Når det å reise på ID-billetter faktisk går bra
Tidligere har jeg jo hatt et par reiser med familien på ID billetter som har ført til noen ganske kreative routinger som har endt opp med å ta en del tid, krefter og tålmodighet og man har hatt maks uflaks. Vel, her er det noe nytt fra min kant, en reise på ID-billetter hvor ting faktisk gikk utmerket. Hjalp kanskje på at det kun var pappa og jeg som reiste sammen denne gangen, noe lettere med to enn fem.
Formålet med denne turen, som gikk til USA, var for å "hente hjem"/besøke lillesøster som har vært på utveksling der i år.
Forberedelsene mine til denne turen startet vel allerede i juli 2011, da jeg dro inn til førstegangstjeneste, hvor man da har 20 permdager til disposisjon, i tillegg til de fem ekstra jeg fikk av sjefen, da det å besøke lillesøster i USA var visst veldig god grunn. Disse da totalt 25 permdagene, hvorav fem gikk til tvungen overføringsperm midt utenom alle ferier og ingen var hjemme, og 10 gikk til jule/påskeferie. Da satt man igjen med 10 arbeidsdager man kan ta fri, som ville gi to ukes ferie, akkurat like lenge som vi planla å bli der. Passet utmerket!
Da jeg ville få med meg en aktivitet i Bodø som blant annet innebar dette:
Og dette:
så kunne ikke jeg reise over før mandag 18. juni, som tilfeldigvis var samme dag ferien til pappa begynte, så jeg slapp å reise over alene.
Flyvningen startet kl 2200 søndag kveld, med DY359 BOO-OSL. Hadde på forhånd betalt 50 spenn for nødutgang, som faktisk ikke hadde vært nødvendig, da det var ledige seter der. Nytt fly med Sky og WiFi (sistnevnte virket ikke) men det gjorde meg ikke mye, da jeg var trøtt etter å ha vært relativt tidlig opp hele helgen, med mye aktivitet og arbeid utendørs, så jeg sovnet av ganske fort.
Ble møtt på OSL av pappa, sjekket inn på hotell og flyttet om litt bagasje og dumpet uniformen i bilen.
Mandag startet man grytidlig, men ikke tidlig nok, da senior hadde sett feil på flytider og check-in strengt tatt hadde stengt da vi dukket opp der, men man fikk ordnet. Hadde prøvd å sjekke inn på automat kvelden før, men disse fungerer sjeldent på ID-billetter.
Nuvel, vi fikk da sjekket inn og faktisk tagget bagasje hele veien til LAX, som er greit da vi ikke hadde lang connection i FRA om vi kom oss dit.
På forhånd så det ut som at det mest problematiske ville bli å komme seg fra OSL og til Europa. Alt var fullt.
Men vi hadde flaks, LH865 hadde plass til oss, såvidt. Her gjorde forøvrig SGS feil, da det var 6 standby pax som håpet å komme med til FRA, 4 av de hadde Economybilletter, mens pappa og jeg hadde biz. Derfor fikk to av eco passasjerene de to siste vanlige setene (de var riktignok gamle pensjonister) mens vi andre ble plassert på klappseter, 3 i bakre galley, så det var rimelig fult der.
Flyet var forøvrig en A321 tror jeg, malt i LH sine retro-farger.
Man fikk også litt frokost, bestående av varm eplekake, cola og kaffe, som var velsmakende hele pakka.
Vel ankommet FRA var det bare å sette i marsj mot neste flight, rakk det akkurat i forhold til original rutetid og befant oss snart i sete 2A og 2C i nesen på en LH744, rutenr LH456. Var forøvrig noe kluss med noe visum/ESTA på noen, så vi endte opp med litt forsinkelse. Det gikk greit da vi fikk utdelt trøste-drikke.
Første gang jeg har sittet så langt framme i jumbo'n men her var det såpass stille at jeg ikke fant det nødvendig å bruke BOSE QC3 kun for støydempingen.
Ble også minnet på hvor lang en 11 timers dagflight egentlig er, da jeg hadde sett en film, spist mat og sovet litt så på klokka å fant ut at det fortsatt var seks timer igjen til LAX. Brukte resten av tiden på TV-serier på Acer-tablet og lesing.
