På tur i Romania, Moldova og Transnistria

[L1011-500]

Re: På tur i Romania, Moldova og Transnistria

Siden toget ikke stopper ved grensen for kontroll, må formalitetene ordnes på stasjonen. Så før vi kunne legge Tiraspol og Transnistria for våre føtter måtte vi registrere oss. Det hele var veldig enkelt. Først gikk vi til en skranke hvor vi fikk utlevert et to-delt ark som måtte fylles ut, nesten som et «landing card» Da dette var fylt ut gikk vi tilbake til skranken hvor passet ble kontrollert og papiret delt i to. Den ene delen tok damen i skranken, men den andre måtte vi ha til vi skulle ut igjen. Bortsett fra at det en liten stund virket som om det var noe galt med passet mitt, gikk det ellers helt smertefritt, og vi kunne nå lovlig oppholde oss i landet i 10 timer. Skal man være lenger enn 10 timer må man gå til et politikontor for å ytterligere registrering samt at man må betale en liten avgift.

Det første jeg gjorde når vi kom ut av stasjonen var å veksle noen moldovske lei til transnistriske rubler. Deretter var det bare å prøve å finne veien ned til sentrum.


Jernbanestasjonen i Tiraspol

Vi hadde ikke noe kart, men vi visste at vi skulle gå sånn ca rett fram da vi kom ut av stasjonen. Med en gang vi kom ut, la vi merke til at vi var kommet til et helt annet sted enn Chisinau. Her hadde de tydeligvis orden i sysakene sine. Det var ikke snakk om søppel langs gatene, ingen trafikk-kaos, og det så generelt sett veldig velholdt ut rundt. Litt sånn som i Minsk.


Da vi tok bilde her kom det en gutt i tenårene forbi som så på oss som om vi kom fra en annen planet.


Haha! Vel...ikke akkurat det vi hadde sett for oss. Kanskje noen som har fått klistermerket av noen norske fotballsupportere. De fleste som reiser hit kommer for å se på fotball.


Noen som vet hva slags bil detter er?


Trolleybusser her også. Stiftet nærmere bekjentskap med disse senere på dagen.

Etter en liten spasertur fra stasjonen kom vi inn på Lenin-gaten og vi kom tilfeldigvis over Kvint-fabrikken. Kvint er et «kjent» destilleri som hovedsakelig lager «konjakk».


Har lest at de organiserer guidede turer rundt om i produksjonen, men vi stod over.



Vladimir Ilyich Lenin (1870-1924)


Ulitsa Lenina

Etter noen minutter nedover Lenin-gaten kom vi til 25. Oktober-gaten, som er hovedgaten i Tiraspol, og det meste som er verdt å se her befinner seg enten langs, eller i nærheten av denne gaten.



Vet ikke hva dette var for noe. Muligens et lekeland eller noe?


En sportsbutikk som solgte masse effekter for Sheriff Tiraspol, det nokså kjente fotball-laget i byen. Kan legge til at Sheriff er et av de største selskapene i Transnistria, og bortsett fra fotballklubben, driver de bensinstasjoner, matbutikker, fabrikker, bilforhandlere, en mobiloperatør, et hotell...vel, you name it. Det spekuleres i at selskapet brukes for å hvitvaske penger.




To flotte biler! En Moskvitch ett eller annet og en GAZ Volga.


Abkhasisk og Sør-Ossetisk konsulat




En storskjerm som viste masse reklame, kun avbrutt noen ganger av emblemet til Transnistria. Emblemet er nesten det samme som den moldovske sovjetrepublikken hadde, men man har lagt til en elv, samt endret litt på noen av fargene.

 

[L1011-500]

Re: På tur i Romania, Moldova og Transnistria


Emblemet igjen. Denne gangen i godt selskap


Den obligatoriske T-34'en


Til minne om de som falt i krigen med Moldova.




Flagget på toppen av regjeringsbygget. Samme flagg som den moldovske sovjetrepublikken brukte.




Regjeringsbygget med en stor Lenin-statue.

Vi forsatte opp 25. oktober-gaten et stykke, før vi gikk ned til elva.


Pleier visst nok å være ganske folksomt her om sommeren.

Var ikke så mye spennende å se her, men reisekamerat la merke til en litt stilig detalj i gjerdet langs gangveien.


Logoen til OL i Moskva i 1980!

Begynte å bli ganske sultne nå, så vi bestemte oss for å rusle tilbake til sentrum for å finne en plass å spise. På vei tilbake gikk vi et godt stykke på en fin gangvei langs eleven. Bortsett fra ett og annet gammelt ektepar var det ikke mange andre å se her.


Folksomt..


Mer folksomt..




Havnet etter hvert på en restaurant som het 7 Fridays. Veldig grei plass med god pizza og grei betjening. Ellers fikk vi her besøk av en tigger som gjerne ville ha litt mat. Han kom inn og begynte å legge ut lapper ved bordene før han kom bort til oss og pekte på maten og så på munnen sin. Vi ristet begge på hodet og ganske kjapt kom servitøren og jaget han ut. Da han var kommet ut ble han stående en liten stund å stirre stygt på oss, og for alt jeg vet kastet han kanskje en forbannelse over oss også :colgate:

Så snart maten var spist opp og regningen betalt, fortsatte oppover 25. oktober. Denne gangen i motsatt retning enn den vi gikk tidligere.


Rådhuset



Litt opp-forbi rådhuset sluttet 25. oktober-gaten og veien gikk delte seg i en v. Vi tok til høyre før vi etter en liten stund til venstre og plutselig hadde vi tilfeldigvis kommet til seiersparken. De fleste større byer som var en del av sovjetunionen har en seierspark, eller «park pobeda».


Parkens hovedinngang.

Inne i parken fant man det man som regel finner i disse seiersparkene, nemlig aktiviteter for barn. Alt i fra karuseller til utleie av trøsykler.


Statue av en soldat. Rett før vi ble kjørt ned av unger på trøsykler her

 

[L1011-500]

Re: På tur i Romania, Moldova og Transnistria


Not sure if in Pripyat or in Tiraspol, hehe

Klokken gikk og siden vi hadde planer om å ta en tur til Bender for å se på festningen før det ble mørkt (og før våre 10 timer var brukt opp), måtte vi begynne å gå tilbake til sentrum for å finne en trolleybuss.

Vi tok en litt annen vei når vi skulle gå tilbake og da vi ikke hadde noe kart, hadde vi litt problemer med å finne fram. Løsningen ble å gå innom et hotell for å høre om de kanskje hadde et kart. Hotellet bar preg av at det ikke hadde skjedd noe her de siste 30 årene, og i resepsjonen satt en godt voksen mann å så på film, mens en katt lå å sov ved disken. Mannen snakket selvfølgelig bare russisk, men var veldig hjelpsom. Han hadde ikke noe kart vi kunne få, men han tok fram en Ipad og viste oss et kart over byen før han pekte på hvor vi var. Kjempe flott!

Fant ganske kjapt veien ned til 25. oktober, men vi klarte ikke å finne noe stoppested for trolleybussene, så vi bare forsatte nedover. Dog ble det en avstikker for å ta en stor kirke i nærmere øyesyn.


Church of the Nativity

Var innom en bitteliten kiosk for å kjøpre en flaske av den lokale colaen. Gikk inn og tok en flaske ut av kjøleskapet, men da begynte den eldre damen som jobbet der å bable til meg på russisk. Skjønte ikke et kvekk, og gjorde uttrykk for det, men hun fortsatte for det. Men jeg fikk etter hvert betalt, og fikk tilbake noen mynter med hammer og sigd på. Da jeg kom ut la jeg merke til at jeg hadde tatt en flaske med prislapp på. Ikke rart hun ble litt hissig :colgate:

Fant etterhvert ut hvor trolleybussen stoppet og det var bare å vente på at nr. 19 skulle komme. Ble stående i nærmere et kvarter før den kom. Gikk om bord i bussen som var av nyere årgang og fikk kjøp billett av konduktøren. Jepp, trolleybussene har egen konduktør, så det nytter ikke å prøve å snike her.


Billetten

Kjørte ut av byen, forbi stadion til Sheriff Tiraspol og så ut på landsbygda. Etter hvert kjørte vi over Dniester igjen, parallelt med jernbanebroa vi kom over tidligere på dagen og vi kunne nok en gang se bort på fortet. Like etter at vi var kommet over broa kjørte vi forbi en militærpost med soldater og en APC. En liten påminnelse om at ikke alt er helt ved normalen her.

Var ikke helt sikre på hvor vi skulle gå av, siden vi ikke skulle til sentrum av Bender, så vi gikk av ikke så veldig langt etter militærposten. Nå var det bare ett problem, nemlig hvordan vi skulle komme oss til fortet. Fant ut at det ikke kunne være så langt, så vi begynte å gå i den retningen som føltes riktig, men vi fant ut at vi var på feil vei etter noen hundre meter. Dog kom det noe bra ut av at vi gikk feil, for helt tilfeldig kom vi over buss-stasjonen som vi uansett måtte finne før vi skulle tilbake til Chisinau.


Buss-stasjonen i Bender




Sheriff bensinstasjon.

Vi ga uansett ikke opp tanken på å komme oss til fortet, så etter litt orientering kom vi fram til hva som var riktig retning og vi begynte å gå. Gikk tilbake der vi kom fra og så i den retningen vi mente var den riktige. Gikk et lite stykke før vi plutselig fikk øye på et par soldater som stod oppe på en liten høyde på andre siden av veien. Ble litt betenkte med en gang, men vi fortsatte over veien til den siden de befant seg på. Så et par til når vi kom over, men tror ikke de la merke til oss.


Litt av omgivelsene.

Jo lengre bortover veien vi gikk, jo mer følte vi at ikke alt stemte helt samtidig som det begynte å bli mørkt, men vi fortsatte.



En god stund senere så vi endelig et skilt som viste veg til fortet. Men da vi gikk oppover veien der skiltet pekte, virket ikke området så veldig appellerende. Spesielt ikke nå som det begynte å bli mørkt, så vi knipset noen biler og fant ut at vi skulle snu og gå tilbake til buss-stasjonen. Jaja, vi hadde i hvert fall sett fortet fra toget og bussen.


Ikke akkurat koselig...det var også en litt «ekkel» stillhet rundt her.


«Moi zavod» - Min fabrikk. En nedlagt fabrikk, som i ekte sovjet-ånd var komplett med veggmaleri og veggrelieff.

På vei tilbake fant vi ut at vi kunne ta en trolleybuss. Denne gangen fikk vi kjøre en god, gammel type. Det eneste som var problemet her var at vi ikke kunne finne konduktøren og da vi trodde vi hadde funnet henne viste det seg at det var en av passasjerene...flaut! Det viste seg etter litt at konduktøren her var en jente i 20-årene ikledd jeans og boblejakke. Ikke rart vi ikke fant henne.


Nok en trolleybuss-billett

Da vi omsider kom tilbake til buss-stasjon fant vi fort en Marshrutka (disse mini-bussene man finner over alt i tidligere sovjetstater.) som skulle til Chisinau. Måtte kjøpe billett i en liten billettluke, og da dette var gjort var det bare å sette seg inn å vente på at vi skulle kjøre.
Etter litt venting kom sjåføren og like etter kjørte vi avsted. Dog måtte vi kjøre innom en Sheriff bensinstasjon for å fylle opp tanken før vi kunne legge kursen mot Chisinau. Da tanken var full fikk vi fortsette. Ellers var sjåføren opptatt av å få fylt opp de resterende plassene i bussen, for hver gang vi kjørte forbi folk på gaten tok han ned vinduet og spurte om de skulle til Chisinau.

Da vi kjørte ut av Bender fikk vi alle beskjed om å finne fram passene våre, og et par minutter etter dette kom vi fram til grensen. Vi stoppet, og inn kom en svær mann med militæruniform. Han sjekket passene og samlet inn den slippen vi hadde fylt ut på stasjonen i Tiraspol. Det hele tok ikke lang tid og vi fikk kjøre videre etter noen få minutter. På den andre siden av grensen stoppet vi for å slippe inn en moldovsk grensevakt, men han skulle bare se på reisedokumentene til moldovske statsborgere. Så snart han hadde gjort sitt fikk vi fortsette. Det var ikke noe å se ut av vinduet siden det hadde blitt mørkt, så jeg lå å slumret helt til Chisinau.

I motsetning til toget som brukte to timer på samme turen, tok det bare en drøy time med Marshrutka. Vi hoppet av på Stefan cel Mare og gikk til hotellet med tingene våre, før vi gikk ut igjen for å spise. Etter at vi hadde spist stakk vi innom en butikk for å kjøpe moldovsk vin og transnistrisk konjakk


En flaske Kvint konjakk og Cricova vin. Konjakken var den dyrest de solgte og kostet hele 150 kr, og vinen som var den dyreste fra Cricova kostet 50 kr :colgate:

 

[Twin Otter]

Re: På tur i Romania, Moldova og Transnistria

For en herlig rapport. Tror jeg aldri hadde funnet på å reise ut i disse områdene på egenhånd. Hva tror du? Bedre og være to på slike reiser?

 

[Glean EBG]

Re: På tur i Romania, Moldova og Transnistria

Flott rapport, dette frister men er litt skeptisk til å reise dit aleine og veit ikke om noen som hadde blitt med på en slik tur.
Er det trygt der dere var eller er det som småbyene i Russland?

 

[OY-CIR]

Re: På tur i Romania, Moldova og Transnistria

Flott rapport, dette frister men er litt skeptisk til å reise dit aleine og veit ikke om noen som hadde blitt med på en slik tur.
Er det trygt der dere var eller er det som småbyene i Russland?

Pappa, som jobber sitt 4. år i Chisinau sier det er helt trygt å gå rundt alene der, og jeg sitter igjen med samme erfaring. Han er litt mer usikker på transnistria, men han regner med at det ikke er noe problem så lenge du oppfører deg i Moldova finner man stort sett kun høflige mennesker. Norge har myyyyye å lære fra dem.

 

[L1011-500]

Re: På tur i Romania, Moldova og Transnistria

For en herlig rapport. Tror jeg aldri hadde funnet på å reise ut i disse områdene på egenhånd. Hva tror du? Bedre og være to på slike reiser?

Tusen takk! Generelt sett er det ikke noe problem å reise hit alene, men det er ikke til å legge skjul på at man føler seg litt mer komfortabel når man er to.

Flott rapport, dette frister men er litt skeptisk til å reise dit aleine og veit ikke om noen som hadde blitt med på en slik tur.
Er det trygt der dere var eller er det som småbyene i Russland?

Vi hadde aldri inntrykk av at vi befant oss på steder som var utrygge. Selvfølgelig hendte det at vi gikk i områder som virket litt sketchy, men ikke noe mer enn det.

Pappa, som jobber sitt 4. år i Chisinau sier det er helt trygt å gå rundt alene der, og jeg sitter igjen med samme erfaring. Han er litt mer usikker på transnistria, men han regner med at det ikke er noe problem så lenge du oppfører deg i Moldova finner man stort sett kun høflige mennesker. Norge har myyyyye å lære fra dem.

Ja, det virket ikke noe mer utrygt i Chisinau, enn i andre store byer, men det føltes faktisk enda tryggere ut i Tiraspol Den største trusselen i Transnistria er nok myndighetene.

Ellers så kommer mann langt med sunn fornuft
(Kan dog legge til at det var en liten episode som kommer i neste del, hvor vi ikke var særlig høye i hatten )

 

[AirbusTrond]

Re: På tur i Romania, Moldova og Transnistria

Blir bare bedre og bedre, denne rapporten. Det blir en del trakking - tror ikke jeg hadde orka alt... :drunk: Har lenge tenkt å reise her, og grensepasseringen virket da grei. Den konjakken skal vel spares og ikke drikkes? Eksklusiv og morsom vare! Ellers ble vin fra Moldovia presentert som rumensk for meg på restaurant i Bucuresti.

 

[thoves]

Re: På tur i Romania, Moldova og Transnistria

Sykt digg tripreport. Dere gjør akkurat som jeg liker, reiser til litt mer "spennende" steder, prøver å se så mye som dere kan og knipser bilder av de meste av interesse for å kapre "hvordan" byen er. Virker kanskje som Transnistria har mer å se enn Chisinau? Eller hvordan vil du rangere de? Kan da godt også ta med Bucuresti, for der er det vel så å si bare galehuset som er av stor interesse?

Å reise alene er sjeldelt noe problem, så lenge man oppfører seg, ikke "blafrer" med smykker, klokker, penger og holder seg unna steder/personer som f.eks pirater i Somalia, favelaen i Sao Paulo og noen steder i Johannesburg

Har ikke vært i Moldova/Romania selv enda, så de er absolutt på lista. Men hvordan er det med visum å sånn? Tenker da også på Hviterussland/Minsk.

En annen ting er kanskje å vite hvor man skal når man ikke kan det russiske alfabetet. Tviler på at så mange kan engelsk (men det er jo noe av sjarmen).

Ellers.... MER, MEER, MEEEEER!

 

[L1011-500]

Re: På tur i Romania, Moldova og Transnistria

Blir bare bedre og bedre, denne rapporten. Det blir en del trakking - tror ikke jeg hadde orka alt... :drunk: Har lenge tenkt å reise her, og grensepasseringen virket da grei. Den konjakken skal vel spares og ikke drikkes? Eksklusiv og morsom vare! Ellers ble vin fra Moldovia presentert som rumensk for meg på restaurant i Bucuresti.

Ga konjakken til min far, men han måtte love å gi tilbake boksen og flaska

Sykt digg tripreport. Dere gjør akkurat som jeg liker, reiser til litt mer "spennende" steder, prøver å se så mye som dere kan og knipser bilder av de meste av interesse for å kapre "hvordan" byen er. Virker kanskje som Transnistria har mer å se enn Chisinau? Eller hvordan vil du rangere de? Kan da godt også ta med Bucuresti, for der er det vel så å si bare galehuset som er av stor interesse?

Å reise alene er sjeldelt noe problem, så lenge man oppfører seg, ikke "blafrer" med smykker, klokker, penger og holder seg unna steder/personer som f.eks pirater i Somalia, favelaen i Sao Paulo og noen steder i Johannesburg

Har ikke vært i Moldova/Romania selv enda, så de er absolutt på lista. Men hvordan er det med visum å sånn? Tenker da også på Hviterussland/Minsk.

En annen ting er kanskje å vite hvor man skal når man ikke kan det russiske alfabetet. Tviler på at så mange kan engelsk (men det er jo noe av sjarmen).

Ellers.... MER, MEER, MEEEEER!

For ordens skyll, så er Chisinau hovedstaden i Moldova Det er mye mer å se i Bucuresti enn "galehuset", men det kommer an på hva man interesserer seg for.

Nordmenn trenger ikke visum for Moldova (og Romania er jo med i EU). Når det gjelder Hviterussland trenger man visum. Dette ordnet jeg før jeg reisete via ambassaden i Helsinki. Ellers kan man også ordne visum på flyplassen i Minsk. Man trenger vanligvis en invitasjon for å få visum, men jeg slapp unna det siden jeg bare skulle være der i noen få dager

Det kyrilliske alfabetet er faktisk veldig enkelt å lære seg og det er til veldig stor hjelp å kunne det

 

[thoves]

Re: På tur i Romania, Moldova og Transnistria

Ja, vet at Chisinau er hovedstaden, men fotballfrelst som jeg er, tenkte jeg evt å plotte inn en Sheriff-kamp mens man var i Tiraspol.

Visumfritt hørtes bra ut

 

[L1011-500]

Re: På tur i Romania, Moldova og Transnistria

Ja, vet at Chisinau er hovedstaden, men fotballfrelst som jeg er, tenkte jeg evt å plotte inn en Sheriff-kamp mens man var i Tiraspol.

Visumfritt hørtes bra ut

Beklager, ser at jeg misforstod litt Ja, hvis du er fotballfrelst må jo en tur til Tiraspol for å se på Sheriff være topp

 

[DCHalvorsen]

Re: På tur i Romania, Moldova og Transnistria

Bilen du lurer på i bildet nesten øverst i innlegget er en sovjetisk IZH 412IE-028, og den baserer seg på design utviklet av den mer kjente Moskvich-bilfabrikken.

Ellers til det å reise alene i disse strøkene, så er det ikke farligere her enn andre steder, så lenge man passer på. Lomme- og bagasjetyver finnes overalt. Men - når man tidvis havner i strøk hvor ingen kan engelsk og hvor man nødvendigvis bruker mer tid på å finne ut av ting, er det en fordel å være et par stykker.

 

[baselutvann]

Re: På tur i Romania, Moldova og Transnistria

:devot::devot::devot::devot:

Fantastisk! Kribler i reisefoten. Får prøve å ta turen hit etter at jeg har vært i Nord-Korea!

 

[L1011-500]

Re: På tur i Romania, Moldova og Transnistria

Del. 8 – This is definatly not where I parked my car!

Så hadde det plutselig blitt søndag, og vår siste dag på tur før vi skulle reise hjem igjen. Da vi sto opp denne morgenen hadde vi egentlig ikke bestemt oss for hva vi skulle gjøre denne dagen. Vi hadde snakket litt om å ta oss en tur til Comrat i den autonome republikken Gagauzia, sør i Moldova, men kom vel fram til at det ikke var så mye å se der i grunnen. Pratet også om å besøke Mileștii Mici, som er en vinprodusent med verdens største vinkjeller (200 km), men her måtte man på søndager være en gruppe på minimum 15 personer. Moldovas mest besøkte turistattraksjon, klosterkomplekset Orheiul Vechi var også et alternativ.

Kom etter hvert fram til at vi skulle ta turen til Orheiul Vechi. Vårt eneste problem nå var å finne ut hvordan vi skulle komme oss dit. Fant ut at det gikk en direktebuss fra Chisinau litt over 10, men den ville vi ikke rekke. Løsningen ble at vi skulle ta en Marshrutka til Orhei, som er den nærmeste byen, og så få en taxi til å kjøre oss til Orheiul Vechi.

Så snart vi hadde spist oss gode og mette på frokosten som var inkludert i prisen, hastet vi opp på rommet for å hente pikkpakket vårt. Før vi gikk ut spurte vi resepsjonisten om hvilken buss-stasjon vi måtte til for å komme oss til Orhei. Fikk til svar at det var den sentrale buss-stasjon og den lå bare noen hundre meter fra hotellet.

Så vi gikk ut, tok til venstre og så var det bare å gå rett fram. En liten stund før vi kom til buss-stasjon kom vi til en svær markedsplass. Her kunne man kjøpe absolutt alt og det myldret av folk over alt. Det viste seg også at «buss-stasjon» befant seg her, egentlig mitt i markedet. Det var litt av et skue med folk, salgsboder og marshrutkaer over alt. Til å begynne med så det ut som det komplette kaos, men etter hvert fant vi vel ut at det var mer organisert kaos.




Tok litt tid, men etter litt leting fant vi en marshrutka som skulle til Orhei. Vel inne var det tydelig at det ikke florerte av utlendinger her for vi ble igjen sett på som om vi kom fra en annen planet, ja kanskje et annet solsystem. Jaja, vi så sikker rare ut :colgate: Reisekameraten gikk etter hvert fram og betalte for oss. Dog kunne vi gjort dette når vi skulle av. Uansett, da vi nesten hadde fylt opp bussen lirket vi oss ut av parkeringsplassen og smøg oss ut av markedet.

Egentlig ikke noe spesielt å rapportere om fra turen oppover. Kom fram til Orhei etter en liten time. Vi var ikke helt sikre på hvor langt bussen skulle, så vi gikk av midt i hovedgaten i byen. Førsteinntrykket var vel egentlig at dette var en ganske søvnig by hvor det ikke akkurat skjedde så mye. Det bor over 30 000 i Orhei, men størrelsen på byen står ikke i stil med folketallet. Man har ei hovedgate og det er vel stort sett det hele. Ellers leste jeg i ettertid at Orhei er kjent for et mentalsykehus, og at når man i Moldova sier: «Hva! Er du fra Orhei?», så betyr det egentlig «er du gal, eller?» :colgate:

Før vi gikk for å orden oss en drosje, ruslet vi litt rundt for å ta byen i nærmere øyesyn.


Regner med dette er rådhuset og rådhusplassen.


Busy, bustling place!



Etter å ha surret litt opp og ned hovedgaten gikk vi for å finne en taxi. Det stod en god del taxisjåfører og pratet «shit» ved taxiholdeplassen, men vi fikk kontakt med en som nettopp kom. Nå begynte den vanskelige delen. Han snakket selvfølgelig bare rumensk or russisk, og vi ikke et «pøkk» rumensk og bare noen svært få gloser russisk. En ting var at vi måtte få forklart hvor vi skulle, vanskeligere var det å finne ut hvordan vi skulle få han til å forstå at han måtte vente på oss i 1-2 timer før han kunne kjøre oss tilbake, samt hvordan vi skulle gjøre det med betalingen.

Løsningen ble at reisekameraten ringte til tanten sin i Estland som kunne russisk. Så ved hjelp fra tante i Tallinn fikk vi forklart planen vår for sjåføren. Han gikk med på den og for turen skulle han ha 500 lei, eller omlag 250 kr (selvfølgelig en del mer enn hva det egentlig skulle kostet, men 250 kr for en tur på til sammen nesten 50 km + venting i 1-2 timer var jo en veldig grei deal) . Halvparten skulle vi betale når vi kom fram til Orheiul Vechi og resten når vi var tilbake i Orhei.

Satte oss inn i bilen(mener på at det var en eldre Ford Focus stasjonsvogn, men kan ikke huske helt), og reisekameraten som satt foran fikk beskjed om å ta på seg bilbeltet, mens jeg i baksetet ikke hadde noe belte. Skulle til å kjøre, men så tok sjåføren ned vinduet og prøvde å få kontakt med gjengen som stod å pratet «shit». Han lyktes ikke med en gang, men når han begynt å tute kom det en kar bort. De ble stående å prate høylytt i et drøyt minutt, før vi omsider begynte å kjøre.

Kjørte ut av byen og ut på landet. Det første stykket var veien helt ok, men så kjørte vi inn på en grusvei, som egentlig var mest hull med litt vei rundt. Vi kjørte helt ut mot grøftekanten for å unngå de verste hullene, og av og til måtte vi nesten stoppe opp. Ellers var sjåføren vår en økonomisk kar, for han slo av bilen hver gang vi kom til en liten nedoverbakke, eller hvis han hadde god fart. Etter å ha kjørt ganske lenge begynte vi å lure på om vi var på rett vei. Det skulle være ca 25 km til Orheiul Vechi, men det føltes ut som vi hadde kjørt mye lengre enn det.

Fortsatte en god stund, men så plutselig bremser vi kraftig opp og kjører ut fra «hovedveien» og inn på en liten traktorvei. Denne «veien» kan nesten ikke beskrives, den var akkurat like brei som bilen og gikk nedover et stort jorde. Underlaget var bare jord og grus og den var full av hull store nok til å sette en stopper for turen vår. En Lada Niva hadde nok likt seg her, men det var ikke plassen for en Ford Focus.

Vi tenkte med en gang at dette ikke kunne være riktig, og at det var noe som ikke stemte. Den mistanken ble ytterligere forsterket da sjåføren tok opp telefonen og ringte til noen, for så å gi den til reisekameraten. I andre enden var det en kar som snakket en blanding av russisk og noen ord som med litt godvilje hørtes ut som engelsk. Reisekameraten skjønte ikke hva som ble sagt, og etter en god del fram og tilbake fikk han beskjed om å «give me back driver». I mens satt jeg i baksetet og lurte på hva som foregikk. Ble heller ikke beroliget når det så ut som at veien ledet rett inn i et gårdstun. Så begynte sjåføren å si noe på russisk mens han pekte bort på husene som lå der. Nå var vi ikke særlig høye i hatten noen av oss, faktisk var vi ganske nervøse for hva som foregikk. This is definatly not where I parked my car!

Men så, ut av ingen ting, kjøre vi til høyre og så til venstre, og plutselig var vi ute på en normal vei. Like etter at vi kom inn på denne veien fikk vi øye på et stort skilt som pekte inn til venstre. På skiltet stod det Orheiul Vechi. Vi var altså på riktig vei, sjåføren hadde bare tatt en snarvei for å spare litt bensin :colgate: Når det gjelder telefonsamtalen har vi ikke anelse om hva dette var for noe.


Her kan man se hvor vi kjørte. Ved den røde ringen tok vi til venstre og inn på traktorveien.

Noen minutter senere kjøret vi inn på parkeringsplassen ved Orheiul Vechi. Før vi gikk ut betalte vi halve beløpet og i tillegg fikk han en Freia melkerull han kunne kose seg med.

 

[L1011-500]

Re: På tur i Romania, Moldova og Transnistria

Klosterkomplekset består, i tillegg til kirken, hovedsakelig av underjordiske ganger som munker gravde ut på 1200-tallet. I tillegg er landskapet fantastisk, og ganske spesielt med tanke på at landskapet i Moldova for det meste består av jorder og åser.


Orheiul Vechi.






Det var faktisk ganske folksomt her, men vi så ingen utenlandske turister.







Vi ruslet rundt, tok litt bilder og kikket på utsikten, men vi var ikke nede i gangene. Kjøpte et par kjøleskapmagneter av ei babushka før vi fant ut at vi skulle gå tilbake til bilen.

Da vi gikk nedover mot parkeringsplassen kom det en del unger som så ut som om de var på skoletur. 10-15 meter foran oss begynte plutselig ei lita jente på kanskje 8 år å rope på oss. Hun kom bort og fortsatte å snakke til oss, men vi forstod ikke helt hva hun sa med en gang. Men så slo det meg hva hun faktisk sa, nemlig: «candy, candy, bonbon, candy!» Hun ville ha snop Hun må ha vært en skikkelig menneskekjenner, for hun så tydeligvis på lang avstand at vi var utlendinger.

Først måtte vi dessverre meddele at vi ikke hadde noe, men så kom vi på at reisekameraten hadde en KitKat i sekken. Gav henne denne og hun sa tusen takk før hun sprang bort til vennene sine med fangsten. Tipper hun var dagens helt!

Etter en liten time var vi tilbake i bilen, og vi fikk forklart at vi ville tilbake til Orhei igjen. Kjørte tilbake den samme veien, og når vi kom til traktorveien var det et lite øyeblikk jeg var sikker på at vi kom til å sette oss fast. Men han hadde kjørt her før, så vi kom oss opp og ut på den vanlige veien. Da vi kom tilbake til Orhei fikk vi betalt sjåføren det resterende beløpet og han fikk et par postkort fra Norge. Han smilte bredt og tok oss i hånden, tydelig fornøyd med turen.

Før vi skulle tilbake til Chisinau gikk vi for å fotografere noen monumenter vi ikke fikk tatt bilder av tidligere på dagen.


Til minne om de som ble deportert til Sibir.


Minnesmerke over folk fra Orhei som deltok i oppryddingen etter ulykken i Chernobyl.


Monument til til minne om 2. Verdenskrig

Da vi var ferdige med fotograferingen gikk vi tilbake for å finne en marshrutka som skulle til Chisinau. Hadde egentlig ikke peiling på hvor disse gikk i fra, men vi stilte oss opp på motsatt side av der vi gikk av tidligere. Men her viste det seg at det bare kom lokale marshrutkaer, så det nyttet ikke å stå der. Fant så ut at vi skulle gå innom hotellet som lå på andre siden av veien, for å spørre om hvor vi måtte gå. Damen i resepsjonen snakket ikke engelsk, men hun skjønte «marshrutka na Chisinau?», så hun pekte ut og i den retningen vi allerede hadde stått og ventet.

Da vi gikk ut igjen bestemte vi oss for å stille oss opp der vi hadde gått av, da det i det minste måtte kommen noen kjørende fra Chisinau. Riktig, Etter noen minutter kom det en marshrutka kjørende. Stoppet denne og spurte om han skulle til Chisinau. Han nikket på hodet og vinket oss inn. Hoppet inn og fant oss en plass. Tenkte at vi kunne slappe av i en liten time nå, men etter noen få minutt kjørte vi inn på buss-stasjon i Orhei. Forstod på sjåføren at vi måtte gå av, og når vi kom ut pekte han mot en annen marshrutka mens han sa «Chisinau». Så da var det bare å bytte buss og snart var man omsider på veg tilbake til mer kjente omgivelser.



Vel tilbake i Chisinau fikk man betalt for seg før vi gikk tilbake til hotellet. Slappet av en stund før det ble nok en tur ut på byen for å spise. Havnet igjen på Andy's Pizza. Satte oss på samme plass vi hadde hatt for to dager siden og fikk til og med samme servitør Etter maten bar det tilbake til hotellet igjen for å pakke og gjøre oss klare for morgendagens hjemreise.

 

[thoves]

Re: På tur i Romania, Moldova og Transnistria

Love it!

Føler jeg er med på tur! Og det til strøk og plasser som er ekstremt vanskelige å finne bilder/reisebrev ifra.

Har du lagt ut bilder/brev fra turen din til Minsk eller andre østblokkland etc. noen plass?

 

[L1011-500]

Re: På tur i Romania, Moldova og Transnistria

Love it!

Føler jeg er med på tur! Og det til strøk og plasser som er ekstremt vanskelige å finne bilder/reisebrev ifra.

Har du lagt ut bilder/brev fra turen din til Minsk eller andre østblokkland etc. noen plass?

Tusen takk! Jeg har ikke skrevet noen rapport tidligere i år, men har noen få bilder på Flickr-kontoen min: http://www.flickr.com/photos/chrisnuan/sets

 

[L1011-500]

Re: På tur i Romania, Moldova og Transnistria

Del.9 – Auf wiedersehn, Moldova!

En utrolig artig uke på tur var dessverre nesten over, og dagen for hjemreisen var kommet. Men siden flyet vårt ikke skulle gå før kl. 13:00, hadde vi tid til en liten tur ut for litt «last minute» shopping». Reisekameraten hadde lyst å kjøpe ei skikkelig vinterlue, så da vi var ferdige med frokosten rundt halv ni, gikk vi ut og bort til markedet vi hadde tatt marshrutken fra dagen før.


En GAZ med arbeidsplattform for vedlikehold av kjøreledningen til trolleybussene.

Da vi nærmet oss markedet merket vi at det var veldig stille og det viste seg at etter hvert at vi var alt for tidlige, så nesten ingen boder hadde åpnet. Litt irriterende, men fant ut at vi skulle gå tilbake til hotellet og pakke helt ferdig, for så å ta en kjapp tur tilbake før vi skulle sjekke ut.

Som sagt så gjort. Fikk pakket ferdig, samt sløvet litt før vi gikk bort til markedet igjen litt før 10. Denne gangen var vi mer heldige, for nå hadde de fleste bodene åpnet og det var et yrende folkeliv. Først ruslet vi bare litt rundt for å se på livet og hva som ble solgt. Alt mellom himmel og jord kunne kjøpes her. Enten man var ute etter nye klær, vaskemiddel, mat, elektronikk, en ny eller brukt mobiltelefon osv. Ellers vrimlet det av mennesker over alt, så man måtte følge med på hvor man gikk. Marked som dette er nok veldig viktige for vanlige folk som ikke har råd til å handle i dyre kjedebutikker osv.

Vandret litt rundt før vi fant en som solgte luer. Han som stod for salget her snakket selvfølgelig ikke engelsk, men plutselig kom det en dame bort som snakket engelsk. Reisekameraten fikk forklart hva han ville ha, samt prøvd litt forskjellige luer, og endte etter hvert opp med å kjøre en slags usjanka-lue (dog ikke en typisk usjanka).

Vel tilbake på hotellet igjen var det bare å hente bagasjen og å sjekke ut. Utsjekk gikk i seg selv fort og greit, men det ble straks mer styr når jeg ville registrere EuroBonus-nummeret mitt. Resepsjonisten sa at for å få EB-poeng måtte jeg være medlem av Best Westerns fordelsprogram. Syns egentlig det hørtes litt rart ut, men jeg endte opp med å meldte meg inn, noe som tok litt tid. Da dette var unnagjort fikk vi bestilt en taxi.

Drosjen kom etter noen minutter og vi hoppet inn. Mens vi kjørte ut av byen prøvde vår russisktalende å spørre oss om noe, men det var ikke lett å skjønne noen ting. Men så sa han: «London, Paris, Berlin, New York..?» Tenkte at han lurte på hvor vi skulle fly og hvilket flyselskap vi skulle med, da det kanskje var forskjellige terminaler. Sa at vi skulle fly med Lufthansa til München, men problemet var at han egentlig lurte på hvor vi var i fra, og nå trodde han at vi var tyske. «Aaah...Germany!....Berlin, brandeburger tor, BMW, Mercedes...» og så pekte han på seg selv mens han sa «Armija, Rostock». Deretter lagte han flybevegelser med den ene handa. Han hadde tydeligvis vært stasjonert på en flybase i Rostock :up:


18.11.2013
KIV-MUC, LH1743
CRJ-900, D-ACKH
Avgang: 13:00


Etter en tur på drøye 20 minutter tok vi av fra motorveien og en flott, utstilt TU-134 ønsket oss velkommen til flyplassen. Betalte og gikk inn i terminalbygget som fremstod som nytt og moderne. Vel inne fant vi fort innsjekkingsskranken vår, men det var en del folk i kø foran oss. Heldigvis var klokken bare 11, så vi hadde god tid på oss. Det ble omsider vår tur, og vi fikk raskt sjekket inn og sendt avsted bagasjen.

Så bar det bort til nok en kø, nemlig køen til sikkerhetskontrollen. Denne var lang som et vondt år, og så først ut til å nesten ikke å bevege seg, men det gikk litt raskere enn jeg hadde trodd. Det tok drøye 15 minutter før det var vår tur. Ingen piping på meg, men reisekameraten var mer uheldig. Han måtte tømme helse sekken :colgate: Ellers var det ikke rart det ble kø, for flyplassen har bare to sluser.

Det var ikke lang kø i passkontrollen, så denne gikk kjapt. Så drøye 30 min etter at vi stilte oss i innsjekkingskøen, kunne vi endelig gå inn i den lille avgangshallen. Ikke akkurat mye spennende å se her, bortsett fra fire gater, en liten kafé og en duty free. Det sier litt om et land med 3 500 000 innbyggere, at den eneste flyplassen har 4 gater, og to sluser i sikkerhetskontrollen. Tiden ble stort sett brukt til å sitte å vente, samt å ta se på hva som rørte seg utenfor vinduet. Ellers var det ganske morsomt å se på crewet til S7s flight til Moskva som hamstret bærepose etter bærepose med konjakk i duty free'en :drink:


Den spennende avgangshallen.




Now we're talking! To TU-134 som flyr for den moldovske regjeringen og en Let 410 fra Isle of Man som hadde forvillet seg til Moldova av alle steder.


S7 drar tilbake til Moskva med nok konjakk om bord til å stelle i stand en skikkelig party flight :drink: :cheers:

En drøy halvtime før avgang begynte boardingen, men siden flyet stod parkert et stykke borte, kom vi med det første bare om bord i en buss.




Vår maskin for anledningen, en CRJ-900 fra Lufthansa Cityline.

Så snart alle hadde kommet om bord i bussen ble vi kjørt bort til flyet og sluppet av. Som alltid oppstod den en god kø ved trappa, men man kom seg om bord etter litt venting.


Knyttenevetesten bestått i sete 7A


Man hadde til og med en egen utkikks-terrasse som virket ganske populær

Flyet ble etter hvert fylt helt opp og dørene ble lukket på tid. Det ble også annonsert at flytiden ville bli ca 2 timer. Motorene ble startet og vi begynte å takse til RWY 26.
Ut av vinduet fikk jeg øye på en del spennende fly, bla en An-72 og en Il-18!


An-24/26, An-12 og en Il-18. Har mine tvil om at denne er operativ.

Takset en stund før vi tok av og satte kursen mot München. Som vanlig veldig stille og rolig så langt fremme. En stund ute i flighten kom serveringen i gang. Fikk en sandwich som faktisk var veldig god og et glass med appelsinjuice. Tiden gikk ellers brukt til litt lesing og titting ut av vinduet.



Turen vestover foregikk hendelsesløst og vi startet til slutt nedstigningen mot MUC. Landet i München litt før rute og etter å ha kjørt av rullebanen ble det en lang taksetur til fjernparkeringen. Så bar det ut av flyet og inn i en ny buss. Bussturen til terminalen ble også ganske lang, men det er jo faktisk litt moro å kjøre rundt mellom forskjellige fly og terminaler.

Da vi kom ut av bussen og inn i terminalen måtte vi gjennom en ny sikkerhetskontroll. Dog gikk det mye kjappere her en i Chisinau, så det hele tok bare noen få minutter. Så snart vi hadde passert kontrollen var det bare å komme seg til gaten, da vi ikke hadde mer en ca 50 minutter til vårt neste fly skulle gå.

 

[L1011-500]

Re: På tur i Romania, Moldova og Transnistria


18.11.2013
MUC-FRA, LH111
A320, D-AIZW
Avgang: 15:00


Det ble en liten spasertur før vi kom til gaten ca en halv time før avgang. Ved gaten stod en splitter ny A320 med sharklets og ventet på oss.


D-AIZW, levert i juni.

Mens vi stod å ventet på boarding kom vi i snakk med en tysker som kunne fortelle at han skulle til Australia på overraskelsebesøk til en kompis som skulle gifte seg. Vennens kommende kone hadde organisert det hele og denne karen skulle til og med være med på bryllupsreisen! Tipper kompisen i Australia var overlykkelig :colgate:

Boardingen kom igang etter noen minutter og de som fløy business samt de med kort av edlere metall fikk selvfølgelig gå om bord først. Da disse hadde gått om bord ble det vår tur. Vel inne ble man ønske velkommen av ei smørblid flyvertinne og man fikk utlevert en sjokolade, litt sånn som med frokosten til SAS på kortere ruter.

Fant så plassen min (husker faktisk ikke setenummeret, men det var 2xA). Syns NEK-setene er gode å sitte i og knyttenevetesten ble bestått. Trodde en stund at jeg skulle få to ledige seter ved siden av meg, men etter hvert kom «herr und frau Müller» og satte seg.


Litt snålt å se en winglet (jaja...sharklets) på enden av en A320 vinge.

«Boarding coplete» og puch back i henhold til rutetabellen. Så snart hårfønerne var skrudd på takset vi til rullebanen og tok av. En liten stund etter at vi hadde passert 10 000 fot ble vi tilbudt noe å drikke. Det ble et glass daff cola på meg.

Etter nok en kjapp flight landet vi i Frankfurt nesten 20 min før rutetid som var 16:05. Takset inn til en vanlig gate, og dermed slapp vi bussing. «Bank i bordet!». Vi hadde over fem timer i Frankfurt før vi skulle fly hjem til SVG, så vi hadde bestemt oss for å ta en tur inn til byen. Fant S-bahn stasjonen, kjøpte billett og så var man straks på veg til Hauptbahnhof.

Etter kun 14-15 min kunne vi stige av toget i byen. Hadde ikke noe mål bortsett fra å finne oss en plass å spise, så vi bare bare gikk litt rundt og kikket først.




Ikke vanskelig å skjønne hvorfor Frankfurt bli kalt Europas Manhattan!



Var også innom en sjokoladeforretning for å kjøpe litt konfekt, samt en obligatorisk tur innom en baker for å kjøpe noen pretzeler (tror faktisk jeg skal kjøpe meg en boks med kaustisk soda og prøve å lage noen hjemme!). Etter at vi hadde surret rundt en stund fant vi oss en restaurant. Prøvde å sette til livs en enorm hamburger med tilbehør, men det var så mye mat at man bare måtte gi opp til slutt :colgate:

Gode og mette gikk vi tilbake til stasjonen for å ta toget tilbake til flyplassen. Men da vi kom tilbake til stasjonen kunne vi ikke gå rett til toget, for reisekameraten oppdaget en märklin togbane man kunne putte penger på for å få togene til å kjøre. Jepp, før vi kunne fortsette, slapp han på 1€, og vi ble stående som to små barn for å se på mens de kjørte rundt :colgate:
Ferdige med å leke gikk vi ned til S-bahn stasjonen. Etter noen minutters venting kom det et tog og så var vi på veg tilbake til flyplassen igjen.


18.11.2013
FRA-SVG, LH878
ERJ-190, D-AECI
Avgang: 21:15


Kom tilbake til flyplassen ca to og en halv time før avgang, så ingen grunn til å stresse.
Sikkerhetskontrollen gikk svært kjapt, men reisekameraten slapp ikke unna denne gangen heller. Han måtte inn i et rom for å «swabe» sekken for narkotika. De endte opp med å finne stoffet han skulle ta med hjem fra Moldova, så han ble igjen i Frankfurt :colgate: Neida, de fant selvfølgelig ingen ting, og etter litt venting tuslet vi bort til gate A50. Hadde ikke noe annet å gjøre enn å sitte og vente, og tiden gikk stort sett med til å surfe på nettet.

En stund før flyet skulle gå merket mann at det snart skulle gå et fly til Stavanger. Flere og flere høylytte pissemau...eh..rogalendinger samlet seg ved gaten. Boardingen kom i gang 20:45 og vi måtte selvfølgelig busses til flyet. Etter nok en lang buss-tur kom vi fram til kveldens maskin, en Embraer 190. Kom oss etter hvert om bord hvor ble ønsket velkommen, og så var det bare å finne 18A.

Knyttenevetesten ble som ventet bestått her også (har ikke vokst noe siden forrige tur ).
Da siste mann hadde kommet seg om bord ble alle luker skalket og motorene startet. Tror vi kom oss avsted litt etter rute, men ikke mye. Fant oss en rullebanene og så tok vi av for siste gang denne dagen. Oppe på cruise kom serveringen i gang. Man kunne få en sandwich og drikke, men jeg var enda mett, så jeg tok bare nok et glass med tam cola. Var ellers ganske så trøtt så jeg halv og helsov (hvis det er noe som i det hele tatt heter det) helt til vi landet på RWY 18 på Sola kl. 23:00, 10 minutter før rute.

Tok farvel med crewet før vi gikk ned for å hente bagasjen. Dog varte det og rakk før det skjedde noe som helst. Tror klokken ble halv tolv før vi endelig kunne ta med oss bagasjen og gå ut.

Snipp, snapp, snute, så var denne rapporten ute

Tusen takk til alle som har lest rapporten og ikke minst for kjempe hyggelige kommentarer!