøreruten. Itillegg kommer de siste dagene mellom San Diego og LA, så ble 3200km bak rattet iløpet av turen

SAS leverte varene og ikke noe å si på service, crew eller mat. Ellers er jeg enig at setene begynner bli litt utdaterte, først og fremst på nattflighter, da jeg ikke har behov for noen seng på dagflighter. United sin P.S. service kan anbefales. Ellers var det bedre plass og seter ombord hos US, enn CO. Hvilket egentlig var overaskende og CO innen USA nå er like kjipt som alle andre, men med dårligere benplass. Gullkort er gull verdt, både i forhold til bagasje og lounger. Det er fortsatt utrolig at priority tag virker alle andre steder enn OSL (og CPH). Optiontown er en billig måte å havne i business på når det fungerer, selv om man iblant må krangle for å få riktig poeng i ettertid

USA kan fortsatt anbefales som ferieland, og dette var samboers første tur og tror det ga mersmak

Også ble det godt med påfyll på Eurobonuskontoen. Business på transatlatisk med 25% EBG-bonus og 100% klasse JFK-SFO bidro godt her. LAX-EWR var med SK codeshare og tapte lotteriet og havnet i en klasse som gå 25%....var booket i W, som gir 100% hos Eurobonus med CO, men den ble oversatt til O eller en eller annen 25% klasse.

OSL-EWR (SK): 11250
JFK-SFO (UA): 2600
FLG-PHX (US): 150
PHX-SAN (US): 150
LAX-EWR (CO): 625
EWR-OSL (SK): 11250
Totalt: 26025

Dvs 57,8% av kravet for fornyelse av gullkortet

Itillegg kommer flere tusen poeng gjennom leiebil, hoteller, Amex, Mastercard og Trumf Visa

Det var vel det....

 

[kimmam]

Tusen takk for en helt utrolig flott rapport! Mange fine bilder også Kjenner jeg fikk skikkelig lyst på en tur til USA nå...

 

[HS-TLD]

Utrolig bra fortsettelse og avslutning Someone, mange interessante reisemål dere er innom på denne turen, og det "rykker" i USA foten kan jeg si... Hjertelig takk for det :up: ! Et kjapt kostnadsspørsmål om jeg kan; Du nevner ca 280 mil med den ene leiebilen - hvor mange dager, samt hva kostet dette?

Igjen, takk for en meget leseverdig rapport :up:

 

[Someone]

Vi betalte rundt $700 mener jeg å huske, men det var inkludert 2nd driver og GPS (har ikke fått regningen ennå) og hadde den i 9 dager

 

[HS-TLD]

Hmm...det var jo ikke ille. Inntrykket mitt er vel da at det å leie bil ikke nødvendigvis er så hakkende galt i USA - takk skal du ha!

 

[Someone]

Hmm...det var jo ikke ille. Inntrykket mitt er vel da at det å leie bil ikke nødvendigvis er så hakkende galt i USA - takk skal du ha!

Det er jo gjerne en sammenheng mellom nybilprisen og leiekostnadene. Og bil koster jo svært lite i USA. Itillegg er jo endel andre kostnader lavere. Meksikaneren som vasker bilen etter innlevering får neppe tarifflønn etter LOs normer for å si det sånn

 

[LNv22]

Flott avslutning på en god rapport

Holder med deg i oppgraderingen til GLK etter noen dager i Jettaen!

 

[Hpkris]

Flott rapport å lese, samt mange bilder som gjør rapporten utfyllende