Så mye uvitenhet...

Harald Oanes

ScanFlyer Silver
Så mye uvitenhet...

Siden denne post ikke omhandler et spesifikt tilfelle, hiver jeg den inn som egen post, og ikke under andre liknende.

Det skremmer meg når jeg leser tråder her i forum, hvor mye uvitenhet og generalisering av HC som finnes her inne på forum, desverre. Heldigvis er det noen oppegående mennesker som viser litt forståelse og ikke bare viser til tåpelig tolkning av regler og tidvis regelrett dum synsing.
Det finnes ikke 2 rullestol-brukere med identisk skadeomfang/sykdomsbilde, t.o.m 2 personer med lik skade vil ikke få lik bevegelseshindring, så slutt å generalisere alle som ikke kan gå ved egen hjelp! Jeg er utrolig skremt av det jeg leser tidvis, hvor absolut alt kan hjelpes med medmennesklighet og løsningsorientering, men hvor man istedet henviser til tåpelige tolkninger av et diffust regelverk, som man tydeligvis tolker akkurat slik man selv mener er riktig. Jeg mister fullstendig lysten til å argumentere når jeg leser så mye dum og trist lesning, og at voksne mennesker kan være så lite opplyste og forståelsesfulle i hverdagen skremmer meg. Joda, det skremmer meg virkelig - mest fordi vi handicappa også er mennesker, med følelser og tanker, at vi er bevegelsehemmet, betyr ikke at man er dum i hodet, og ikke kan tenke selv... Ja vi er mennesker, levende mennesker - ikke cargo som påklistres en label hver gang vi skal ut å reise. Og jeg sier det igjen - HVORFOR MÅ MAN PÅ DØD OG LIV HENVISE TIL EGNE TOLKNINGER AV REGLER OG LOVER? Hvorfor kan man ikke bare være et medmenneske, som tar utfordringen der og da, og hjelper etter beste evne...?

Og så må dere for guds skyld slutte å også stigmatisere HC som en gruppe som ikke kan komme seg ut gjennom en nødutgang hvis nå krisen skulle inntreffe... Hvem kan garantere å holde hodet kaldt i en slik situasjon og selv klare det? Hvem kan si at en ikke selv blir så skadet i et sammenstøt at en ikke klarer å komme seg til nødutgangen? Hvorfor blir ikke fokus også satt på bl.a gamle pax, kraftig overvektige pax, barn som reiser alene, personer som har fått i seg alt for mye alkohol, både før- og under flyvningen?

Jeg blir nesten kvalm og trist inni meg, når jeg leser noens argumenter når det gjelder HC og flyvninger, både i bransjen selv, hos menigmann og desverre også her i forum. Jeg klarer ikke å bli sint lengre, kun trist. Det er så mange grader av funksjonshemning, at å tro at en rullestolbruker er en rullestolbruker, blir like dumt som å tro at alle som går med briller har samme IQ...! Enhver HC er sine begrensninger bevisst, og at noen av dere kan være så trangsynte å tro at man velger å sette seg i en svært, svært ubehagelig situasjon ved å "lyve" om sine begrensninger, gjør meg nesten oppgitt! Dere skal vite at en HC føler seg SÅ brydd over hvert eneste lille hjelpemiddel, og hver eneste lille håndsstrekning fra andre - at dette aldri gjøres for å oppnå egen tilfredshet. Og jeg skal GARANTERE dere at dem HC som VIRKELIG har bruk for ledsager på tur, den tør aldri i verden prøve seg på å reise uten!!! Så vær så snill og ikke gjør dere til eksperter på hvem og når, man skal ta med seg ledsager eller ei!

