Re: Oslo-København-Manchester-København-Oslo
21. juni 2008, kl. 12.15:
SAS SK1457 Oslo (OSL)-København (CPH),
Boeing 737-800
Da jeg skulle sjekke inn på internett dagen før fikk jeg beskjed om at det kun var mulig med internettinnsjekk til København, og ikke til Manchester. Det var heller ikke mulig å sjekke inn hele veien til Manchester på automaten på Gardermoen, men jeg fikk til slutt sendt bagasjen helt frem. Jeg måtte imidlertid gå til transfer-senteret i København for å få skrevet ut ombordstigningskort. Opplevde akkurat det samme da jeg skulle reise til Lyon tidligere denne måneden, og det var egentlig ikke særlig vellykket. Jeg synes det er rart at SAS-systemene ikke snakker sammen. Hva er poenget med en gjennomgående billett når den tilsynelatende ikke er det?
Alt gikk meget raskt på Gardermoen denne lørdagen og ombordstigningen kom i gang om lag 20 minutter før avgangstid. Flyet var helt fullt; jeg fikk faktisk beskjed om at SAS søkte passasjerer som var villige til å ta et senere fly da jeg sjekket inn på automaten. Til tross for overbookingen så det hele ut til å ordne seg. En rekke amerikanere snakket høylytt rundt gaten og laget mye oppstyr da de mente det var uklart hvilken side av skranken ombordstigningen skulle foregå på.
Hadde jeg hatt mulighet til å velge en avgang som ble operert av SAS Danmarks Airbus A319/321 eller MD-80, ville uten tvil valgt det. Det hadde jeg imidlertid ikke, og jeg måtte ta til takke med en av SAS Norges Boeing 737-800-maskiner. Det ser ut til at SAS Norge konsekvent bruker denne flytypen på Oslo-København. Jeg hadde håpet på å få en av de nye 800-maskinene, men det fikk jeg selvsagt ikke. I stedet var LN-RCN, Hedrun Viking, satt opp på avgangen. Jeg reiste med dette flyet for bare en måned siden mellom Oslo og Bergen. Flyet ble levert i 2000 og er utstyrt med 179 seter av det opprinnelige slaget.
Det var fem fulle rader med Economy Extra, og selv satt jeg på sete 6F. Med dårlig benplass - knyttnevetesten ble ikke bestått - og fullt fly blir det trangt om bord og jeg var glad jeg ikke skulle lenger enn til København.
Ikke overraskende ble avgangen en del forsinket. Det tok lenger tid enn antatt å få om bord alle passasjerer, og dessuten ventet flyet på en del last som ennå ikke hadde kommet frem. Kapteinen sa imidlertid at vi mest sannsynlig ville fly inn forsinkelsen og parkere på gate i København på rutetid.
Jeg kjøpte ingenting fra det for så vidt hyggelige kabinpersonalet, og det ble en rolig tur nedover til Kastrup. Vi endte opp med en flytid på 50 minutter for denne 518 kilometer lange turen.
21. juni 2008, kl. 14.50:
SAS SK0541 København (CPH)-Manchester (MAN),
Airbus A319-100
Jeg hadde halvannen time på Kastrup, og i motsetning til forrige gang jeg prøvde å hente ombordstigningskort på transfer-senteret på Kastrup, var det ingen kø der. Uansett skjønner jeg ikke hvorfor dette ikke kunne ha blitt gjort på Gardermoen. Reisen ble jo bestilt samlet og det er kun et flyselskap involvert.
Frem mot avgang rakk jeg litt flytitting og en Starbucks-kaffe før jeg gikk mot A-fingeren der OY-KBT, Ragnvald Viking, stod parkert. Denne Airbus A319-100-maskinen kom til SAS høsten 2007 og jeg hadde gleden av å reise med flyet mellom Bergen og København i april. Ombordstigningen startet 25 minutter før avgangstid, og det så ut til at også denne avgangen var fullbooket, men kun med to rader Business Class og en rad Economy Extra Class.
Flytiden ble beregnet til en time og 40 minutter med en distanse på 996 kilometer. Jeg registrerte at sikkerhetsdemonstrasjonsvideoen har blitt fornyet siden sist gjennom en blanding av litt nye bilder og litt gjenbruk. Det nye var blant annet en heftig produktplassering for Sony Ericsson. På et tidspunkt var logoen heldekkende på skjermen.
Det var en god del kø ved rullebanen og vi ble stående i nærmere en halvtime på banen før vi kom oss opp i luften. Blant annet skulle et hav av fly med ’Flying for Scandinavian Airlines’ opp før oss. Det er ikke rent få fly SAS leier inn på wet lease-basis for tiden.
Jeg har aldri syntes at Airbus A320-serien er spesielt stillegående, i alle fall ikke under avgang og landing. Når vi kommer oss opp i marsjhøyde blir det bedre. Det er litt motsatt med MD-80-serien som jeg synes er spesielt stillegående ved avgang og mer bråkete oppe i luften. Dette er nok bare synsing fra min side, men likevel.
Det ble en fin flytur over til fotballøya, og til tross for at det ikke var noen menyer om bord, kjøpte jeg meg en cola og en sandwich fra den dansksvenske besetningen. I Manchester passerte vi The Aviation Viewi ng Park som bildene tydelig viser. Det ble 30 minutter med venting på bagasje før jeg kunne sette meg på toget videre.