Rapport: OSL-SVO-NRT med videre

Manila - Caticlan

Strekning: MNL-MPH (Manila Terminal 3 - Caticlan)
Flyselskap: PALexpress
Rutenummer: PR 47
Avganstid: 09:45, 11.10.2008 (lokal tid)
Ankomsttid: 10:55, 11.10.2008 (lokal tid)
Flytid: 1 time 10 minutter
Regnr: RP-C3018
Flytype: Dash 8-Q300

PALexpress er en forkortelse for Philippine Airlines Express. PALexpress er Philippine Airlines lavkostnadsselskap, og flyr regionale inneriksflyvninger i Filippinene. Første flyvning under dette navnet skjedde 05.05.2008. De har også noen koblinger mot Air Philippines, og har overtatt noen av deres fly. Akkurat hvordan eierforholdene er mellom Philippine Airlines, PALexpress og Air Philippines har jeg rett og slett ikke greid å finne helt ut av. MEn jeg tror at PALexpress og Air Philippines muligens kan kalles henholdsvis datter- og søsterselskap av Philippine Airlines. Hvis noen har fasiten på dette, vennligst ta kontakt. Har brukt både Google og Wikipedia i mine undersøkelser, som sagt uten å bli helt klok på opplegget.

Uansett, etter et kort opphold i Manila var det på tide å reise videre. Vårt mål var øya Boracay, berømt for sine fine strender, men beryktet for overturisme. PALexpress bruker terminal 3(lavkostterminalen), som ligger et godt stykke unna de andre terminalene. Drosjesjåføren skjønte ikke helt forskjellen på terminal 2 og 3, så han kjørte til feil terminal. Heldigvis gikk det skyttelbuss(gratis!) mellom terminalene.

Så da vi ankom rett terminal, var det klart for innsjekkingskø. Og i Filippinene tar slikt tid, selv om det ikke er all verdens mange passasjerer som kan trykkes inn i en Q300. Én ansatt for å taste på PC, én for å feste bagasjelapper, én som støttehjelp samt én sjef som har kontroll over hele to innsjekkingsskranker samtidig. Med så mange kokker er det klart det tar lang tid å sjekke inn. Samtidig er det kun tillatt med 10 kg innsjekket bagasje per person, så vi måtte bort i overvektskranken å betale noen Peso. Men først stappet vi så mye tungt i håndbagasjen som mulig. Vi endte opp med 13 kg overvekt, som kostet 100 NOK. Billig overvekt med andre ord.

Vel innenfor sikkerhetskontroller og etter å ha betalt flyplassavgift ble det klart at flyet var litt forsinket. Husker ikke helt, men tror det dreide seg om ca en halvtime. Vi benyttet ventetiden til å kjøpe oss kaffe og sandwicher i en av kafeene.

Boarding av RP-C3018:
tr5IMG_6429.jpg


tr5IMG_6430.jpg


Utsikt fra setet før avgang:
tr5IMG_6432.jpg


Utsikt fra setet etter avgang:
tr5IMG_6437.jpg


Selve flyturen er det ikke så veldig mye å si om, har et vagt minne om at de kanskje gikk rundt med en salgstralle. Selv om jeg satt på bakerste rad var det rimelig god plass.

Interiøret på RP-C3018:
tr5IMG_6436.jpg


På Caticlan flyplass ble vi møtt av grønn, frodig natur, med høyt innslag av palmer. Selve flyplassen er ikke særlig stor, og det er ikke akkurat snakk om noe bagasjebånd i ankomstrommet.

Ankomsthallen på Caticlan flyplass:
tr5IMG_6443.jpg


RP-C3018 parkert på Caticlan:
tr5IMG_6444.jpg


tr5IMG_6445.jpg


Men uansett, da alle andre hadde plukket opp sin bagasje, ble det fort klart at jeg og reisefølget ikke hadde fått vår. Vi ble sendt til flyselskapets kontor, som ligger i samme gate som flyplassen, ca 200 meter lenger ned i gata. Etter hvert ble det klart at bagasjen var sendt til en helt annen flyplass, men at PALexpress skulle ettersende den så fort som mulig. Dermed dro vi med båt over til Boracay, og fant oss husrom til en akseptabel pris. Vi fikk beskjed litt senere på dagen at bagasjen ikke kom før dagen etter, så da måtte vi ut å kjøpe diverse nødvendigheter som tannbørste og undertøy.

