Den europeiska samhällsmodell jag vuxit upp med, där arbets- och näringslivet präglats av samförstånd, maktbalans
och vinstdelning, fasas ut i snabb takt. Det sena 1900-talet är definitivt över. Snart är det istället 1800-tal igen: Rövarkapitalism,
fackföreningsfientlighet, lönedumpning, utsugning.
Felles forståelse og Maktbalanse er stikkordene her og det er derfor vi ser denne utviklingen.
Det forfatteren av artikkelen "glemmer" å si er at det vel aldri har vært maktballanse i bransjen....
Årsaken til dette er selskapenes ekstreme sårbarhet for konflikter og som har blitt misbrukt til gagns
av de ansatte i de fleste tradisjonelle selskapene gjennom historien.
Derfor frykter (ikke hater) selskapene foreningene og derfor bruker man i større og større grad kontrakter og outsourcing, bl.a for å eliminere konflikter. Dette er noe begge parter vet utmerket godt, men ingen av dem ønsker å snakke om av åpenbare grunner.
Så nå er "uballansen" snudd motsatt vei, nå har FR ledelsen balletak på sine ansatte, ikke motsatt.
Begge deler er like ille, men intill man sammen finner en felles plattform hvor maktballansen er reell ansatte/ledelse kommer denne
utviklingen til å fortsette. Det er jo lite (utad) som tyder på at foreningene er villige til å gi fra seg noe makt, og det er jo tross alt de som
sitter med makten i de aller fleste selskaper (non LCC). Den gode nyheten er vel at det nå i enkelte selskaper ser ut til å være en større grad av
felles forståelse og konfliktnivåene ser ut til å ha roet seg betraktelig rundt omkring. Men om dette skyldes en holdningsendring eller
bare er ett utslag av lavkonjukturen man er inne i vil tiden vise.
Så å bare skylde på FR og jakten på lavere kostnader for utviklingen blir for altfor enkelt.
W
Last edited: