PEK-FNJ
- Thread starter ILS2
- Start date
Jeg følger spent videre med i denne tråden !!
Nord Korea - Del 7 (Propaganda del 1)
Personpropaganda
Jeg var veldig spent på hva slags propaganda vi ville bli utsatt for under oppholdet i Nord Korea. Dersom man følger med på vanlige nyhetssendinger hjemme i Norge, får man jo inntrykk av at Nord Korea er et hermetisk lukket land der ingen vestlige slipper inn. Slik er det jo ikke. La det likevel være sagt først som sist; i Nord Korea er man omgitt av propaganda under hele oppholdet.
At Nord Korea har valgt å slippe inn turister, skyldes nok primært den økonomiske situasjonen. Landet trenger sårt vestlig valuta, og det er noe turister bringer med seg i massevis. Det ligger likevel en nøye uttenkt plan i bunn for denne turismen. Hva vi skulle få oppleve, når, hvilke guider, hvilke steder, hvilke busser, ja, alt var planlagt ned til minste detalj. Viktigst av alt var uansett hvordan de ønsket at vi skulle oppfatte det vi fikk se, og det var her man virkelig merket hvor innarbeidet propagandaen er i samfunnsstrukturen.
Det mest fremtredende var uten tvil den ukritiske hyllesten til Kim Jong Il og hans avdøde far Kim Il Sung. Blant nordkoreanerne omtales de henholdsvis som Dear Leader og Great Leader. Kim Jong Ils far er faktisk landets regjerende president, til tross for at han har vært død i snart 15 år. Vi ble fortalt at ingen kunne gjøre en bedre jobb enn det han hadde gjort, og at han derfor fikk tittelen Eternal President. Våre guider omtalte han konsekvent som ”our Great Leader, the Eternal President Kim Il Sung”. Overalt hvor vi dro så vi statuer, propagandaplakater og bilder av landets ledere (velger å si ledere ettersom Kim Jong Il i teorien styrer landet sammen med sin avdøde far, presidenten).
Denne statuen stod i inngangspartiet til et universitetsbygg. Bildet får ikke klart nok frem statuens store størrelse (ca 5-6 meter høy).
Personlig la jeg merke til hvordan Kim Il Sung ofte ble fremstilt som smilende og blid på slike propagandaplakater, mens hans sønn, Kim Jong Il, i større grad fremstod som mer alvorlig. Dette hadde utrolig nok en ubevisst effekt på meg der jeg gradvis opplevde en mer vennlig innstilt holdning til alt som ble sagt om Kim Il Sung, til tross for at jeg på forhånd hadde lest om hvordan de begge har styrt landet på en ekstremt brutal måte. Jeg mener å huske vi ble fortalt at noe av årsaken til blidhetsforskjellene var at Kim Jong Il – som alle andre nordkoreanere – fremdeles sørget over tapet av Great Leader.
To typiske eksempler på propaganda som er plassert overalt i landet. Det første ble noe dårlig fordi bussen var i fart, men det er i hvert fall far og sønn på plakaten til høyre, mens det under er av Great Leader, Eternal President Kim Il Sung.
Det var ikke bare gjennom statuer og plakater at vi fikk inntrykk av personforherligelsen i landet. Uansett hvilke steder vi besøkte – det være seg universiteter, kollektivjordbruk, romfartssenteret etc – så var det alltid enten Great Leader eller Dear Leader, og noen ganger begge to i fellesskap, som ble hyllet for å ha funnet opp det ene eller det andre.
De tok det faktisk så langt at det nesten ble litt pinlig, og et eksempel på det var på universitetet der guidene – i fullt alvor – fortalte oss hvordan ”our Great Leader, The Eternal President Kim Il Sung” hadde funnet opp en mekanisme som gjorde det mulig å justere høyden på lesesalens pulter.
Legg her spesielt merke til vinkelforskjellen på pultene. Alt takket være Kim Il Sung. Legg gjerne også merke til bildene på veggen i bakgrunnen. Storebror våker over deg - overalt.
Andre eksempler var da vi ble vist rundt på et lokalt bibliotek. Her viste det seg at ”our Great Leader, The Eternal President Kim Il Sung” hadde skrevet 90% av bøkene, og at han i sin levetid hadde skrevet et vanvittig høyt antall bøker. Jeg husker dessverre ikke det nøyaktige antallet de oppgav, men det var så høyt at det åpenbart bare var sprøyt. For moro skyld foretok vi en utregning, og vi kom frem til at Great Leader måtte ha skrevet noe sånt som 2-3 bøker om dagen for at tallet skulle stemme. En stor prestasjon når man samtidig er enehersker og president i et land.
Et lite utdrag fra den internasjonale seksjonen på biblioteket. Jeg kjøpte med meg en tre-bindsutgave av Kim Il Sungs selvbiografi på engelsk.
Personpropaganda
Jeg var veldig spent på hva slags propaganda vi ville bli utsatt for under oppholdet i Nord Korea. Dersom man følger med på vanlige nyhetssendinger hjemme i Norge, får man jo inntrykk av at Nord Korea er et hermetisk lukket land der ingen vestlige slipper inn. Slik er det jo ikke. La det likevel være sagt først som sist; i Nord Korea er man omgitt av propaganda under hele oppholdet.
At Nord Korea har valgt å slippe inn turister, skyldes nok primært den økonomiske situasjonen. Landet trenger sårt vestlig valuta, og det er noe turister bringer med seg i massevis. Det ligger likevel en nøye uttenkt plan i bunn for denne turismen. Hva vi skulle få oppleve, når, hvilke guider, hvilke steder, hvilke busser, ja, alt var planlagt ned til minste detalj. Viktigst av alt var uansett hvordan de ønsket at vi skulle oppfatte det vi fikk se, og det var her man virkelig merket hvor innarbeidet propagandaen er i samfunnsstrukturen.
Det mest fremtredende var uten tvil den ukritiske hyllesten til Kim Jong Il og hans avdøde far Kim Il Sung. Blant nordkoreanerne omtales de henholdsvis som Dear Leader og Great Leader. Kim Jong Ils far er faktisk landets regjerende president, til tross for at han har vært død i snart 15 år. Vi ble fortalt at ingen kunne gjøre en bedre jobb enn det han hadde gjort, og at han derfor fikk tittelen Eternal President. Våre guider omtalte han konsekvent som ”our Great Leader, the Eternal President Kim Il Sung”. Overalt hvor vi dro så vi statuer, propagandaplakater og bilder av landets ledere (velger å si ledere ettersom Kim Jong Il i teorien styrer landet sammen med sin avdøde far, presidenten).
Denne statuen stod i inngangspartiet til et universitetsbygg. Bildet får ikke klart nok frem statuens store størrelse (ca 5-6 meter høy).
Personlig la jeg merke til hvordan Kim Il Sung ofte ble fremstilt som smilende og blid på slike propagandaplakater, mens hans sønn, Kim Jong Il, i større grad fremstod som mer alvorlig. Dette hadde utrolig nok en ubevisst effekt på meg der jeg gradvis opplevde en mer vennlig innstilt holdning til alt som ble sagt om Kim Il Sung, til tross for at jeg på forhånd hadde lest om hvordan de begge har styrt landet på en ekstremt brutal måte. Jeg mener å huske vi ble fortalt at noe av årsaken til blidhetsforskjellene var at Kim Jong Il – som alle andre nordkoreanere – fremdeles sørget over tapet av Great Leader.
To typiske eksempler på propaganda som er plassert overalt i landet. Det første ble noe dårlig fordi bussen var i fart, men det er i hvert fall far og sønn på plakaten til høyre, mens det under er av Great Leader, Eternal President Kim Il Sung.
Det var ikke bare gjennom statuer og plakater at vi fikk inntrykk av personforherligelsen i landet. Uansett hvilke steder vi besøkte – det være seg universiteter, kollektivjordbruk, romfartssenteret etc – så var det alltid enten Great Leader eller Dear Leader, og noen ganger begge to i fellesskap, som ble hyllet for å ha funnet opp det ene eller det andre.
De tok det faktisk så langt at det nesten ble litt pinlig, og et eksempel på det var på universitetet der guidene – i fullt alvor – fortalte oss hvordan ”our Great Leader, The Eternal President Kim Il Sung” hadde funnet opp en mekanisme som gjorde det mulig å justere høyden på lesesalens pulter.
Legg her spesielt merke til vinkelforskjellen på pultene. Alt takket være Kim Il Sung. Legg gjerne også merke til bildene på veggen i bakgrunnen. Storebror våker over deg - overalt.
Andre eksempler var da vi ble vist rundt på et lokalt bibliotek. Her viste det seg at ”our Great Leader, The Eternal President Kim Il Sung” hadde skrevet 90% av bøkene, og at han i sin levetid hadde skrevet et vanvittig høyt antall bøker. Jeg husker dessverre ikke det nøyaktige antallet de oppgav, men det var så høyt at det åpenbart bare var sprøyt. For moro skyld foretok vi en utregning, og vi kom frem til at Great Leader måtte ha skrevet noe sånt som 2-3 bøker om dagen for at tallet skulle stemme. En stor prestasjon når man samtidig er enehersker og president i et land.
Et lite utdrag fra den internasjonale seksjonen på biblioteket. Jeg kjøpte med meg en tre-bindsutgave av Kim Il Sungs selvbiografi på engelsk.
Attachments
Nord Korea Del 8 (Propaganda del 2)
Min personlige Topp 4-liste over eksempler på denne vanvittige heltedyrkelsen av de to lederne er som følger:
1. Kim Il Sungs mausoleum
2. Statuen av Kim Il Sung
3. Gavepalasset til Kim Jong Il
4. Gavepalasset til Kim Il Sung
Mausoleet er i mine øyne i en klasse for seg. Dette var Kim Il Sungs residens frem til sin død, men da bestemte hans sønn at hele området skulle totalrenoveres og gjøres om til et mausoleum. Resultatet er intet mindre enn spektakulært. Det er et absurd symbol på persondyrkelse som man kun finner i kommunistland. Området i seg selv er jo fantastisk flott. Kun de beste materialer er brukt (marmor, gull, kunst m.m.), omgitt av små parker og kanaler. Nå vet jeg ikke hvor mye av dette området som faktisk var slik før hans død, men det må ha kostet enorme summer uansett. Tatt i betraktning at Kim Il Sung døde akkurat da Nord Korea gikk inn i en voldsom hungerskrise, er pengebruken i forbindelse med dette mausoleet helt tragisk.
Det var strengt forbudt å ta bilder inne i mausoleet, men vi ble sluset igjennom hele palasset – og det tok lang tid – før vi omsider kom inn i rommet der han lå. Der gikk man rundt i grupper på fem-seks personer, bukket i ærbødighet foran og på begge sider, men ikke bak han. Det er visstnok et symbol på manglende respekt å gjøre det. Det siste var det flere grupper av oss vestlige som glemte, men det fikk ingen konsekvenser. Hele området var fullt av militært personell som var der i samme øyemed som oss, og vi ble informert om at alle nordkoreanere ønsket å dra hit for å hylle sin evige president.
Man må stå langt unna dersom man vil få med seg hele bygget på bildet.
Omgitt er parker og kanaler. Det er ikke spart på noe.
Jeg avsluttet mitt forrige tema med et bilde av den store statuen over Kim Il Sung. Den er strategisk plassert på en høyde i byen, og er synlig fra store deler av sentrum. Akkurat som ved mausoleet, er det brukt store summer på å forskjønne området rundt statuen. Når man er der foran statuen, får man blandede følelser. Det er ikke til å komme utenom at slike store monumenter gjør inntrykk, men samtidig klarer man ikke å glemme hvilke lidelser landets innbyggere til daglig gjennomgår. Jo lenger man er i Nord Korea, jo mer sjokkert blir man over den utrolige feilprioriteringen av tilgjengelige økonomiske midler. Statuen er uansett et majestetisk skue.
Jeg har mange bilder av denne statuen, men valgte dette ettersom personen som står foran statuen gir et ganske godt inntrykk av dens størrelse.
Ord som absurd, tragisk og vanvittig må også kunne brukes for å beskrive gavepalassene til de to lederne. Dette er palass – og ja, det er svære bygg – som er bygget i et naturskjønt område et stykke unna hovedstaden. Flerfelts motorvei leder deg trygt frem til palassene – kunne for øvrig ikke se noen annen grunn til at det var anlagt motorvei der – og de er delt opp i to separate bygg. Dette ble gjort ettersom det naturligvis ikke var plass nok til alle gavene i ett palass.
Når man blir vist rundt i disse palassene og ser alt mulig rart som statsledere og politikere har gitt til landets ledere, blir man ganske paff. Nå skal det sies at statslederne primært kom fra diktaturer eller diktaturvennlige stater, men norske sosialister var selvsagt på listen over givere. Det var dessverre ikke lov til å ta bilder inne i palassene, for da skulle jeg med glede hengt ut samtlige norske givere med fullt navn.
Gavepalass nummer 1. Husker ikke hvilket som tilhørte hvem.
Gavepalass nummer 2. Rundt alle slike severdigheter var det lagt ned mye arbeid i de omliggende parker. Intet skal overlates til tilfeldighetene.
Min personlige Topp 4-liste over eksempler på denne vanvittige heltedyrkelsen av de to lederne er som følger:
1. Kim Il Sungs mausoleum
2. Statuen av Kim Il Sung
3. Gavepalasset til Kim Jong Il
4. Gavepalasset til Kim Il Sung
Mausoleet er i mine øyne i en klasse for seg. Dette var Kim Il Sungs residens frem til sin død, men da bestemte hans sønn at hele området skulle totalrenoveres og gjøres om til et mausoleum. Resultatet er intet mindre enn spektakulært. Det er et absurd symbol på persondyrkelse som man kun finner i kommunistland. Området i seg selv er jo fantastisk flott. Kun de beste materialer er brukt (marmor, gull, kunst m.m.), omgitt av små parker og kanaler. Nå vet jeg ikke hvor mye av dette området som faktisk var slik før hans død, men det må ha kostet enorme summer uansett. Tatt i betraktning at Kim Il Sung døde akkurat da Nord Korea gikk inn i en voldsom hungerskrise, er pengebruken i forbindelse med dette mausoleet helt tragisk.
