RWY 24
Legal Eagle
På norske LCC-vinger 2: Returen (TOS-OSL)
På utallige oppfordringer, lager jeg en reiseskildring fra returen også.
Men først litt fakta om herlige Tromsø:
Norges 7. største by. Den er faktisk en av Norges aller nordligste byer, kjent for godt øl produsert av verdens nordligste bryggeri. Den har universitet som produserer verdens nordligste jurister (de har visst et par-tre-fire andre mindre viktige fag også). Verdens nordligste universitetssykehus har de også. Byen har spesielt hyggelige og utadvendte innbyggere.
Dag 1: regnbyger, vind, øl på Skarven, 10°C
Dag 2: snøbyger, vind, øl på
Skarven, 1°C
Dag 3: delvis skyet, sol av og til, 12°C
Jeg fant kjapt fram til Kaffebønna, en ekte kaffebar med en ekte barista som lagde en perfekt latte (creamy, ikke boblete) med hjerte - et av flere tegn på at Tromsø er en ekte by (Moss, f.eks., bare later som).
Tre flotte dager i Tromsø er over, jeg og hundrevis av andre overbegeistrede personer fra inn- og utland må motvillig reise hjemover. Flybussen svipper oss til flyplassen.
Langnes flyplass er grei og oversiktlig. Automatene står der du forventer. Det er ikke tvil om hvor bagdrop er. Som en proff, tar jeg av meg beltet på vei opp rulletrappa, jakka over skuldra og smetter iPhonen ned i skulderveska. Alt fordeles på to bokser. Sikkerhetskontrollen passeres uten et pip.
DY251 TOS-OSL kl. 17.00.
LN-NOG, Henrik Ibsen på gammeldags hvit bakgrunn. Flyet er en -86N fra 2009. 189 skinnseter.
Ombordstigningen starter presis en halvtime før avgang. Jeg har 20F og går inn bak. Passasjerene på REturen er mindre drevne enn på turen. Og har MYE mer stor håndbagasje. Kabinsjefen må flere ganger ut i høyttalerne for å be folk gå til side og slippe folk forbi. Flyet blir 100% fullt.
Vi pusher 5 min før tid. Taxi tar to min. Vi tar av mot nord, fra bane 01. Vi bruker nesten hele rullebanen. Hovedhjulene er ikke av rullebanen før vi har passert PAPI-ene. Sola skinner. Det glitrer i sjø og snødekte fjell. Vi gjør en 180° venstresving mens vi stryker noen snødekte fjelltopper, og så er vi på vei sørover. Etter noen minutter skyer det over, uten at det legger noen demper på sola.
I det fasten seatbelt-skiltet slås av, slår jeg på iPhonen (som ble satt i flymodus før avgang. Jeg sa jo jeg er proff.) Jeg knipser to bilder av kabinen. Så hører jeg en myndig stemme: "SLETTER DU DET BILDET MED EN GANG? Du får ikke ta bilder av ansatte uten at de har gitt tillatelse til det!" "Sevsagt! Jeg skal slette." Jeg slettet begge. Jeg er visst ikke fullt så proff likevel...
Serveringen starter. De kabinansatte sprudler og ler. Jeg kjøper sandwich og te. Sandwichen er helt grei og teen er glimrende. Sauen Shaun er på skjermene. Flighten er smooth. Det bråker litt mer på rad 20 enn på rad 4, men det er ikke plagsomt.
Det er helt taust fra cockpit. Men cabincrewet har en fin dag på jobb. Plutselig kom denne meldingen: "Da kommer vår kjære kabinsjef gjennom kabinen. Dere må gjerne gratulere ham med dagen, for han har bursdag i dag."
20 min før landing våkner de i cockpit. Styrmannen melder om vær og vind på Gardermoen og håper turen har vært fin og at han snart ser oss igjen. Selv har jeg gledet meg til å oppleve PMS i praksis (jeg har opplevd det på bakken flere ganger) etter å ha fulgt maleriske diskusjoner her på forumet. Jeg håper på en skikkelig rundtur om Telemark eller Sverige eller noe sånt, med mye svinging, lavtflyving og gasspådrag. Sånn blir det ikke. De eneste kursjusteringene som gjøres i løpet av hele turen fra Tromsø til Oslo er den første 180-graderen, en liten justering mot venstre ved Mjøstraktene, deretter svakt høyre. Nedstigningen er jevn og uten gasspådrag.
Jeg har aldri passert en terskel på en rullebane så lavt før! Vi tar bakken på bane 19R kl. 18.35, 20 minutter før vi i følge rutetabellen skal være ved gate. Jeg øyner et håp om å rekke flybussen kl 19.10 i stedenfor 20.10. Men det lønner seg ikke alltid å være tidlig ute. For gaten er ikke ledig. Vi må vente i 15 minutter på tur.
Bagasjen brukte en halvtime, så da ble det café i avgangshallen i steden. Med en hyggelig kollega.
Creamy, denne også. Med eikeløv.
Konklusjon:
Tromsø er suveren. Eksotisk og urban. Høyt og vennlig servicenivå over alt.
Norwegian leverte varene på returen også. Blide, sprudlende og proffe ansatte. Nytt og komfortabelt materiell. Helt grei meny. Selskapet framsto som solid og tillitvekkende.
På utallige oppfordringer, lager jeg en reiseskildring fra returen også.
Men først litt fakta om herlige Tromsø:
Norges 7. største by. Den er faktisk en av Norges aller nordligste byer, kjent for godt øl produsert av verdens nordligste bryggeri. Den har universitet som produserer verdens nordligste jurister (de har visst et par-tre-fire andre mindre viktige fag også). Verdens nordligste universitetssykehus har de også. Byen har spesielt hyggelige og utadvendte innbyggere.
Dag 1: regnbyger, vind, øl på Skarven, 10°C
Dag 2: snøbyger, vind, øl på
Skarven, 1°C
Dag 3: delvis skyet, sol av og til, 12°C
Jeg fant kjapt fram til Kaffebønna, en ekte kaffebar med en ekte barista som lagde en perfekt latte (creamy, ikke boblete) med hjerte - et av flere tegn på at Tromsø er en ekte by (Moss, f.eks., bare later som).
Tre flotte dager i Tromsø er over, jeg og hundrevis av andre overbegeistrede personer fra inn- og utland må motvillig reise hjemover. Flybussen svipper oss til flyplassen.
Langnes flyplass er grei og oversiktlig. Automatene står der du forventer. Det er ikke tvil om hvor bagdrop er. Som en proff, tar jeg av meg beltet på vei opp rulletrappa, jakka over skuldra og smetter iPhonen ned i skulderveska. Alt fordeles på to bokser. Sikkerhetskontrollen passeres uten et pip.
DY251 TOS-OSL kl. 17.00.
LN-NOG, Henrik Ibsen på gammeldags hvit bakgrunn. Flyet er en -86N fra 2009. 189 skinnseter.
Ombordstigningen starter presis en halvtime før avgang. Jeg har 20F og går inn bak. Passasjerene på REturen er mindre drevne enn på turen. Og har MYE mer stor håndbagasje. Kabinsjefen må flere ganger ut i høyttalerne for å be folk gå til side og slippe folk forbi. Flyet blir 100% fullt.
Vi pusher 5 min før tid. Taxi tar to min. Vi tar av mot nord, fra bane 01. Vi bruker nesten hele rullebanen. Hovedhjulene er ikke av rullebanen før vi har passert PAPI-ene. Sola skinner. Det glitrer i sjø og snødekte fjell. Vi gjør en 180° venstresving mens vi stryker noen snødekte fjelltopper, og så er vi på vei sørover. Etter noen minutter skyer det over, uten at det legger noen demper på sola.
I det fasten seatbelt-skiltet slås av, slår jeg på iPhonen (som ble satt i flymodus før avgang. Jeg sa jo jeg er proff.) Jeg knipser to bilder av kabinen. Så hører jeg en myndig stemme: "SLETTER DU DET BILDET MED EN GANG? Du får ikke ta bilder av ansatte uten at de har gitt tillatelse til det!" "Sevsagt! Jeg skal slette." Jeg slettet begge. Jeg er visst ikke fullt så proff likevel...
Serveringen starter. De kabinansatte sprudler og ler. Jeg kjøper sandwich og te. Sandwichen er helt grei og teen er glimrende. Sauen Shaun er på skjermene. Flighten er smooth. Det bråker litt mer på rad 20 enn på rad 4, men det er ikke plagsomt.
Det er helt taust fra cockpit. Men cabincrewet har en fin dag på jobb. Plutselig kom denne meldingen: "Da kommer vår kjære kabinsjef gjennom kabinen. Dere må gjerne gratulere ham med dagen, for han har bursdag i dag."
20 min før landing våkner de i cockpit. Styrmannen melder om vær og vind på Gardermoen og håper turen har vært fin og at han snart ser oss igjen. Selv har jeg gledet meg til å oppleve PMS i praksis (jeg har opplevd det på bakken flere ganger) etter å ha fulgt maleriske diskusjoner her på forumet. Jeg håper på en skikkelig rundtur om Telemark eller Sverige eller noe sånt, med mye svinging, lavtflyving og gasspådrag. Sånn blir det ikke. De eneste kursjusteringene som gjøres i løpet av hele turen fra Tromsø til Oslo er den første 180-graderen, en liten justering mot venstre ved Mjøstraktene, deretter svakt høyre. Nedstigningen er jevn og uten gasspådrag.
Jeg har aldri passert en terskel på en rullebane så lavt før! Vi tar bakken på bane 19R kl. 18.35, 20 minutter før vi i følge rutetabellen skal være ved gate. Jeg øyner et håp om å rekke flybussen kl 19.10 i stedenfor 20.10. Men det lønner seg ikke alltid å være tidlig ute. For gaten er ikke ledig. Vi må vente i 15 minutter på tur.
Bagasjen brukte en halvtime, så da ble det café i avgangshallen i steden. Med en hyggelig kollega.
Creamy, denne også. Med eikeløv.
Konklusjon:
Tromsø er suveren. Eksotisk og urban. Høyt og vennlig servicenivå over alt.
Norwegian leverte varene på returen også. Blide, sprudlende og proffe ansatte. Nytt og komfortabelt materiell. Helt grei meny. Selskapet framsto som solid og tillitvekkende.
Last edited:
