Oklahoma City med KLM og Delta under COVID-19 #3

[WF-380]

Sist jeg dro på jobbreise til Oklahoma City i februar 2021, hadde jeg regnet med at neste gang ville antagelig Covid-19-pandemien være over og fra etter sommeren ihvertfall ville reisingen foregå på nær normal måte. Men så kom Omikron, og når jeg nå skulle dra til samme sted på samme ærend igjen var det fremdeles pandemi. Denne gangen lurte jeg på hvilken ruting jobbens reisebyrå ville komme opp med, men det var ikke noe nytt der heller, via Amsterdam og Atlanta som sist, riktignok med noen andre flytyper. Ikke at jeg hadde noe å klage på, liker både AMS og ATL som er utmerkede steder å bytte fly på.

For å få lov til å reise inn i USA var det akkurat nå krav om vaksinasjonsbevis pluss en Covid-test maks 24 timer før avreise. Dermed dro jeg til Gardermoen på lørdag kvelden før avgang Amsterdam, sjekket inn på Park Inn, før jeg ruslet bort til Dr Dropin i avgangshallen og tok en hurtigtest. Etter 45 minutters venting var den i orden og skrevet ut, og det bar tilbake til hotellet der jeg satte vekkerklokka på klokka 0500.

God business for Dr Dropin som hadde mange kunder denne lørdag kvelden og tok 2500,- for hurtigtesten.

Park Inn er et greit sted å bo når man har tidlig avgang fra Gardermoen.

 

[LN-MOW]

2500? Kostet 1195 i oktober ..

 

[WF-380]

Søndag 9. Januar 2022 06:30, OSL-AMS KL 1140 Boeing 737-800 PH-BXV sete 2A.

Det var en god del folk på Gardermoen denne morgenen selv om den gamle innsjekkingen nå tydeligvis var gjort om til en Covid-test-stasjon for ankommende passasjerer. Kom uansett fort gjennom innsjekk og sikkerhetskontroll, og labbet bort til E8, der det satt mange folk og ventet på avgang. Pushback var i skarp rute, og etter en de-icing kom vi oss i lufta og satt kursen sørover i vintermørket. Først når vi nærmet oss Amsterdam var det noe morgenlys å se mellom regnbygene.

KLM's 737-800 i mørket og kulden på Gardermoen.

Halvfullt foran hos KLM denne morgenen.

Frokosten var helt grei, ingen høydare.

På tur inn mot Schiphol.

Vi landet omtrent på rutetiden og jeg hadde bare en times connection, så jeg dro med bestemte skritt mot passkontrollen der man gikk gjennom etter minimal ventetid, og så videre til utgang D10 som var pakket med folk. Ved gaten måtte alle passasjerene fylle ut en egenerklæring om at man var vaksinert (eller hadde hatt Covid) og hadde tatt Covid-test.

 

[WF-380]

Søndag 9. januar 2020 09:35, AMS-ATL KL 623 Boeing 787-10 PH-BKD sete 4K.

Etter at jeg hadde satt meg godt til rette på 4K, gikk det noen minutter over vår avgangstid uten at det skjedde noe. Så ble det forklart på høyttaleren at en passasjer hadde fått et illebefinnende og at ombordstigningen hadde blitt avbrutt en periode. Pushback ble dermed en halv time etter oppsatt tid, og vi takset i en evighet til Polderbaan før vi etterhvert kom oss avgårde vestover over England og Irland.

Beklager dårlig bilde, men vanskelig å fotografere KLM's 787-10 mellom persiennene.

Og her er setet jeg skulle tilbringe ca 9 timer i. Glimrende komfort, men for oss som liker å se ut av vinduet må man strekke seg langt fram og til siden for å få det til. Og utformingen gjør også at det ene av to vinduer er dekket av stolen.

Kabinen sett fra 4K.

Så over til serveringen. And til forrett som smakte godt.

Av en eller annen grunn hadde jeg lyst på laks til middag, så jeg valgte det. Den var helt grei, men jeg burde nok ha safet med kyllingen.

Utmerkede kaker og kaffe til dessert var en opptur etter laksen.

Inn over Nord-Amerika ved Labradorkysten.

Vel passert Mason-Dixon og vi nærmer oss Atlanta.

Før landing ble det servert en Calzone med tilbehør som var veldig godt.

Inn for landing i Atlanta med regnbyger i området som vi etterhvert skulle merke mer til.

Selv om jeg hadde det komfortabelt i det glimrende setet var jeg likevel klar for å komme fram så de siste timene satt jeg og så lengselfullt på klokka på skjermen i setet som talte langsomt ned til landing. Til slutt landet vi i Atlanta i et skiftende vær og takset bort til F-gatene. Det ble opplyst på høyttaleren at det ville komme noen ombord for å dele ut skjemaer med Covid-spørsmål som skulle fylles ut før vi fikk forlate flyet, så etter å ha pakket sammen tingene mine satte jeg med ned i setet igjen og ventet på papirarbeidet. Men like etter begynte folk å forlate flyet likevel, så den skjemautfyllingen ble visst ikke noe av.

Det var kort kø i immigrasjonen så det var ikke lenge å vente før jeg var framme ved skranken der en ordknapp fyr tok bilde av meg som vanlig, men uten å engang sett på passet eller dokumentene mine vinket han meg bare videre. Videre til bagasjehallen der den første kofferten min kom ganske raskt, men så ble det mistenkelig mye venting på den andre. Da bagasjebåndet etter lang tid stanset helt, skjønte jeg tegningen og en offisielt utseende fyr i andre enden av båndet hadde en liste med mitt navn på. Så da var det bare å dra videre å finne gaten til neste fly. Etter å ha tatt toget til B-gatene lette jeg litt rundt etter et sted for en kjapp matbit. Men det var masse folk rundt omkring og køer for å komme inn på alle spisestedene, så jeg ga opp hele greia og kjøpte en Cola og satte meg ned ved utgangen der jeg hadde en halvtimes tid å slå hjel før ombordstigingen.

 

[WF-380]

Søndag 9. januar 2022 16:35, ATL-OKC DL2940 Airbus A320 N374NW sete 3A.

Smekkfullt fly til OKC denne ettermiddagen og vi ble dyttet ut fra gaten fem minutter før tiden. Men mens vi var på vei til rullebanen begynte det å styrtregne og trafikken gikk saktere og saktere og til slutt sto vi helt stille. Etter en halvtimes venting regnet det vesentlig mindre og vi kom oss i lufta og dro vestover. Da vi kom til Oklahoma klarnet været og vi landet på OKC litt etter solnedgang med vesthimmelen i en fin rødfarge. Der var det bare å hente den ene kofferten som kom fort, før jeg dro til Deltas bagasjekontor og ordnet papirarbeidet med den andre. Hos Avis hadde jeg booket den billigste bilen de hadde – en Mazda CX5- men istedet ble det en Nissan Pathfinder som er en stor SUV med syv seter. Trøtt som jeg var klarte jeg å kjøre feil på vei til hotellet, men det gikk ikke mange minutter ekstra før jeg var framme etter omtrent 20 timers reising. Kunne ikke unngå å tenke litt på hvor godt det ville vært å reise så langt for å begynne på en ferie, istedet for å stå opp tidlig og gå rett på jobb neste dag.

Beklager igjen det dårlige bildet av Deltas A320. Dette var det nærmeste jeg kom ved denne gaten.

Smekkfullt på business på vei til Oklahoma City.

Inn for landing på Will Rogers International i det sola gikk ned i vest.

 

[WF-380]

Noen bilder fra oppholdet i Oklahoma. Lørdag og søndag var fridager, så jeg fikk sett meg litt om i området som vanlig. Og det ble også denne gangen fortært mye, god og usunn mat.

Lørdag opprant med -5 grader og liten kuling. Altså var det inneaktiviteter som var aktuelt. Så jeg kjørte til Route 66-museet i Clinton vest for Oklahoma City.

Fra Route 66-museet.

Soloppgang sett fra hotellet.

Spiste en salat en dag for å få en pause fra de enorme middagsporsjonene man ellers gjerne får servert. Men med både kylling og bacon var det kanskje ikke så sunt som jeg hadde håpet. Men godt var det. Og så ble det plass til dessert også.

Baren på Cheesecake Factory.

 

[WF-380]

På søndag var været ganske medgjørlig og jeg kjørte sørvestover fra Oklahoma City og oppdaget etterhvert noe som minnet om fjell i det fjerne. Jeg var ikke klar over at det var fjell i Oklahoma, og satte kursen mot dem. Dette er Lake Lawtonka med Mt Scott i bakgrunnen.

Det viste seg at det gikk vei helt opp til toppen av Mt Scott på 751 moh.

Leiebilen var altså en Nissan Pathfinder som hadde mye mer plass enn jeg hadde behov for. Den var godt utstyrt til leiebil å være, rattvarme, setevarme, navigasjon, etc. Motoren var en V6 på 280 hester, men så hadde den også en trinnløs automatkasse som tok all gleden ut av kjøringa. Fjæringa var heller ikke noe å skryte av, det ristet godt over skjøtene på veiene. Men på god vei var den komfortabel nok.

 

[WF-380]

Fredag 21 januar 20202 16:05, OKC-ATL DL2080 Airbus A320 N320US sete 2D

Denne dagen startet med en halv dag på jobb, før jeg kjørte bilen bort til OKC etter å ha tanket opp for siste gang. Vel inne i den lille avgangshallen gikk jeg rett bort til skranken og regnet med en rask innsjekk for reisen hjem. Sånn ble det ikke, for flighten til Atlanta kom til å bli såpass forsinket at jeg ikke ville rekke min forbindelse til DL74 og Deltas A350, så dermed måtte damene bak skranken booke meg om til et senere fly. Det slet de veldig med og måtte ringe etter hjelp. Det varte og det rakk og det tok ikke mindre enn en drøy time før jeg hadde to boarding-kort i hånda, et til Atlanta og et til Amsterdam, samme flight til Oslo som før. Og uten seteplassering på langstrekket. Jeg hadde uansett god tid her, men kan ikke huske å ha stått så lenge i en innsjekk noen gang før.

Inne på OKC rakk jeg å spise en burger, kjøpe en Oklahoma-souvenir og drikke en kaffe før det ble over en times forsinket boarding ombord på Deltas hele 30 år gamle A320. N320US ble levert til Northwest i juli 1991, men alderen syntes ikke på kabinen. Avgang i det sola var i ferd med å gå ned, og oppe i luften tok besetningen i mot bestillinger på drinker, men bortsett fra dette ble det bare servert en pose med chips eller kjeks. Da vi kom fram til Atlanta var det blitt mørkt ute og på tur fra rullebanen til terminalen kunne jeg lengselsfullt se på Deltas A350 jeg skulle ha vært med til Amsterdam.

I desember ble denne delen av terminalen på OKC offisielt åpnet. En velkommen utvidelse vil jeg tro, resten av lokalene er en del trangere.

Deltas A320 med forsinket ankomst til OKC.

Pushback var altså over en time forsinket og skjedde nå akkurat i solnedgangen. OKC er ingen stor flyplass, men wingwalkers har de likevel.

Vi krysser I35 på vei østover.

Helt fullt foran på denne avgangen også.

Det ble mørkt før vi kom til Atlanta.

 

[WF-380]

Fredag 21 januar 2020 22:35, ATL-AMS KL622 Boeing 777-300 PH-BVN sete 3H

Inne på ATL tok jeg toget til F-gatene. Tidligere har jeg bare reist fra E, så dette var faktisk ukjent terreng for meg. Rakk et kort opphold og en øl i den trivelige og ikke altfor travle loungen, før det bar til utgang F5 der alle passasjerene måtte innom skranken for en dokumentsjekk. På dette tidspunktet var jeg ikke sikker på om det kom til å være plass til meg på business, men nå fikk jeg utdelt et nytt boarding kort med 3H på, pluss boarding-kort til Oslo. Så sjekket jeg på Flightradar24 hva slags fly som skulle ta oss over, og da jeg så at det var en 777 var jeg ikke lenger så trist over å gå glipp av suitene på Deltas A350, selv om dette kom til å være den gamle 2-2-2 business-kabinen til KLM. Jeg hadde nemlig til nå klart å unngå denne flytypen helt og så fram til å få ført den i loggboka.

Etterhvert ble det ombordstigning og jeg fant lett midtgangsetet mitt i den lille business-kabinen der alle setene var besatt. Sidemannen unngikk all blikkontakt og prat og så snart vi var oppe i lufta la han seg til å sove, og rørte seg ikke før vi var i ferd med å lande i Amsterdam. Det passet meg aldeles utmerket, men selv fikk jeg med meg en god kyllingmiddag før jeg tok kvelden og fikk en 3-4 timers velfortjent søvn. Våknet like før Irland, og etterhvert ble det frokostservering. Jeg var ikke så sulten, men valgte french toast, og alt på frokostbrettet smakte himmelsk, den beste flyfrokosten jeg har spist.

Sånn var opplegget framme i KLM's 777. Jeg hadde altså midtgangsetet her, men også den perfekte setenabo som sov hele veien.

Kabinen sett fra 3H.

Nå tok jeg ingen sjanser og valgte kylling til middag. Og den var veldig god sammen med en Pinot Noir.

Vanligvis velger jeg egg og bacon eller noe lignende til frokost, men denne gangen syntes jeg at french toast med bær og vaniljesaus hørtes mer fristende ut. Og jeg angret ikke, dette var virkelig nydelig.

PH-BVN framme ved gate i Amsterdam.

Etter landing ble det et besøk på KLM's innenlands-lounge som var stengt forrige gang jeg reiste. Bare et kort besøk her også, men jeg rakk å drikke en champagne som kompensasjon for den manglende velkomstdrinken på vei hit. Fjernet på grunn av Covid, antar jeg. I loungen var det lov å ta av ansiktsmaska så lenge man satt ned, noe som var veldig velkomment etter å ha reist og sovet med maske helt siden OKC.

 

[WF-380]

Lørdag 22 januar 2020 14:25, AMS-OSL KL1147 Boeing 737-700 sete 1F

Oslo-flyet skulle egentlig vært en 737-800, men hadde krympet til en -700. Likevel var det god plass ombord og bare fem business-passasjerer på de tre radene satt av til dette. Jeg var naturlig nok ganske trøtt nå, og sovnet mens vi takset til rullebanen og våknet da vi tok av. I lufta ble i servert en kyllingsalat som smakte godt, og etter å ha spist den sovnet jeg fort igjen og våknet da vi befant oss like sørvest for Oslo. Etter en sving over Mjøsa landet vi fra nord på østre bane.

Vår skyss til Oslo klar ved gate.

Jeg var eneste passasjer på rad 1.

Serveringen var en kyllingsalat.

Over Hurdalssjøen på vei mot Gardermoen.

Etter en kjapp tur innom taxfree, var bagasjen allerede på båndet, begge koffertene heldigvis. Så bar det gjennom tollen, og rett utenfor den ble alle passasjerene sluset opp i den gamle delen av avgangshallen for en obligatorisk covid-test. Jeg sto kanskje en halv time i køen før det ble min tur til å bli pirket ytterst i begge neseborene. Så var det bare å sette seg i venteområdet til det etter ca 25 minutter tikket inn en SMS om at resultatet var klart. Da kunne man bevege seg mot utgangen der det satt et menneske og scannet barkoden vi hadde fått utdelt. For meg som hadde negativt resultat lyste det grønt, og jeg var fri til å reise hjem, antar at de som eventuelt testet positivt hadde litt mer styr i vente. Karantene på Gardermoen, kanskje.