Heldigvis kom bagasjen som lovet dagen etter, sent på ettermiddagen.

Boracay viste seg å leve opp til sitt rykte, fine strender og alt for mange resorts og turister.

Undertegnede på stranden:
tr5IMG_6451.jpg
 
Caticlan - Cebu

Strekning: MPH-CEB (Caticlan - Cebu)
Flyselskap: PALexpress
Rutenummer: PR 258
Avganstid: 11:20, 14.10.2008 (lokal tid)
Ankomsttid: 12:20, 11.10.2008 (lokal tid)
Flytid: 1 time
Regnr: RP-C3017
Flytype: Dash 8-Q300

På denne strekningen er det heftig konkurranse mellom PALexpress og Cebu Pacific. Men siden vi bestilte billetten kun to dager før avreise var de billigste kategoriene allerede utsolgt. Så resultatet ble at den kostet ca 400 NOK per person. Kanskje ikke så ille, men med tanke på et stramt reisebudsjett brukte vi veldig mye penger på transport i Filippinene, da vi i all hovedsak måtte bruke fly.

Når det gjelder billetten, ble den kjøpt kontant på flyselskapets kontor i Caticlan, og skrevet ut med Air Philippines-logo. Forstå det den som kan.

Vi kom til flyplassen i god tid. Ute var det overskyet og litt småregn. Inne på flyplassen var det ubehagelig varmt og bråkete. Flyplassen er liten, og absolutt ikke tilpasset passasjervolumet. Høyttaleranlegget er skrudd på maks volum, så hver gang noe blir ropt opp skjærer det i ørene. Men vi kom oss til slutt avgårde. Siden det fortsatt var kun 10 kg bagasje per passasjer inkludert i billetten ble det betalt overvekt.

Bakkeoperasjonene(airside) på Caticlan er effektive, noe de må være grunnet begrensete flyparkeringsplasser og andre fasiliteter. Tok av uviss grunn bare følgende to bilder, som viser ombordstigning på RP-C3017:

tr6IMG_6461.jpg


tr6IMG_6462.jpg



Selve flyturen forløp uten spesielle hendelser, det er jo bare et kort hopp på 285 kilometer. Flyet var så godt som fullt, så det er tydelig at selv om det er lavsesong er det mange som er ute og reiser. Det var litt turbulens, men ikke noe å bli redd av.

Etter ankomst i Cebu hadde vi bare et kort spisestopp på et kjøpesenter, før vi dro til båtterminalen. Derifra tok vi hurtigbåt til en øy som heter Bohol. Målet var sightseeing, badeliv og snorkling.

Undertegnede på sightseeing til "Chocolate Hills" på Bohol:

tr6IMG_6477.jpg


Som en liten kuriositet kan jeg jo nevne at fire av SAS-gruppens Q400-maskiner har havnet hos Palexpress, LN-RDH, LN-RDL, LN-WDB og LN-WDC.

Følg med videre, det er fortsatt seks rapporter som ligger klar i rørlinjen!
 
Dette er virkelig morsom lesning! Takk for det, jeg ser frem til fortsettelsen. Om det er noen av stedene som dere besøkte som du spesielt vil anbefale, bring it on!
 
Dette er virkelig morsom lesning! Takk for det, jeg ser frem til fortsettelsen. Om det er noen av stedene som dere besøkte som du spesielt vil anbefale, bring it on!

Hvis jeg kan anbefale et land alle burde oppleve, så blir det uten tvil Japan. Vi var to uker der, men jeg kunne tenkt meg å vært der minst to uker til!
Kan poste et lite "reisebrev" fra turen når jeg får anledning:)
 
Cebu - Clark

Strekning: CEB-CRK (Cebu -Clark Field)
Flyselskap: Cebu Pacific
Rutenummer: 5J 588
Oppsatt avgangstid: 18:10, 17.10.2008 (lokal tid)
Opsatt ankomsttid: 20:00, 17.10.2008 (lokal tid)
Beregnet rutetid: 2 timer
Regnr: RP-C7252, levert fabrikknytt 19.09.2008
Flytype: ATR 72-212A

Som tidligere nevnt må en ha utreisebilletten klar før en flyr inn til Filippinene. Vi bestilte utreisebilletten få dager før vi dro til Filippinene, så det var vanskelig å finne billetter billig. Vi trodde vi gjorde et kupp da vi bestillte med Air Asia fra Manila (Clark). Vi gikk rett i "Ryanair-fella", det viste seg at Clark ligger langt fra Manila, og at det ikke er så gode kollektivmuligheter. Av denne grunn valgte vi å ikke dra innom Manila igjen, men å fly direkte til Clark(til tross for lang ventetid der).

