Oslo-Stockholm-Istanbul-Izmir-Istanbul-London-Oslo

[FlightDeck]

Oslo-Stockholm-Istanbul-Izmir-Istanbul-London-Oslo

Reiserute:
2. august 2009: Norwegian DY828 Oslo (OSL)–Stockholm (ARN), Boeing 737-800W
3. august 2009: SAS SK1807 Stockholm (ARN)–Istanbul (IST), Boeing 737-800
7. august 2009: Pegasus Airlines H9116 Istanbul (SAW)–İzmir (ADB), Boeing 737-800W
12. august 2009: Turkish Airlines TK335 İzmir (ADB)–Istanbul (IST), Airbus A321-200
13. august 2009: Turkish Airlines TK1979 Istanbul (IST)–London (LHR), Boeing 777-300ER
13. august 2009: SAS SK806 London (LHR)–Oslo (OSL), Boeing 737-800

På samme måte som i fjor ble Tyrkia inkludert i årets sommerferie, men denne gangen besøkte vi ikke bare Istanbul – vi dro også til Ïzmir og Çeşme for å få litt sol og bading. I fjor reiste vi med airBaltic hele veien, i år ble det et større utvalg av flyselskaper: Norwegian, SAS, Pegasus Airlines og Turkish Airlines.

Bildet viser Kemal Atatürk, Tyrkias første president, og fortsatt tyrkeres største helt og forbilde. Flyplassen i Istanbul er oppkalt etter Atatürk, men denne herligheten av et fjell ligger like ved flyplassen i Ïzmir.

 

[FlightDeck]

2. august 2009, kl. 21.30:
Norwegian
DY828 Oslo (OSL)–Stockholm (ARN)
Boeing 737-800W

Vi ankom Gardermoen nesten to timer før avgang og prøvde å sjekke inn på en av Norwegian-automatene. Den første automaten klarte ikke å lese bizzy-kortet, den andre fant bestillingen vår – men kunne ikke sjekke oss inn. Dermed gikk vi til en ordinær innsjekkingsskranke, og vi fikk sjekket inn to kolli uten problemer, men muligheten for setevalg forsvant og vi endte opp på rad 19.

Billettene ble bestilt tre måneder før avreise og kostet 349 kr., inkludert bagasjeavgift. SAS skulle på det tidspunktet ha en tusenlapp, og jeg trodde jeg hadde gjort en god deal, men bare noen dager etter bestilling la SAS ut kampanjebilletter til 445 kr. Med to timer til flyavgang, uten loungetilgang, går tiden sakte på Gardermoen. Aviser og kaffe ble imidlertid kjøpt inn på Explorer Bar, men det kom raskt melding om forsinkelse: først 15 minutter, senere 30 minutter.

Norwegian hadde i utgangspunktert satt opp McDonnell Douglas MD-80 på denne avgangen, men på avgangstid takset en Boeing 737-800-maskin inn mot gate 36, nærmere bestemt LN-NOL, som er Boeing 737 nummer 6000.

Skuffende nok var det ikke Recaro-seter om bord, men noen store og klumpete skinnseter som gjorde det ekstra trangt. Med 40 prosent kabinfaktor på en flytur på 40 minutter går det selvsagt bra med 189 seter i en 737, men det er neppe ideelt om man skal fly i 4-5 timer med fullsatt maskin.

Norwegian skal ha skryt for å ha laget en morsom sikkerhetsvideo, og ettersom det var Norwegians svenske virksomhet som opererte flyvningen, ble den vist med svenske kommentarer.

Vi var i luften 45 minutter etter rutetid og til tross for at kabinpersonalet hadde en omfattende presentasjon av menyen over høyttaleranlegget, var det – så vidt jeg kunne se – ikke en eneste passasjer som kjøpte noe.

Terminal 2 på Arlanda er effektiv og grei, og bagasjen kom på båndet bare minutter etter ankomst. På sin første tur hadde imidlertid SAS-kofferten min, kjøpt på salg på SAS Web Shop, fått revet av håndtaket – og jeg måtte gå i skranken og rapportere ødeleggelsen. Det har senere resultert i innbytte til en ny Samsonite-koffert.

 

[FlightDeck]

3. august 2009, kl. 15.50:
SAS Scandinavian Airlines
SK1807 Stockholm (ARN)–Istanbul (IST)
Boeing 737-800

Etter en natt på Radisson SAS SkyCity Hotel, hvor vi ble oppgradert til et Business Class-rom, sjekket vi inn på SAS EuroBonus Gold-skranken, gikk gjennom FastTrack og fant veien opp til SAS Scandinavian Lounge. Business-loungen var sommerstengt, og det var derfor relativt folksomt i loungen. Jeg registrerte at det stadig blir færre SAS-ansatte i loungene og stadig flere fra Select Service Partner. Faktisk kan man ikke få hjelp til ombooking, bestilling eller innsjekking i loungen lenger, dette må gjøres på billettkontoret en trapp ned. Så ille er det heldigvis ikke på Gardermoen eller Kastrup. Uansett, utvalget av mat og drikke var upåklagelig, og med en god bunke aviser gikk tiden fort.

Non-Schengen-avganger fra Terminal 5 kan enten gå fra den nye F-piren eller fra enden i den ene av de to eldre pirene. Det ble sistnevnte på oss, gate 24, og det ble et par minutter venting før ombordstigningen kom i gang. Innehavere av Star Alliance Gold-kort ble ønsket velkommen først, men vi ventet med å gå om bord til ombordstigningen nærmet seg slutten.

Det var også på denne avgangen satt opp en McDonnell Douglas MD-80, men igjen hadde denne blitt erstattet av en større Boeing 737-800: LN-RRK Gerud Viking, som tidligere på dagen hadde fløyet tur/retur Stockholm-Athen.

Maskinen ble levert til SAS i 2002 og er utstyrt med 179 seter. Selv på rad 3 ble dette trangt – og jeg skjønner ikke hvordan Bjørn Kjos kan skryte av god benplass i sine nye fly som skal ha 186 seter!

SAS’ Boeing 737NG-maskiner er utstyrt med litt forskjellige seter, og setene i dette flyet hadde nettinglommer og plastdeksel, slik bildet viser.

Det var satt av to rader til Economy Extra, men det var ingen passasjerer i denne klassen, kanskje ikke så rart ettersom SAS bare har to ukentlige avganger til Istanbul (mandager og fredager). I Economy Class var det ca. 90 prosent fullt, med en god kombinasjon av svensker, nordmenn og tyrkere. Denne dagen hadde Turkish Airlines to avganger fra Stockholm til Istanbul, og Norwegian flyr for øvrig også denne ruten. SAS var for vår del en definitiv prisvinner med billetter til 500 kr. Jeg vil ikke snakke om hvilke priser Norwegian krevde for en billett.

Det ble avgang mot sørøst og et flott skue over Østersjøen direkte etter vi var kommet opp i luften. Flytiden var beregnet til to timer og 55 minutter med en distanse på 2,212 kilometer.

Besetningen brukte en del tid på å forberede serveringen, og da trallen dukket opp kjøpte jeg en sandwich med ost og skinke og tilhørende drikke. Servicenivået var upåklagelig og de svenske flyvertinnene hygget seg tydeligvis om bord.

Flyturen gikk overraskende fort og ganske snart var vi i gang med nedstigning mot Atatürk-flyplassen.

Jeg hadde gledet meg til nok en spektakulær innflygning til Istanbul, men det var litt tåkete og vi fløy heller ikke over byen. I kjent SAS-stil landet vi 15 minutter før rutetid.

Etter ankomst kjøpte vi visum, stod i en uendelig lang kø til passkontroll og ble deretter hentet av shuttlebussen, som ble tilbudt gratis da vi booket hotell.

Bilder fra Istanbul

Rutebåter

Hagia Sophia

Sultanahmet-moskeen

Fiskere på Galata-broen

Utsikt fra en takrestaurant

 

[FlightDeck]

7. august 2009, kl. 13.10:
Pegasus Airlines
H9116 Istanbul (SAW)–İzmir (ADB)
Boeing 737-800W

Det var med berettiget skepsis at vi satte oss på bussen fra Taksim-plassen i retning Sabiha Gökçen-flyplassen, beliggende på den asiatiske siden av Istanbul. Ca. fire millioner passasjerer trafikkerer flyplassen årlig, og selv om dagens terminal ikke har nådd passasjertaket ennå, er flyplassen under utbygging. Flyplassen er populær blant lavprisselskaper, og Norwegian har denne sommeren hatt et begrenset antall avganger fra Oslo og Stockholm til Sabiha Gökçen. Det er vesentlig mindre enn året før da de fløy fem ukentlige avganger til Istanbul gjennom hele sommerprogrammet.

Istanbuil–İzmir-ruten er en av de mest trafikkerte flyrutene i Europa med et stort antall avganger og operatører. Vi kunne blant annet velge mellom Turkish Airlines, Atlasjet, IZair, SunExpress, Onur Air og Pegasus Airlines. Sistnevnte var absolutt billigst og skulle ha ca. 150 kr. for en enkeltreise. Det inkluderte 15 kg. innsjekket bagasje, men ikke overraskende hadde madammen gjort sitt til at dette var altfor lite – og jeg måtte stille meg i kø for betaling av 15 kg. overvekt. Det kostet imidlertid bare 200 kr.

Innsjekkingen ble ellers gjennomført på gammeldags måte i skranke, med 20 tilhørende minutter i kø. Vi prøvde oss riktignok på en av innsjekkingsautomatene, men touch screen levde virkelig sin egen verden, så vi ga opp automatene rimelig raskt. Pegasus tilbyr for øvrig innsjekking på internett, men det fant jeg først ut etter at vi hadde fløyet med dem!

Ombordstigningen kom i gang like før avgangstid og til tross for at flyplassen har et hav av oppstillingsplasser like utenfor terminalbygget, ble vi kommandert inn i busser som tok oss til en ventende Boeing 737-800-maskin. Dermed ble det 737-800 hat trick med samme flytype tre ganger på rad – og jeg tipper at 737-800 i løpet av et år eller to vil ta over som den flytypen jeg har reist mest med.

Dette var definitivt den trangeste også, med 189 store og klumpete skinnseter – alle besatt. TC-AAE ble levert ny til Pegasus Airlines i 2007 og inngår i en flåte på 14 737-800. Selskapet har i tillegg to -400 og to -500.

Som bildet viser hadde Pegasus reklame på begge sider av nakketrekket og på bagasjehyllene. Ryanair har plassert safety on board-kortene høyt oppe på setet foran, slik at det er (irriterende) lett å studere sikkerhetsinstruksene. Pegasus har på sin side klistret safety on board-informasjonen på bordene, noe som gjør det veldig vanskelig å lese hva som står.

Vi var i luften ca. 30 minutter etter oppsatt rutetid, og den klaustrofobiske følelsen ble delvis leget da kapteinen sa at flytiden bare ville bli 50 minutter. Det stoppet ikke kabinpersonalet som skulle gjennom et omfattende salgsprogram. Først i form av mat og drikke og deretter i form av gaveartikler. Faktisk fortsatte salget godt inn i innflyvningen – jeg synes deres klargjøring av kabinen var under enhver kritikk. Så slumsete og tilfeldig klargjøring har jeg ikke opplevd før.

Vi landet uansett trygt i İzmir og ventet ca. ti minutter på bagasjen før vi kunne sette oss i en taxi i retning av İzmir. Vi ble her en dag før vi reiste til Çeşme – og så hadde vi en ny dag i İzmir før vi begynte hjemreisen.

Noen bilder fra İzmir

Utsikt over İzmir, Tyrkias tredje største by med 2,6 millioner innbyggere.

İzmir ”skyline”.

İzmir har en av Europas største havner

İzmir hadde mange spennende små bydeler, helt uten turister.

Solnedgang sett fra havnen i İzmir, som hadde en lang rekke hyggelige restauranter og utesteder. Og ingen turister.

Noen bilder fra Çeşme

Utsikt fra hotellet i Çeşme – et skikkelig chartersted med norske aviser, norsktalende kelnere, høye priser og masse juggel til salgs.

 

[FlightDeck]

12. august 2009, kl. 20.00:
Turkish Airlines
TK335 İzmir (ADB)–Istanbul (IST)
Airbus A321-200

İzmir Adnan Menderes International Airport ligger 18 kilometer sørvest for sentrum, og hadde i 2007 5,2 millioner passasjerer. I 2006 åpnet en ny terminal for internasjonal trafikk, men brorparten av trafikken går innenriks, primært til Istanbul.

Vi fant raskt Business Class-innsjekkingen, som hadde rød løper og flotte blomsteroppsatser. Innsjekkingen ble gjennomført i klassisk tyrkisk stil: omstendelig! Det tok tid og ombordstigningskort og bagasje ble klistret og stemplet. Idet agenten skulle til å sende bagasjen, fikk hun beskjed fra sidemannen om at avgangen vår ville bli to timer forsinket. Hun spurte oss om vi heller ville komme på et tidligere fly, et fly som egentlig skulle ha vært i luften, men som også var forsinket – og skulle gå om drøye 50 minutter. Det takket vi selvsagt ja til, og en ny runde med ombordstigningskort, stempler og klistring var i gang. Vi betalte ca. 300 kr. for billetten.

Vi kom oss gjennom sikkerhetskontrollen uten problemer, faktisk hadde vi flere bokser med mineralvann i sekken, uten at kontrollørene la merke til det. Det var en meget oversiktelig terminal og vi fant oss raskt til rette i Turkish Airlines-loungen. Denne hadde varme røde farger og et godt utvalg av mat og drikke.

Vi rakk en kopp med ordentlig tyrkisk kaffe og litt snacks før det ble ombordstigning i den ventende Airbus A321-200-maskinen.

TC-JMK var splitter ny, levert til Turkish Airlines i februar i år – og det var ikke hvilken som helst Airbus som møtte oss. Det var en egen seksjon for Business Class med brede og store seter, 32 seter fordelt på åtte rader (2+2-konfigurasjon), deretter 25 rader med Economy Class. Alle seter i flyet hadde personlig TV-skjerm.

Det var ingen passasjerer i Business Class, men så å si helt fullt i Economy Class. Ettersom vi hadde blitt booket om, ble det midtseter på oss begge, 24B og 24E. Her er pitchen nede i 30” mot 32” lenger fremme i Economy Class.

Flytiden ble beregnet til 45 minutter for denne 331 kilometer lange turen, og med flotte TV-skjermer kunne jeg følge flyturen fra flyets ulike kameraer. Overraskende nok delte besetningen ut hodetelefoner, og da de endelig kom i gang med serveringen brukte de mer tid enn de hadde til rådighet. Da trallen endelig nådde vår rad ble skiltet med fest setebeltet skrudd på – og kapteinen kunne informere om at vi hadde begynt innflyvningen til Istanbul. Likevel fortsatte besetningen serveringen som om ingenting hadde skjedd.

Vi fikk et flott brett med en gresk salat, en sandwich og en kake, i tillegg til valgfri drikke. Besetningen gikk raskt i gang med å rydde opp – men var ikke halvveis gjennom kabinen før kapteinen sa ”Cabin crew, please be seated for landing”. Da fikk de virkelig opp tempoet, men de som ville fortsette å spise kunne gjøre dette mot at de satt opp bordet. Flyet fikk likevel ikke lande så raskt som først antatt, og det interaktive kartet over flyets plassering kunne avsløre at det fløy i sirkler før det fikk landingstillatelse.

Så hva skal jeg si? Flyet var lekkert, pent innredet, hadde TV-skjermer i alle seter og serveringen var imponerende – men du verden så dårlig organisert alt var!

Det tok ca. 20 minutter før bagasjen dukket opp på båndet, og vi kunne gå ut i den ventende shuttlebussen som skulle ta oss til Radisson SAS Airport Hotel.

 

[FlightDeck]

13. august 2009, kl. 08.00:
Turkish Airlines
TK1979 Istanbul (IST)–London (LHR)
Boeing 777-300ER

Klokken seks neste morgen tok hotellets shuttlebuss oss raskt og effektivt fra SAS-hotellet til terminalen. Turkish Airlines har en egen øy for First Class, Business Class og Star Alliance Gold. Passkontroll ble gjennomført separat og vi fikk et merke klistret på passet. Det var om lag ti personer foran oss i innsjekkingskøen, men det tok 40 minutter før det ble vår tur. Av en eller annen grunn arbeider man vanvittig ineffektivt på tyrkiske flyplasser. Etter en del misforståelser og påfølgende (forsøk på) forklaringer, klarte vi å sende bagasjen vår hele veien fra Istanbul til Oslo, via London, til tross for at vi hadde to separate bookinger. Deretter ble det en halv time i passkontrollkø før vi kunne bevege oss mot gaten.

Det var ikke tid til loungebesøk ettersom ombordstigningen, ifølge tavlene, var i gang, men da vi nådde gaten – og hadde kommet oss gjennom dagens andre sikkerhetskontroll – var det ikke en sjel å spore. Turkish Airlines hadde selvsagt lurt oss til gaten, men det var åpenbart lenge til ombordstigningen virkelig skulle komme i gang.

Tiden gikk og vi var ikke i flyet før nærmere kl. 09.00. Det var likevel en deilig følelse å komme inn i en Boeing 777-300ER, som opererer Turkish Airlines’ morgenavgang fra Istanbul til London-Heathrow. Det er ikke mange ruter å velge mellom om man vil fly langdistansefly innen Europa, men denne ruten er det all grunn til å være oppmerksom på. Vi betalte 800 kr. for billetten og fikk veldig mye for pengene.

Turkish Airlines har tre eksemplarer av dette flotte flyet, som opprinnelig ble bygget og levert til Jet Airways i 2007, men leiet til Turkish Airlines ved årsskiftet 2008/09.

Maskinen har fem seksjoner: First Class med to rader og åtte seter (eller suiter), Business Class med syv rader og 34 seter og tre Economy Class-seksjoner med 286 seter totalt.

Den første seksjonen i Economy Class har bare fire seterader, og vi var heldige å få plass her. Her er bilder fra de to neste seksjonene:

Benplass og TV-skjerm:

Det er 3+3-konfigurasjon i Economy Class gjennom hele flyet, alle seter med store og flotte TV-skjermer med AVOD-system og et godt utvalg av filmer, spill, musikk og TV-serier.

Flytiden var beregnet til tre timer og 30 minutter med en distanse på 2,516 kilometer, og vi var i luften halvannen time etter oppsatt rutetid.

På marsjhøyde fikk vi utdelt en meny og ikke lenge etter fikk vi servert frokost som smakte helt greit. Litt meningsløst med meny når serveringen er så enkel – men flott skal det være! Flyturen gikk ellers med til å skue ut mot den vanvittige motoren til høyre for meg – faktisk har denne maskinen en rekkevidde på nesten 15.000 kilometer! Underholdningssystemet sørget dessuten for at flyturen gikk veldig fort.

Da vi ankom Heathrow hadde vi om lag to timer til neste avgang, og ettersom bagasjen var sendt hele veien – og Turkish Airlines og SAS bruker sammen terminal – kunne vi enkelt bevege oss over i avgangsområdet. Alltid herlig å komme til Heathrow:

 

[FlightDeck]

13. august 2009, kl. 13:05:
SAS Scandinavian Airlines
SK806 London (LHR)–Oslo (OSL)
Boeing 737-800

Til tross for forsinkelsen ut fra Istanbul, hadde vi fortsatt to timer til vår videreforbindelse til Oslo. Det ble en drøy time i den flotte SAS-loungen, med god drikke, mat og norske aviser. Jeg var innom Singapore Airlines-loungen på Heathrow tidligere denne sommeren, men den kan virkelig ikke måle seg med SAS-stuene.

Ved ombordstigning fikk vi beskjed om at vi var oppgradert til Economy Extra, noe som faktisk var min femte oppgradering hos SAS denne sommeren. Sommeren er en fin tid for oppgraderinger med mange passasjerer og relativt få forretningsreisende. Det var riktignok femten passasjerer i Business Class på denne flygningen, og med oss tolv stykker i Economy Extra.

LN-RPM Frigg Viking var satt opp på denne avgangen, og dette er en av tre Boeing 737-800-maskiner med 2-3-setekonfigurasjon på de fem første radene. Disse flyene brukes på så å si alle avganger fra Oslo til London-Heathrow, og med bare 156 seter blir det en meget komfortabel opplevelse nesten uansett hvor du sitter i flyet.

Servicen var upåklagelig på denne flyvningen, med et oppmerksomt og positivt crew. Vi fikk servert den sedvanlige matboksen i Economy Extra, denne gang med velsmakende laks. Det ble også et par runder med øl, og sammen med ølet kom også en liten pose med snacks.

Ingenting er som å fly siste leget tilbake til Norge med SAS etter et lengre opphold i utlandet. Vi landet også på denne flyvningen før rutetid, men bagasjen stod igjen på Heathrow – og vi måtte etterlyse den.

 

[FlightDeck]

Konklusjon:
Turkish Airlines leverte to interessante opplevelser, og det hjelper ikke med flotte fly når nesten alle avganger er forsinket – og de åpenlyst avslører sine svakheter overfor passasjerene, på bakken så vel som i luften. Pegasus Airlines er en vits, mens SAS og Norwegian er seg selv like, verken mer eller mindre.

Tidligere rapporter:

• Oslo-Wien-Kiev-Wien-Oslo
• Oslo-Frankfurt-Oslo
• Oslo-Stockholm-Düsseldorf-Wroclaw-Barcelona/Girona-Wroclaw-Frankfurt-Stockholm-Oslo
• Oslo-Wroclaw-London Stansted-London Heathrow-Oslo
• Oslo-København-Hamburg-Zürich-Manchester-Zürich-Hamburg-Oslo
• Manchester-Helsinki-Manchester
• London Heathrow-Warszawa-Wroclaw-Oslo
• Manchester-København-Bergen-Oslo-Manchester
• Manchester-Dublin-Wroclaw-Edinburgh
• Manchester-København-Bergen-København-Manchester
• Manchester-Frankfurt-Oslo-München-Manchester
• Doncaster/Sheffield-Wroclaw-East Midlands
• Oslo-London City Airport-Manchester
• Oslo-Manchester-København-Oslo
• Oslo-Wroclaw-Oslo
• Oslo-London City Airport-Oslo
• Oslo-Riga-Istanbul-Riga-Berlin-Poznan-Torp
• Oslo-København-Manchester-København-Oslo
• Oslo-Bergen-Oslo-Stockholm-Helsinki-Göteborg-Oslo
• Oslo-København-München-Lyon-Oslo
• Oslo-Bristol-Oslo
• Oslo-Barcelona-Oslo
• Bergen-København-London Heathrow-London Gatwick-Bergen
• Rygge-Istanbul-Rygge
• Bergen-Paris-Oslo
• Bergen-Oslo-Stockholm-Chicago-San Francisco-Denver-Chicago-Stockholm-Oslo
• Bergen-Molde-Trondheim-Bergen
• Oslo-Madrid-Oslo
• Bergen-Oslo-Bodø-Oslo
• Bergen-Torp-London Stansted-Torp
• Oslo-Helsinki-Hong Kong-Helsinki-Oslo

 

[Someone]

Nok en herlig rapport! Må du fortsette å fly mye

 

[pgaa]

Vanvittig bra rapport ! Og forsett å fly ja, så en har flere rapporter i vente.. :up:

 

[litt-amatør]

Fantastisk bra rapport. Takk for at du lager dem til oss...

 

[sail4fun]

Terningkast 6, takk !

 

[EB]

Ja kom deg opp i luften igjen - flott levert!!!

 

[jb1]

Flott rapport! Jeg tror grunnen til at du fikk med deg flasker gjennom kontrollen i Tyrkia er at landet ikke er medlem av EU og dermed ikke har de samme reglene for håndbagasje for flyvninger FRA Tyrkia, TIL Tyrkia fra EU/EØS må man selvsagt følge de væskeregler vi er blitt vant til.

 

[Savipix]

Jag tror att jag behöver två tärningar för att kunna betygsätta den här rapporten!

BRAVO!

Förresten ovanligt med avgångar från gate 24 på ARN. Kan inte komma ihåg att jag har skickat en maskin därifrån.

 

[amatør]

Meget bra rapport, terningkast seks!

 

[B777ER]

Igjen, fantastisk bra! Alltid gøy å lese

Men har ikke RPM bare 150 seter?

 

[sail4fun]

-RPM har 150 seter den.

 

[LN-AØR]

Fantastisk bra rapport. En fryd å lese. :devot:

 

[Kingstone]

TC-JMK har vel Kingfisher interiør om jeg ikke tar feil? Jeg har hatt den på OSL et par ganger, da stod det Kingfisher på IFE skjermene.