Det var strengt forbudt å ta bilder inne i mausoleet, men vi ble sluset igjennom hele palasset – og det tok lang tid – før vi omsider kom inn i rommet der han lå. Der gikk man rundt i grupper på fem-seks personer, bukket i ærbødighet foran og på begge sider, men ikke bak han. Det er visstnok et symbol på manglende respekt å gjøre det. Det siste var det flere grupper av oss vestlige som glemte, men det fikk ingen konsekvenser. Hele området var fullt av militært personell som var der i samme øyemed som oss, og vi ble informert om at alle nordkoreanere ønsket å dra hit for å hylle sin evige president.
Man må stå langt unna dersom man vil få med seg hele bygget på bildet.
Omgitt er parker og kanaler. Det er ikke spart på noe.
Jeg avsluttet mitt forrige tema med et bilde av den store statuen over Kim Il Sung. Den er strategisk plassert på en høyde i byen, og er synlig fra store deler av sentrum. Akkurat som ved mausoleet, er det brukt store summer på å forskjønne området rundt statuen. Når man er der foran statuen, får man blandede følelser. Det er ikke til å komme utenom at slike store monumenter gjør inntrykk, men samtidig klarer man ikke å glemme hvilke lidelser landets innbyggere til daglig gjennomgår. Jo lenger man er i Nord Korea, jo mer sjokkert blir man over den utrolige feilprioriteringen av tilgjengelige økonomiske midler. Statuen er uansett et majestetisk skue.
Jeg har mange bilder av denne statuen, men valgte dette ettersom personen som står foran statuen gir et ganske godt inntrykk av dens størrelse.
Ord som absurd, tragisk og vanvittig må også kunne brukes for å beskrive gavepalassene til de to lederne. Dette er palass – og ja, det er svære bygg – som er bygget i et naturskjønt område et stykke unna hovedstaden. Flerfelts motorvei leder deg trygt frem til palassene – kunne for øvrig ikke se noen annen grunn til at det var anlagt motorvei der – og de er delt opp i to separate bygg. Dette ble gjort ettersom det naturligvis ikke var plass nok til alle gavene i ett palass.
Når man blir vist rundt i disse palassene og ser alt mulig rart som statsledere og politikere har gitt til landets ledere, blir man ganske paff. Nå skal det sies at statslederne primært kom fra diktaturer eller diktaturvennlige stater, men norske sosialister var selvsagt på listen over givere. Det var dessverre ikke lov til å ta bilder inne i palassene, for da skulle jeg med glede hengt ut samtlige norske givere med fullt navn.
Gavepalass nummer 1. Husker ikke hvilket som tilhørte hvem.
Gavepalass nummer 2. Rundt alle slike severdigheter var det lagt ned mye arbeid i de omliggende parker. Intet skal overlates til tilfeldighetene.
Attachments
Nord Korea Del 9 (Propaganda del 3)
Jeg avslutter denne delen om personpropaganda med noen bilder som jeg føler passer inn i dette temaet.
Dersom man er innbygger i Nord Korea og sliter for å få endene til å møtes, er det ekstremt viktig å skjerme sine få eiendeler fra landets ledere. Man fikk nemlig inntrykk av at en eneste berøring på en gjenstand av Kim Jong Il eller Kim Il Sung var alt som skulle til for å gjøre den berørte gjenstanden om til museumsgjenstad. Et godt eksempel på dette fikk vi da vi besøkte et kollektivjordbruk. Der ble vi fortalt en historie om hvordan Kim Il Sung reiste rundt og fortalte hvordan jorden skulle dyrkes, og dette ble foreviget i maleriet vist under. Legg merke til matten som han sitter på, for den ble nemlig konfiskert og brukt som museumsgjenstand.
Det nevnte maleriet. Legg merke til matten han sitter på.
Se hva som ligger i monteret i høyre billedkant.
Slike eksempler så man overalt. Jordbruksutstyr, jernbanevogner, biler, ja, i det hele tatt alt tenkelig som de har benyttet/berørt opp igjennom årene blir stilt ut. En vittig tunge i følget kommenterte tørt at noen burde forhindre Kim Jong Il fra bokstavelig talt å hoppe i høy og avlinger etter endt innhøsting, slik at det kunne brukes til mat i stedet for å ende opp på museum.
Denne veggpryden er stasjonspynt på et av undergrunnsstoppene i hovedstaden.
Hver vogn var naturligvis utsmykket med bilder av far & sønn.
Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har opplevd lignende tilstander rundt personfokusering som i Nord Korea. Såkalte eksperter på landet studerte i sin tid tv-bilder fra begravelsen til Kim Il Sung der bokstavelig talt hele nasjonen strigråt, men de kunne ikke si sikkert hvorvidt følelsene var ektefølt eller ei. Å påstå at slike klipp bare er propagandastunt overfor den vestlige verden har jeg ingen tro på, ettersom det er umulig for nordkoreanere å ikke la seg påvirke av slik gjennomført personpropaganda. Alt i fra ung alder blir de fortalt at alt positivt i landet skyldes enten Kim Jong Il eller Kim Il Sung, mens USA & dets allierte - herunder Norge - får skylden for alt som går galt. Dersom Nord Korea en gang blir gjenforent med landet i sør, vil det gå lang, lang tid før resultatene av slik gjennomført propaganda vil forsvinne. Se bare på Kina der Mao fremdeles blir hyllet, selv om kineserne omsider har begynt å innrømme at "ikke alt han gjorde var perfekt, men kanskje 90%".