Som sagt, så gjort. Vi bestilte tur med Cebu Pacifics ene daglige avgang fra Cebu til Clark. Prisen var 283 Peso(ca 35 NOK) før skatter avgifter og andre tillegg, som ble 2300 Peso (ca 290 NOK) etter.

Vi var som vanlig ute i god tid på flyplassen. Passerte sikkerhetskontroll også før innsjekk, men den var mest for syns skyld tror jeg. Selv om det bare var en skranke for vår avgang gikk det fort fremover etter Filippinsk standard. Kanskje fordi det ikke var for mange ansatte i hver skranke? Cebu Pacific har 15kg bagasjerestriksjoner på denne ATR-flyvninger. Dette passet oss utmerket da vi totalt sjekket inn 74,6 kg tilsammen, altså 0,4 kg under grensen. Det morsomme var at alle måtte veie seg(med håndbagasje). Så da var det bare å ta på seg sekken og hoppe opp på vekten:)

Innsjekk:
tr7IMG_6507.jpg



Etter innsjekk og betaling av flyplassavgift på 200 Peso (ca 25 NOK) var det en ny sikkerhetskontroll. Dette var av den ordentlige sorten, inkludert sure sikkerhetsvakter. Jeg hadde på forhånd lagt alt mitt flytende i gjennomsiktig énliterspose. Posen hadde jeg med helt fra Gardermoen, og har ikke hatt problemer med den tidligere. Men som alle vet er disse posene av relativt dårlig kvalitet. Spesielt lukkeordningen blir fort sliten. Jeg skulle være rutinert, så tok denne posen ut av sekken, slik en skal gjøre. Da sikkerhetsvaktene så posen begynnte de umiddelbart å kjefte, og påsto at det var for mye i den siden den var åpen. Da jeg prøvde å vise dem at det gikk an å lukke den, ble de direkte ufine, og skjelte meg ut. Så resultatet var at jeg måtte kaste en av småflaskene i posen. Det hører med til historien at en av reisekameratene mine gikk rett foran meg gjennom kontrollen, med hele toalettmappen i sekken, uten at det var noe problem. Så moralen er: ikke gjør som du skal!

Flyet viste seg å bli et kvarter forsinket. Dette spilte ingen rolle for oss, da vi uansett hadde god tid. Det var ikke så mye spennende på flyplassen, så tiden gikk med til å drikke smoothie og se på Myth busters.

Ombordstigningen var inndelt i sekvenser (A, B og C) ifølge billetten. Men da vi alle skulle i samme buss var det jo totalt irrelevant uansett. Vi ble busset ut til flyet, og gikk ombord. Mitt sete var 15C, midtgang.

Under sikkerhetsannonseringen hørte jeg følgende(oversatt): (...)Hvis trykket i kabinen skulle bli for lavt, trykk på den gule knappen i panelet over deg. Da vil en maske falle ned(...). Dette kan jo ikke være eneste muligheten, maskene skal vel falle ned av seg selv? Eller hørte jeg så feil?

Den gule knappen:
tr7IMG_6515.jpg


Vel oppe i luften bestod serveringen av en salgstralle med drikke og snacks. De hadde ikke så mye igjen, for de fyller ikke opp trallene mellom hver flytur. De var også fri for sandwich og vann, så jeg kjøpte meg en brus i stedet. Benplassen var grei, men ikke mer. Flyet var nylig levert fabrikknytt, så interiøret var prikkfritt. Flyet var fullsatt.

Interiøret:
tr7IMG_6513.jpg



Så alt i alt var dette en helt grei flytur, men ikke noe mer.

Etter ankomst på Clark fikk vi etter mye om og men lov til å sove på benker rett utenfor utgangen fra ankomsthallen. Det var tak der, men ikke vegger. Så da det utpå kvelden bare ble oss fem og sikkerhetsvaktene igjen, kom kakerlakkene med venner frem. Og da snakker vi om den store feite sorten, på rundt 5 cm. Men det gikk nå bra likevel. Benkene var heller ikke særlig komfortable, men alt i alt var det verdt det:)

Slik sov vi:
tr7IMG_6521.jpg


Undertegnede gjemmer seg for kakerlakkmonsteret:
tr7IMG_6522.jpg
 
Clark - Kuala Lumpur

Strekning: CRK-KUL (Clark Field - Kuala Lumpur LCCT)
Flyselskap: Air Asia (Malaysia)
Rutenummer: AK 33
Oppsatt avgangstid: 11:45, 18.10.2008 (lokal tid)
Opsatt ankomsttid: 15:40, 18.10.2008 (lokal tid)
Beregnet rutetid: 3 timer og 55 minutter
Regnr: 9M-AHA, levert fabrikknytt 03.09.2007
Flytype: Airbus A320-216

Etter en kort natts søvn på relativt ukomfortable benker, våknet jeg ved daggry. Solen kom opp på en skyfri himmel, og det ble raskt varmt. Hadde fortsatt en del timer igjen til vi kunne gå inn i terminalen, noe vi ikke fikk lov til før innsjekk åpnet. Så slo ihjel litt av tiden til å knipse et par bilder av parkerte fly.

På tide å stå opp:
tr8IMG_6526.jpg


Parkerte fly:
tr8IMG_6523.jpg


tr8IMG_6524.jpg


tr8IMG_6525.jpg


tr8IMG_6527.jpg


To timer før avgang åpnet endelig innsjekk, og vi fikk slippe inn. Det var to åpne skranker, men det gikk fryktelig, fryktelig sakte. Tror vi stod nesten en time i kø før vi nådde frem. Og da stod det fortsatt mange bak oss.

Kø:
tr8IMG_6530.jpg



Etter innsjekk var det på tide med ny kø for å bli stemplet ut av landet. Denne prosedyren tok heldigvis kortere tid enn innsjekken:)

Selve venteområdet er ikke så mye å fortelle om. Det var en tax free-butikk og en liten kafeteria. Det var godt med plass, da vårt fly var det eneste som hadde avgang i nærmeste fremtid. Det er tydelig at terminalen er bygd for mer trafikk enn den har i dag.

Boardingen startet i god tid før avgang. Det er ikke luftbroer ut til flyene, men flyene parkerer rett utenfor utgangen. Air Asia har i ekte lavkostnadsselskapsånd en ordning hvor en kan kjøpe muligheten til å gå først ombord, såkalt preboarding. Er ikke sikker på hvor mye det koster ekstra, men vi gadd ikke å kjøpe det. Etter denne preboardingen var det på tide for resten å komme seg ombord. Folk løp ut til flyet for å sikre seg seter, jeg har aldri sett på maken. Man kunne tro det stod liv på spill!

Ombordstigning:
tr8IMG_6535.jpg


tr8IMG_6536.jpg



Vel ombord sikret jeg meg sete 20F. Flyet var ikke fullt, men hadde kanskje 70 prosent belegg. Interiøret er lyst og bærer preg av å være nytt. Benplassen er helt grei, og setene relativt behagelige. Vi sov stort sett hele vegen, så gikk glipp av salgstrallene da de ble rullet gjennom kabinen. Jeg våknet i underkant av en time før landing. Kjente jeg var sulten, så bladde i menyen for å se hva som var til salgs. Fikk kjøpe mat og drikke, til en rimelig penge. Besetningen var hyggelige, og det var en slags hjemmekoslig atmosfære ombord.

Interiøret:
tr8IMG_6544.jpg


Air Asia benytter seg av Kuala Lumpur LCCT (Low Cost Carrier Terminal). Denne terminalen åpnet i april 2006, og har en kapasitet på 10 millioner passasjerer per år. I 2008 er det forventet at i overkant av 9 millioner passasjerer på LCCT, og av den grunn foregår det nå utvidelse av kapasiteten til 15 millioner passasjerer. Denne utvidelsen er vel snart ferdigstilt, men det foreligger allerede planer om å bygge en helt ny LCCT nærmere de andre terminalene på flyplassen, med kapasitet på 30 millioner per år. Den helt nye LCCT er planlagt ferdigstilt i perioden 2011-2012.