Den gamle innsjekken på Gardermoen som nå var omgjort til et eneste stort Covid-test-område.

 

[WF-380]

Downtown Oklahoma City

Da jeg i februar i fjor reiste samme veien regnet jeg optimistisk med at det var siste gang jeg tok turen under covid-regler. Sånn ble det ikke, men reisen var likevel mye enklere nå med f.eks. bare to covid-tester i motsetning til hele sju i fjor. Og ikke minst slapp jeg den kjedelige 10-dagers hjemmekarantenen etter turen. Etter signaler i media å dømme er det kanskje like før man dropper hele dette voldsomme testapparatet i ankomsten på Gardermoen. Så kanskje om ikke lenge all denne testingen blir bare et fjernt minne om en spesiell tid. Ser fram til det. Jeg er uansett fornøyd med gjennomføringen av denne turen, det var bare to mindre problemer med en manglende koffert som ble levert på hotellet etter bare to dager, og den lange innsjekkingen på OKC. Ellers var flyene stort sett i rute, setene komfortable, og maten god. I Oklahoma City var jeg mer ute blant folk enn på de forrige turene, selv om smittenivået visstnok var høyt der også. På butikker og spisesteder var munnbind anbefalt, men de færreste brukte det. Heller ikke jeg etter den første kvelden. Jeg merket på meg selv at jeg er lei av hele pandemien og vil bare tilbake til normalen igjen. Mulig det var risikabelt, men det gikk nå faktisk bra. Jeg har også veldig lyst på å reise langt på ferie igjen og håper det lar seg gjøre allerede i år. Da blir det kanskje en ny trip-rapport, men sikkert fra en billigere klasse. Og antagelig til et annet reisemål selv om jeg har trivdes godt i Oklahoma. Uansett takk for at du leste denne. Jeg er fortsatt forsiktig optimist.

 

[SK384]

Takk for flott rapport WF-380.

 

[Someone]

Takk for rapporten

 

[SBT]

På reise søndag til lørdag for en halv dags jobb, det er slik man bør ha det. Synes ikke hovedmåltidet på disse flightene så spesielt delikate ut. Slike trip reports er noe av det mest interessante å lese på Flyprat, synes jeg.

 

[WF-380]

På reise søndag til lørdag for en halv dags jobb, det er slik man bør ha det. Synes ikke hovedmåltidet på disse flightene så spesielt delikate ut.

Que? Var 14 dager på jobb minus den siste halve fredagen. Ser i ettertid laksemiddagen ser direkte udelikat ut på bildet, så enig i den. Den var heldigvis noe bedre enn den så ut til.

 

[WF-380]

2500? Kostet 1195 i oktober ..

1195 betalte jeg også i februar i fjor. Inflasjon? Strømpriser? Neppe. Så de hadde en del flere mennesker på jobb nå enn sist og i fjor var de vel heller ikke åpen 24/7.

 

[Hypern]

Dr Dropin Gardermoen er åpent døgnet rundt det for øyeblikket.
Lurer på hva du jobber med siden du ble sendt til Oklahoma midt i et nedstengt Norge under alfabølgen i fjor?

 

[tdb]

1195 er en antigen test, 2500 er en pcr test då vidt jeg vet


Sent from my iPhone using Tapatalk

 

[Fnate]

Tusen takk for super rapport! Så ikke galt ut det der. Gøy med litt bilder fra Oklahoma også. Har aldri vært der.

Skal etter planen på første USA tur på nesten 2 år om nøyaktig en uke.

Måtte du teste deg i USA før fly hjem?

 

[WF-380]

1195 er en antigen test, 2500 er en pcr test då vidt jeg vet

Da jeg tok testen den lørdagen fikk jeg presentert en meny med bare tre valg, og den til 2500 var hurtigtesten. På nettet ser jeg nå at de fremdeles tilbyr antigentesten til 1195. Forvirret.