Jeg har ikke tenkt å gi helt slipp på propagandatemaet, og neste post vil ta for seg militær propaganda. Her er det mye spennende å se frem til - t.o.m. en del flyrelatert.
Jeg avslutter denne delen om personpropaganda med noen bilder som jeg føler passer inn i dette temaet.
Dersom man er innbygger i Nord Korea og sliter for å få endene til å møtes, er det ekstremt viktig å skjerme sine få eiendeler fra landets ledere. Man fikk nemlig inntrykk av at en eneste berøring på en gjenstand av Kim Jong Il eller Kim Il Sung var alt som skulle til for å gjøre den berørte gjenstanden om til museumsgjenstad. Et godt eksempel på dette fikk vi da vi besøkte et kollektivjordbruk. Der ble vi fortalt en historie om hvordan Kim Il Sung reiste rundt og fortalte hvordan jorden skulle dyrkes, og dette ble foreviget i maleriet vist under. Legg merke til matten som han sitter på, for den ble nemlig konfiskert og brukt som museumsgjenstand.
Det nevnte maleriet. Legg merke til matten han sitter på.
Se hva som ligger i monteret i høyre billedkant.
Slike eksempler så man overalt. Jordbruksutstyr, jernbanevogner, biler, ja, i det hele tatt alt tenkelig som de har benyttet/berørt opp igjennom årene blir stilt ut. En vittig tunge i følget kommenterte tørt at noen burde forhindre Kim Jong Il fra bokstavelig talt å hoppe i høy og avlinger etter endt innhøsting, slik at det kunne brukes til mat i stedet for å ende opp på museum.
Denne veggpryden er stasjonspynt på et av undergrunnsstoppene i hovedstaden.
Hver vogn var naturligvis utsmykket med bilder av far & sønn.
Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har opplevd lignende tilstander rundt personfokusering som i Nord Korea. Såkalte eksperter på landet studerte i sin tid tv-bilder fra begravelsen til Kim Il Sung der bokstavelig talt hele nasjonen strigråt, men de kunne ikke si sikkert hvorvidt følelsene var ektefølt eller ei. Å påstå at slike klipp bare er propagandastunt overfor den vestlige verden har jeg ingen tro på, ettersom det er umulig for nordkoreanere å ikke la seg påvirke av slik gjennomført personpropaganda. Alt i fra ung alder blir de fortalt at alt positivt i landet skyldes enten Kim Jong Il eller Kim Il Sung, mens USA & dets allierte - herunder Norge - får skylden for alt som går galt. Dersom Nord Korea en gang blir gjenforent med landet i sør, vil det gå lang, lang tid før resultatene av slik gjennomført propaganda vil forsvinne. Se bare på Kina der Mao fremdeles blir hyllet, selv om kineserne omsider har begynt å innrømme at "ikke alt han gjorde var perfekt, men kanskje 90%".
Jeg har ikke tenkt å gi helt slipp på propagandatemaet, og neste post vil ta for seg militær propaganda. Her er det mye spennende å se frem til - t.o.m. en del flyrelatert.
Attachments
Hehe, jeg tenkte tanken selv. Var derfor godt fornøyd med å sitte ved vinduet
Selve reiseopplegget var nok bestemt av myndighetene, mens reisebyrået ordnet med alt det organisatoriske (visum, billetter til fly, tog og severdigheter osv). Våre guider i Nord Korea snakket mer enn tilfredsstillende engelsk, så språk var ikke noe problem.
Hvis det er andre spørsmål, er det bare å fyre løs. Skal prøve å svare så godt jeg kan.
Pakken som vi kjøpte gjennom Korea Konsult kostet mellom 1400-1500 Euro, husker ikke eksakt. Det inkluderte alt som hadde med Nord Korea å gjøre (fly Beijing-Pyongyang, tog Pyongyang-Beijing, alle måltider, overnattinger, transport i landet, visum m.m.). Reise tur/retur Kina fra Norge organiserer man og dekker selv. Det samme gjelder evt. overnattinger i Kina.
Dette med nordkoreansk visum var jeg litt skeptisk til selv. Reiser til USA flere ganger i året, så sjekket først at fremtidige USA-turer ikke ville by på problemer - noe det aldri har gjort. Det var heller ikke noe problem for nordkoreanerne at man hadde USA-stempel i passet. Utenlandsk valuta er på mange måter den universelle fredspipe
Meget interresant og godt dokumentert. Hvordan var maten dere spiste og hvor spiste dere stort sett?
Nord Korea Del 10 (Propaganda del 4)
Militær og politisk propaganda
Mens jeg nok må innrømme at jeg ikke hadde forutsett hvor gjennomført og intens personpropagandaen ville være, var jeg langt mer forberedt på å møte den militære og politiske propagandaen.