Selv har jeg klart meg veldig bra tross mitt handicap, jeg har blitt godkjent helt opp i Veidirektoratet til å kjøre de største kjøretøy som finnes på veien i dag, både når det gjelder vogntog og annleggsmaskiner. Jeg er godkjent til å kjøre en 15 m lang dobbeltdekker-buss frem og tilbake til Spania på fler-ukes turer med opp til 70 pax (og har gjort akkurat det i 22 år uten et eneste lille uhell), og jeg er godkjent til å ratte spesialtransport på offentlig vei, både når det gjelder ekstreme vogntog-vekter og vogntog bredder/lengder. Alt dette tross at jeg er HELT avhengig av rullestol...! Men skal jeg reise med fly uten ledsager, så er jeg plutselig en risiko-faktor...! Og jeg kan love dere at jeg skulle kommet med like fort som alle dere funksjonsfriske, til nødutgangen hvis ikke utenforliggende årsaker hindret meg...

Men like fullt må jeg gjennom de samme nedverdigende og nedlatende holdningene hver enste gang jeg har vurdert å fly med enkelte lavpris flyselskap, bl.a de med rød nese... Hvem andre enn HC får spørsmål som; klarer du å sette deg ned i setet selv? Klarer du ta på beltet selv? Klarer du ta på oksygenmasken selv? Klarer du å få på livvesten selv? Klarer du å komme deg til nødutgangen selv? Klarer du å komme deg til toalettet selv? Klarer du å "tørke deg i ræva" selv? Klarer du å spise/drikke selv? HVEM AV DERE FUNKSJONSFRISKE HADDE LIKT Å MÅTTE SVARE FOR DERE SLIK HVER GANG DERE SKULLE REIST med enkelte flyselskap? Og igjen - hvilken garanti har en for at funksjonsfriske mennesker forblir funksjonsfriske, etter et flykrasj/ulykke? Og hvorfor er man en sikkerhetsrisiko hos et lavprisflyselskap, og ikke hos SAS, KLM, BA, LH, AF og dets like...? Selvsagt velger jeg å velge vekk disse flyselskap som jeg føler diskriminerer oss HC, man blir jo så godt tatt var på av andre, og de få kronene det koster mere å fly SAS har jeg råd til, om det i det hele tatt koster noe mer... Og når samme selskap sier direkte ut; "cabincrew kan ikke ta ekstra hensyn til HC da dette kan gå ut over evakueringen av alle de andre pax i tilfelle ulykker" (den uttalelsen står faktisk på nettet...) - og da får man direkte vite at andre pax er viktigere enn HC, og man føler seg både uverdiggjort og mindre verdt enn funnksjonsfriske...!

Det er synd - fordi jeg blir meget stolt som nordmann hver gang jeg ser et Norwegian fly lander eller letter, stolt fordi det er så stort at et norsk selskap gjør det så bra. Og dem som jobber ombord har jeg absolutt ingenting i mot, tvert i mot - jeg kjenner t.o.m. flere av dem framme i cockpit. Men det er HC-politikken og det som jeg føler sterkt nedlatende og nedverdigende som gjør at jeg ikke vil reise med dem, og det synes jeg nå er veldig trist, tross alt...

Joda, jeg kan allerede kjenne over hele meg at enkelte debattanter her i forum kommer med all sin faglig, teknisk og juridisk tyngde og kaster meg i bakken og skal drepe alle mine argumenter... Men det tåler jeg - på samme måte som jeg selv påberoper meg å ta igjen og forsvare det som i 2011 burde vært en selvfølge; medmennesklighet på like vilkår, gående eller ikke gående! Jeg er ikke spesielt sårbar, og tåler svært godt en diskusjon hvis den foregår på en voksen måte - og det er så mange fornuftige mennesker på dette forum, at jeg velger å tro at alle mener sin innspill i beste mening - det kommer bare tidvis feil ut...

H
 
Last edited:
Re: Så mye uvitenhet...

Utrolig godt skrevet Harald :)
Alle mennesker skal bli behandlet med verdighet, uansett hva regler sier. Er lov å bruke hodet å vise medmenneskelighet i dette samfunnet også.
 
Re: Så mye uvitenhet...

Godt innlegg!

Men for å ta med en ting fra "andre" siden. De som jobber på stasjonen er vanlige mennesker, som ikke har noen utdannelse annet enn veldig enkelt hvordan håndtere passasjerer med bevegelseshemmelse. Hadde det vært leger på alle flyplasser hadde det vært mindre problemer, med det er det selvfølgelig ikke. Nettopp som du påpeker er alle individuelle, men noen steder må man skille det ene fra det andre. Alle er jo selvfølgelig også individualister og det er mange som krever mer enn det som praktisk er mulig å få til. Alle kan jo også være enig at noen må ha en ledsager, men hvordan sette grensen er en nesten umulig sak. Det finnes alltid de som krever alt uansett hva som er mulig.
 
Re: Så mye uvitenhet...

Man trenger da ikke leger påhver flyplass! For mesteparten av personer som har handicap holder det i massevis og faktisk spørre de om ting man lurer på. Dette er personer som er veldig klar over sine begrensninger og hvordan man løser små ting de måtte trenge hjelp til på enklest mulig måte.
 
Re: Så mye uvitenhet...

Det er dessverre mange her i verden som burde legge seg Martin Niemöllers ord på hjertet:

First they came for the communists,
and I didn't speak out because I wasn't a communist.

Then they came for the trade unionists,
and I didn't speak out because I wasn't a trade unionist.

Then they came for the Jews,
and I didn't speak out because I wasn't a Jew.

Then they came for me
and there was no one left to speak out for me.

Harald: Vel talt!
 
Re: Så mye uvitenhet...

Godt innlegg!

Men for å ta med en ting fra "andre" siden. De som jobber på stasjonen er vanlige mennesker, som ikke har noen utdannelse annet enn veldig enkelt hvordan håndtere passasjerer med bevegelseshemmelse. Hadde det vært leger på alle flyplasser hadde det vært mindre problemer, med det er det selvfølgelig ikke. Nettopp som du påpeker er alle individuelle, men noen steder må man skille det ene fra det andre. Alle er jo selvfølgelig også individualister og det er mange som krever mer enn det som praktisk er mulig å få til. Alle kan jo også være enig at noen må ha en ledsager, men hvordan sette grensen er en nesten umulig sak. Det finnes alltid de som krever alt uansett hva som er mulig.

Det er i grunn svært enkelt omgåes alle passasjerer - jeg tar litt avstand fra begrepet "håndteres" - når jeg som ung og uerfaren startet bak skranken på Fornebu var det noen ord fra en gammel traver på Fornebu jeg bet meg merke i. Han omtalte alltid passasjerene som gjester - og det satte tonen.

En begynner med seg selv, har man valgt noe så fanatastisk som å jobbe med mennesker, har man aldri en kjedelig dag - slitsomme javisst - tunge javisst, men aldri kjedelige og så lærerikt. Den dag i dag har jeg stor glede både profesjonellt og privat av det jeg lærte i løpet av de 10 årene bak skranken.

I denne sammenhengen er det 2 gjester jeg husker svært godt, den første var en ung søt jente på min alder - dengang på midten av 20 årene - med et godt glimt i øynene - hun skulle til Paris med 16:40 avgangen og fortalte mye om Paris mens jeg gjorde billetten klar. Det var ennå noen timer igjen og etter 45 minutter kom det en telefon fra Politiet med spørsmål om noen hadde solgt en billett til Ms. X - jeg husket navnet og den glade jenta godt og det som videre skjedde var tungt og trist. Det viste seg at hun var en pasient som hadde rømt fra en institusjon, jeg var den eneste som kunne kjenne henne igjen og måtte bli med politiet til utgangen å peke henne ut, hun var i mostening til de fleste ikke i stand til å reise - noe ingen kunne se.

