dc-8-63
Finn Erik Edvardsen
...jeg er enig i Bengts tanker om det individuelle ansvaret, og slik jeg ser det er vel reaksjonene i fra SAS tidligere Cabin og dagens stoettespillere paa linje med Ryanairs cabin ansatte: Dette gaar ikke an! Mens Ryanairs Reservasjons og bakke ansatte forholdt seg til sakens fakta og lot passasjerene bestille, sjekke inn og gaa ombord i flyet. Og dette er kanskje ikke tilfeldig, etter aa ha jobbet 10 aar paa en flyplass, har jeg observert tusenvis av kunder, og allt fra distre via de med forferdelig flyskrekk (2 godt kjente norske musikere kommer friskt til minne) til alle grader av utfordringer vi som mennekser moeter. Inntil denne diskusjonen har jeg aldri oppfattet blinde og svaksynte som noen som trenger spesiell behandling, ei heller har de forventet dette. At en blind mann/dame som startet dagen med aa gaa til den lokale Jernbane stasjonen, gikk ombord paa riktig tog til Oslo, kjoepte billett til flytoget og tok flytoget til OSL, sjekket inn billett og bagasje paa automat (i hvertfall den SAS automaten jeg brukte paa OSL hadde en stemme som fint ville ha hjulpet meg igjennom processen om jeg var blind), tatt ut penger fra minibanken, gaatt igjennom security og funnet riktig Gate, og gaatt ombord, funnet korrekt sete, allt helt uten hjelp - plutselg skal behandles spesiellt fordi han/hun naa befinner seg i et fly! nei det skjoenner jeg ikke.
En ting jeg tidlig laerte, var at de av oss med andre utfordringer, virkelig oensker aa bli behandlet "normalt", de vil selv gi til kjenne om de trenger hjelp....jeg tror baade EB og jeg husker godt en av Norges kvinnelige deltagere i de Olympiske Lekene, till tross for at hun kun hadde en finger paa en liten del av armen, ut over det hadde hun ingen ben, foetter, ingen armer, ikke hender.....hun reiste alene til Olympiaden...EB hadde henne som gjest paa Park Royal, jeg sjekket henne inn dagen etterpaa....og hennes livsglede og humoer...gjorde saa sterkt inntrykk paa oss begge at vi husker henne den dag i dag....
Jeg er heller ikke imponert over "nytenkingen" til enkelte LCC som gaar ut paa at de med ekstra behov skal betale ekstra....
En ting jeg tidlig laerte, var at de av oss med andre utfordringer, virkelig oensker aa bli behandlet "normalt", de vil selv gi til kjenne om de trenger hjelp....jeg tror baade EB og jeg husker godt en av Norges kvinnelige deltagere i de Olympiske Lekene, till tross for at hun kun hadde en finger paa en liten del av armen, ut over det hadde hun ingen ben, foetter, ingen armer, ikke hender.....hun reiste alene til Olympiaden...EB hadde henne som gjest paa Park Royal, jeg sjekket henne inn dagen etterpaa....og hennes livsglede og humoer...gjorde saa sterkt inntrykk paa oss begge at vi husker henne den dag i dag....
Jeg er heller ikke imponert over "nytenkingen" til enkelte LCC som gaar ut paa at de med ekstra behov skal betale ekstra....