Den startet faktisk allerede på flyet før vi hadde forlatt Beijing. Kabinpersonalet gikk rundt i kabinen og delte ut aviser til alle vestlige passasjerer, og selv om forsiden så ut som en hvilken som helt normal avis, så var innholdet alt annet en normalt. I hvert fall sammenlignet med norske aviser. Her var side etter side fylt opp med avsløringer om amerikanske krigsforbrytelser under Koreakrigen, og det var også en snedig form for samfunnskritikk mot USA. Ved hjelp av statistikk viste de hvordan sjansen for å bli tilfeldig skutt i USA er langt større enn i fredelige Nord Korea, og de pekte på et samfunn der x antall prosent av befolkningen har valgt å rette på sitt eget utseende fordi myndighetene fikk de til å føle seg mindreverdig osv. Det er godt mulig at tallene de brukte stemmer, men avisen skrev naturligvis ingenting om f. eks sjansen for å dø av sult eller myndighetsrelaterte overgrep i Nord Korea. Tonen var uansett satt.
Når man reiste rundt fra severdighet til severdighet, kunne man være sikker på at neste stopp enten ville være relatert til lederne, eller monumenter til hyllest for det nordkoreanske samfunn og dets militære seire. I forhold til det sistnevnte, er det utelukkende to hendelser som blir hyllet med slike monumentale plasser og statuer; seieren over japanerne, og seieren over amerikanerne.
Krigen mot Japan strakk seg fra perioden 1925 til 1945. I Nord Korea skilles det ikke mellom perioden før og under Andre Verdenskrig – faktisk snakkes det ikke om en verdenskrig. Japanerne tapte utelukkende på grunn av Nord Koreas heltemodige innsats under dets leder, Great Leader, Eternal President Kim Il Sung.
Triumfbuen er et symbol på seieren over Japan. Den er naturligvis akkurat litt større enn triumfbuen i Paris.
På denne plassen hylles heltene fra seieren over Japan. De er utstilt i form av byster, og jo lenger opp på plassen, jo viktigere var de.
Her er vi på toppen av plassen. Kvinnen i midten var konen til Kim Il Sung, altså moren til Kim Jong Il. Legg merke til alle blomstene til tross for at hun døde i 1947.
Militær og politisk propaganda
Mens jeg nok må innrømme at jeg ikke hadde forutsett hvor gjennomført og intens personpropagandaen ville være, var jeg langt mer forberedt på å møte den militære og politiske propagandaen.
Den startet faktisk allerede på flyet før vi hadde forlatt Beijing. Kabinpersonalet gikk rundt i kabinen og delte ut aviser til alle vestlige passasjerer, og selv om forsiden så ut som en hvilken som helt normal avis, så var innholdet alt annet en normalt. I hvert fall sammenlignet med norske aviser. Her var side etter side fylt opp med avsløringer om amerikanske krigsforbrytelser under Koreakrigen, og det var også en snedig form for samfunnskritikk mot USA. Ved hjelp av statistikk viste de hvordan sjansen for å bli tilfeldig skutt i USA er langt større enn i fredelige Nord Korea, og de pekte på et samfunn der x antall prosent av befolkningen har valgt å rette på sitt eget utseende fordi myndighetene fikk de til å føle seg mindreverdig osv. Det er godt mulig at tallene de brukte stemmer, men avisen skrev naturligvis ingenting om f. eks sjansen for å dø av sult eller myndighetsrelaterte overgrep i Nord Korea. Tonen var uansett satt.
Når man reiste rundt fra severdighet til severdighet, kunne man være sikker på at neste stopp enten ville være relatert til lederne, eller monumenter til hyllest for det nordkoreanske samfunn og dets militære seire. I forhold til det sistnevnte, er det utelukkende to hendelser som blir hyllet med slike monumentale plasser og statuer; seieren over japanerne, og seieren over amerikanerne.
Krigen mot Japan strakk seg fra perioden 1925 til 1945. I Nord Korea skilles det ikke mellom perioden før og under Andre Verdenskrig – faktisk snakkes det ikke om en verdenskrig. Japanerne tapte utelukkende på grunn av Nord Koreas heltemodige innsats under dets leder, Great Leader, Eternal President Kim Il Sung.
Triumfbuen er et symbol på seieren over Japan. Den er naturligvis akkurat litt større enn triumfbuen i Paris.
På denne plassen hylles heltene fra seieren over Japan. De er utstilt i form av byster, og jo lenger opp på plassen, jo viktigere var de.
Her er vi på toppen av plassen. Kvinnen i midten var konen til Kim Il Sung, altså moren til Kim Jong Il. Legg merke til alle blomstene til tross for at hun døde i 1947.
Attachments
Nord Korea Del 11 (Propaganda del 5)
At seieren over japanerne hylles i langt større grad enn seieren over amerikanerne, skyldes nok primært to ting. For det første var ikke seieren over japanerne bare en militær seier, men den markerte også starten på Nord Koreas uavhengighet. Dernest er nok nordkoreanerne noe mer forsiktig med å feire en seier i en krig som strengt tatt pågår fortsatt, og som det nok er liten sjanse for at de vil kunne gå seirende ut av. I tillegg kan deres historiske fremstilling av Koreakrigen i beste fall kalles kreativ, så det har nok også hatt en viss betydning. Uansett har Koreakrigen også fått en egen seiersplass, samt et stort krigsmuseum.
Det jeg husker best fra besøket på seiersplassen for Koreakrigen, var at den lå like ved det tidligere nevnte Ryugyong Hotel (http://en.wikipedia.org/wiki/Ryugyong_Hotel). Vi fikk beskjed om å ikke ta bilder av hotellet, men fra det holdet kunne man tydelig se bygningens forfall.
Her er inngangspartiet til seiersplassen for Koreakrigen.
En liten nøtt for dere flyfanatikere. Hvilket fly er brukt i dette monumentet? Jeg vet ikke svaret.
Personlig synes jeg omvisningen på krigsmuseet for Koreakrigen var meget spennende. Krig er elendighet, og uansett hvilken side som er den riktige, er det lett å finne ”bevis” for å sverte sin motpart. Her har nordkoreanerne gjort et solid stykke arbeid, og hele museet har som tema å vise amerikanske krigsforbrytelser, samt nordkoreanske seire på slagmarken. Museets guide omtalte for øvrig USA konsekvent som "the US aggressors", og hele omvisningen var gjennomsyret av antiamerikansk propaganda.
Her er museets guide igang med introduksjonen til Koreakrigen, og hvordan de ble angrepet av "the US aggressors".
Bilder som visstnok beviser amerikanske krigsforbrytelser.
Tradisjonell kunst ble også brukt i historiske fremstillinger. Dette illustrerer et vellykket nordkoreansk angrep.
At seieren over japanerne hylles i langt større grad enn seieren over amerikanerne, skyldes nok primært to ting. For det første var ikke seieren over japanerne bare en militær seier, men den markerte også starten på Nord Koreas uavhengighet. Dernest er nok nordkoreanerne noe mer forsiktig med å feire en seier i en krig som strengt tatt pågår fortsatt, og som det nok er liten sjanse for at de vil kunne gå seirende ut av. I tillegg kan deres historiske fremstilling av Koreakrigen i beste fall kalles kreativ, så det har nok også hatt en viss betydning. Uansett har Koreakrigen også fått en egen seiersplass, samt et stort krigsmuseum.
Det jeg husker best fra besøket på seiersplassen for Koreakrigen, var at den lå like ved det tidligere nevnte Ryugyong Hotel (http://en.wikipedia.org/wiki/Ryugyong_Hotel). Vi fikk beskjed om å ikke ta bilder av hotellet, men fra det holdet kunne man tydelig se bygningens forfall.
Her er inngangspartiet til seiersplassen for Koreakrigen.
En liten nøtt for dere flyfanatikere. Hvilket fly er brukt i dette monumentet? Jeg vet ikke svaret.
Personlig synes jeg omvisningen på krigsmuseet for Koreakrigen var meget spennende. Krig er elendighet, og uansett hvilken side som er den riktige, er det lett å finne ”bevis” for å sverte sin motpart. Her har nordkoreanerne gjort et solid stykke arbeid, og hele museet har som tema å vise amerikanske krigsforbrytelser, samt nordkoreanske seire på slagmarken. Museets guide omtalte for øvrig USA konsekvent som "the US aggressors", og hele omvisningen var gjennomsyret av antiamerikansk propaganda.
Her er museets guide igang med introduksjonen til Koreakrigen, og hvordan de ble angrepet av "the US aggressors".
Bilder som visstnok beviser amerikanske krigsforbrytelser.
Tradisjonell kunst ble også brukt i historiske fremstillinger. Dette illustrerer et vellykket nordkoreansk angrep.
Attachments
Nord Korea Del 11 (Propaganda del 6)
Akkurat som på krigsmuseet, brukes alt erobret amerikansk utstyr til propaganda, og det amerikanske spionskipet USS Pueblo (http://en.wikipedia.org/wiki/USS_Pueblo_(AGER-2)) er intet unntak. Anbefaler alle å lese om denne historien. Skipet er nå ankret opp langs elven midt i hovedstaden, og vi fikk både se skuten og høre den nordkoreanske versjonen av saken. Ikke uventet er den noe forskjellig fra den amerikanske versjonen.
Personlig synes jeg det ligner mest på en fiskebåt, men et spionskip skal vel gjerne ikke se ut som et spionskip...?
Amerikansk unnskyldning for USS Pueblo-episoden.
Den mest synlige formen for propaganda – utenom plakater og store hedersplasser – var noen små varebiler med noen svære megafoner på taket. Disse kjørte rundt omkring overalt i landet og spydde ut ”informasjon”. Bilene var også alltid på plass der det var større ansamlinger av folk. Man fikk en guffen følelse når man så disse bilene, fordi de er et voldsomt sterkt symbol for statskontroll og propaganda.
Propagandabilene var et vanlig syn i den ellers så fraværende nordkoreanske trafikken.
Videre var det mitt inntrykk at hatet overfor amerikanerne er langt sterkere enn hatet overfor japanerne. Årsaken til det er nok at krigen mot Japan er ferdig og ”vunnet”, mens kampen mot amerikanerne strengt tatt pågår den dag i dag. Det er derfor viktig for myndighetene å opprettholde den hatske stemningen hos folket.
Fra hotellets gavebutikk. Legg merke til boken den grå boken i bunnen av bildet. Oversatt til flere språk også.
Oppsummert kan man si at propagandaen er overalt. Den gjennomsyrer på mange måter hele oppholdet, og jeg vil at så mye som 90% av det man får se og oppleve har en klar undertone av enten personpropaganda, eller militær og politisk propaganda. Selv om det var mentalt slitsomt å hele tiden føle seg bombardert av propaganda, var nettopp propagandabiten en av de viktigste grunnene til at jeg dro til landet. I så måte fikk jeg valuta for pengene.
Neste post inneholder et knippe bilder fra krigsmuseet for Koreakrigen. Det blir en slags bonuspost for alle flyfanatikere
Selve reiserapporten har jeg tenkt å avslutte med en beskrivelse av de besøkene som gjorde størst inntrykk på meg personlig, samt en oppsummering til slutt. Jeg vil bl.a. ta for meg turen til DMZ, et besøk på den svenske ambassaden, og togturen tilbake til Beijing.
Akkurat som på krigsmuseet, brukes alt erobret amerikansk utstyr til propaganda, og det amerikanske spionskipet USS Pueblo (http://en.wikipedia.org/wiki/USS_Pueblo_(AGER-2)) er intet unntak. Anbefaler alle å lese om denne historien. Skipet er nå ankret opp langs elven midt i hovedstaden, og vi fikk både se skuten og høre den nordkoreanske versjonen av saken. Ikke uventet er den noe forskjellig fra den amerikanske versjonen.
Personlig synes jeg det ligner mest på en fiskebåt, men et spionskip skal vel gjerne ikke se ut som et spionskip...?
Amerikansk unnskyldning for USS Pueblo-episoden.
Den mest synlige formen for propaganda – utenom plakater og store hedersplasser – var noen små varebiler med noen svære megafoner på taket. Disse kjørte rundt omkring overalt i landet og spydde ut ”informasjon”. Bilene var også alltid på plass der det var større ansamlinger av folk. Man fikk en guffen følelse når man så disse bilene, fordi de er et voldsomt sterkt symbol for statskontroll og propaganda.
Propagandabilene var et vanlig syn i den ellers så fraværende nordkoreanske trafikken.
Videre var det mitt inntrykk at hatet overfor amerikanerne er langt sterkere enn hatet overfor japanerne. Årsaken til det er nok at krigen mot Japan er ferdig og ”vunnet”, mens kampen mot amerikanerne strengt tatt pågår den dag i dag. Det er derfor viktig for myndighetene å opprettholde den hatske stemningen hos folket.
Fra hotellets gavebutikk. Legg merke til boken den grå boken i bunnen av bildet. Oversatt til flere språk også.
Oppsummert kan man si at propagandaen er overalt. Den gjennomsyrer på mange måter hele oppholdet, og jeg vil at så mye som 90% av det man får se og oppleve har en klar undertone av enten personpropaganda, eller militær og politisk propaganda. Selv om det var mentalt slitsomt å hele tiden føle seg bombardert av propaganda, var nettopp propagandabiten en av de viktigste grunnene til at jeg dro til landet. I så måte fikk jeg valuta for pengene.
Neste post inneholder et knippe bilder fra krigsmuseet for Koreakrigen. Det blir en slags bonuspost for alle flyfanatikere
Selve reiserapporten har jeg tenkt å avslutte med en beskrivelse av de besøkene som gjorde størst inntrykk på meg personlig, samt en oppsummering til slutt. Jeg vil bl.a. ta for meg turen til DMZ, et besøk på den svenske ambassaden, og togturen tilbake til Beijing.
Attachments
Last edited:
Her er en link til programmet til det reisebyrået som vi benyttet oss av: http://www.koreakonsult.com/gruppresor 2008.html
Måltidene var naturligvis forhåndsplanlagt av arrangøren/myndighetene, og foregikk stort sett på de stedene hvor vi overnattet. Maten var typisk asiatisk og ikke veldig ulik kinesisk. Det var kun under frokosten at man fikk et visst inntrykk av landets matkrise.
Tenkte for øvrig å skrive litt mer om en typisk dag - utenom severdigheter - i en av de avsluttende poster. Skal sørge for å finne frem noen bilder av de forskjellige måltidene da.