Den andre gjesten lærte meg mere enn noen annen - jeg hadde akkurat satt meg ned bak skranken ved 06:00 tiden og "åpnet butikken" (tatt bort Opptatt skiltet) når jeg hørt et klart og tydelig "Hei" men jeg så ingen...så kom det klar en stemme: Du må nok reise deg opp om du skal se meg ! tonen var allerede satt og selvom denne gjesten hadde flere utfordringer enn noen av oss noen gang står over, så var grenser for hvorvidt hun kunne reise eller ikke det siste jeg tenkte på, hun var langt mere reiseklar enn noen av medpassjerene klokken 06:00 en søndag morgen. PÅ grunn av skrankens utforming satte jeg meg ned på utsiden sammen med henne, hun var deltager i paraolympics og hadde ingen ledsager eller team rundt seg - som vel de andre i Olympia troppene har - hun var klar for å reise og tok også OL - gull i svømming.
 
Re: Så mye uvitenhet...

Godt innlegg!

Men for å ta med en ting fra "andre" siden. De som jobber på stasjonen er vanlige mennesker, som ikke har noen utdannelse annet enn veldig enkelt hvordan håndtere passasjerer med bevegelseshemmelse. Hadde det vært leger på alle flyplasser hadde det vært mindre problemer, med det er det selvfølgelig ikke. Nettopp som du påpeker er alle individuelle, men noen steder må man skille det ene fra det andre. Alle er jo selvfølgelig også individualister og det er mange som krever mer enn det som praktisk er mulig å få til. Alle kan jo også være enig at noen må ha en ledsager, men hvordan sette grensen er en nesten umulig sak. Det finnes alltid de som krever alt uansett hva som er mulig.

Takk for tilbakemelding
Ja klart at ikke alle har faglig kompetanse til å vurdere andre mennesker, men man trenger heller ikke dette, ei heller noen lege - man må bare stole på det vedkommende sier. Som jeg skrev, så er vi HC ekstremt redd for å være til bry, og vi velger altså ikke å reise alene hvis vi ikke er i stand til det. At det dukker opp "småting" som disse jentene som måtte ha hjelp FREM til toalettet, trenger man ingen utdannelse til å løse - det klarer man godt med litt medmennesklighet, høflighet og serviceinnstilling... Og jeg blir så ufattelig lei meg når jeg leser TC sine argumenter, hvor man glemmer at disse 2 jentene faktisk er KUNDER, og TC er selgere... Og man bør definitivt lytte litt til kunden før man avviser det med teknisk og juridisk tullprat... Man hadde vitterlig nok også tatt en gammel dame i armen og geleidet henne frem til toalettet hvis hun spurte... Så hvorfor så anderledes når man er HC...?

H
 
Last edited:
Re: Så mye uvitenhet...

Bra innlegg Harald! Veldig bra.

Jeg skal ta det litt fra den andre siden. Fra mitt ståsted, som bakkemannskap.


Som du sier, så har alle HC sine ting. Ingen tilfeller er like. Og det er ikke godt for oss som skal hjelpe dere å vite hva vi faktisk skal gjøre, og hva dere kan klare selv. Skal ta et konkret eksempel: Det finnes veldig mange forskjellige typer koder for folk med rullestol. Sikkert 15 forskjellige koder, minst. Med hver sin betydning. Og kodene stemmer ofte ikke med passasjerens faktiske situasjon.

Når en passasjer kommer med en kode WCHR i sin booking, betyr det at passasjeren sitter i rullestol, men kan gå opp flytrappen selv. Men ofte så opplever vi at passasjeren kommer i bunnen av trappa, og lurer på hvorfor vi ikke har bæreutstyr klart.

Jeg har derfor laget min egen lille rutine, og spør alle som skal ombord med rullestol om de kan gå opp trappa selv, og om de trenger hjelp. Og jeg spør i beste hensikt, og på en høflig og vennlig måte. Noen ganger kan det være en som reiser helt alene, som smiler tilbake og sier "neida, jeg klarer meg fint selv jeg, ikke noe problem". Andre ganger kan man få langt mindre hyggelige svar som "er du helt idiot eller, du ser vel jeg sitter i rullestol". Ja, jeg har fått slike meldinger mer enn en gang.

Jeg spør i beste hensikt, hva trenger DU av hjelp, for alle tilfeller er ikke like. Som du selv sier.

Hva bør jeg gjøre?



Imm
(med en mor som har sitti i rullestol de siste 14 åra).
 
Re: Så mye uvitenhet...

Ja Harald, du har rett, der er mye uvitenhet, jeg er en av de uvitende.
Hvem jeg er? En bakkeansatt med folkeskole og et misslykket forsøk på videregående, kanskje derfor jeg havnet i luftfarten:)
Det jeg ikke er, er komfortabel når jeg skal bistå HC gjester/pax, hvorfor?
Fordi jeg har ingen opplæring utover enkelte kurser i forflytting av bevegelseshemmende, men tro meg når jeg tar brannmannsgrep på en kvinnelig HC føler jeg meg ubekvem, ikke av å skulle løfte, men over egen usikkerhet rundt dette som jeg er redd skal føles som et "overgrep" når jeg engang må ta tak f.eks under en kvinnes bryster.
Jeg føler meg flau og utillpass når jeg ( heldigvis utrolig sjeldent ) må følge en HC på do og være hjelpepleier ( noe jeg ikke har kompentansen til ), ikke over hva jeg må gjøre, men på den HC's vegne som må ta til takke med meg.

Og jeg skal GARANTERE dere at dem HC som VIRKELIG har bruk for ledsager på tur, den tør aldri i verden prøve seg på å reise uten

Her må jeg dessverre arrestere deg, opplever nok at endel som absolutt hadde hatt behov for ledsager kommer uten, ikke ofte, men gjerne i forbindelse med ferie/høytider hvor de kommer fra eller skal tilbake til en institusjon, men disse får også den hjelp og respekt som de har krav på.
 
Re: Så mye uvitenhet...

Hvordan i alle dager er det mulig å kjøre buss mens man er avhengig av rullestol? Altså jeg vet jo folk som er lam i bena som kjører bil, de har gasshåndtak med hendene.
Bygges det turbusser med slik innretning?
Jeg bare er nysgjerrig ikke noen nedlatende holdning.

Forøvrig så er det en del ting flyselskapet bør vite om. Derfor kommer de spørsmålene.
 
Last edited:
Re: Så mye uvitenhet...

Handling-bransjen er i dag presset, og mange av selskapene har stort ett unge folk på deltid. Samme er det i kabinen hos en del LCCer. Hva gjør evt. HC-forbundet utover "press" ifht. disse? Driver man noe form for informasjonsarbeid? Fysiske møter/kurs/opplæring av handling/crew, "avmystifisering" av rullestolbrukere o.l.?

Hvordan i alle dager er det mulig å kjøre buss mens man er avhengig av rullestol? Altså jeg vet jo folk som er lam i bena som kjører bil, de har gasshåndtak med hendene.
Bygges det turbusser med slik innretning?
Jeg bare er nysgjerrig ikke noen nedlatende holdning.

Nå tror jeg du ser sort/hvitt: Det å sitte i rullestol er ikke ensbetydende med å være lam i beina ;)
 
Last edited:
Re: Så mye uvitenhet...

Handling-bransjen er i dag presset, og mange av selskapene har stort ett unge folk på deltid. Samme er det i kabinen hos en del LCCer. Hva gjør evt. HC-forbundet utover "press" ifht. disse? Driver man noe form for informasjonsarbeid? Fysiske møter/kurs/opplæring av handling/crew, "avmystifisering" av rullestolbrukere o.l.?



Nå tror jeg du ser sort/hvitt: Det å sitte i rullestol er ikke ensbetydende med å være lam i beina ;)


Jeg tror ikke vi skal gi LCC skylden for dette også.
Selv er jeg ansatt i Widerøe og er verken ung eller deltidsansatt ;) og jeg fikk min første opplæring av håndtering av HC etter 12 år i selskapet. Og opplæringen var på CD.