Vi parkerte på fjernparkering, og ble busset inn. Det var stor trengsel både i psskontrollen og ved bagasjebåndene, men vi kom oss gjennom det hele på tre kvarter.

Det går busser kontinuerlig inn til sentrum. Det er flere busselskaper som konkurrerer, og en blir nærmest kastet inn i bussene. Det herlige er at selv om bussturen tar over én time, koster den bare mellom 16 og 20 NOK.

Alt i alt er jeg veldig positiv til Air Asia. Billettene kostet 590 NOK per person, noe som ikke er så verst for en flytur på 2500 kilometer. Selv om de benytter seg av enkle flyplasser er totalinntrykket meget bra, og jeg vil absolutt anbefale selskapet! Air Asia har baser i Malaysia, Indonesia og Thailand, og har store ekspansjonsplaner for fremtiden. Blandt annet langdistanse med Air Asia X. Så jeg håper virkelig at de klarer seg bra gjennom finanskrisen, slike selskap vil vi ha flere av!
 
Kuala Lumpur - Siem Reap

Strekning: KUL-REP (Kuala Lumpur LCCT - Siem Reap)
Flyselskap: Air Asia (Malaysia)
Rutenummer: AK 846
Oppsatt avgangstid: 07:00, 27.10.2008 (lokal tid)
Opsatt ankomsttid: 08:00, 27.10.2008 (lokal tid)
Beregnet rutetid: 2 timer
Regnr: 9M-AFH, levert fabrikknytt 06.07.2006
Flytype: Airbus A320-216

Etter ni dager på rundreise i Malaysia var tiden nå kommet for å dra videre. Neste stopp på turen var Siem Reap i Kambodsja, en by som i all hovedsak er kjent for Angkor Wat og templene rundt.

Stranden på øya Perhentian Kecil i Malaysia:
tr9IMG_6590.jpg

Utsikt fra tv-tårnet mot Petronas Towers:
tr9IMG_6693.jpg


Bussturen fra Kuala Lumpur sentrum tar litt over en time, og siden flyet gikk tidlig ble det veldig tidlig avreise fra herberget.

Terminalen sydet av liv, det var tydeligvis en travel tid på døgnet. Selve avgangshallen er trang og fullstappet av folk som skal ut å fly. Området som brukes til internasjonale avganger er tydeligvis ikke stor nok i forhold til alle avgangene. Når gatene i tillegg ligger få metre fra hverandre, og en må ut på vandring for å finne rett fly, så kan en bare ha en gate åpen om gangen. Og da blir det bølling. Norsk køkultur er behagelig til sammenlikning. Doforholdene var dårlige, men det skyldes at det rett og slett ikke er nok kapasitet. Da jeg kom meg gjennom dokøen fant jeg blod og oppkast i båsen, så jeg holdt meg heller til vi var i luften.

Avgangshallen:
tr9IMG_6706.jpg


Da det litt etter tidsplanen ble klart for å åpne vår gate ble vi forbibøllet så det grein etter. Men siden flyet ikke var fullt gjorde ikke det noe til slutt. Flyet stod parkert et lite stykke unna, så det ble en liten gåtur blandt de parkerte flyene. Det må jo være mange som går ombord i feil fly i løpet av et år, jeg kan ikke skjønne noe annet.

Vandring mot flyet:
tr9IMG_6710.jpg

Andre parkerte fly:
tr9IMG_6712.jpg

Air Asia X A330 stod parkert ved siden av:
tr9IMG_6716.jpg


Vel ombord fant vi oss to ledige tresetere som vi okkuperte. Stemningen ombord var like hyggelig som på forrige tur med Air Asia. Kabinpersonalet er hyggelige, og forsvinner ikke bak gardinen i like stor utstrekning som hos andre lavkostnadsselskap.

Selve flyturen er det egentlig ikke så mye annet å si om, egentlig. Flyet var som sagt ikke fullt, vil anslå et belegg på 2\3.

Flyturen kostet 690 NOK per person, inkludert baggasjen.

Ved ankomst må en kjøpe visum til 20 USD. Dette fungerte helt greit, ingen lang unødvendig byråkratisk prosess.

Kambodsja var etter min mening et fantastisk interessant land å besøke. Vi ble ikke så mange dagene før vi dro til Vietnam, dessverre. Vi var to netter i Siem Reap og to netter i Phnom Penh. Men jeg kan virkelig tenke meg å se mer av landet!