Fortsettelse følger
Tidligere har jeg jo hatt et par reiser med familien på ID billetter som har ført til noen ganske kreative routinger som har endt opp med å ta en del tid, krefter og tålmodighet og man har hatt maks uflaks. Vel, her er det noe nytt fra min kant, en reise på ID-billetter hvor ting faktisk gikk utmerket. Hjalp kanskje på at det kun var pappa og jeg som reiste sammen denne gangen, noe lettere med to enn fem.
Formålet med denne turen, som gikk til USA, var for å "hente hjem"/besøke lillesøster som har vært på utveksling der i år.
Forberedelsene mine til denne turen startet vel allerede i juli 2011, da jeg dro inn til førstegangstjeneste, hvor man da har 20 permdager til disposisjon, i tillegg til de fem ekstra jeg fikk av sjefen, da det å besøke lillesøster i USA var visst veldig god grunn. Disse da totalt 25 permdagene, hvorav fem gikk til tvungen overføringsperm midt utenom alle ferier og ingen var hjemme, og 10 gikk til jule/påskeferie. Da satt man igjen med 10 arbeidsdager man kan ta fri, som ville gi to ukes ferie, akkurat like lenge som vi planla å bli der. Passet utmerket!
Da jeg ville få med meg en aktivitet i Bodø som blant annet innebar dette:
Og dette:
så kunne ikke jeg reise over før mandag 18. juni, som tilfeldigvis var samme dag ferien til pappa begynte, så jeg slapp å reise over alene.
Flyvningen startet kl 2200 søndag kveld, med DY359 BOO-OSL. Hadde på forhånd betalt 50 spenn for nødutgang, som faktisk ikke hadde vært nødvendig, da det var ledige seter der. Nytt fly med Sky og WiFi (sistnevnte virket ikke) men det gjorde meg ikke mye, da jeg var trøtt etter å ha vært relativt tidlig opp hele helgen, med mye aktivitet og arbeid utendørs, så jeg sovnet av ganske fort.
Ble møtt på OSL av pappa, sjekket inn på hotell og flyttet om litt bagasje og dumpet uniformen i bilen.
Mandag startet man grytidlig, men ikke tidlig nok, da senior hadde sett feil på flytider og check-in strengt tatt hadde stengt da vi dukket opp der, men man fikk ordnet. Hadde prøvd å sjekke inn på automat kvelden før, men disse fungerer sjeldent på ID-billetter.
Nuvel, vi fikk da sjekket inn og faktisk tagget bagasje hele veien til LAX, som er greit da vi ikke hadde lang connection i FRA om vi kom oss dit.
På forhånd så det ut som at det mest problematiske ville bli å komme seg fra OSL og til Europa. Alt var fullt.
Men vi hadde flaks, LH865 hadde plass til oss, såvidt. Her gjorde forøvrig SGS feil, da det var 6 standby pax som håpet å komme med til FRA, 4 av de hadde Economybilletter, mens pappa og jeg hadde biz. Derfor fikk to av eco passasjerene de to siste vanlige setene (de var riktignok gamle pensjonister) mens vi andre ble plassert på klappseter, 3 i bakre galley, så det var rimelig fult der.
Flyet var forøvrig en A321 tror jeg, malt i LH sine retro-farger.
Man fikk også litt frokost, bestående av varm eplekake, cola og kaffe, som var velsmakende hele pakka.
Vel ankommet FRA var det bare å sette i marsj mot neste flight, rakk det akkurat i forhold til original rutetid og befant oss snart i sete 2A og 2C i nesen på en LH744, rutenr LH456. Var forøvrig noe kluss med noe visum/ESTA på noen, så vi endte opp med litt forsinkelse. Det gikk greit da vi fikk utdelt trøste-drikke.
Første gang jeg har sittet så langt framme i jumbo'n men her var det såpass stille at jeg ikke fant det nødvendig å bruke BOSE QC3 kun for støydempingen.
Ble også minnet på hvor lang en 11 timers dagflight egentlig er, da jeg hadde sett en film, spist mat og sovet litt så på klokka å fant ut at det fortsatt var seks timer igjen til LAX. Brukte resten av tiden på TV-serier på Acer-tablet og lesing.
Fortsettelse følger
.
