LN-KGL
ScanFlyer Mile High Club
Da får vi starte med den første av tur-rapportene for årets vakre våreventyr:
DY1108 til Berlin på sist onsdag
Som vanlig var undertegende opp på Gardermoen i godt tid, men ikke så tidlig som konsultenten opprinnelig hadde tenkt seg. I hvert fall var jeg sjekket inn nesten to timer før avgang. Den andre konsultenten (KOG) kom hesblesende mindre enn en time før avgang.
Siden det ikke var noe kø denne dagen, kom også han med.
Vel ombord på LN-KKI (uten Helge Ingstad - purseren påstod at han var inne på sjekk :biggrin ) var det endelig tid for sikkerhetsgjennomgang - det ble litt ekstra venting etter en tech med en push-traktor. Stemningen var god ombord med hyggelige kabinpersonale, og andre kjente var det også (en gjeng mekanikere på rølpetur til Berlin).
Vi tok av fra 01L noen minutter forsinket, og det første minuttene gikk med til å studere DY-litteraturen der vi satt i våre skinnseter på bakerste nødutgangrekke - KOG med ekstra mye benplass siden det bare var to seter i rekken foran oss - han på F og jeg på D - og ingen på E.
Forfriskninger måtte til - og minst fire bestillinger pr. pers. og var dermed en bekreftelse på den A.net-diskusjonen som har blitt kommentert i en annen tråd her på Scanair-formet. Og siden vi er i Fred Olsen-hjørnet, det hjelper på salget at DY har slike yndige og friske jenter i kabinen - ikke den tørre og gamle som hos SAS Braathens (nå får jeg vel passet påskrevet av noen og enhver her, men jeg bare måtte si det).
Ankomst til SXF var rundt fem minutter før tid, og i beste Low Cost tradisjon ble det trapp ned på tarmac og busstransport inn til terminalen. Det gikk ikke mange minuttene før også bagasjen kom ut på båndet, og etter en liten tollinspeksjon av min plastpose med vann og sjokolade var vi klar til å komme oss til vårt hotell rett ved flyplassen (Hotel Albergo - kan på det varmeste anbefales). Det som ikke kan anbefales er å være uheldig med sjåførvalg for taxien til hotellet. Vi fikk en uforskjemt tyrkisk taxisjåfør som sa han hadde ventet i to timer på en tur inn til sentrum og fikk bare skarve 4,50 Euro for turen med oss. Det var ikke bare taxisjåføren som kokte, også Knoll og Tott ble kvitt noe damp (herlig at ikke tyske tyrkere forstår norsk).
Etter vi hadde sjekket inn på hotellet ble det en liten middag på stedets italienske restaurant - og første omgang med italiensk rødvin.
Konklusjon: DY har et riktig godt produkt, de er ikke noen lillebror til SAS Braathens lenger og de har forbedret seg utrolig siden min første tur med dem utenlands 1. september 2003 (til ARN).
Da får jeg i morgen fortsette med neste flight - EasyJet fra Schönefeld til Gatwick.
DY1108 til Berlin på sist onsdag
Som vanlig var undertegende opp på Gardermoen i godt tid, men ikke så tidlig som konsultenten opprinnelig hadde tenkt seg. I hvert fall var jeg sjekket inn nesten to timer før avgang. Den andre konsultenten (KOG) kom hesblesende mindre enn en time før avgang.
Siden det ikke var noe kø denne dagen, kom også han med.
Vel ombord på LN-KKI (uten Helge Ingstad - purseren påstod at han var inne på sjekk :biggrin ) var det endelig tid for sikkerhetsgjennomgang - det ble litt ekstra venting etter en tech med en push-traktor. Stemningen var god ombord med hyggelige kabinpersonale, og andre kjente var det også (en gjeng mekanikere på rølpetur til Berlin).
Vi tok av fra 01L noen minutter forsinket, og det første minuttene gikk med til å studere DY-litteraturen der vi satt i våre skinnseter på bakerste nødutgangrekke - KOG med ekstra mye benplass siden det bare var to seter i rekken foran oss - han på F og jeg på D - og ingen på E.
Forfriskninger måtte til - og minst fire bestillinger pr. pers. og var dermed en bekreftelse på den A.net-diskusjonen som har blitt kommentert i en annen tråd her på Scanair-formet. Og siden vi er i Fred Olsen-hjørnet, det hjelper på salget at DY har slike yndige og friske jenter i kabinen - ikke den tørre og gamle som hos SAS Braathens (nå får jeg vel passet påskrevet av noen og enhver her, men jeg bare måtte si det).
Ankomst til SXF var rundt fem minutter før tid, og i beste Low Cost tradisjon ble det trapp ned på tarmac og busstransport inn til terminalen. Det gikk ikke mange minuttene før også bagasjen kom ut på båndet, og etter en liten tollinspeksjon av min plastpose med vann og sjokolade var vi klar til å komme oss til vårt hotell rett ved flyplassen (Hotel Albergo - kan på det varmeste anbefales). Det som ikke kan anbefales er å være uheldig med sjåførvalg for taxien til hotellet. Vi fikk en uforskjemt tyrkisk taxisjåfør som sa han hadde ventet i to timer på en tur inn til sentrum og fikk bare skarve 4,50 Euro for turen med oss. Det var ikke bare taxisjåføren som kokte, også Knoll og Tott ble kvitt noe damp (herlig at ikke tyske tyrkere forstår norsk).
Etter vi hadde sjekket inn på hotellet ble det en liten middag på stedets italienske restaurant - og første omgang med italiensk rødvin.
Konklusjon: DY har et riktig godt produkt, de er ikke noen lillebror til SAS Braathens lenger og de har forbedret seg utrolig siden min første tur med dem utenlands 1. september 2003 (til ARN).
Da får jeg i morgen fortsette med neste flight - EasyJet fra Schönefeld til Gatwick.