Undertegnede foran Angkor Wat:
tr9IMG_6742.jpg

Killing Fields i Phnom Penh:
tr9IMG_6832.jpg

Et av markedene i Phnom Penh:
trIMG_6861.jpg

Disse så vi mange av på turen:
tr9IMG_6645.jpg


Som en liten notis kan jeg nevne at vi ble hardt angrepet av bed bugs (vegglus/veggdyr) på det første herberget vi bodde på i Kuala Lumpur. Det var en stor prosess å bli kvitt dem, da alle eiendelene måtte varmebehandles eller vaskes. Men vi ble kvitt dem, selv om det kostet mye krefter.
 
Da har det gått over to år siden jeg postet siste flytur så langt, så det er kanskje på tide å bli ferdig med denne trip reporten! Jeg har nå børstet støv av notatene og bildene, så følg med videre på turen:

Etter Kambodsja dro vi over grensen til Vietnam og Ho-Chi-Min-byen som ligger sør i landet. Her gikk tiden med til byvandring, kortspill og handling.

Gatelangs i Ho Chi Min:
IMG_6879.jpg


Undertegnede handler på markedet i Ho Chi Min:
IMG_6881.jpg


Etter noen dager tok vi nattbuss til Na Thrang, en relativt stor turistby med mengder av hoteller og lange strender. Her endte jeg opp med å bli skikkelig syk, blant annet streiket magen i lengre tid etter dette. Men videre må man til slutt dra, og neste del av turen var med såkalt Easy riders inn i landet. Dette er i bunn og grunn det at man leier motorsykkel med sjåfør som kjører en relativt planlagt rute for å da deg dit du vil. Jeg var som sagt ikke i toppform, og valgte å ta turen noen dager etter resten av reisefølget. Målet for min tur nå var en grenseovergang til Laos.

Landskap utenfor Na Thrang:
IMG_6910.jpg


Typisk restaurant ved vegsiden:
IMG_6923.jpg


Tradisjonelt landskap og arbeid i Vietnam:
IMG_6947.jpg


Vietnamesisk marked langt, langt unna turiststrømmen:
IMG_6964.jpg


Vietnam glimter til med naturskjønnhet:
IMG_6974.jpg


Etter at jeg ble satt av og hadde tatt farvell med sjåføren måtte jeg på egenhånd gå en drøy kilometer mellom den vietnamesiske og den laotiske grensekontrollen, gjennom et slags ingenmannsland virket det som. Riktignok ble det opplyst at det gikk buss på denne strekningen, men ingen kunne fortelle når. Grensekontrollen gikk greit på begge sidene, og ingen skulle ha noe ekstra gebyrer eller andre bestikkelser.

Grenseovergangen mellom Vietnam og Laos:
IMG_7122.jpg


Etter litt om og men kom jeg meg på en buss(som visstnok kun gikk en gang i døgnet) som tok meg med videre inn i landet. Jeg traff igjen reisefølget helt sør i landet på en liten øy som het Don Det, som ligger mitt i Mekong-elven omtrent på grensen til Thailand.

Sykkeltur på Don Det:
IMG_7143.jpg


Etter litt tråkling i Laos ble vi etter hvert ganske lei alt det laotiske, og tok turen til Chiang Mai i nordlige Thailand. Kjempegrei plass for å ta livet som det faller seg. Vi fikk til og med tatt oss en tur med elverafting.

På dette tidspunktet nærmet turen seg slutten, og vi måtte vende snuten mot Bangkok. Det beste minnet fra Bangkok er en tatovering på overarmen, tatt midt på natta. Bangkok er en flott by, og dette var mitt andre besøk der. Mitt første besøk var våren 2005.

Bangkok:
IMG_7203.jpg


Så var ti uker på rundreise brått over, og vi trappet opp på flyplassen på kvelden 24.11.2008. Vi tok en drosje som ikke brukte mer enn 45 minutter på turen, og dette til tross for at han bare skiftet gir to ganger(!).

Strekning: Bangkok(BKK) - Wien(VIE)
Flyselskap: Austrian
Rutenummer: OS 026
Oppsatt avgangstid: 23:55(lokal tid)
Oppsatt ankomsttid: 05:25(lokal tid)
Beregnet flytid: 10 timer 30 minutter
Flytype: Boeing 777-200 ER (kundenummer Z9)
Registreringsnummer: OE-LPA

De observante av dere vil se at dette er dagen før flyplassen ble okkupert av t-skjortekledde thailendere i protest mot regjeringen, og følgelig stengt. Men dette kunne jo ikke vi vite noe om, da det ikke hadde skjedd enda. På flyplassen var det rolig og god plass til tross for at dette er rushtid for nattavgangene til Europa. I og med at vi i reisefølget hadde noe forskjellige turer og billetter resulterte det i at vi dro hjem med tre forskjellige routinger. To dro korteste vegen med Finnair, to dro med Cathay via Hong Kong og London, mens jeg fløy via Wien med Austrian. Morsomt nok møttes vi igjen på Gardermoen morgenen etter:)

Jeg var egentlig klar for hjemturen, og hadde ikke noe særlig behov for å løpe rundt på flyplassen. Dessuten var det relativt tomt i reisekassa. Så det holdt til en kopp kaffe og en sjokolade. For den saks skyld er Suvarnabhuni virkelig en opptur i forhold til gamle Don Muang.

BKK er rolig og luftig:
IMG_7218.jpg


Dette var min første tur med Austrian, min første tur med Boeing 777 og min første tur med IFE(in flight entertainment) i form av PTV(personal tv). Riktignok var det ikke on demand, men da dette var en nattflyvning, og jeg var sliten, hadde det egentlig ikke all verdens å si for min del. Skjermene var ikke spesielt imponerende, og min hadde striper på tvers.

IFE/PTV:
IMG_7222.jpg


Jeg var tildelt sete 19 H, som er et midtgangsete i fremre økonomikabin. Det jeg merket meg var at i denne fremre økonomikabinen hadde 3+3+3 seter i bredden, mens det i den bakre var 3+4+3. Heldig for meg at jeg satt der jeg satt altså.

Jeg ble imponert av Austrians førsteinntrykk. Alt gikk på skinner, og ingen kø ved innsjekk eller ombordstigning. Personalet, både på bakken og ombord, var hyggelig og hjelpsomme.

Kabinen i flyet var fargerik, det gikk i grønt og rødt:

Kabinen:
IMG_7225.jpg


Det var to serveringer på turen, en middagsvariant straks vi var oppe i marsjhøyde, og en frokostvariant før vi landet i Wien.

Middagen(servering 1) bestod av en forrett med røyket laks, hovedrett med svinefilet og røstipoteter samt en dessert som var cappucino-mousse. Alt ble som seg hør og bør på Reidarklasse servert samtidig. Maten smakte godt, og det gjorde også rødvinen.

Servering 1:
IMG_7220.jpg


Frokosten var skinke, ost og et rundstykke, samt en bananmuffins:

Servering 2:
IMG_7224.jpg


Drikke ble servert hele tiden. Resten av turen sov jeg stort sett, men prøvde å følge med på en eller annen film inni mellom.

Alt i alt var jeg fornøyd med Austrian på langdistanse, som var valgt på grunnlag av laveste pris.



Følg med, fortsettelse følger!
 
VIE-OSL

Strekning: Wien(VIE) - Oslo Gardermoen(OSL)
Flyselskap: Austrian arrows opereated by Tyrolean
Rutenummer: OS 335
Oppsatt avgangstid: 25.11.2008 klokken 10:25 lokal tid
Oppsatt ankomsttid: 25.11.2008 klokken 12:50
Beregnet flytid: 2 timer 25 minutter
Faktisk flytid: 2 timer 10 minutter
Flytype: Fokker 100
Registreringsnummer: OE-LVA "Riga"

Det ble en del timer venting på VIE, som for det meste ble brukt på Starbucks. Fant meg et fint lite bord der som hadde vindu ut mot flyene og noen utganger. Det virket stille og rolig denne morgenen, noe som ikke var meg imot etter nattens flyreise fra Bangkok.

Flyet stod på fjernparkering, noe som medførte bussgate og påfølgende busstur ut til flyet. Jeg er en av de få som faktisk blir glad hver gang det viser seg at det må benyttes buss for å komme til flyet, da dette på en måte gjør at jeg kommer mye nærmere flyene og flyplassens puls.

Slik ser det ut på fjernpark i VIE:
IMG_7227.jpg


Fokker 100 i tåke:
IMG_7228.jpg


Nærbilde:
IMG_7230.jpg


Det var bikkjekaldt ute, men godt og varmt ombord i flyet. Jeg var tildelt sete 14D, men satte meg på 13E(nødutgang) da det var meget god plass. Jeg fikk hele treraderen for meg selv. De hadde både engelskae og tyske aviser som en kunne velge blant etter eget ønske. Tysken min er noe rusten, så jeg valgte noen engelskspråklige.

Sikkerhetsdemonstrasjonen ble foretatt både på engelsk og tysk samt at de gjennomgikk de viktigste momentene på norsk til slutt. Jeg husker ikke helt men tror dette var tatt opp på forhånd og spilt av over pa-anlegget.

Jeg har ikke notert ned hva vi ble servert, bare at det var godt. På bildet kan det se ut som at det var en slags omelettvariant.

God mat hos Austrian arrows:
IMG_7231.jpg


Benplassen var som den ofte er på nødutgangsraden meget bra:
IMG_7232.jpg


Kabinbilde:
IMG_7233.jpg


Flyturen forløp ellers som smurt. Det var tre stykker i kabinbesetningen, og disse var svært hyggelige og gav meg veldig god service. Det inntrykket jeg sitter igjen med av Austrian og Austrian arrows er nettopp den gode servicen og det hyggelige personalet.

Etter 10 uker på tur var det ubeskrivelig godt å lande i gamlelandet!


Følg med, fortsettelse følger!
 
Denne hadde jeg ikke lest. Interessant rapport, bra skrevet og flotte bilder. En tur til Asia frister. :)
 
Strekning: Oslo Gardermoen(OSL) - Trondheim(TRD)
Flyselskap: Norwegian (betjent av Hamburg International)
Rutenummer: DY 724
Oppsatt avgangstid: 29.11.2008 klokken 11:15 lokal tid
Oppsatt ankomsttid: 29.11.2008 klokken 12:15 lokal tid
Beregnet flytid: 1 time
Flytype: Boeing 737-700 (kundenummer BK)
Registreringsnummer: D-AHIC

Etter noen få dager på det sentrale østlandet var det på tide å dra hjem til Trondheim igjen. Dette var absolutt siste del av reisen som hadde tatt meg til åtte asiatiske land på 10 uker ved hjelp av blant annet 11 flyreiser. Selv om det er godt å komme hjem igjen ble det et slags antiklimaks.

Det er mye opplevelser og som skal fordøyes etter en slik tur. Så det tok et par uker å komme skikkelig i gang igjen. Men det å reise rundt i sørøst-asia er noe jeg vil anbefale på sterkeste til alle og enhver. Spesielt var Japan et fantastisk land å besøke!

Denne siste flyturen har jeg ikke notert noe om, så det kan vel antas at den gikk som normalt, altså at det ikke skjedde noe utenom det vanlige.

Selve flyet var innleid med kabinbesetning fra Hamburg International. Flyet var lyst og fint, og virket relativt nytt/fresht. Selv om kabinbesetningen var tysk mener jeg å huske at det var med en norsk reresentant fra DY også. Morsomt å kunne følge med på kartet som vistes på skjermene, noe som ikke er vanlig på norsk innenriks.

Når det gjelder personlig loggføring av flyturer som er betjent av andre selskap enn selskapet som driver ruten(slik som i dette tilfellet hvor Hamburg International flyr for DY) blir jeg alltid i tvil om hvordan jeg skal loggføre dette. Har jeg flydd med Hamburg eller med Norwegian?

Nå skal jeg la de siste bildene tale for seg selv:

D-AHIC ved gate på Gardermoen:
IMG_7235.jpg


Ombordstigning ved bakre inngang:
IMG_7239.jpg


D-AHIC ved gate:
IMG_7240.jpg


Kabinbilde:
IMG_7244.jpg


Liten seteavstand, sett fra 17F:
IMG_7249.jpg


Tilbake i Trondheim etter 10 uker på tur:
IMG_7246.jpg



Takk for følget, selv om det tok over to år for å legge ut siste del. Bedre sent enn alt for sent:)
 
Last edited:
Kjempefin "historisk" rapport! Herlig med mer eksotiske innslag og fine bilder av fly og mat :-)

Enig i at Japan må oppleves!
 
Back
Top