Lønnsnivået er en ting, men det vanlige for å måle kostnadene i en organisasjon er å også ta inn effektiviteten (i luftfart vil det være f.eks. block hours for fly & crew - som vel delvis også er knyttet til snutid). Om det utelukkende er lønnsnivået som spiller en rolle for kostnadsnivå (og dermed konkurransekraft) så ville lite produksjon foregå i den vestlige verden, men vi vet som kjent at det fortsatt produsereres konkurranseutsatte produkter/tjenester i vår del av verden.
Nå kjenner jeg ikke til hvor flinke TG er i så måte, men det er vel en kjennsgjerning at TG har lave utgifter iallefall til crew. Det vanlige kostnadsmålet er CASK (kostnad per ASK) som regnes vel normalt sett basert på totale operating costs delt på ASK tilbudt. Dette er en gjennomsnittkostnad. Dvs. at en stor overhead i form av faste kostnader vil bidra nokså mye til å trekke opp CASK'en. Lave overhead/faste kostnader trekker CASK'en ned.
Med fare for å regne litt for kjapt på dette på en lørdag (før et bedre måltid skal inntas sammen med familien på en av byens bedre restauranter...

) så kan man se på et lite eksempel:
Anta at variable kostnader (bl.a. drivstoff & crew) er 50 millioner for både selskap A og B.
Anta at faste kostnader er 50 millioner for selskap A, men bare 20 for selskap B.
Anta at både selskap A og B produserer samme antall ASK = 200 millioner
CASK for selskap A = (50+50)/200 = 0.5
CASK for selskap B = (50+20/200 = 0.35
Dvs. en nokså signifikant forskjell i kostnad per tilgjengelige setekilometer.