Re: Parkeringshus tydeligvis populært hos Luftambulansen
Ett eventyr:
Det var en gang en mann ifra ett sted lang langt mot vest, ja faktisk så lang vest
at skulle man særlig lengre mot vest så måtte man faktisk snakke ett helt annet og
fremmed språk.
Mannen het Espen og gledet seg veldig for idag skulle han på sin første dag på jobb
som lege i ett hellikopeter.
Espen hadde stått opp tidlig og smørt seg 3 stoooore brødskiver, som han skulle ha med som matpakke på jobben.
Espen kjørte til jobben og pakerte heeeelt øverst på parkeingshuset like ved Hellikopeteret. Han gikk ned og møtte de to andre som skulle være med på turen.
"Hei,jeg heter Espen" presengterte han seg med. "Hei,jeg heter Per,og jeg er pilot idag" sa den ene. "Hei,jeg heter Pål og er også pilot" svarte den andre. Per og Pål satte så igang med å få liv i hellikopeteret. Det var en stooor maskin som kunne både stå stille på bakken og flyyyy igjeennom luften. Espen satte seg inn og smått om senn var de i luften.
"Nei,fillern og" utbrøt Espen, "matpakken min har jeg glemt,jaja det er ikke så farlig" .
"Å jo" svarte Pål, "vi skal jo lengre en langt,det er jo klart du må ha matpakken din". "Da tar jeg bare og lander på toppen av parkeringshuset så slipper du å gå så langt" sa Pål.
Og som sagt så gjort. Med stødig hand så landet Per og Pål hellikopetert på taket av det store parkeringshuset. Og rett som de sto der kom en liten sattelitt susende over hodet deres og tok noen bilder.. Men Per fikk matpakka si og så levde de lykkelig på jobb hele dagen, Og snipp snapp snute så er eventyret ute
