23. juli 2012: BT152
Oslo-Riga (OSL-RIX)
airBaltic
Economy
Boeing 737-300, YL-BBJ
Det er i tidligste laget, men 7:50-avgangen til Riga er akkurat på grensa til at det går an. Jeg har tatt den før og følt jeg har fått mye ut av dagen, så det er for så vidt ikke noe problem når flytiden også er kort.
Opprinnelig var det satt opp en 737-500 på avgangen, men til min store skuffelse avdekket jeg kvelden i forveien at det ble nok en tur i en -300 over Østersjøen. Det ble i det minste en nykommer for min del, YL-BBJ fra 1999, som kom til airBaltic i 2008 etter å ha fløyet under registreringen D-ADIA for Air Berlin og Deutche BA.
Det var selvfølgelig ikke mulig å legge inn EuroBonus-nummeret ved internettinnsjekkingen, ei heller ikke ved bestilling, så jeg stakk en tur innom skranken ved bagdrop og ba høflig om å printe boardingpass, siden innsjekkingen hadde vært på en søndag og jeg ikke har printer hjemme (de er vel ganske strenge på dette og jeg orket ikke å mase med det med G4S), og om å legge inn EB-nummeret.
”Jeg kan godt legge inn kortet ditt, men det er jo noen år siden de var med i Star Alliance”, sa SAS-mannen. Jeg ble litt overrasket over det han sa, for airBaltic har vel aldri vært medlem i Star Alliance. Jeg påpekte det ikke, men sa at de jo var medlem av EuroBonus og at billettklassen min kvalifiserte for poeng, men jeg gadd ikke å diskutere det noe mer med han. Det verste de vet er vel belærende passasjerer, og det verste jeg vet er kunnskapsløse flyselskapsansatte, så jeg lot stridsøksa ligge.
Nuvel. Etter litt somling med frokosten var jeg sistemann om bord og smatt inn på den fremste Economy-raden. Business Class var besatt av én person, mens det var temmelig fullt bak gardina.
Kø på taksebanen i morgenrushet kombinert med byggeaktivitet ga oss noen venteminutter ved gate 40 før vi fikk takse ut på 19L og forsvinne opp i regntunge skyer.
Det var ikke så mye å se, så jeg bladde frem til den obligatoriske gjennomgangen av Baltic Outlooks rute- og flåteoversikt som ikke hadde forandret seg så mye siden sist. Jeg er imponert over rutenettet deres.
Jeg sto over serveringen og tok meg heller noen minutter på øyet før vi startet innflyvningen over Rigabukta. Høye skyer gjorde det mulig å se litt, blant annet elveutløpet utenfor byen og de triste boligblokkompleksene mellom Riga og Jurmala.
Så var vi nede etter én time og ett kvarter på vingene.
Jeg hadde planlagt en taxi, men valget falt ikke på de grønne bilene – men en grønn buss, altså Baltic Shuttle, eller noe sånt. Den gikk nesten direkte til hotellet for 30 kroner, og hadde avgang ti minutter etter at jeg oppdaget den. Ellers er ikke disse små grønne så dumme heller, men da er vel prisen rundt 80-100 kroner eller noe, for øvrig ti prosent avslag med BalticMiles. Til sammenlikning tror jeg lokalbussen koster ti kroner, men året var 2007 da jeg tok den, så det kan ha endret seg.