Mitt inntrykk er at de aller fleste situasjoner går svært så greit, og samspillet mellom oss ansatte og den reisende fungerer på en måte vi alle kan leve med. Man kommer et godt stykke med sunn fornuft, høflighet og et genuint ønske om å gjøre det beste for den reisende. Men desverre ikke alltid.
 
Re: Så mye uvitenhet...

Hvordan i alle dager er det mulig å kjøre buss mens man er avhengig av rullestol? Altså jeg vet jo folk som er lam i bena som kjører bil, de har gasshåndtak med hendene.
Bygges det turbusser med slik innretning?
Jeg bare er nysgjerrig ikke noen nedlatende holdning.

Forøvrig så er det en del ting flyselskapet bør vite om. Derfor kommer de spørsmålene.

Som andre her skrev - rullestol er ikke synonymt med at man ikke kan røre, eller bruke bena. Det er forflytting som er mitt problem, jeg er lam i venstre foten - delvis lam i høyre foten. Så jeg er ufattelig mye testet, slik at jeg kan kjøre med høyre foten - altså bremse og gi gass. Men noen clutsj-pedal liker jeg ikke, da går det ikke...! Heldigvis har så godt som alt av kjøretøy automatiske gearingssystemer nå... Det hører også med til historien at jeg klarer å gå noen metre med krykker, når jeg har skinner på beina... Men rullestolen er mitt daglige forflyttings-redskap...


H
 
Re: Så mye uvitenhet...

Ja Harald, du har rett, der er mye uvitenhet, jeg er en av de uvitende.
Hvem jeg er? En bakkeansatt med folkeskole og et misslykket forsøk på videregående, kanskje derfor jeg havnet i luftfarten:)
Det jeg ikke er, er komfortabel når jeg skal bistå HC gjester/pax, hvorfor?
Fordi jeg har ingen opplæring utover enkelte kurser i forflytting av bevegelseshemmende, men tro meg når jeg tar brannmannsgrep på en kvinnelig HC føler jeg meg ubekvem, ikke av å skulle løfte, men over egen usikkerhet rundt dette som jeg er redd skal føles som et "overgrep" når jeg engang må ta tak f.eks under en kvinnes bryster.
Jeg føler meg flau og utillpass når jeg ( heldigvis utrolig sjeldent ) må følge en HC på do og være hjelpepleier ( noe jeg ikke har kompentansen til ), ikke over hva jeg må gjøre, men på den HC's vegne som må ta til takke med meg.



Her må jeg dessverre arrestere deg, opplever nok at endel som absolutt hadde hatt behov for ledsager kommer uten, ikke ofte, men gjerne i forbindelse med ferie/høytider hvor de kommer fra eller skal tilbake til en institusjon, men disse får også den hjelp og respekt som de har krav på.


Du er en fornuftig person Krølle, derfor går det også så godt som det gjør mesteparten av tiden. Og ja, jeg kan nok tro at det er like "spennende" for dere som bistår med hjelp, som dem som får det...
At det finnes "idioter" også blant HC, er jeg rimelig sikker på - men absolutt ingen av dem jeg har kjennskap til hadde reist uten ledsager der dette er påkrevd, ja tvert i mot er nok terskelen lavere enn det reglene sier for å ta med ledsager - for en vil altså ikke havne i en kinkig situasjon pga at en ikke er ærlig, verken mot seg selv eller flyselskap...

H
 
Re: Så mye uvitenhet...

Mitt inntrykk er at de aller fleste situasjoner går svært så greit, og samspillet mellom oss ansatte og den reisende fungerer på en måte vi alle kan leve med. Man kommer et godt stykke med sunn fornuft, høflighet og et genuint ønske om å gjøre det beste for den reisende. Men desverre ikke alltid.

Disse ord skal jeg ta med meg videre i livet:-) Verre enn dette trenger det faktisk ikke å være... Takk å takk, virkelig kjekt å lese...!

H
 
Back
Top