PGT882, eve-ayt TC-AAE
Så var det tid for årets sommerferie.
Turen gikk fra Evenes til Antalya i Tyrkia etterfulgt av en to timers busstur inn til Alanya.
Dette var min første tur med Pegasus Airlines, jeg må også føye til at det var min siste.
Flyet skulle etter planen ta av fra evenes klokken 21.45.
Dette kunne man jo se langt etter... Vi ankom evenes klokken 19. Det første som møtte oss var SGS ansatte som så meget slitne ut, og i følge ansiktsutrykket deres lengtet de etter en ny jobb. Greit nok at man kan være sliten og lei når et fly er så mange timer forsinket, men jobber man i et service yrke, og ikke minst som ground handler på en flyplass, ja da er ikke det noen unskyldning.
La meg også føye til at forsinkelse fra Evenes med Pegasus Airlines gjentar seg uke etter uke, så at Ving velger å fortsette kontrakten med dette tyrkiske flyselskapet, ja, det skjønner ikke jeg.
Vel, vi fikk utdelt en mat kuppong på 80 norske kroner. Dette får man faktisk ca ingen ting for på kafeen på flyplassen. Noe informasjon om hvorfor flyet var så forsinket var heller ikke å oppdrive. Da vi spurte de ansatte i SGS hadde de inget svar og gi oss, greit nok det.
Ving derrimot fortalte oss at flyet ikke kunne lande på Evenes pga elendig værforhold.
Jeg satt jo selv i nord-norge og ventet på flyet, og jeg kan si med sikkerhet at denne dagen var en av de bedre vi har hatt når det gjelder vær.
Vel, flyet ankom omsider Evenes klokken 01.45. Da var det ut med de hjemreisende, ta en cleaning ombord i -800 winglets maskinen som skulle ta oss nedover til sol og varme.
Dette gikk faktisk ganske kjapt unna, så klokken 02.40 startet den lengre ombordstigningen.
I flydøren sto det to yngre tyrkiske kvinnelige kabinansatte. Av øynene deres lyste det et "hat" mot norske charter turister. Greit nok, vi er sikkert ikke de enkleste å ha ombord, men hallo! Bak i kabinen ventet en sur mannlig kabinansatt sammen med en annen kvinnelig.
Disse var hakket verre...
Vel, sikkerhetsdemonstrasjonen skulle starte. Denne ble vist på skjermer i taket i kabinen.
Først på tyrkisk, så på engelsk. Det var ikke et ord fra hverken kapteinen eller purseren.
Noe velkommen ombord var det heller ikke før vi var kommet oss opp i luften.
Et stort savn av Thomas Cook Scandinavia og SAS raste igjennom meg.
Etter en ganske behagelig take off (faktisk) verket det i hele kroppen.
Dette pga plassen ombord. Et trangere fly har jeg aldri sittet i, og skal aldri sitte i i gjen!
Servicen ombord var elendig. Maten var grusom (jeg er ikke den som har lagt hat mot alt av flymat).
Landet trygt men sent i Tyrkia etter en lengre kjedelig, trang og elendig flytur.
Hjemreisen var like ille, men da landet vi faktisk to minutter før rutetid (wooho!)
Til neste år skal jeg tilbake til Tyrkia, men da flyr man via oslo, og sørger for en tur som ikke blir flydd av Pegasus Airlines.
Så var det tid for årets sommerferie.
Turen gikk fra Evenes til Antalya i Tyrkia etterfulgt av en to timers busstur inn til Alanya.
Dette var min første tur med Pegasus Airlines, jeg må også føye til at det var min siste.
Flyet skulle etter planen ta av fra evenes klokken 21.45.
Dette kunne man jo se langt etter... Vi ankom evenes klokken 19. Det første som møtte oss var SGS ansatte som så meget slitne ut, og i følge ansiktsutrykket deres lengtet de etter en ny jobb. Greit nok at man kan være sliten og lei når et fly er så mange timer forsinket, men jobber man i et service yrke, og ikke minst som ground handler på en flyplass, ja da er ikke det noen unskyldning.
La meg også føye til at forsinkelse fra Evenes med Pegasus Airlines gjentar seg uke etter uke, så at Ving velger å fortsette kontrakten med dette tyrkiske flyselskapet, ja, det skjønner ikke jeg.
Vel, vi fikk utdelt en mat kuppong på 80 norske kroner. Dette får man faktisk ca ingen ting for på kafeen på flyplassen. Noe informasjon om hvorfor flyet var så forsinket var heller ikke å oppdrive. Da vi spurte de ansatte i SGS hadde de inget svar og gi oss, greit nok det.
Ving derrimot fortalte oss at flyet ikke kunne lande på Evenes pga elendig værforhold.
Jeg satt jo selv i nord-norge og ventet på flyet, og jeg kan si med sikkerhet at denne dagen var en av de bedre vi har hatt når det gjelder vær.
Vel, flyet ankom omsider Evenes klokken 01.45. Da var det ut med de hjemreisende, ta en cleaning ombord i -800 winglets maskinen som skulle ta oss nedover til sol og varme.
Dette gikk faktisk ganske kjapt unna, så klokken 02.40 startet den lengre ombordstigningen.
I flydøren sto det to yngre tyrkiske kvinnelige kabinansatte. Av øynene deres lyste det et "hat" mot norske charter turister. Greit nok, vi er sikkert ikke de enkleste å ha ombord, men hallo! Bak i kabinen ventet en sur mannlig kabinansatt sammen med en annen kvinnelig.
Disse var hakket verre...
Vel, sikkerhetsdemonstrasjonen skulle starte. Denne ble vist på skjermer i taket i kabinen.
Først på tyrkisk, så på engelsk. Det var ikke et ord fra hverken kapteinen eller purseren.
Noe velkommen ombord var det heller ikke før vi var kommet oss opp i luften.
Et stort savn av Thomas Cook Scandinavia og SAS raste igjennom meg.
Etter en ganske behagelig take off (faktisk) verket det i hele kroppen.
Dette pga plassen ombord. Et trangere fly har jeg aldri sittet i, og skal aldri sitte i i gjen!
Servicen ombord var elendig. Maten var grusom (jeg er ikke den som har lagt hat mot alt av flymat).
Landet trygt men sent i Tyrkia etter en lengre kjedelig, trang og elendig flytur.
Hjemreisen var like ille, men da landet vi faktisk to minutter før rutetid (wooho!)
Til neste år skal jeg tilbake til Tyrkia, men da flyr man via oslo, og sørger for en tur som ikke blir flydd av Pegasus Airlines.
Last edited:
