LN-KGL
ScanFlyer Mile High Club
På leting etter våren - første dag
Endelig kunne planene settes ut i livet - to musketerer var klar for å lete etter våren. Første etappe var taxi til Mortenrud Stasjon for å rekke Rygge-Ekspressen kl. 0650. Uten frokost, men morgenteen innabords bar det av sted i bussen nedover til Rygge. Denne torsdagsmorgenen hadde ikke helt bestemt seg om den skulle være tåkete eller bades i full sol, men noen få kilometer før flyplassen hadde sola vunnet.
Turen ned til Rygge var både behagelig og relativt kort. Klokka åtte var våre kofferter sjekket inn hos en hyggelig dame med god humoristisk sans så tidlig på morgenparten. Det var ikke så mange flere i kø etter oss heller, men så var det 90 minutter til vår avgang. Da var det på tide å ta yttersiden av terminalen nærmere i øyensyn.
Ingen tvil her hvor vi var - stort større bokstaver går det ikke an å få på denne veggen! Uten frokost duger ikke de fleste, og selvsagt heller ikke musketerer. Så da bar det opp i andre etasje gjennom sikkerhetskontrollen som en vind og så uttesting av den lokale morgenmat. Den kulinariske kvaliteten var det absolutt ikke noe å utsette på, det var beint fram kjempegodt. Betjening i kassen derimot var litt uvenn med apparatet, men det går seg til over tid kanskje. En kunne også lett se at det var en del reiseuvante og siden de har blitt diskutert i en annen del her om morgendrikking - det satt også to litt eldre tanter og drakk øl med begge hender. Heldigvis ble det bare fins og tattel fra de to (og jeg tror de havnet lenger bak i bussen på turen til Stansted). Et lite besøk i den lokale taxfree ble det også tid til. Ikke verdens største utvalg, men de hadde da det vi var på jakt etter.
Rundt klokken ni var det tid for å komme seg gjennom passkontrollen. Også her var det eldre reiseuvante damer som laget litt kork (står man i kø, så står man i kø - og da følger man med på hvem sin tur det er og ikke snakker som en gal med noen i nabokøen i tillegg til den man har på mobilen og passet skal ikke ligge på bunnen av vesken under leppestiften, speilet, kammen, boka, Smaalenenes Avis og strikketøyet)
Etter litt Indre-Østfold-engelsk utannonsering var det klar for kontroll av boarding card og pass og så bar det ut til Hola'en som ventet. Denne morgenen var det Boeing 737-300 EC-JQR som var satt opp på DY2862. Framme i cockpit var de tre - to fra Hola og en fra DY - og i kabinen styrte to fra DY over de tre resterende spanske yndige (Låt det litt Fred Olsensk? Åja, og det med hensikt - spesielt en av de spanske var en fryd i hvert fall for mine øyne). Boarding completed femten minutter før oppsatt tid, push back fem minutter senere og enda fem minutter senere var vi i luften. Athos og Porthos hadde funnet seg godt til rette på nødutgangsrekken med ingen på B (her må rette vedkommende som trakk i trådene takkes hjerteligst).
Flyet var ikke fullt, men kabinfaktoren var i hvert fall over SAS-gjennomsnitt. For oss tidlig-på-morgenen-våkne ble første del av flyturen benyttet til å ta igjen litt av søvnen man hadde mistet tidligere.
Men så var det å finne påknappen på IXUSen - vi kom inn over land.
Og sju minutter over ti lokal tid var vi rett før touchdown. Ikke verdens beste bilde, men dette vil for alltid være det siste bildet jeg har av EOS på STN (to EOS 752 kan sees i høyre del) før de la inn årene. 11 minutter senere var vi på bakken og snaue ti minutter senere var både en kort togtur unnagjort, passet kontrollert, koffert mottatt og jeg kunne nyte den første røyk på over tre timer utenfor terminalbygget. Den ikke-røykende sjåføren var hos AVIS for ta ut spottermobilen som det viste seg ble en Saab 93 Estate med en riktig frisk diesel under panseret. Siden vi hadde en avtale i Lincolnshire kl. 14 og det bare var tiden og veien for det, så ble mat, flaskevann og Espresso-to-go ordret på Coasta-en før vi begav oss ut i øsregnet til hvor Saaben ventet.
Vi rakk avtalen på RAF Coningsby, men mer om dette spares til senere. Forhåpentligvis liker redaktøren for vårt tidsskrift de bilder vi fikk tatt og de intervjuer som ble gjort. Stikkord i denne sammenhengen er Lancaster, Spitfires and Hurricanes, BBMF og RAF 90 Years. Da får dere smøre dere med tålmodighet, abbonenter kan om en stund begynne å grave i postkassen mens dere andre får ta dere en tur til Narvesen.
Etter vi var ferdig på RAF Coningsby bar det videre til naboen, RAF Cranwell. Denne nydelige Jet Provosten var gate guard på basen. Det var også på denne basen prins William fikk sine vinger bare for noen uker siden. Vi fikk også med oss en del andre fly, men de sparer jeg til rapporten på PLANE-SPOTTER.com.
Siden det ikke var helt tid for å avslutte dagen på hotellet i Newark-on-Trent, så ble det også foretatt en liten reconnaissance i naboskapet og syd for Newark fant vi denne Lightningen hos en lokal bilopphøgger:
Legg spesielt merke til piloten som på engelsk bærer navnet til et annet fly.
Da var første dag over - det eneste som stod for døren var noen G&Ts og en bedre middag. Dag to skulle også stå i RAFs tegn, men mer om det får dere vente med til i morgen kveld.
Endelig kunne planene settes ut i livet - to musketerer var klar for å lete etter våren. Første etappe var taxi til Mortenrud Stasjon for å rekke Rygge-Ekspressen kl. 0650. Uten frokost, men morgenteen innabords bar det av sted i bussen nedover til Rygge. Denne torsdagsmorgenen hadde ikke helt bestemt seg om den skulle være tåkete eller bades i full sol, men noen få kilometer før flyplassen hadde sola vunnet.
Turen ned til Rygge var både behagelig og relativt kort. Klokka åtte var våre kofferter sjekket inn hos en hyggelig dame med god humoristisk sans så tidlig på morgenparten. Det var ikke så mange flere i kø etter oss heller, men så var det 90 minutter til vår avgang. Da var det på tide å ta yttersiden av terminalen nærmere i øyensyn.
Ingen tvil her hvor vi var - stort større bokstaver går det ikke an å få på denne veggen! Uten frokost duger ikke de fleste, og selvsagt heller ikke musketerer. Så da bar det opp i andre etasje gjennom sikkerhetskontrollen som en vind og så uttesting av den lokale morgenmat. Den kulinariske kvaliteten var det absolutt ikke noe å utsette på, det var beint fram kjempegodt. Betjening i kassen derimot var litt uvenn med apparatet, men det går seg til over tid kanskje. En kunne også lett se at det var en del reiseuvante og siden de har blitt diskutert i en annen del her om morgendrikking - det satt også to litt eldre tanter og drakk øl med begge hender. Heldigvis ble det bare fins og tattel fra de to (og jeg tror de havnet lenger bak i bussen på turen til Stansted). Et lite besøk i den lokale taxfree ble det også tid til. Ikke verdens største utvalg, men de hadde da det vi var på jakt etter.
Rundt klokken ni var det tid for å komme seg gjennom passkontrollen. Også her var det eldre reiseuvante damer som laget litt kork (står man i kø, så står man i kø - og da følger man med på hvem sin tur det er og ikke snakker som en gal med noen i nabokøen i tillegg til den man har på mobilen og passet skal ikke ligge på bunnen av vesken under leppestiften, speilet, kammen, boka, Smaalenenes Avis og strikketøyet)
Etter litt Indre-Østfold-engelsk utannonsering var det klar for kontroll av boarding card og pass og så bar det ut til Hola'en som ventet. Denne morgenen var det Boeing 737-300 EC-JQR som var satt opp på DY2862. Framme i cockpit var de tre - to fra Hola og en fra DY - og i kabinen styrte to fra DY over de tre resterende spanske yndige (Låt det litt Fred Olsensk? Åja, og det med hensikt - spesielt en av de spanske var en fryd i hvert fall for mine øyne). Boarding completed femten minutter før oppsatt tid, push back fem minutter senere og enda fem minutter senere var vi i luften. Athos og Porthos hadde funnet seg godt til rette på nødutgangsrekken med ingen på B (her må rette vedkommende som trakk i trådene takkes hjerteligst).
Flyet var ikke fullt, men kabinfaktoren var i hvert fall over SAS-gjennomsnitt. For oss tidlig-på-morgenen-våkne ble første del av flyturen benyttet til å ta igjen litt av søvnen man hadde mistet tidligere.
Men så var det å finne påknappen på IXUSen - vi kom inn over land.
Og sju minutter over ti lokal tid var vi rett før touchdown. Ikke verdens beste bilde, men dette vil for alltid være det siste bildet jeg har av EOS på STN (to EOS 752 kan sees i høyre del) før de la inn årene. 11 minutter senere var vi på bakken og snaue ti minutter senere var både en kort togtur unnagjort, passet kontrollert, koffert mottatt og jeg kunne nyte den første røyk på over tre timer utenfor terminalbygget. Den ikke-røykende sjåføren var hos AVIS for ta ut spottermobilen som det viste seg ble en Saab 93 Estate med en riktig frisk diesel under panseret. Siden vi hadde en avtale i Lincolnshire kl. 14 og det bare var tiden og veien for det, så ble mat, flaskevann og Espresso-to-go ordret på Coasta-en før vi begav oss ut i øsregnet til hvor Saaben ventet.
Vi rakk avtalen på RAF Coningsby, men mer om dette spares til senere. Forhåpentligvis liker redaktøren for vårt tidsskrift de bilder vi fikk tatt og de intervjuer som ble gjort. Stikkord i denne sammenhengen er Lancaster, Spitfires and Hurricanes, BBMF og RAF 90 Years. Da får dere smøre dere med tålmodighet, abbonenter kan om en stund begynne å grave i postkassen mens dere andre får ta dere en tur til Narvesen.
Etter vi var ferdig på RAF Coningsby bar det videre til naboen, RAF Cranwell. Denne nydelige Jet Provosten var gate guard på basen. Det var også på denne basen prins William fikk sine vinger bare for noen uker siden. Vi fikk også med oss en del andre fly, men de sparer jeg til rapporten på PLANE-SPOTTER.com.
Siden det ikke var helt tid for å avslutte dagen på hotellet i Newark-on-Trent, så ble det også foretatt en liten reconnaissance i naboskapet og syd for Newark fant vi denne Lightningen hos en lokal bilopphøgger:
Legg spesielt merke til piloten som på engelsk bærer navnet til et annet fly.
Da var første dag over - det eneste som stod for døren var noen G&Ts og en bedre middag. Dag to skulle også stå i RAFs tegn, men mer om det får dere vente med til i morgen kveld.
Last edited:
^_^
